Spareraten øker ofte i økonomiske nedturer. Det vil si at folk sparer en større andel av inntekten sin når makroøkonomien går dårlig. Under finanskrisen økte spareraten til amerikanske husholdninger fra om lag tre prosent til over åtte prosent på det høyeste. Hvorfor er det sånn? En mulig årsak er at økt usikkerhet om egen økonomi gjør folk mindre villige til å konsumere i dag. Dersom folk er bekymret for å miste jobben i nær fremtid kan de begynne å spare mer allerede nå. Hvis dette gjelder mange nok personer kan det føre til lavere inntjening for firmaer og foretak. På denne måten kan folks spareadferd forsterke økonomiske nedturer.[1]

I en ny studie undersøker vi hvorvidt økt usikkerhet om egen jobbsituasjon bidrar til høyere sparing, og om det kan forsterke en økonomisk nedtur. For å svare på dette spørsmålet er det gunstig å se på effekten av en plutselig reduksjon i jobbsikkerhet som ikke skyldes forhold knyttet til arbeidstakeren selv.  Vi fokuserer derfor på oljeprisfallet i 2014, som førte til en brå reduksjon i jobbsikkerheten for mange arbeidstakere. Vi viser at spesielt utsatte grupper øker sin bank-sparing relativt til andre grupper, samtidig som lønn og andre finansielle eiendeler forblir uendret. Videre finner vi at i områder der hvor spareresponsen er størst, øker arbeidsledigheten i lokale næringer som varehandel og bygg og anlegg. Dette kan tyde på at redusert etterspørsel som følge av økt usikkerhet fører til lavere sysselsetting.

Oljeprisfallet og jobbsikkerhet

Oljeprisen falt markert sommeren 2014, og førte til økt arbeidsledighet. Økningen var særlig stor i Sørvest-Norge og i områdene rundt Stavanger. Søkedata fra Google viser at folk bosatt i disse delene av landet var opptatt av egen jobbsikkerhet. Figur 1 viser volumet av søk som omhandler temaet oppsigelse («layoff»). I figuren sammenligner vi volumet søk i Sørvest-Norge med resten av landet. I forkant av oljeprisfallet er det få oppsigelsesrelaterte søk i både Sørvest-Norge og ellers. Etter oljepriskollapsen i august 2014 er det imidlertid en skarp økning i antall søk i de mest utsatte områdene sammenlignet med resten av Norge.

Også innad i Sørvest-Norge var det stor variasjon i arbeidsledighetsrisikoen. Noen yrkesgrupper ble hardere rammet enn andre, og ingeniører var særlig utsatt. Søkedataene fra Google er ikke tilgjengelig på yrkesnivå, men ved å bruke sysselsettings- og skattedata fra Statistisk sentralbyrå kan vi fokusere på ingeniører i Sørvest-Norge. Vi referer til denne særlig utsatte gruppen som «oljeingeniører».

Redusert jobbsikkerhet og økt sparing

For å undersøke hvorvidt redusert jobbsikkerhet fører til økt sparing sammenligner vi oljeingeniører med andre arbeidstakere bosatt i Sørvest-Norge. Ved å sammenligne to grupper som bor i samme område kan vi forsikre oss om at en eventuell økning i sparing ikke er drevet av andre lokale forhold, som for eksempel fallende boligpriser. Fordi ingeniører har høyere utdanning bruker vi en sammenligningsgruppe som består av andre arbeidstakere som også har høyere utdanning. Dermed sammenligner vi to grupper som i gjennomsnitt har om lag samme inntekt, formue og alder. Til venstre i figur 2 viser vi arbeidsledighetsraten for oljeingeniører og sammenligningsgruppen. Vi ser at begge de to gruppene har lav risiko for å miste jobben til og med år 2014. Etter 2014 øker imidlertid arbeidsledighetsrisikoen for oljeingeniørene betydelig, relativt til andre høyt utdannende individer.[2]

Fører økningen i arbeidsledighetsrisiko til økt sparing? For å undersøke dette, bruker vi skattedata fra Statistisk sentralbyrå. Skattedataene lar oss observere ulike former for sparing for ethvert individ, og vi kan dermed følge utviklingen i sparing for oljeingeniører og sammenligningsgruppen over tid. Fordi vi ønsker å studere effekten av arbeidsledighetsrisiko, studerer vi kun de som ikke (enda) har mistet jobben. Til høyre i figur 2 viser vi mengden bankinnskudd for oljeingeniører relativt til andre høyt utdannede individer. I årene frem til oljepriskollapsen er forskjellen liten og ikke statistisk signifikant. En annen måte å si dette på, er at oljeingeniører og sammenligningsgruppen hadde lik spareoppførsel før oljeprisen falt. Etter oljeprisfallet øker imidlertid oljeingeniører sin banksparing betydelig.[3] I artikkelen vår viser vi at denne økningen er drevet av oljeingeniører som nylig har begynt i jobben og dermed er lettest å si opp. Samlet sett gir dette støtte for hypotesen om at økt usikkerhet rundt egen jobbsituasjon fører til økt sparing.

Økt sparing og økonomisk aktivitet

En viktig grunn til at vi bryr oss om hvorvidt høyere arbeidsledighetsrisiko fører til økt sparing, er at økt sparing alt annet likt betyr lavere etterspørsel. Dette fører til at også andre sektorer i økonomien rammes. Etter oljeprisfallet i 2014 økte arbeidsledigheten også i andre næringer enn i oljenæringen. For å finne ut om lavere etterspørsel fra husholdningene bidro til denne økningen i arbeidsledighet sammenligner vi kommuner med mange oljeingeniører og få oljeingeniører. Med en slik sammenligning ønsker vi å kontrollere for forhold som er felles for alle kommuner, som endringer i kronekurs, pengepolitikk mv. Vi finner at arbeidsledighetsøkningen i andre næringer enn oljesektoren er større i kommuner der det er bosatt flere oljeingeniører, og hvor sparerøkningen dermed er større. I bygg- og anleggsnæringen («construction») øker arbeidsledighetsraten med to prosentpoeng mer i kommunene med mange oljeingeniører. I varehandelen («retail») og i eksportrettede næringer («tradable») er den relative økningen noe lavere, men fortsatt statistisk signifikant, se figur 3.

Det er mulig at firmaer i kommuner med mange oljeingeniører er mer avhengig av etterspørsel fra oljenæringen, og at dette kan forklare noe av den relative økningen i arbeidsledigheten. For å korrigere for betydningen av at oljefirmaer kjøper mindre varer og tjenester, bruker vi kryssløpstabeller til å beregne størrelsen på denne effekten.[4] Fordi vi ikke har kryssløpstabeller på fylkes- og kommunenivå må vi bruke nasjonale størrelser og egne antakelser i beregningene. Resultatet er fanget opp av de blå søyle-delene i figur 3. I eksportrettede næringer viser det seg at hele arbeidsledighetsøkningen kan forklares av lavere etterspørsel fra firmaer. Dette er ikke uventet, da firmaer i eksportrettede næringer er mindre avhengig av lokal etterspørsel. I varehandel og i bygg og anlegg kan imidlertid lavere etterspørsel fra firmaer i oljenæringen forklare en relativt liten del av økningen i arbeidsledighet. I disse næringene virker det dermed som lavere etterspørsel fra lokale husholdninger har bidratt til lavere sysselsetting.

Selv om lavere etterspørsel fra husholdninger ser ut til å ha bidratt til høyere arbeidsledighet, er ikke nødvendigvis redusert jobbsikkerhet hele forklaringen. Flere arbeidsledige betyr også lavere konsum, da de som mister jobben får lavere inntekt. Imidlertid er antallet som faktisk mister jobben mye mindre enn antallet som opplever en økning i sannsynligheten for å miste jobben. Enkle beregninger tyder på at etterspørselseffekten av arbeidsledighetsrisiko er om lag fire ganger så stor som effekten av faktisk arbeidsledighet. Sistnevnte er illustrert i den rosa søyle-delen i figur 3. Fortsatt gjenstår det da en betydelig økning i arbeidsledigheten i ikke-eksportrettede sektorer, som kan skyldes økt sparing som følge av lavere jobbsikkerhet.

Resultatene våre tyder på at redusert jobbsikkerhet kan bidra til å forsterke økonomiske nedturer, og at denne kanalen er viktig for å forklare økningen i arbeidsledighet utenfor oljesektoren. Generelt vil størrelsen på kanalen komme an på institusjonelle forhold. Høyt forventet inntektstap ved ledighet kan øke de negative etterspørselseffektene. Selv om arbeidsledighetstrygden er relativt generøs i Norge sammenlignet med andre land, er dekningsgraden lavere for de med høy inntekt. Det kan ha bidratt til å forsterke spareresponsen, og de negative ringvirkningene på resten av økonomien.

[1] Kryssløpstabeller viser hvor avhengig de ulike sektorene i økonomien er av hverandre, ved å tallfeste kjøp og salg av varer og tjenester mellom sektorene.

[2] Som vist i artikkelen er resultatene lite endret hvis vi begrenser sammenligningsgruppen til å kun bestå av statsansatte med høyere utdanning. For denne gruppen er arbeidsledighetsraten om lag uendret etter 2014.

[3] Som vist i artikkelen er det ingen ending i andre finansielle eiendeler eller inntekt.

[4] Man kan også se for seg at en økning i husholdningenes sparing i seg selv kan forårsake en økonomisk nedtur. I artikkelen tar vi for oss et tilbudssidesjokk, og vurderer hvorvidt økt sparing kan forsterke effekten av dette sjokket.