Bankkriser er svært kostbare for samfunnet. Økt kapitaldekning bedrer bankenes evne til å bære tap og unngå kriser. Men bankenes eiere kan vurdere det som kostbart å øke egenkapitalen og derfor velge å holde for lite kapital. Blant annet kan de ha forventninger om at myndighetene vil redde banken ved en krise. For samfunnet vil det derimot være lønnsomt å sikre at bankene er robuste nok til å tåle betydelige tap. Beregninger av optimal kapitaldekning for norske banker tyder på at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å øke kapitaldekningen fra dagens nivå er høyere enn kostnadene. I samsvar med en rekke internasjonale studier finner vi at også norske banker bør ha en vesentlig høyere kapitaldekning enn det foreslåtte minstekravet fra EU-kommisjonen på 4,5 prosent. Resultatene tyder på at det optimale nivået på ren kjernekapitaldekning (uten overgangsgulv) ligger mellom 13 og 23 prosent for norske banker. Erfaringer fra bankkrisen 1988-1993 viser at slike anslag ikke er urimelige. Usikkerheten knyttet til beregningene er stor. Analysen bygger imidlertid på flere antakelser som trekker det optimale kapitaldekningsnivået ned.