Klimarelaterte forhold omfatter fysiske klimaendringer, som mildere vintre og mer ekstremvær, og tilpasninger for å begrense klimaendringene, som endringer i kundenes preferanser mot mer «grønne» produkter og endringer i avgifter og reguleringer. Blant de 311 virksomhetene i privat og offentlig sektor som svarte på spørsmålene i dette spesialtemaet i Regionalt nettverk 1/20 (se her for øvrige svar) var endrede kundepreferanser den klimarelaterte faktoren som flest vurderte som viktigst for sin virksomhet.

I alle de private næringene var endrede kundepreferanser den faktoren som flest bedrifter oppga var viktigst (figur 1), mens forhold knyttet til været var den viktigste faktoren i offentlig sektor. Det kan blant annet ha sammenheng med at mer ekstremvær gir behov for økt flom- og skredsikring for mange kommuner. Værendringer var også den viktigste faktoren for flere av bedriftene i de private næringene. Milde, snøfattige vintre forlenger utendørssesongen for bygg og anlegg, men gir mindre aktivitet for bedrifter tilknyttet tradisjonelle vintersportsaktiviteter.

Politiske tiltak var den nest viktigste klimarelaterte faktoren i både de private næringene og i offentlig sektor. Andelen var høyest i industrien, noe som kan skyldes at det særlig er industrien som møter nye krav om å redusere klimagassutslippene. De siste årene har flere banker begynt å knytte kredittbetingelser til klimarelaterte forhold (les mer her), og for noen av virksomhetene i både privat og offentlig sektor var nettopp dette den viktigste klimarelaterte effekten. I underkant av ti prosent av alle foretakene svarte at klimarelaterte forhold ikke har betydning for virksomheten.

Etterspørselen trekkes opp …

Bedriftene i alle de private næringene oppga at klimarelaterte forhold samlet sett hadde en positiv effekt på etterspørselen i fjor (figur 2). Svarene gjenspeiler trolig at omstillingen til lavutslippsøkonomi genererer ny aktivitet på mange ulike måter. Elektrifisering av sokkelen og økt satsing på blant annet havvind og karbonfangst kan gi nye oppdrag for mange industri- og oljeleverandørbedrifter, mens ombygging av eksisterende bygg for å tilfredsstille nye klimakrav gjør det samme for byggebransjen. Videre merker tjenestesektoren økt behov fra kundene for bistand til blant annet nye energisparende tiltak og tilpasning til nye regler, mens varehandelen opplever at stadig flere kunder er villige til å betale mer for «grønne» dagligvareprodukter og at mange investerer i elbil.

Også for de neste tre årene ventet bedriftene samlet sett at klimarelaterte forhold ville trekke opp etterspørselen. Forventningene var særlig høye innen bygg og anlegg og tjenesteyting, men også i industrien og blant oljeleverandørene var det en stor andel bedrifter som ventet at klimarelaterte forhold ville trekke opp etterspørselen fremover. Varehandelen var den eneste næringen som samlet sett ventet et mindre positivt bidrag til etterspørselen fra klimarelaterte forhold de neste tre årene enn i fjor.

… og utsalgsprisene økte noe på grunn av klimarelaterte forhold i 2019

På spørsmålet om utsalgsprisene ble påvirket av klimarelaterte forhold i fjor, svarte om lag 80 prosent av virksomhetene «ingen påvirkning»., mens 15 prosent oppga at utsalgsprisene økte noe (figur 3). Videre mente to prosent av bedriftene at utsalgsprisene økte betydelig på grunn av klimarelaterte effekter i fjor, mens de resterende tre prosentene oppga at klimarelaterte forhold hadde dempet utsalgsprisene. Det var små forskjeller i svarene om utsalgsprisene mellom de ulike næringene, men andelen som rapporterte om økt priseffekt var noe høyere i varehandelen, i bygg- og anleggsbransjen og i offentlig sektor enn i de øvrige næringene.

Klimarelaterte forhold var ventet å løfte investeringene …

Klimarelaterte forhold var ventet å trekke opp det samlede investeringsnivået i alle næringene i år (figur 4). Andelen som forventet økte investeringer var høyest i offentlig sektor og blant oljeleverandørene, mens den var lavest i varehandelen og i tjenesteytende sektorer. Kun to prosent av foretakene så for seg at klimarelaterte forhold ville dempe investeringsnivået i år.

… og gir nye forretningsmuligheter

På spørsmålet om hva klimarelaterte forhold fører til internt i virksomheten svarte om lag halvparten av bedriftene at det gir mer satsing på ny teknologi og/eller økt behov for ny kompetanse (figur 5). Mange av bedriftene oppga også at klimarelaterte forhold fører til produktutvikling, til endring av produktsammensetningen og til vridning mot nye markeder. Disse svarene samsvarer med resultatene som er vist i figur 1 om at endrede kundepreferanser er viktig, og indikerer at klimarelaterte forhold gir nye forretningsmuligheter for mange bedrifter. At om lag en tredjedel av bedriftene mente at klimarelaterte forhold fører til økt konkurransekraft støtter også opp om dette.

Klimarelaterte forhold fører med seg økte kostnader for mange. Andelen som krysset av for denne effekten var særlig høy i offentlig sektor noe som trolig kan ses i lys av at klimaendringene gir, som nevnt ovenfor, mange kommuner økte flom- og rassikringskostnader. Det var kun fem prosent av bedriftene som oppga at klimarelaterte forhold medførte reduserte kostnader. Samtidig svarte mer enn 20 prosent av bedriftene at klimahensyn gir redusert reiseaktivitet. Også denne andelen var særlig høy i offentlig sektor, hvor over 40 prosent av virksomhetene krysset av for den sistnevnte effekten.

14 prosent av bedriftene oppga at klimarelaterte forhold medfører økt sysselsetting, mens kun tre prosent mente at sysselsettingseffekten var negativ. Andelen som svarte at klimarelaterte forhold gir økt sysselsetting var høyest i bygg- og anleggsbransjen, med en andel på over 20 prosent. I underkant av ti prosent av bedriftene merket endringer i sesongmønsteret. Under det åpne svaralternativet «Annet» trakk noen bedrifter frem at klimarelaterte forhold blant annet førte til flere sertifiseringer, til mer rapportering, til mer kildesortering og til mindre bruk av emballasje.

Positiv nettoeffekt for mange bedrifter i privat sektor

Svarene ovenfor indikerer samlet sett at omstillingen til en lavutslippsøkonomi påvirker mange bedrifter i privat sektor på en positiv måte. Denne tolkningen samsvarer også med bedriftenes egne vurderinger. På spørsmålet om hva nettoeffekten av klimarelaterte forhold er for bedriftens virksomhet – hvor bedriften kunne legge vekt på det de selv ville – var det i de private næringene om lag dobbelt så mange som svarte at nettoeffekten var positiv som at den var negativ (figur 6). Fordelingen var nokså lik blant de private næringene, men andelen bedrifter som vurderte nettoeffekten som negativ var noe større i varehandelen og noe lavere i bygg og anlegg enn i de øvrige næringene. I offentlig sektor var det en relativt stor andel av virksomhetene som svarte at nettoeffekten av klimarelaterte forhold var negativ. Det stemmer også godt overens med de øvrige svarene, for eksempel at klimarelaterte forhold medfører økte kostnader for mange av de offentlige virksomhetene.

Samlet sett indikerer svarene i undersøkelsen at klimarelaterte forhold påvirker mange bedrifter i privat sektor på en positiv måte. Svarene må ses i lys av at horisonten for undersøkelsen er relativt kort – med fokus på fjoråret og de nærmeste årene. Dermed fanger den i stor grad opp omstillingen til en lavutslippsøkonomi, som genererer ny aktivitet og nye forretningsmuligheter, samtidig som det innenfor denne horisonten i liten grad vil være mindre aktivitet i olje- og gassektoren på grunn av klimarelaterte forhold. Den pågående koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene kan påvirke noen av klimatilpasningene bedriftene står overfor. Svarene må derfor også ses i lys av at undesøkelsen ble gjort før de store negative konsekvensene av virusutbruddet ble kjent.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.