Hovedpunkter

I denne runden som er gjennomført i mars 2003 er det til sammen gjennomført intervjuer med 223 kontakter i de regionale nettverkene. Basert på de regionale rapportene fremkommer følgende hovedpunkter:

• Det er fortsatt fallende produksjon og etterspørsel i den eksportrettede industrien, men utviklingen er ikke like negativ som i forrige periode.
• Underleverandører til eksportindustrien sliter fortsatt, men også her er signalene litt mindre negative enn i januar-februar.
• For konsumvareindustrien og varehandelen fortsetter veksten i moderat tempo. Utviklingen er svakere for varige konsumgoder enn for forbruksvarer.
• Innen oljeindustrien er utviklingen todelt. Leting og utvikling av nye felt er på et lavt og fallende nivå, mens drifts- og vedlikeholdsmarkedet er i vekst.
• Den svakere konjunkturutviklingen er i ferd med å innhente bygg og anleggsbransjen. Produksjonen har vist et svakt fall hittil i år og det meldes om svak ordreinngang. Tidligere års høye investeringer i bygg (spesielt næringsbygg) med påfølgende overkapasitet forsterker den negative trenden.
• Tjenesteyting overfor næringslivet er inne i en lavkonjunktur, og opplever fortsatt fall i etterspørsel og produksjon. For tjenesteyting rettet mot husholdningene synes veksten i etterspørselen å ha stagnert i 1. kvartal.
• Det er fremdeles hovedfokus på kostnadskutt og nedbemanninger i de fleste sektorer og sterkest for industrien. Unntaket er varehandel der sysselsettingen holder seg stabil.
• Troen på betydelig lavere lønnsvekst i 2003 enn i 2002 bekreftes i denne runden. Økende ledighet og svak markeds- og lønnsomhetsutvikling i en rekke næringer bidrar til dette. Mange vil ikke gi lokale tillegg, men overheng og sentrale tillegg setter en nedre grense for årets lønnsvekst. I industrien forventes det en årslønnsvekst på 3,5 prosent for 2003, i tjenesteyting ventes det 4 prosent og for offentlig sektor ventes 4,5 prosent lønnsvekst.
• Rentereduksjonene til Norges Bank på 1,5 prosent siden desember har hatt positive effekter på finanskostnadene for en rekke virksomheter, men den har foreløpig hatt liten effekt på næringslivets investeringslyst. Mange kontakter trekker frem at rentenedsettelsene vil ha en generell positiv etterspørselsvirkning, men at denne effekten foreløpig overskygges av andre faktorer som blant annet høye strømpriser, økt arbeidsledighet og usikker verdenssituasjon. Rentenedgangen har bidratt til å opprettholde husholdningenes kredittvekst.

Region Sørvest

• Leveransene til oljeindustrien synker som resultat av mindre leting, få nye prosjekter og større utenlandske leveranser på bekostning av norsk leverandørindustri.
• Den konkurranseutsatte industrien merker fortsatt press fra kronekursen og lønnsutviklingen de siste årene. Nisjeorienterte eksportbedrifter tåler et høyt kostnadsnivå og opplever både vekst og lønnsomhet.
• Bygg- og anleggssektoren viser stabil produksjon i 1. kvartal, men melder om et større tilbakeslag i annet halvår.
• Varehandelen melder om fortsatt skuffende utvikling i 1. kvartal, bortsett fra matvarekjedene som opplever økt omsetning.
• Driftsmarginene er stabile for alle sektorer bortsett fra tjenesteyting som melder om reduksjon.
• Utsalgsprisene endrer seg svakt i perioden, innenfor intervallet -2 til +2%
• Forventet lønnsvekst i 2003 i industrien, tjenesteytende næringsliv og offentlig sektor er lavere enn i forrige runde.
• Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er stadig bedre, flere bedrifter melder om både større og bedre tilbud.
• Bedrifter i låneposisjon og betydelige kapitalbindinger bedrer lønnsomheten. Entreprenører rapporterer også om økt lønnsomhet fordi kapital bindes i prosjekter. Dernest håper bygg og anlegg at den påbegynte nedturen og den bebudede tørken i annet halvår vil bli mer kortvarig enn den ellers ville ha vært.
• Rentenedgangen har så langt ikke merkbare effekter på investeringer og sysselsetting. Investeringslysten er fortsatt laber og vil først ta seg opp når troen på "fornuftige" lønnsoppgjør blir varig.
• Sammen med svikten i deler av oljesektoren og lavere ordretilgang i næringslivet generelt, er større ledighet i denne regionen det mest sannsynlige utfall.
• Moderate lønnsoppgjør rangeres gjennomgående som viktigere for konkurranseevnen enn rente og valutakurs.

 Region Sør

• Det er fortsatt en avventende holdning til den økonomiske utvikling. Bedriftene forbereder seg på trange tider, reduserer kostnader og unngår risiko der det er mulig.
• Eksportbedrifter, underleverandører og bedrifter som leverer tjenester til næringslivet merker en sterk reduksjon i sin etterspørsel.
• Detaljhandel til privat konsum og næringsmiddelindustrien viser moderat vekst i omsetningen. Strukturendringer påvirker situasjonen for enkeltbedrifter, men i liten grad det totale marked. Omsetningen av luksuspregede konsumvarer gikk sterkt tilbake i perioden.
• Bygningsindustrien i Agderfylkene har god balanse mellom kapasitet og etterspørsel, mens det er fortsatt lav etterspørsel i Telemark og Vestfold.
• Både sesongsvingninger og konkurransesituasjon har medført permitteringer de foregående 3 måneder. Permitteringene ventes å bli nedtrappet mot slutten av kommende 3 måneder. Det er ellers tendens til svake reduksjoner ved at virksomhetene unnlater å erstatte personer som slutter. Slike reduksjoner finner vi både i privat og offentlig sektor. Det er også sterk satsing på alle former for effektivisering og strukturelle endringer, inklusivt overføring av produksjon til utlandet.
• Den sterke vekst i lønnskostnader i 2002 ventes å bli sterkt redusert i 2003.
• Et stort flertall av bedriftene melder om meget små marginer.
• Med unntak for elektrisitet, lønninger og innvirkning av kronekursen er det små endringer i kostnader og priser.

 Region Øst

• Etterspørselsutviklingen for eksportindustrien viser tegn til utflating etter et klart fall i 2. halvår 2002. Det er stor usikkerhet knyttet til om en fundamental oppgang er på vei.
• Hjemmemarkedsindustrien som ikke er underleverandører til eksportindustrien opplever stort sett moderat vekst i etterspørselen. Industri som produserer varer for byggemarkedet erfarer imidlertid en utflating av etterspørselen etter flere år med god vekst.
• Svakt fall i aktiviteten i bygg og anleggssektoren. Det er en dreining i aktiviteten fra nybygg til rehabilitering, og fra næringsliv til offentlig. Kontaktene våre venter fortsatt et klart fall i aktivitetsnivået i løpet av inneværende år.
• Salget av ferdigstilte boliger utenom Oslo-området har imidlertid tatt seg noe opp, og forhåndssalg av ikke igangsatte boliger ser ut til å ha gått noe lettere etter nyttår. Virksomheter som kommer inn på tidlige stadier i nye boligprosjekter melder om økt oppdragsmengde.
• Varehandelen opplever moderat vekst i etterspørselen etter ikke-varige konsumgoder. Tjenesteytende bedrifter rettet mot husholdninger har merket en utflating i etterspørselen etter moderat vekst i foregående runder.
• Innenfor tjenesteyting rettet mot næringslivet fortsetter etterspørselen å falle fra 2002 og inn i 2003. Etterspørselen etter tjenester fra offentlig sektor rapporteres fortsatt å være et stabiliserende element.
• Investeringsnivået i privat sektor ventes å bli lavere i 2003 enn i 2002. Planlagte investeringer har gjennomgående til formål å vedlikeholde eller rasjonalisere. Unntaket er varehandelen som har planer om høyere investeringer for å øke kapasiteten. Investeringene i offentlig sektor ventes å øke noe inneværende år.
• Det er fremdeles hovedfokus på nedbemanninger i de fleste virksomhetene innenfor privat sektor, men innenfor tjenesteyting ser det ut til at kuttene som ble gjennomført i fjor var mer omfattende enn de som planlegges fremover. Innenfor varehandel og offentlig sektor øker sysselsettingen moderat.
• Kontaktene melder om god og økende tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
• Årslønnsveksten ventes å bli lavere i 2003 enn i 2002, men overheng og allerede avtalte tillegg for i år begrenser nedgangen, spesielt for offentlig sektor.
• På spørsmål om betydningen av rentenedsettelsene siden desember er det ingen kontakter som melder at dette har direkte betydning for deres investeringsbeslutninger. Noen peker på at reduksjonen vil ha direkte positiv effekt gjennom lavere finanskostnader. Ellers trekker mange kontakter fram at rentenedsettelsene vil ha en generell positiv etterspørselsvirkning, men at denne effekten foreløpig overskygges av andre faktorer som blant annet høye strømpriser, økt arbeidsledighet og usikker verdenssituasjon.

 Region Nordvest

• Aktivitet og etterspørsel i bygg- og særlig anleggsbransjen er fallende. I kjølevannet av Vegvesenets omorganisering er veg-infrastruktur investeringer i regionen i 1.kvartal lavere enn på flere år. Eiksundsambandet samt investeringer i kraft- og petroleum sektoren gir positive impulser, men ikke nok til å oppveie et totalt sett fallende marked. Investeringer i offentlig sektor gir heller ikke tilstrekkelig motkonjunktur impulser og stram kommunal økonomi kan gi reduserte investeringer.
• Fortsatt svak produksjons- og etterspørselsutvikling i industrien, om ikke så dramatisk som i høst. Arbeidsledigheten innen eksportrettet industri øker. En del har gjennomført restrukturering i denne og forrige periode, og nådd bunn, men store deler av industrien starter nedbemanning nå og fremover i 2003. På grunn av lang tidshorisont fra kontrahering til byggestart vet en at innen verftsnæringen vil arbeidsledigheten fortsette å øke i år og neste år.
• Tjenesteytende overfor næringslivet merker fortsatt fallende etterspørsel. Hotell og restaurant har hatt en dårlig start på året og prisene presses.
• Innen varehandelen avtok veksten i konsumet i fjor sommer/høst og omsetningsveksten hittil i år har ligget på et positivt men lavere nivå enn snitt for fjoråret (som for øvrig var et sterkt år). I møbelforretningene er det langt færre kunder spesielt blant de yngre aldersgrupper. Strømregningen som ventes i slutten av april vil få en negativ effekt på handelen.
• Rentereduksjonen på 1,5 prosent siden desember har hatt en stabiliserende effekt på husholdningenes adferd i forhold til låneaktivitet, men det har hatt mindre effekt i forhold til næringslivets investeringsbeslutninger der negative etterspørselsforhold er overskyggende. Det har hatt en positiv effekt på finanskostnadene til en rekke bedrifter, og mange venter at det etter hvert vil få en positiv effekt på etterspørselen etter varige konsumgoder.

 Region Nord

• Den negative utviklingen i etterspørsel og produksjon i den eksportrettede industrien er noe moderert i siste periode sammenlignet med de dataene som ble samlet inn i januar - februar. Unntaket er fiskeindustrien som fortsatt rapporterer negativ utvikling i etterspørsel og produksjon som følge av økt konkurranse i eksportmarkedene.
• Industrien rettet mot hjemmemarkedet rapporterer også om bedring i forhold til forrige runde, med en utflating av fallet i etterspørselen og produksjonen denne perioden.
• Fortsatt rapporteres det om svak vekst for bedriftene innenfor varehandel. Det er ikke forventet vekst de kommende måneder. Innenfor bygg og anlegg rapporteres det om mer moderat etterspørsel, mens det innen tjenesteyting rapporteres om stort sett uendrede etterspørselsforhold.
• Investeringsnivået holdes fortsatt nede innenfor privat sektor mens det er økning på investeringer innenfor offentlig sektor. Bedriftene rapporterer heller behov for å ta ut kapasitet i stedet for å investere i ny.
• Industrien rapporterer om fallende utsalgspriser, mens de øvrige bedriftene rapporterer om stort sett uendrede utsalgspriser. Prisøkning på innsatsfaktorer og lavere utsalgspriser utjevnes av effekten som rentenedsettelsene og endringene i kronekursen har hatt. Eksportrettet industri og industri rettet mot hjemmemarkedet rapporterer fortsatt om fallende driftsmarginer, mens bygg og anlegg, varehandel og tjenesteyting rapporterer om uendrede driftsmarginer.
• Selv om det i denne runden rapporteres mindre bruk av permitteringer og nedbemanning så fremgår det at bedriftene og kommunene fortsatt arbeider med tiltak for effektivisering der nedbemanninger inngår som et virkemiddel bedriftene forventer å måtte bruke.

 Region Midt-Norge

• Eksportrettet industri har fremdeles fallende produksjon. Noe av den hjemmemarkedsbaserte industrien vokser.
• Veksttakten innen varehandel er lavere enn i høst.
• Næringslivets etterspørsel etter ulike tjenester har ikke økt siste halvår, sannsynligvis på grunn av generelt stort fokus på effektivisering og kostnadsreduksjon. Veldig mange bedrifter hevder at høyt lønnsnivå og stor lønnsvekst de siste årene har økt omstillingshastigheten, forsterket fokuseringen på effektivisering og kostnadsreduksjon, samt hemmet ekspansjon.
• Kun veldig små endringer i sysselsettingen i offentlig sektor.
• Sykehusbygging i Trondheim fører til økt aktivitet innen bygg- og anleggsvirksomhet.
• Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er bedre enn for et halvt år siden og vurderes til å være bedre enn "normalt" innen alle bransjer unntatt bygg- og anleggsvirksomhet.
• Redusert rentenivå forventes isolert sett å øke etterspørselen i de fleste markeder, noe som vil redusere effekten av andre negative impulser.

 Region Innland

• Hjemmemarkedsindustrien utvikler seg omtrent i takt med innenlandsk konsum. Bygg og anlegg viser positiv utvikling i enkeltregioner, men opplever synkende omsetning i andre regioner.
• Under ett viser tjenesteytende bedrifter som retter seg mot husholdningssektoren en sterkere utvikling enn de som er orientert mot næringsliv, primært pga den svake utviklingen for kunder i bygg- og anleggsbransjen, bedriftskunder som konkurrerer mot utlandet, eller er avhengig av kunder innen disse kategoriene.
• Generelt har de bedrifter/bransjer som øker sin omsetning en økning i kapasitetsutnyttelsen. Motsatt for bransjer/bedrifter i nedgang.
• Sysselsettingen er stabil, men mange bedrifter spesielt innen offentlig sektor og bygg og anlegg ønsker å nedbemanne som svar på økte kostnader, lavere budsjettrammer eller som ledd i generell, planlagt nedbemanning.
• De fleste bedrifter melder om uendret tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Av de bedrifter som melder om endringer, melder alle unntatt to at tilgangen har blitt lettere.
• Det forventes betydelig lavere lønnstillegg i 2003 enn i 2002. Tilleggene er høyest i offentlig sektor. Øvrige kostnader øker moderat.
• Prisendringene er moderate i de fleste bransjer, bedrifter og bransjer som sliter med nedgang i omsetning må redusere sine priser.
• Bedriftene oppfatter rentereduksjonene som positivt pga økt etterspørsel etter varige forbruksgoder, forventninger om økt aktivitet i bygg og anlegg og økt aktivitet i nærings- og arbeidsliv mer generelt.