Sammenkobling mellom banker gir opphav til systemrisiko. En betydelig del av bankenes eiendeler er eksponeringer hvor motparten er en annen bank. Slike sammenkoblinger kan utgjøre en risiko for smitte i det finansielle systemet. Hvis én bank får problemer, vil det kunne føre til problemer hos andre. Norske banker var sterkt sammenkoblet ved starten av bankkrisen på slutten av 1980-tallet. Regelverksendringer hadde bidratt til økt sammenkobling gjennom sertifikater og obligasjoner. Gjennom bankkrisen ble sammenkoblingene sterkt redusert. Siden 1990-tallet har totalnivået på norske bankers sammenkoblinger ligget relativt stabilt. Samtidig har ny regulering bidratt til at bankene de siste årene er blitt stadig mer sammenkoblet gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Til tross for det stabile totalnivået på sammenkoblingene mellom bankene i de senere årene, kan økningen av OMF som andel av totale sammenkoblinger indikere at systemrisikoen har økt.