Historien om det norske pengevesenet
Norges Bank har publisert flere artikler om bankens historie og utviklingen av det norske pengevesenet. Her kan du utforske hvordan pengevesenet har formet samfunnet – fra før 1814 frem til i dag.
Artiklene passer for alle med interesse for økonomi og samfunn, uavhengig av forkunnskaper.
Et dypdykk i Norges pengehistorie
Historien er delt inn i seks epoker som viser utviklingen av pengevesenet:
- Pengevesenet før 1814
- 1814-1840 Gjenreisingen av pengevesenet etter Napoleonskrigene
- 1850-1920 Sterk vekst i bankvesenet
- 1920-1946 Nicolai Rygg møtte en serie store utfordringer
- 1946-1986 Gjenreisingstid, plan og regulering
- 1986-nåtid Norges Bank ble en selvstendig forsvarer av pengevesenet
Hver epoke inneholder historiske hendelser og fordypninger som gir et
nyansert bilde av utviklingen.
Hvorfor er et stabilt pengevesen viktig?
Et velfungerende pengevesen er en forutsetning for økonomisk velferd. Standardiserte penger fungerer som byttemiddel, måleenhet og verdioppbevarer. Historisk sett var penger ofte mynt med metallverdi, mens sedler kun hadde verdi så lenge de kunne veksles i edelmetall. I dag er penger i hovedsak digitale bankinnskudd, hvor tilliten til pengevesenet bygger på tilliten til banksektoren.
Utfordringer og kriser
Pengevesenet har gjennom historien møtt store utfordringer. I krisetider, som under Napoleonskrigene, har myndighetene måttet ta drastiske grep. Da Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807, kollapset pengevesenet. Tilliten til pengesystemet var sterkt svekket i 1814, og det tok flere tiår å gjenoppbygge den. Først i 1842 kunne Norges Bank innfri løftet om at sedler skulle kunne veksles til sølv til pari kurs.
Flåteranet i 1807: En dramatisk hendelse
Et avgjørende vendepunkt i Norges pengehistorie var flåteranet i København fra 16. august til 5. september 1807. Her beslagla britene den dansk-norske flåten. Norge og Danmark ble trukket inn i krigen, på Napoleons side. Krig og blokade svekket rikets økonomi og tvang myndighetene til omfattende pengeutstedelse. Dette bidro til den økonomiske uroen som preget Norge de følgende årene.
Spennende? Les mer om hvordan pengevesenet – vår felles økonomiske historie – har utviklet seg.