Oppsummering

• Ingen næringer gir vekstimpulser til norsk økonomi. Alle sektorer melder om uendret eller fallende etterspørsel og produksjon. Inntrykket forsterkes av lav ordretilgang for alle næringer og liten investeringslyst. Rentenedgangen har så langt ikke bidratt til større investeringsoptimisme.
• Også oljeindustrien stagnerer, til tross for høy oljepris i perioden.
• Både eksportrettet og hjemmemarkedsorientert industri opplever uendret produksjon. Dermed ser det ut til at eksportnæringene har kommet over den verste tilbakegangen. Tallene tyder imidlertid på at deler av produksjonen holdes oppe til lavere priser og marginer.
• Standardiserte, priskonkurrerende produkter taper fortsatt på eksportmarkedet, mens nisjeorienterte eksportører tåler et høyt kostnadsnivå.
• Den svakere konjunkturutviklingen er i ferd med å innhente bygg- og anleggsbransjen. Produksjonen har hittil vist en fallende tendens hittil i år, og det meldes om svak ordretilgang. Tidligere års høye investeringer i spesielt næringsbygg med påfølgende overkapasitet forsterker den negative trenden. Utviklingen slår tidligere rot på Østlandet enn ellers i landet.
• Ingen sektorer melder om økt sysselsetting. Kostnadskutt og nedbemanninger er fortsatt hovedfokus, spesielt i industrien.
• Troen på betydelig lavere lønnsvekst i 2003 enn i 2002 bekreftes av lønnsoppgjørene hittil. Økende ledighet og svak markeds- og lønnsomhetsutvikling i en rekke næringer bidrar til dette. I privat sektor forventes en årslønnsvekst på 3,5% for 2003, og i offentlig sektor ventes 4,5% lønnsvekst.
• Alle sektorer melder om stabil prisutvikling. Driftsmarginene faller, bortsett fra hjemmemarkedsindustri og varehandel som erfarer stabile marginer.
• Kapasitetsutnyttelsen er svakt bedre enn i forrige periode ettersom flere bedrifter tilpasser kapasiteten til den lavere etterspørselen.
• Tilgangen på arbeidskraft er meget god og representerer ingen begrensning på eventuell ekspansjon.

Region Sørvest

• Vi finner ingen større vekstimpulser i noen næringer. Dette gjelder også oljeindustrien, til tross for høy oljepris. Dette betyr ikke at enkeltbedrifter har betydelig vekst, men det skjer på bekostning av andre.
• Den konkurranseutsatte industrien merker fortsatt press fra kronekursen og lønnsutviklingen de siste årene. Nisjeorienterte eksportbedrifter tåler et høyt kostnadsnivå og opplever både vekst og lønnsomhet.
• Ingen bedrifter synes å ha vesentlige planer om nyansettelser. De fleste melder om stabil sysselsetting eller en viss nedgang. Enkelte bedrifter melder om betydelige nedskjæringer. I Rogaland er det sagt opp ca 1000 ansatte i oljeindustrien løpet av det siste kvartalet.
• Bedrifter med virksomhet utenfor Norge, er mer tilbøyelig til å ansette folk ute enn hjemme.
• Alle næringer melder også om et arbeidsmarked som flyter over av velkvalifisert arbeidskraft. Kommuner som tidligere hadde problemer med sykepleiere, arkitekter og ingeniører, melder nå om god tilgang. Det økte tilbudet henger også sammen med at flere søker seg til "tryggere" større foretak.
• Vekstimpulsene ser heller ikke ut til å komme fra økte investeringer. Tvert om har flere bedrifter utsatt tidligere vedtatte prosjekter. Det tar åpenbart tid før rentenedgangen virker.
• Bygg og anlegg synes hittil å ha holdt jevn aktivitet uten nedgang i prisene. Ordretilgangen er imidlertid avtakende, så nedturen ventes å komme over sommerferien eller utpå høstparten.
• Varehandelen melder om skuffende utvikling i 1. kvartal, bortsett fra matvarekjedene som opplever økt omsetning.
• Driftsmarginene er nedadgående for alle sektorer.
• Utsalgsprisene endrer seg svakt i perioden, innenfor intervallet -2 til +2 prosent.
• Forventet lønnsvekst i 2003 ligger i intervallet 3,5-4 prosent.
• Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er stadig bedre, flere bedrifter melder om både større og bedre tilbud. Tidligere flaskehalser innenfor offentlig sektor er borte.
• Rentenedgangen har så langt ikke merkbare effekter på investeringer og sysselsetting. Privat sektor melder om investeringsnivåer som er lavere enn normalt.
• Privat sektor kan øke produksjon og omsetning uten å øke bemanning eller fysisk kapasitet.
• Sammen med svikten i deler av oljesektoren og lavere ordretilgang i næringslivet generelt, er større ledighet i denne regionen det mest sannsynlige utfall.

 Region Sør

• Hovedinntrykket er at den økonomiske situasjonen oppfattes som labil av de fleste bedriftene. Det er en generell forsiktighet i vurderingen av utvikling fremover, og de fleste finner det tryggest å innrette seg på fortsatt lav etterspørsel.
• Eksportbedriftene opplever svakt fallende produksjon som følge av svak internasjonal etterspørsel. Med stabile internasjonale priser og lavere volum svekkes lønnsomheten, men svekkelsen av kronen den siste tiden trekker i positiv retning. Priskonkurrerende bedrifter forsøker i en del tilfeller å opprettholde volum ved å kutte prisene.
• Mange bedrifter har redusert sysselsettingen. Disse er godt tilpasset til etterspørselsituasjonen, og har normal kapasitet, men det er fortsatt en del som har konkrete nedbemanningsplaner for inneværende og kommende kvartal.
• Ordrereservene ser ut til å falle svakt.
• Kommunene foretar omdisponeringer av arbeidsstokken i tråd med endringer i rammebetingelser og behov. Det er en dreining fra skolesektoren til sosial- og helsesektoren. Problemene i kommuneøkonomien har imidlertid bare gitt marginale utslag på den totale sysselsettingen.
• Med få unntak rapporteres det om meget god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Unntakene er som tidligere noen typer helsepersonell og faglærte bygningsarbeidere.

 Region Øst

• Etterspørselen rettet mot hjemmemarkedsindustrien viser totalt sett en nokså flat utvikling. Bedrifter som har stor grad av utenlandsk konkurranse opplever fallende produksjon som følge av tap av markedsandeler, mens produksjonen i mer skjermet industri øker. Industri som produserer varer til byggmarkedet rapporterer om lavere produksjon.
• Eksportindustrien har en nokså flat etterspørselsutvikling. Det er fortsatt ingen klare indikasjoner på økt etterspørsel fremover. Nisjepregede bedrifter tar markedsandeler, mens bedrifter med standardiserte produkter taper.
• Innenfor byggsektoren har aktivitetsnivået vist et klart fall de siste tre månedene. Det fordeler seg på kraftig fall for private næringsbygg, moderat fall innenfor boligbygging og stabilt/lav vekst i bygging for offentlig sektor. I anleggssektoren har aktivitetsnivået økt noe i løpet av de siste månedene.
• Etterspørselsutviklingen etter varige konsumgoder er flat til svak negativ, mens ikke-varige konsumvarer øker markert. Husholdningenes etterspørsel etter tjenester øker moderat etter en flat utvikling i forrige runde.
• Innenfor tjenesteyting rettet mot næringslivet faller etterspørselen fortsatt markant. Fokus på effektivisering og kostnadskutt i næringslivet bidrar til fall bl.a. innen forretningsmessig tjenesteyting, hotell/konferanse, restaurant og reisetrafikk.
• Investeringsnivået i privat sektor ser ut til å bli lavere i år enn i fjor. Enkelte kjeder innen varehandelen investerer for å øke kapasiteten. I øvrige deler av privat sektor har investeringene som hovedformål å vedlikeholde og rasjonalisere. Investeringsnivået i offentlig sektor ser ut til å holde seg om lag uforandret fra i fjor til i år.
• Det er fremdeles forventninger om lavere sysselsetting i et flertall bedrifter innen industri og tjenesteytende næringer. I offentlig sektor har sysselsettingsveksten stoppet opp, mens det er en økning i varehandelen.
• Det meldes om god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og jevnt over bedre enn i forrige runde.
• Årslønnsveksten ventes å bli lavere i år enn i fjor. Presset lønnsomhet gir forventninger om lav glidning i mange næringer i år.

 Region Nordvest

• Det er ikke store endringer i etterspørselsituasjonen for industrien fra forrige rapport. Det rapporteres fortsatt om svak produksjons- og etterspørselsutvikling, men det er tegn til utflating på et lavt nivå. Arbeidsledigheten innen eksportrettet industri opprettholdes, mens den normalt ville falle på denne tiden av året. På grunn av lang tidshorisont fra kontrahering til byggestart vet en at innen verftsnæringen vil arbeidsledigheten fortsette å øke i år og neste år. Hjemmemarkedsindustrien i denne regionen er i stor grad underleverandører til eksportindustrien. Vi får signaler om at industrien preges av nyorientering, spesielt innen utstyr/underleverandør-industrien. En vender seg mot nye markeder, kanskje i andre næringer der de kan benytte sin kompetanse. Ikke alle har økonomisk armslag til slike omstillinger, da både egenkapitalmarkedet og kredittmarkedet er betraktelig strammere enn for ett halvt år siden.
• Aktivitet og etterspørsel i bygg- og anleggsbransjen er fortsatt fallende. Det er særlig næringslivsmarkedet som svikter mens offentlig sektor opprettholder sin etterspørsel, med unntak av kommunene. Boligbyggingen viser også svakere utvikling.
• I snitt faller tjenesteyting overfor næringslivet svakt, men med tegn til utflating. Signalene fra tjenesteyting rettet mot husholdninger er noe sprikende i denne perioden, men vi vurderer aktiviteten totalt som uendret fra forrige periode.
• Det er tegn til svak vekst i varehandelen.

 Region Nord

• Den negative utviklingen i etterspørsel og produksjon i den eksportrettede industrien fortsetter i denne perioden sammenlignet med de dataene som ble samlet inn i mars - april. Dette er generelt for alle industrier.
• Utflatingen i industrien rettet mot hjemmemarkedet i forrige periode er snudd til en videre nedgang i denne runden. Spesielt er det hjemmemarkedsindustri rettet mot maritim sektor og med underleveranser til bygg og anlegg som rapporterer om nedgang.
• Fortsatt rapporteres det om svak vekst for bedriftene innenfor varehandel sett under ett. Her er det stor forskjell mellom handel med kapitalvarer som har en viss nedgang, mens handelen med konsumvarer har en klar oppgang. Det forventes ikke vekst de kommende månedene. Innenfor bygg og anlegg rapporteres det om tiltakende problemer med å opprettholde aktivitetsnivået, spesielt i regioner der offentlig sektor har liten byggevirksomhet. Innen tjenesteyting rapporteres om stort sett uendrede etterspørselsforhold.
• Investeringsnivået holdes fortsatt stabilt lavt innenfor privat sektor mens veksten i investeringer innenfor offentlig sektor fortsetter også i denne perioden. En rekke av kontaktene rapporterer heller behov for å redusere kapasitet i stedet for å investere i ny.
• Industrien rapporterer om fallende utsalgspriser, mens de øvrige bedriftene rapporterer stort sett om uendrede utsalgspriser. For tjenesteyting mot private gir lavere flypriser noe redusert prisnivå. Prisøkning på innsatsfaktorer og lavere utsalgspriser utjevnes av effekten som rentenedsettelsene og endringene i kronekursen har hatt. Eksportrettet industri og industri rettet mot hjemmemarkedet samt bygg og anlegg rapporterer fortsatt om fallende utsalgspriser. Driftsmarginene er fortsatt fallende innenfor industrien og bygg og anlegg, og er uendret innenfor varehandel og tjenesteyting.
• I denne runden rapporteres det økt bruk av permitteringer og nedbemanning innenfor bygg og anlegg. I tillegg ser en del av industrien mulighet for å flytte deler av sin produksjon utenlands.

 Region Midt-Norge

• Industriproduksjonen har hatt en svak økning siste 3 måneder. Det gjelder både produksjon for det norske og det internasjonale markedet.
• Veksttakten innen varehandel har i 2003 vært lavere enn høsten 2002. Det siste kvartalet synes den å ha vært å i underkant av 2 prosent. Mange mener det skyldes høyere strømutgifter, mindre sikre jobber og usikkerhet om lønnsutviklingen.
• Det er nå stagnasjon innen bygg- og anleggssektoren. Offentlige prosjekt utgjør en stadig større del av aktiviteten i dette segmentet.
• I de aller fleste markedene er konkurransen mer intens enn tidligere. Det hindrer prisvekst og bidrar til å opprettholde fokuset på effektivisering og kostnadsreduksjoner. Dette rammer tjenesteyting rettet mot næringslivet.
• Samlet sett er vår vurdering at økonomien vokser, men veksten er så svak at samlet sysselsetting fortsatt går ned. Produksjonsveksten skyldes økt produktivitet.
• Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft blir stadig bedre og vurderes nå til å være bedre enn "normal" i alle bransjer.
• Det er en allmenn oppfatning at reduksjonen i rentenivået den siste tiden har hatt en positiv effekt på den økonomiske utviklingen og bidratt til en mindre negativ utvikling enn høsten 2002.

 Region Innland

• Hjemmemarkeds- og eksportindustrien har hatt stabil etterspørsel og produksjon de tre siste månedene og forventes å ligge på samme produksjonsnivå de tre neste månedene.
• Produksjon innenfor bygg og anleggsektoren har vært relativt stabil de tre siste månedene, men med en viss nedgang. En viktig årsak til at aktiviteten i stor grad holder seg oppe er utbyggingsprosjekter i regi av det offentlige (forsvaret, sjukehjem osv.). Dette gjelder deler av regionen, mens andre deler utvikler seg svakere. Etterspørselen vil trolig holde seg på samme nivå de neste tre månedene. Pr. dags dato klarer byggentreprenørene å opprettholde normal fortjenestemargin på prosjektene.
• Offentlig sektor opplever økt etterspørsel etter offentlige tjenester, men innenfor strammere/reduserte økonomiske rammer. Fordi mange av de tjenestene som det offentlige produserer er rettighetsbaserte må produksjonen og tjenestekvaliteten opprettholdes. Dette medfører en endret ressursallokering hvor tjenesteproduksjon mot brukere står i fokus.
• Kapasitetsutnyttelsen i bedriftene har vært på et normalt nivå de tre siste månedene og det forventes samme utvikling de tre neste. Dette gjenspeiler seg også i forhold til etterspørsel og omsetningsutvikling. En sektor som gjennomgående øker sin kapasitetsutnyttelse/ produktivitet er offentlig sektor.
• Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft har ikke endret seg de tre siste månedene.
• Lønnsveksten i 2003 blir lavere enn for 2002.
• Det er gjennomgående små bevegelser i både innkjøps- og utsalgspriser. De fleste innkjøpspriser er stabile eller stiger i takt med KPI.