Oppsummering

• Små, men positive endringer i aktivitetsutviklingen fra forrige periode. Størst vekst i varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene.
• Svak forbedring både på hjemme- og eksportmarkedet for industrien. For oljeindustrien faller imidlertid etterspørselen fortsatt.
• Bygg- og anleggssektoren melder om bedring særlig i ordretilgangen.
• Med unntak av i varehandelen faller sysselsettingen fortsatt, men fallet ser ut til å avta.
• Næringslivet er noe mer positive i forhold til investeringsplaner. Investeringene sikter imidlertid i stor grad mot effektivisering og kvalitative forbedringer og i liten grad mot økt kapasitet.
• Takket være reduksjoner i arbeidsstokken og andre kostnadskutt er utviklingen i driftsmarginene mer positiv.

Region Sørvest

• I denne intervjurunden har vi et klart inntrykk av at rentereduksjonene og svekkelsen av kronen mot euro har skapt større optimisme i mange bransjer. En økning av ordrereserven for industrien og bygg og anleggsnæringen knyttes til denne utviklingen.
• En stabilt høy oljepris har imidlertid ikke gitt mange store ordre leverandørindustrien. Oljeselskapene ser ut til å investere mindre i nordsjøbassenget, og fortsetter å presse marginene til leverandørindustrien.
• I varehandelen er det registrert en sterk aktivitetsvekst. Omsetningen i varehandelen er svært følsom for stemningsskifter hos forbrukerne og den siste rentenedsettelsen førte trolig til økt handlelyst.
• De positive signalene de siste månedene har ennå ikke resultert i ansettelser av noe stort omfang i noen sektorer, med unntak for varehandelen.
• Det opplyses om flere større planlagte - og nylig gjennomførte - nedbemanninger. Disse skyldes som regel strukturrasjonaliseringer internt i konserner, eller konsolideringer i etterkant av sammenslåinger av selskaper.
• Investeringsviljen har bedret seg, men er fortsatt lav i alle sektorer.
• Med økende arbeidsledighet blir tilgangen på arbeidskraft bedre. Det er vanskelig å få flinke folk til fysisk krevende arbeidsoperasjoner.
• Lønnsveksten er generelt lav - som man kan forvente i en tid med økende arbeidsledighet.
• Mange selskaper med produksjon/salg av standardiserte varer og tjenester melder om voksende etterspørsel og gode marginer til tross for fallende priser. Fallende priser kan for slike bedrifter være en indikator på volumvekst og produktutvikling - ikke fallende etterspørsel.
• Marginene har bedret seg noe i eksportindustrien, varehandelen og i bygg og anlegg, men ikke i de tjenesteytende næringene og i hjemmemarkedsindustrien.

 Region Sør

• Det er en forsiktig optimisme i vurderingen av utvikling i næringslivet.
• Svekkelsen av kronen har foreløpig ikke endret aktivitetsnivået og ordresituasjon for eksportbedriftene vesentlig, men kronekursutviklingen gir isolert sett en bedring i eksportindustriens marginer
• Hjemmemarkedsindustrien melder om bedret konkurransekraft i forhold til utenlandsk aktører.
• Sysselsettingsutviklingen er nokså stabil, etter at flere virksomheter tidligere har gjennomført til dels betydelige nedbemanninger. Det er bare unntaksvise eksempler på bedrifter som planlegger å øke bemanningen fremover.
• Investeringsviljen er liten. De investeringer som planlegges er i liten grad rettet mot kapasitetsøking. Hensikten er først og fremst effektivisering og kvalitative forbedringer.
• Både pris- og kostnadsutvikling viser stabilitet i denne perioden.

 Region Øst

• Både innen industrien og privat tjenesteyting er det sterkt fokus på å øke lønnsomheten ut fra nåværende etterspørselssituasjon. Få av kontaktbedriftene legger til grunn at lønnsomheten skal økes gjennom vekst. Investeringene som gjennomføres har som hovedformål å effektivisere driften, og få bedrifter planlegger å øke sysselsettingen fremover.
• Etterspørselen rettet mot hjemmemarkedsindustrien viser en svak negativ utvikling. Leverandørindustri til marine næringer og byggindustrien opplever fortsatt fall i etterspørsel og produksjon, mens etterspørselen etter investeringsvarer til kraftsektoren øker noe.
• Eksportindustrien opplever svakt positive etterspørselstendenser. Dette kan først og fremst føres tilbake til nisjebedrifter som er konkurransedyktig selv med et relativt høyt kostnadsnivå. Industri med mer standardiserte produkter får lite drahjelp av markedsvekst, og evner i liten grad å ta markedsandeler. Likevel oppfattes situasjonen som noe bedre enn tidligere. Dette skyldes dels at kronen har svekket seg, og dels at kostnadene i bedriftene nå er bedre tilpasset etterspørselssituasjonen.
• Bildet av kraftig fall i aktivitetsnivået innen næringsbygg, noe mindre fall innen boligbygg og god vekst innen anleggssektoren bekreftes i denne runden.
• Innen tjenesteyting rettet mot næringslivet faller etterspørselen fortsatt, men flere kontakter enn tidligere melder om en flat utvikling og at bunnen er nådd. Etter en lengre periode med betydelige kostnadskutt og omfattende effektiviseringer er det også tendenser til bedring i resultatene.
• Etterspørselsveksten fra husholdningene er høy. Innen varehandelen øker etterspørselen etter mindre konsumgoder markant. Etter en svak utvikling ved starten av året har også omsetningen av mer varige konsumvarer tatt seg vesentlig opp. Innen tjenesteyting rettet mot husholdningene er veksten noe mer moderat.
• Kontaktene i offentlig sektor melder om stabil sysselsetting, og uendret investeringsnivå fra 2002 til 2003

 Region Nordvest

• Bunnen ser ut til å være nådd og det er positive signaler fra næringslivet. Sterk konkurranse og ledig kapasitet holder prisene nede. Lave priser gir fortsatt fokus på kostnadsreduksjoner/produktivitetsforbedringer og gjør at det tar tid før sysselsettingen vil øke.
• Eksportindustrien begynner å merke en positiv effekt av den svekkede kronen, men verftsindustrien har fremdeles ordretørke. Oppdrettsindustrien har vært inne i en alvorlig krise i siste periode med priser til langt under kostpris. I det siste (uke 35-36) har prisene steget til et nivå som gir de mest effektive et lite dekningsbidrag, men faren er ikke over.
• Hjemmemarkedsindustrien viser tegn til positiv utvikling, men den del som er knyttet til underleveranser til eksportindustri opplever fremdeles svak etterspørsel.
• For reiseliv og turisme har det vært en laber sesong preget av effektene av de internasjonale hendelser, og svak etterspørsel fra regionalt næringsliv. Dette har vært noe motvirket av norsk turisme og omsetningen har totalt sett ikke utviklet seg så ille som fryktet.
• Det ser ut til å ta noe tid før investeringene i næringslivet tar seg opp. Bankene er svært risikoavers overfor næringslivet og det er fare for kredittskvis på sikt. Det er fremdeles overkapasitet på næringsbygg, og konkurransen øker. Prisene faller i bygg og anlegg, men det ventes at den lave renta etter hvert skal gi økt aktivitet.
• Det er først og fremst husholdningene som øker sin etterspørsel. Varehandelen øker jevnt. Blant annet øker etterspørselen av varige konsumgoder og utlån til husholdninger øker sterkt. Generelt sterk konkurranse, og til dels store lagre gjør at en forventer fortsatt lav prisvekst i varehandelen samlet.

 Region Nord

• For fiskeindustrien i region Nord har man for produksjon av en del arter og produkter merket en svak stigning i etterspørselen siste periode, og det forventes at det fortsatt skal være en positiv utvikling. Dette gjelder dog ikke for bulkprodukter av hvitfisk som frossen filet og saltfisk.
• Leverandørindustrien til fiskeindustri og oppdrettsnæring opplever imidlertid fortsatt nedgang i etterspørsel og produksjon, og for en del bedrifter er det kun snakk om serviceoppdrag.
• For varehandelen er det fortsatt vekst i omsetning av konsumvarer. Når det gjelder handel med kapitalvarer er det fortsatt lav etterspørsel, men man har tro på fremtiden på grunn av lav rente. For bygg og anleggsbransjen er det fortsatt lav etterspørsel, men det varierer noe fra region til region. Når det gjelder tjenesteyting mot husholdninger ser vi en liten økning i etterspørselen, mens etterspørselen fra næringslivet er litt lavere enn i forrige runde.
• Når det gjelder investeringer ser vi en viss grad av bevegelse mot økt investeringslyst innen varehandel og tjenesteyting. Innenfor industrien er investeringslysten lav på grunn av den generelle usikkerhet som rår innen disse næringene. Fortsatt ser deler av næringslivet både på privat og offentlig side behov for å effektivisere ved hjelp av omorganisering og reduksjon i antallet ansatte.
• Utsalgsprisene har de samme trekkene som de foregående periodene med fallende priser innen varehandel. For eksportrettet industri er det fortsatt fallende priser, men det ser ut som prisfallet begynner å flate ut.
• Når det gjelder prisene på bedriftenes produkter/ tjenester er konkurransen fra andre enten innenlands eller utenlands trukket frem som den viktigste faktoren. Fra industrien nevnes spesielt den sterke konkurransen man har møtt fra lavkostland.

 Region Midt-Norge

• Industriproduksjonen har hatt en svak økning siste kvartal.
• Veksttakten innen varehandel har i løpet av det siste kvartalet økt og er nå på godt over 3%.
• Det er nå store regionale forskjeller innen bygg- og anleggssektoren. I befolkningstette områder er aktiviteten god. Offentlige prosjekt utgjør nå en stabil og uvanlig stor del av aktiviteten i dette segmentet.
• I de aller fleste markedene er konkurransen mer intens enn tidligere. Det skyldes delvis økt innslag av import i en del bransjer, mer prisbevisste kunder, mer fokus på pris i forhold til kvalitet, og økt kapasitet i handelsnæringen.
• Den intense konkurransen som hindrer prisvekst bidrar til å opprettholde fokuset på effektivisering og kostnadsreduksjoner. Dette rammer tjenesteyting rettet mot næringslivet.
• Samlet sett er vår vurdering at økonomien vokser svakt, hovedsakelig på grunn av vekst i handelen. Men veksten er så svak at samlet sysselsetting fortsatt går ned. Få bedrifter øker sysselsettingen. Produksjonsveksten skyldes økt produktivitet.

 Region Innland

• Etterspørselen og produksjonen for hjemmemarkedsindustrien i Hedmark og Oppland har vært stabil eller svakt økende. Økt disponibel inntekt har medført økt etterspørsel/produksjon innen bygg og anleggssektoren, spesielt innenfor rehabiliteringsmarkedet. Veksten gjelder i alle regioner i Hedmark og Oppland. Næringene forventer samme utvikling framover.
• Tjenesteyting mot næringsliv opplever en stigende etterspørsel, spesielt innenfor IKT- sektoren og finansiell tjenesteyting.
• Sysselsettingen har vært stabil i de fleste næringer. Det forventes også stabilitet framover på grunn av reduserte lønnskostnader og stabil eller svakt økende ordretilgang. Offentlig sektor forventer stabilitet på kort sikt, men tror på en svak nedbemanning over tid grunnet lavere budsjettrammer.
• Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er noe høyere enn normalt innenfor de fleste næringer og spesielt innenfor varehandel og industri.
• Varehandel og tjenesteyting melder om tilnærmet uendret investeringstakt framover. Økt konkurranse, både nasjonalt og internasjonalt, gjør at industrien må opprettholde eller øke investeringene til produksjonsutstyr og produktutvikling.
• Lønnsomheten oppleves som svakt økende. Summen av økt produksjon/ etterspørsel, effekter av produktivitetsfremmende tiltak, et relativt moderat lønnsoppgjør og reduserte finanskostnader forklarer denne utviklingen.
• Viktigste årsaken til lav prisutvikling de siste årene er økt konkurranse. Konkurransesituasjonen medfører høyere foredlingsgrad av produktene og mer automatiserte produksjonsprosesser i industrien.