2019 var et år preget av politiske spenninger internasjonalt, med blant annet handelskonflikt mellom USA og Kina og usikkerhet rundt Storbritannias utmelding fra EU. Det var betydelige svingninger i kronekursen gjennom året. Samtidig preges samfunnet av rask teknologisk utvikling og større oppmerksomhet om klimaendringer.

Økt usikkerhet kan føre til en nedgang i den økonomiske aktiviteten. Dette er for eksempel nærmere omtalt i en ramme i Pengepolitisk rapport 2/2019. I den siste intervjurunden med bedriftene i Regionalt nettverk før jul, stilte vi følgende spørsmål om usikkerhet:

1. Har du blitt mer eller mindre usikker på de økonomiske utsiktene for din virksomhet det siste året?
2. Hva knytter denne usikkerheten seg særlig til?
3. Hvilken effekt vil usikkerhet ha på aktiviteten i din bedrift det neste året?
4. Hvordan vil usikkerhet påvirke din bedrift det neste året?

260 små og store bedrifter over hele landet, som tilsammen sysselsetter nær 90.000 personer, svarte på spørsmålene. Undersøkelsen ble utført fra slutten av oktober til midten av november, før det ble kjent at USA og Kina hadde blitt enige om en avgrenset handelsavtale, og før det britiske parlamentet formelt vedtok loven om Storbritannias utmelding fra EU.

Usikkerheten har økt

Førtitre prosent av bedriftene har blitt mer usikre på de økonomiske utsiktene for sin virksomhet i løpet av det siste året, og sytten prosent svarer at usikkerheten har gått ned. Andelen som har blitt mer usikre er altså tjuesju prosentpoeng høyere enn andelen som har blitt mindre usikre (figur 1). Fire av ti svarer at usikkerheten er uendret.

Dersom vi bare ser på forskjellen mellom de som har blitt mer usikre og de som har blitt mindre usikre, er det flest bedrifter innen industri, bygg og anlegg og varehandel som svarer at usikkerheten har økt. Oljeleverandørene er de eneste som opplever lavere usikkerhet nå enn for ett år siden. Det henger sannsynligvis sammen med at aktiviteten i oljenæringen etter hvert har tatt seg opp igjen etter oljeprisfallet i 2014. Oljeprisfallet førte dessuten til at mange oljeleverandører måtte redusere kostnadene betydelig. Det har trolig gjort næringen mindre sårbar for svingninger i oljepris og etterspørsel.

Kronekurs og handelskonflikter bidrar til usikkerhet for mange av bedriftene (figur 2). Tre av ti svarer at usikkerheten særlig er knyttet til kronekursen, og andelen er enda høyere blant de som opplever at usikkerheten har tiltatt det siste året. Flest bedrifter oppgir likevel «Annet» som forklaring, og peker blant annet på politiske reguleringer og sterkere konkurranse.

Usikkerhet om kronekursen påvirker spesielt bedrifter innen bygg og anlegg, varehandel og industri (figur 3). Dette er næringer som ofte kjøper varer i utenlandsk valuta, og for mange av disse bedriftene har kronesvekkelsen de siste årene medført en betydelig økning i innkjøpskostnadene.

Handelskonflikter skaper særlig bekymring for tradisjonell industri. Men handelskonflikter skaper også usikkerhet for en del oljeleverandører. Dette stemmer overens med tidligere funn i Regionalt nettverk, som viser at det spesielt er eksportrettede industribedrifter og oljeleverandører som frykter at uro og svakere vekst internasjonalt vil virke negativt på etterspørselen.

Vi ser også at klimarisiko, for eksempel i form av miljøavgifter, kundekrav eller endret pris på finansiering, skaper usikkerhet. Selv om det samlet ikke gjelder så mange bedrifter, trekkes klimarisiko frem som en usikkerhetsfaktor for mange av oljeleverandørene. Bekymring knyttet til framtidsutsiktene for næringen har ført til at en del bedrifter har begynt å vri seg mot nye forretningsområder. Flere tror også at usikre framtidsutsikter er en medvirkende årsak til at det har blitt vanskeligere for mange av dem å få tak i arbeidskraft. Samtidig kan større klimabevissthet i befolkningen bidra til at færre ønsker å jobbe i oljenæringen.

Usikkerhet demper aktiviteten fremover

På spørsmålet om hvilken effekt usikkerhet vil ha på aktiviteten fremover, svarte flertallet av bedriftene at de ikke ser for seg noen klar påvirkning. Fire av ti tror ikke at usikkerhet vil ha innvirkning på aktiviteten, mens nærmere tre av ti svarer vet ikke eller ikke aktuelt. Men blant de som mener at usikkerhet vil ha noe å si for aktiviteten, er det klart flere som tror at effekten vil være negativ enn positiv. Og slik er det i alle næringer (figur 4). Nær en tredel av alle bedriftene venter at usikkerhet vil bidra til å dempe aktiviteten deres det neste året, mens syv prosent forventer at usikkerhet vil bidra til høyere aktivitet.

Det er særlig bedrifter innen varehandel, bygg og anlegg og industri som ser for seg at usikkerhet vil ha en dempende effekt. Det er de samme næringene som trekker frem kronekursen som største usikkerhetsfaktor. Mange av bedriftene i disse næringene opererer i markeder med tøff konkurranse. Det gjør det vanskelig å heve prisene selv om innkjøpskostnadene øker. En svakere krone kan derfor bidra til dempet aktivitet fordi bedriftenes lønnsomhet eller markedsandeler reduseres.

Det er spesielt sysselsetting og investeringer som kan bli negativt påvirket av usikkerhet (figur 5). Mange velger å nedbemanne eller utsette ansettelser. Halvparten av bygg- og anleggsbedriftene som venter dempet aktivitet, planlegger å redusere sysselsettingen det neste året. Noe av det samme finner vi i varehandelen. Her ser mer enn fire av ti for seg at de vil nedbemanne, mens fem av ti vil vente med å utvide arbeidsstokken. I tillegg oppgir over en tredel av bedriftene at de utsetter investeringer. Dette gjelder særlig industrien, som tradisjonelt er en investeringstung næring. Men usikre framtidsutsikter ser også ut til å gi opphav til omstilling. Blant dem som forventer dempet aktivitet, oppgir tre av ti at de vil satse på flere markeder.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.