Trenger vi sentralbankpenger og behøver de å være digitale?

Norges Bank skal etter sentralbankloven fremme et sikkert og effektivt betalingssystem. Å tilby sentralbankpenger til publikum er et viktig bidrag til dette. Sentralbankpenger kan tilbys på to måter: Som fysiske kontanter, eller elektronisk, som en digital fordring.

I dag er det kun banker og noen andre finansielle foretak som har tilgang til elektroniske sentralbankpenger.  Det er penger bankene har på sine konti i Norges Bank – såkalte reserver – som de bruker når de skal betale hverandre, se blogginnlegget «Hvordan skapes penger?».

Norge er et av landene i verden med lavest kontantbruk, se Norges Bank Memo 1/2020. Norges Bank vil fortsette å utstede kontanter og arbeide for å legge til rette for bruken av dem så lenge det er hensiktsmessig og kostnadssvarende for samfunnet, se bl.a. rapporten Finansiell infrastruktur 2020.

En grunn til lav kontantbruk er gode private digitale alternativer. Norge var tidlig ute med nettbanker, BankID og terminaler for betaling med kort i butikker. De siste trinnene i utviklingen er betaling med apper på mobiltelefoner, slike som Vipps, Apple Pay og Coopay, samt tæpping – kontaktløse kortbetalinger uten PIN. Også infrastrukturen bak har utviklet seg. Såkalte straksbetalinger gjør at mottaker kan få pengene på konto med en gang, enten betalingen skjer via Vipps eller nettbank. 

Skal vi nøye oss med å «la markedet tale», eller er det slik at den lave og fallende kontantbruken kan skape noen utfordringer som vi som sentralbank bør bidra til å løse?

Kontanter og andre betalingsmidler og -instrumenter kan betraktes om pakker med sett av egenskaper. Utviklingen tilsier at brukerne i økende grad foretrekker pakkene av egenskaper som kontaktløse kortbetalinger og mobilapper kan tilby. Alle disse bruker bankinnskudd som betalingsmiddel. Samtidig er det viktig å huske på at fysiske kontanter har noen viktige egenskaper som det kan være verdt å bevare:

• De er et kredittrisikofritt alternativ til bankinnskudd.

• De gir umiddelbart og endelig oppgjør uten å være avhengig av en tredjepart eller elektroniske systemer.

• De er et tvungent betalingsmiddel som kan brukes av alle.

• De fungerer som beredskapsløsning for de ordinære elektroniske betalingssystemene.

Dette kan være egenskaper som er viktige for samfunnet, men som den enkelte bruker ikke nødvendigvis legger vekt på i sitt valg av betalingsmåte. Spørsmålet er om, og i så fall på hvilken måte, disse egenskapene bør og kan bli videreført i betalingssystemet i fremtiden.

Utredning av digitale sentralbankpenger i Norges Bank

Norges Bank har satt i gang et større arbeid for å vurdere om det er hensiktsmessig å utstede sentralbankpenger i digital form for å sikre at publikum kan betale effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden.

Fallende kontantbruk er ikke den eneste grunnen til at vi har tatt dette initiativet. Det skjer også andre strukturelle endringer i betalingssystemet som kan få vidtrekkende konsekvenser. Nye aktører kommer til, og nye penge- og betalingssystemer vokser frem. Et mye omtalt eksempel er planene for penge- og betalingssystemet Libra, som bl.a. Facebook står bak. Det er også tendenser til internasjonalisering både i eierskapet og blant leverandørene til betalingsinfrastrukturen.

En arbeidsgruppe i Norges Bank ga i Norges Bank Memo 1/2018 en oversikt over forhold som bør vektlegges i en vurdering av om Norges Bank bør utstede digitale sentralbankpenger (DSP) i tillegg til kontanter. Se også blogginnlegget «Trenger vi digitale sentralbankpenger?».

I Norges Bank Memo 2/2019 så arbeidsgruppen nærmere på mulige formål for DSP og alternative utforminger for å oppnå formålene. Arbeidsgruppen vurderte at DSP, som et supplement til kontanter, kan fungere som en beredskapsløsning ved en eventuell svikt i bankenes betalingssystemer. Beredskapsaspektet kan få økt betydning dersom bankenes systemer blir mer internasjonale, eller markedsstrukturen og aktørbildet på andre måter endres vesentlig. DSP kan dessuten bidra til å opprettholde konkurransen i betalingsmarkedet, og sikre egenskapene til et tvungent betalingsmiddel.

Norges Banks DSP-prosjekt er nå i en tredje fase. Arbeidsgruppen vurderer bl.a. aktuelle løsninger for DSP og drøfter nødvendige og ønskelige egenskaper til, og konsekvenser av, et eventuelt DSP-system. I denne fasen har Norges Bank hatt møter med en rekke aktører, blant annet teknologileverandører, organisasjoner og myndigheter. Prosjektet følger også arbeidet med DSP i andre land og internasjonale organisasjoner, se en internasjonal oversikt fra BIS. Prosjektet drar også nytte av internasjonal forskning som i økende grad også belyser tekniske sider ved DSP.  

En statusrapport fra prosjektet gir en nærmere orientering om arbeidet som skal være ferdig i 1. kvartal 2021. Norges Bank vil deretter vurdere om og eventuelt på hvilken måte banken skal gå videre med DSP-prosjektet.

Veien videre?  

I prosjektets tredje fase har vi vurdert om ulike tekniske løsninger vi kan se for oss har de egenskapene vi er ute etter. Det er gjort en form for «Proof-of-Concept», men uten at tekniske løsninger er testet fysisk. Dersom Norges Bank går videre med arbeidet med DSP, vil det være naturlig å gjennomføre en form for teknisk testing. Dette kan gjøres på flere måter, og ulike løsninger kan kombineres. For eksempel kan det lages en begrenset prototype for å teste hvordan noen egenskaper kan oppnås, eller det kan være en mer omfattende pilot der en mer eller mindre fullverdig løsning testes ut. Man kan også tenke seg en form for teknologisk sandkasse der ulike aktører tilbys å teste ut hvordan egenskapene kan oppnås med utgangspunkt i en grunnleggende infrastruktur. Norges Bank har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan dette arbeidet eventuelt skal foregå.

Det overordnede målet med Norges Banks utredninger er å få et best mulig beslutningsgrunnlag for en bredere vurdering av om digitale sentralbankpenger skal innføres, og hvilke egenskaper de i så fall bør ha.     

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.