Avhandlingen tar for seg den tidlige fasen i Norges Banks virksomhet, hovedsakelig de første norske lovene om bank- og pengevesenet i 1816. Fokuset ligger på de rettslige sidene ved utlåns- og diskonteringsvirksomheten til Norges Bank i perioden fra bankens opprettelse til 1824. Norges første bank ble lovpålagt å fungere som en låneinstitusjon, og bistå privatpersoner med både lån og diskontering av veksler og vekselobligasjoner. Det sistnevnte hører for det meste til fortiden, og har dermed en historisk verdi. Avhandlingen går gjennom de rettslige bestemmelsene som direkte regulerer utlån og diskontering til privatpersoner, for å gi et overblikk over de vilkår og hensyn som lovgiveren forutsatte. Som avhandlingen også vil avdekke, var det ikke alltid at lovbestemmelsene ble fulgt i sin helhet. Tolkning ble benyttet for å rettferdiggjøre praksis.