I dag benyttes begrepet "clearing" ofte om avregning av betalinger og handel i verdipapirer og derivater. De beløp aktørene skylder og har til gode mot hverandre regnes til en nettoposisjon for hver enkelt aktør, som så gjøres opp. Begrepet "clearing" har imidlertid også vært benyttet for avregning av andre typer posisjoner. Som følge av valutauro innførte mange stater på 1930-tallet tiltak for å beskytte handelsbalansen, blant annet etablering av clearingavtaler med andre land. Med begrepet "clearing" menes i denne sammenheng avregning av gjeld og tilgodehavender av eksport, import, fraktavtaler, utbytter m.v. mellom forskjellige land. Notatet drøfter bakgrunnen for slike clearingordninger, utformingen av clearingen i Norge og hvordan slik clearing til slutt ble avviklet og erstattet av andre typer institusjoner. Notatet er et bakgrunnsdokument for arbeidet med Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt.