I 2017, det siste året vi har landfordelte tall for den samlede eksporten, kjøpte britene varer og tjenester fra Norge for til sammen 231 milliarder kroner. Dette var så mye som 1/5 av all norsk eksport dette året.

Råolje og naturgass utgjorde 2/3 av eksporten til Storbritannia i 2017, men selv uten disse råvarene var øyriket den viktigste utenlandske kunden for norske bedrifter – så vidt foran Sverige og USA. Disse tre landene mottok alle om lag 1/10 av den norske eksporten utenom olje og gass, se figur 1. Ellers gikk i overkant av 1/3 av denne eksporten til landene i euroområdet.

Storbritannia var det landet vi solgte mest tjenester til, tett fulgt av USA. Kun vurdert etter varer utenom olje og gass var Storbritannia den tredje største mottakeren av norsk eksport – etter Nederland og Sverige.

I figur 2 ser vi nærmere på sammensetningen av eksporten utenom olje og gass i 2017. X-aksen viser hvor stor andel den aktuelle vare- eller tjenestegruppen utgjorde av den totale eksporten. Y-aksen viser den tilsvarende andelen av eksporten til Storbritannia. Punkter som ligger nær 45-graderslinjen innebærer at eksportandelen til Storbritannia var nokså lik eksportandelen samlet. Det gjelder for eksempel kjemiske produkter, som utgjorde 8 prosent både av den totale eksporten og av eksporten til Storbritannia.

Til sammenligning ligger «andre tjenester» klart over 45-graderslinjen i figuren. Denne tjenestegruppen utgjorde så mye som 21 prosent av eksporten til Storbritannia, mot 13 prosent av den totale eksporten. En del av disse tjenestene er knyttet til oljevirksomheten i Nordsjøen. For norske oljeservicebedrifter er etterspørselen fra britisk sokkel viktig.

Punkter som ligger under 45-graderslinjen, innebærer at Storbritannia relativt sett er en mindre viktig kunde på disse områdene. Dette gjelder blant annet eksporten av oppdrettslaks og annen sjømat, som utgjorde 13 prosent av den samlede eksporten utenom olje og gass i 2017, men 7 prosent av eksporten til Storbritannia.

Importen fra Storbritannia

Storbritannia fremstår ikke som en like viktig handelspartner når målestokken er strømmen av varer og tjenester inn i Norge. I 2017 importerte vi mer fra Sverige, Tyskland, USA og Kina, men Storbritannia var det landet vi kjøpte mest tjenester av, se figur 3. Som for eksporten skiller «andre tjenester» seg ut, se figur 4. Denne gruppen utgjorde 13 prosent av den samlede importen i 2017, men så mye som 28 prosent av importen fra Storbritannia. Også en del av dette er knyttet til aktiviteten på norsk sokkel. Ellers inkluderer denne kategorien blant annet konsulenttjenester og andre forretningsmessige og faglige tjenester, som britene selger mye av også til andre land.

Tjenester knyttet til kommunikasjon, data og informasjon og finans- og forsikringstjenester ligger også klart over 45-graderslinjen i figuren. Det sistnevnte gjenspeiler Londons rolle som et internasjonalt finanssentrum. Samtidig ligger alle varegruppene under 45-graderslinjen. Vi kjøper mer varer fra andre land. I 2017 var Kina den største vareleverandøren, tett fulgt av Sverige og Tyskland. Vareimporten fra hvert av disse landene var mer enn dobbelt så høy som fra Storbritannia.