Bruk av kapitalbuffere kan dempe faren for at bankene forsterker tilbakeslag. Men andre krav kan hindre bankene fra å bruke bufferne motsyklisk, særlig om konsekvensene av å bryte andre krav er mer alvorlige enn konsekvensene av å bryte bufferkrav. I dette memoet analyserer vi hvordan kapitalbufferne virker i dårlige tider når bankene også skal oppfylle krav til uvektet kjernekapitalandel (LR) og krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Resultatene viser at den delen av MREL som de største norske bankene vil kunne bruke mest ren kjernekapital til å oppfylle, er det risikovektede etterstillelseskravet beregnet med tilsynsformelen («Prudential formula»). Ifølge beregningene må bankene bruke en betydelig del av bufferkapitalen til å oppfylle dette kravet, i alle fall om bankene utsteder lite etterstilt gjeld. Det innebærer at flere banker bare kan bryte deler av bufferkravene uten å bryte MREL. Analysene viser også at denne overlappen mellom bufferkrav og tilsynsformelen kan bli større i dårlige tider. Om kravet til motsyklisk buffer og andre bufferkrav settes ned, vil det risikovektede etterstillelseskravet til MREL reduseres tilsvarende, slik at bufferne kan virke etter hensikten. Dersom bankene utsteder rikelig etterstilt gjeld, kan de også falle ned i en større del av bufferkapitalen uten å bryte MREL.