Når vi er ute og snakker med bedriftene i Regionalt nettverk, er digitalisering et tema som opptar de fleste. De tilpasser seg en hverdag der ny teknologi blir stadig viktigere, og mange er i full gang med store digitale prosjekter for blant annet å automatisere produksjonen eller øke kundetilfredsheten. Både under intervjurunden i mai 2018 og i august 2019 stilte vi bedriftene spørsmål om digitalisering.

Regionalt nettverk er en utvalgsundersøkelse som er ment å dekke et representativt utvalg av norske bedrifter. I undersøkelsen i august i år svarte 266 bedrifter, som til sammen sysselsetter om lag 150.000 personer – rundt fem prosent av alle sysselsatte i Norge.

Bedriftene bruker mye og stadig mer penger på digital teknologi

I undersøkelsen i fjor svarte ni av ti bedrifter at de investerte i digital teknologi. Samtidig påpekte bedriftene at det ikke bare er investeringene som øker. For mange av bedriftene var det minst like viktig at de løpende utgiftene til digitalisering stiger. Dette er gjerne lønnskostnader og lisenser som kostnadsføres i regnskapene. For å få et inntrykk av hvor mye penger som brukes på digitalisering spurte vi denne gangen bedriftene om driftskostnader knyttet til digital teknologi sammenlignet med resten av driftskostnadene.

Når vi vekter bedriftenes svar etter omsetningen til bedriftene, får vi at de løpende utgiftene til digitalisering utgjør i overkant av tre prosent av bedriftenes samlede driftskostnader. I samlede driftskostnader ligger for eksempel varekostnader, lønnskostnader, og leie av lokaler. Hos seks av ti bedrifter er andelen høyere i år enn den var i fjor, og syv av ti planlegger å øke den ytterligere de neste tre årene. Det er særlig hos de store bedriftene at de digitale kostnadene øker mer enn de øvrige utgiftene, se figur 1. Svært få bedrifter tror at de digitale kostnadene vil få mindre plass i regnskapene fremover.

I alle næringer øker utgiftene til digitalisering klart mer enn de øvrige utgiftene, se figur 2. Økningen fra i fjor ser ut til å være sterkest i industrien, mens den ventede veksten de neste tre årene er sterkest i varehandelen.

I et tidligere blogginnlegg ble det påpekt at økt digitalisering har bidratt til å trekke opp foretaksinvesteringene i 2016 og 2017 (det foreligger ennå ikke endelige tall for 2018). I vår undersøkelse oppga bedriftene at de digitale investeringene i 2019 utgjør i gjennomsnitt én fjerdedel av bedriftenes investeringer. Andelen endrer seg lite når svarene vektes med størrelsen på investeringene. Merk at eiendomsselskapene som står for en stor del av foretaksinvesteringene er underrepresentert i undersøkelsen.

Investeringer i ny teknologi økte fra i fjor til i år hos halvparten av bedriftene. Enda flere tror de vil øke de neste tre årene. Som når vi tar for oss utviklingen i de digitale kostnadene, er det de største bedriftene som øker de digitale investeringene mest. Investeringer i ny teknologi blir imidlertid viktigere også for de mindre bedriftene. Kun et fåtall av bedriftene venter at de digitale investeringene vil bli mindre viktige fremover.

Økt salg og produktivitet

Bedriftene tror den økte satsningen på digital teknologi vil gi høyere salg og økt produktivitet de neste tre årene. Bedriftene i industri, varehandel og tjenesteyting venter at salget vil løftes mest av enklere tilgang til kundene, mens oljeleverandørene og bygg- og anleggsbedriftene tror salget i første rekke vil styrkes av økt kvalitet på eksisterende produkter. Mer effektive produksjonsprosesser, bedret informasjonsflyt internt og færre feil er de viktigste kildene til økt produktivitet.

Dempet sysselsetting

I undersøkelsen i fjor ventet en liten overvekt av bedriftene at digitalisering vil få en dempende effekt på sysselsettingen de neste tre årene. De uvektede svarene i årets undersøkelse er i tråd med resultatene fra i fjor. Når vi vekter bedriftenes svar i årets undersøkelse med antallet ansatte, finner vi imidlertid at en stor overvekt tror digitaliseringen vil ha en dempende effekt på sysselsettingen de neste tre årene. Antall ansatte var ikke en del av datamaterialet for undersøkelsen i fjor. Det er særlig bedriftene med mange ansatte som venter at ny teknologi vil erstatte menneskelig arbeidskraft, se figur 3. For eksempel svarte syv av de ti største bedriftene vi snakket med at de regner med dette. At sysselsettingen reduseres mest i de største bedriftene, må ses i lys av at det er hos disse bedriftene de digitale utgiftene øker mest. Til sammenligning indikerer svarene fra undersøkelsen at de minste bedriftene i sum regner med at digitaliseringen vil gi noe flere ansatte, se figur 3.

Det er ganske store forskjeller mellom næringene. Den dempende effekten på sysselsettingen ser ut til å være størst i industrien, men også i varehandelen venter kontaktene at digital teknologi vil redusere bemanningen. En liten overvekt av bygg- og anleggsbedriftene tror at digitalisering vil bidra til å øke antall ansatte.

En kilde til større ulikheter

Bedriftenes svar tyder på at digitaliseringen vil ramme ulikt for høyt utdannede og lavt utdannede de neste tre årene. Over halvparten av bedriftene sier at de vil få en økning i andelen høyt utdannede og nesten like mange har ansatte som må omskoleres eller omplasseres, se figur 4. Tre av ti bedrifter tror at digitalisering vil bidra til større lønnsgap mellom høyt og lavt utdannede. Om lag fire av ti bedrifter tror ny teknologi vil erstatte ansatte uten utdanning, mens kun én av seks tror ny teknologi vil erstatte ansatte med høy utdanning.