For årene 1817–1876 er årsbalansene gitt i speciedaler, mens de er oppgitt i tusen kroner for årene 1877–1939. For årene under annen verdenskrig vises separate balanser for henholdsvis Oslo og for «virksomheten i det frie Norge og i London». For årene 1946–1949 gjengis årsbalanser og månedsspesifikasjoner av hovedpostene for perioden mai 1945 til desember 1949. For årene fra og med 1950 gis fullstendige månedsbalanser.

Fra og med 1817 publiserte Norges Bank årlige underregnskaper for hovedboken og bankens ulike fond og låneordninger. I "Norges Banks balanse 1817-1945: Konsolidering av delregnskapene" (Staff Memo 11/2013) er det redegjort for det detaljerte regnskapsgrunnlaget og metodene for oppstilling av konsoliderte årsbalanser for Norges Bank for perioden 1817-1892.

For perioden 1893 fram til 1939 gjengis Norges Banks publiserte årsbalanser (i tusen kroner). For årene under annen verdenskrig vises detaljerte årsbalanser (i kroner) og månedsbalanseutdrag (i millioner kroner) for virksomheten i Oslo, samt årsbalanser for «virksomheten i det frie Norge og i London» (i tusen kroner).

For årene etter annen verdenskrig vises månedsbalansene slik de har vært presentert i årsberetningene og de publiserte månedsbalansene, men for å lette sammenligningen av dataene over tid presenteres balansene her i millioner kroner. Siden månedsbalansene fram til slutten av 1977 ble publisert i tusen kroner er presisjonsnivået i dataene for denne perioden gitt med tre desimaler.

På grunn av ulike publiseringsformater for månedsbalansene over tid er regnskapsdataene fordelt på seks filer. Det er i størst mulig grad benyttet tabelltekster og fotnoter slik de framkom i månedsbalansene.

Endringene i regnskapsprinsippene i perioden etter 1945 har vært omfattende. De er i noen grad reflektert i fotnoter.  De mest sentrale endringer i benyttede regnskapsprinsipper de siste tretti årene har vært:

• 1985: Kontantprinsippet avløses av regnskapsprinsippet.
• 1994: Varige driftsmidler aktiveres og avskrives mens de tidligere ble kostnadsført fortløpende ved anskaffelse.
• 1999: Verdipapirer blir verdsatt til markedsverdi mens de tidligere ble verdsatt til den laveste av markedsverdi og gjennomsnittlig anskaffelseskost.
• 1999: Gull blir verdsatt til virkelig verdi som er definert å ligge 20% under markedsverdi mens gull tidligere ble verdsatt til historisk kostpris.
• 2002: Gull blir verdsatt til markedsverdi.
• 2004: Gullbeholdningen tas ut av internasjonale reserver og det meste av gullbeholdningen blir solgt.  Norges Banks beholdning av gull begrenser seg til en gullsamling verdsatt til markedsverdien på det tidspunktet formålet med samlingen endret karakter til langsiktig eie.
• 2005: Fram til januar 2005 ble resultatet fordelt på kostnader, kursreguleringer og inntekter. Fra februar vises akkumulert resultat på én linje.
• 2008: Mottatte sikkerheter i kontanter blir innregnet i balansen. Det samme gjelder sikkerhet i form av verdipapirer dersom de blir reinvestert.
• 2011: Norges Banks balanse er omarbeidet til IFRS (International Financial Reporting Standards).