Hovedspørsmål

Klimarelatert risiko er et komplekst saksfelt som favner vidt. Det omhandler spørsmål som i stor grad ligger utenfor sentralbankenes virkefelt. Statsmyndighetene ved regjeringen har et hovedansvar for å iverksette effektive tiltak som reduserer framtidig klimarisiko. Bruk av prismekanismen gjennom finanspolitiske virkemidler er avgjørende for å påvirke folks og bedrifters adferd og gjøre økonomien mindre karbonintensiv. Fysisk klimarisiko som naturødeleggelser, og overgangsrisiko på grunn av endrede økonomiske-politiske rammevilkår, vil påvirke makroøkonomien og finansiell stabilitet. Begge typer risiko kan materialisere seg innenfor ulike tidshorisonter. Derfor er klimarelatert risiko relevant for sentralbankers analyser og beslutninger innenfor sitt virkefelt.

Når nye problemstillinger oppstår må enhver virksomhet tilpasse seg nye realiteter, men uten å miste sitt fotfeste eller utilbørlig strekke sin primære funksjon. Av hensyn til profesjonalitet og uavhengighet er det avgjørende for sentralbanker å opptre innenfor sitt mandat. Det tilsier at sentralbanker forholder seg til klimarelatert risiko på linje med annen risiko. Sentralbankenes politikkvurderinger bygger på en omfattende og helhetlig analyse. Prinsipielt innebærer det fortsatt risikobaserte rammeverk og markedsnøytral virkemiddelbruk. Det er fortsatt mye vi ikke vet om økonomiske og finansielle konsekvenser av klimarisiko. Det gjenstår arbeid for bedre å forstå det klimarelaterte risikobildet. Det er videre viktig å bygge et omforent begrepsapparat på feltet og klassifisere økonomiske aktiviteter som er relevante for temaet, herunder for å unngå «grønnvasking» av finansielle fordringer. Samtidig kan sentralbanker spille en viktig rolle med å spre innsikt og kunnskap om klimarisiko for å bidra til en opplyst offentlig debatt. Gjennom det kan kanskje andre aktørers økonomiske beslutninger i «grønn» retning underbygges.

Norges Bank og klimarisiko

Norges Bank møter miljø- og klimaspørsmål både som egen institusjon, som politikkutøvende myndighet og som operasjonell investor. I første kvartal 2019 vedtok Norges Banks hovedstyre en høringsuttalelse til Finansdepartementet om klimarisikoutvalgets rapport. I brevet redegjorde banken for betydningen klimarisiko har for sentrale virkefelt innenfor Norges Banks mandater.

Høringsuttalelsen fremholdt at en vurdering av den samlede robustheten innenfor det finansielle systemet kan tilsi at stresstester og scenarioanalyser utvikles til også å dekke elementer som belyser bankenes motstandskraft mot klimarisiko. Videre kan klimaendringer skape risiko for sjokk som gir store svingninger i både produksjon og prisvekst. Det har betydning for den pengepolitiske linjen og rentesettingen. Norges Bank forvalter Statens Pensjonsfond Utland (SPU) på basis av et separat mandat fra Finansdepartementet som eier. Avkastningen skal være høyest mulig gitt visse betingelser, herunder krav om ansvarlig forvaltning der aktiv eierskapsutøvelse spiller en sentral rolle. Bankens investeringsarm, Norges Bank Investment Management, har over flere år arbeidet med klimaforandringer. Norges Banks høringsuttalelse om klimarisikoutvalgets rapport betonte i tillegg viktigheten av internasjonalt samarbeid også på klimarisikofeltet. Etter andre verdenskrig ble multilaterale institusjoner etablert for å fremme økonomisk-politisk dialog mellom land med sikte på å høste gevinster av åpnere og mer integrerte markeder. Det er derfor god grunn for Norges Bank å delta på tilsvarende arenaer der sentralbanker utveksler erfaringer og kunnskap om klimarelatert risiko.

Høsten 2018 vedtok banken også en miljøstrategi som ble omtalt og gjengitt i Norges Banks årsrapport for 2018 (side 68). I første kvartal 2019 gjorde bankens administrasjon de nødvendige forberedelser til at hovedkontoret ble sertifisert som Miljøfyrtårn.

NGFS

Norges Bank ble medlem av Central Banks and Supervisors Network for Greening the Financial System (NGFS) i desember 2018. Siden etableringen av dette nettverket i desember 2017, har det vokst til omlag 40 medlemmer (sentralbanker og finanstilsyn) samt observatører (internasjonale organisasjoner). Samtidig er det mange andre aktører innenfor privat og offentlig sektor som arbeider med klimarelaterte spørsmål. En rekke av disse ønsker å ha en dialog med NGFS. Nettverkets mål er å bygge kunnskap om og spre beste praksis med hensyn til å håndtere klimarelatert risiko innenfor det finansielle systemet, og samtidig bidra til å fremme finansiering av investeringer som underbygger en bærekraftig utvikling. NGFS er en arena for systematisk kunnskapsbygging på dette feltet. Arbeidet er organisert i en plenumsforsamling og i tre arbeidsstrømmer: (i) en regulatorisk gruppe som fokuserer på mikrotilsyn av finanssektoren; (ii) en analytisk gruppe som fokuserer på makro-finansielle spørsmål; og (iii) en virkemiddelgruppe som fokuserer på hva sentralbanker kan og ikke kan gjøre innenfor sitt mandat for å styrke bærekraftig utvikling. Norges Bank deltar i plenumsarbeidet og arbeidsstrømmene (ii) og (iii).

Norges Bank bidro i NGFS-møtene som ble avholdt i Paris i april. Der ble NGFS First Comprehensive Report: A Call for Action – Climate change as a source of financial risk offentliggjort. Rapporten inneholdt seks overordnede, ikke-bindende anbefalinger. Som medlem av NGFS står Norges Bank prinsipielt bak dem. Anbefalingene sier at sentralbanker og finanstilsyn, innenfor sine mandater, bør (i) integrere klimarelaterte risikofaktorer i overvåkningen av finansiell stabilitet og i mikrotilsyn; (ii) integrere bærekraftsmål i forvaltningen av egne porteføljer; (iii) styrke datatilgangen omkring klimarisiko, og (iv) bygge bevissthet og spre kunnskap om klimarisiko. Videre anbefales det at andre politikkaktører bør (v) komme fram til et internasjonalt konsistent opplegg der virksomheter tilkjennegir hvor sårbare de er overfor klimarisiko, og (vi) støtte utviklingen av en systematisk klassifisering av økonomiske aktiviteter som kan være utsatt for klimarisiko.

Veien videre

For Norges Bank betyr NGFS-anbefalingene at banken på en hensiktsmessig måte for det første søker å bygge bevissthet og kunnskap omkring klimarisiko, og for det andre integrere klimarelatert risiko og bærekraftskriterier på linje med andre hensyn der det er relevant for bankens vurderinger, politikkutøvelse og operasjoner.

Framover vil arbeidet i NGFS fokusere på å konkretisere disse anbefalingene. Det vil komme nye rapporter som går mer i dybden på spesifikke temaer. Norges Bank vil bidra med egne erfaringer, både innenfor mandatet for sentralbankvirksomheten, og innenfor det særskilte mandatet gitt for forvaltningen av SPU. Grunnsyn omkring klimarisiko og sentralbankens rolle langs de linjer som er omtalt innledningsvis i dette innlegget kan gi et godt utgangspunkt for å påvirke arbeidet som er under utvikling i NGFS på en helhetlig og balansert måte. Foruten intern kompetansebygging og kunnskapsspredning i Norges Bank, innebærer det at banken deltar aktivt i den ytre dialogen med sikte på å fremme fornuftige politikksyn som styrker bærekraftige løsninger.