Kort fortalt finner jeg at

• Gjelden har økt både fordi flere tar opp gjeld, og fordi gjennomsnittlig gjeldsopptak har økt
• I et typisk år økte om lag 1 av 3 nordmenn gjelden sin
• Det er blitt langt mer vanlig for eldre å øke gjelden sin
• Boligkjøpere står bak mesteparten av gjeldsveksten fra 1993 til 2015
• Gjeldsopptaket for boligkjøpere har fulgt boligprisutviklingen, mens gjeldsopptaket for de som ikke har kjøpt eller solgt bolig har i store deler av perioden fulgt lønnsutviklingen

Flere tar opp gjeld

Hvert år deler jeg befolkningen inn i to grupper: de som øker gjelden sin i løpet av året og de som nedbetaler gjeld eller holder den uendret. Husholdningenes samlede årlig gjeldsopptak er summen av gjeldsopptaket til alle som regnes for å ta opp gjeld, mens samlet årlig nedbetaling av gjeld blir summen av nedbetalinger til de som regnes som nedbetalere. Husholdningssektorens årlige gjeldsendring er samlet gjeldsopptak minus samlet nedbetalinger.

Figur 1 (a) viser husholdningenes samlede og gjennomsnittlige gjeldsopptak og -nedbetaling for årene 1994 til 2015. Gjeldsopptaket har økt vesentlig mer enn nedbetalingene, og husholdningenes gjeld har vokst med nær 2500 milliarder. Samlet gjeld har økt fordi befolkningen har økt, men også fordi gjennomsnittlig gjeldsopptak har økt vesentlig mer enn gjennomsnittlige nedbetalinger (figur 1 a), og fordi en stadig høyere andel av befolking har økt gjelden (figur 1 b). Men, hvert år er det flere som nedbetaler eller holder gjelden uendret enn som øker den. I et typisk år økte om lag 1 av 3 nordmenn gjelden sin.

Det er et tydelig aldersmønster i data. Andelen som tar opp gjeld er høyest for de under 40 år og lavest for de over 60 år. Men, økningen i andelen som tar opp gjeld har vært kraftigst for de middelaldrende og de eldste. På midten av 1990-tallet var det kun 1 av 10 over 60 år som økte gjelden, mens 1 av 4 over 60 år økte gjelden i 2015. Samlet sett har andelen av gjeldsopptaket som de under 40 år står for blitt redusert over tid, fra om lag 60 prosent i 1994 til om lag 50 prosent i 2015. Dette skyldes delvis at andelen av befolkningen under 40 har gått ned, men og at gjeldsopptaket til de over 40 år har økt.

Boligkjøpere står bak mesteparten av gjeldsveksten

Boligkjøp er en viktig årsak til at husholdningene tar opp gjeld. Hvert år deler jeg befolkningen inn i tre ulike grupper: De som kjøper seg opp i boligmarkedet («kjøper»), de som selger seg ned i boligmarkedet («selger») og resten («øvrige»). Andelen boligkjøpere og selgere har vært relativt stabil over tid, og i et gjennomsnittlig år har omlag 5 prosent av befolkningen kjøpt seg opp i boligmarkedet og om lag 4 prosent solgt seg ned.

En stadig større andel av gjeldsopptaket (for de som tar opp gjeld) kommer fra boligkjøp: På midten av 1990-tallet stod boligkjøpere for litt under en tredel av gjeldsopptaket, mens de stod for mer enn halvparten i 2015, se figur 2. Det er store variasjoner på tvers av aldersgrupper. For de under 40 år stod boligkjøperne for nesten to tredeler av gjeldsopptaket i 2015, mens boligkjøperne stod for kun en tredel av gjeldsopptaket til de over 60 år.

Så langt har jeg skilt mellom hvor mye gjeld hver gruppe samlet sett tok opp og hvor mye de nedbetalte. For å måle en gruppes bidrag til endringen i husholdningenes samlede gjeld ser jeg på gruppenes netto bidrag – altså samlet gjeldsopptak fratrukket samlet nedbetalinger. Figur 3 viser husholdningenes årlige gjeldsøkning fordelt på de som kjøper og/eller selger bolig og de øvrige.

Gjeldsøkningen har i hovedsak vært drevet av gjeldsopptak i forbindelse med boligkjøp, og det er boligkjøpere under 40 år som har stått for mesteparten av denne økningen. På midten av 1990-tallet stod personer som hadde kjøpt og/eller solgt bolig for nesten hele gjeldsveksten. Mot slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kan en stadig større andel av gjeldsveksten tilskrives personer som ikke kjøpte og/eller solgte bolig. På det meste stod denne gruppen for om lag halvparten av samlet gjeldsvekst. Utviklingen snudde imidlertid på midten av 2000-tallet, og personer som var aktive i boligmarkedet stod igjen for en stadig større andel av samlet gjeldsvekst. I 2015 stod personer som kjøpte og/eller solgte bolig for nesten 80 prosent av gjeldsveksten, og de under 40 år stod for mesteparten av dette.

Hva forklarer gjeldsveksten?

Utviklingen i boligkjøpernes andel av gjeldsopptaket har trolig sammenheng med utviklingen i boligprisene: når boligprisene stiger må de som kjøper seg opp må ta opp stadig større lån for å finansiere boligkjøpet. Dersom gjeldsopptaket til boligkjøpere over tid følger boligprisene vil gjeldsopptaket justert for boligprisutviklingen være stabilt over tid.

I figur 4 (a) viser jeg gjennomsnittlig gjeldsopptak for boligkjøpere (blå linje), og gjennomsnittlig gjeldsopptak for boligkjøpere justert for boligprisutviklingen (gul linje), lønnsutviklingen (grønn linje) og inflasjonen (lilla linje). Gjennomsnittlig gjeldsopptak for boligkjøpere vokser både når jeg justerer for inflasjon og for lønnsutvikling, men det er nesten helt stabilt når jeg justerer for boligprisutviklingen. Det tyder på at gjennomsnittlig belåningsgrad (gjeld relativt til boligens verdi) for boligkjøpere har vært nokså konstant over perioden, mens gjeldsopptaket i forhold til inntekt har økt.

Gjennomsnittlig gjeldsopptak for de som ikke kjøper/selger bolig ser ut til å være mer knyttet opp mot lønnsutviklingen, se figur 4 (b). Justert for lønnsutviklingen var gjennomsnittlig gjeldsopptak etter finanskrisen ganske nær gjennomsnittlig gjeldsopptak på midten av 1990-tallet. Den manglede samvariasjonen mellom utviklingen i gjennomsnittlig gjeldsopptak for de som ikke kjøper/selger bolig og boligprisene over tid kan tyde på at den gjennomsnittlige nordmann vanligvis ikke låner for å hente ut en urealisert egenkapitalgevinst i boligen for å finansiere kjøp utenom eiendom. Årene før finanskrisen skiller seg ut. Da var økningen i gjennomsnittlig gjeldsopptak vesentlig sterkere enn lønnsutviklingen og mer på linje med boligprisutviklingen. Det kan ha sammenheng med introduksjonen av rammelån som gjorde det enklere å belåne godt nedbetalte boliger.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

[i]Persondata for gjeld og alder er fra Statistisk Sentralbyrå og informasjon om eiendomskjøp er basert på tinglysning av skjøter hos Kartverket, gjort tilgjengelige av Ambita. Dataene kobles sammen ved bruk av et unikt løpenummer for alle personer. Alle eiendomstransaksjoner med positiv kjøpesum er inkludert. Før 2007 er omsetning av borettslagsandeler identifisert ved bruk av likningsverdier for boligformue i boligselskap og flyttedato. Analysen gjøres på individnivå, men for par (ektefeller og samboere) tilordner jeg hver person halvparten av parets gjeld og samlet kjøp/salg av bolig.

Vil du lese mer om utviklingen i husholdningenes gjeld? Se for eksempel:

Lindquist, Solheim og Vatne (2017): “Dekomponering av økningen i husholdningenes gjeld”