Sentralbanksjefens forord

Kjære leser

Norge er en liten og åpen økonomi som påvirkes av det som skjer rundt oss. I Norges Bank skal vi være beredt til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, også i turbulente tider.

Etter flere år med høy prisvekst har inflasjonen avtatt mye hos flere av våre handelspartnere. Det har ført til at mange sentralbanker har satt ned styringsrentene. Også her hjemme har inflasjonen falt. Vi nærmer oss tidspunktet for å lette litt på bremsen, men det er fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk.

Det internasjonale aksjemarkedet har hatt en betydelig vekst, noe som har bidratt til høy avkastning både for Statens pensjonsfond utland (SPU) og Norges Banks valutareserver. Verdien av SPU økte med nær fire tusen milliarder kroner i 2024 og var ved utgangen av året 19 742 milliarder kroner. Verdien av valutareservene økte med 104 milliarder kroner til 789 milliarder kroner i 2024.

Det er usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Det er politiske spenninger mellom land og fare for økte handelshindringer. Med et stort fond med en aksjeandel på rundt 70 prosent, må vi være forberedt på store svingninger i både avkastning og markedsverdi for Statens pensjonsfond utland. Uro internasjonalt kan også få konsekvenser for pengepolitikken og det norske finansielle systemet.

I en urolig verden er hensynet til sikkerhet og beredskap svært viktig, og Norges Bank arbeider systematisk med dette. Vi har en viktig rolle i å bidra til et effektivt og sikkert betalingssystem og samarbeider med andre myndighetsorganer, finansnæringen og med andre sentralbanker for å fremme stabilitet i finanssektoren.

I Norges Bank er vi 1 118 medarbeidere fra 44 nasjonaliteter. De fleste har arbeidsted på Bankplassen i Oslo, de øvrige på kontorene våre i London, New York og Singapore. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle mine kolleger, som med sin høye kompetanse og sterke engasjement arbeider for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget.

Oslo, 25. februar 2025

Ida Wolden Bache
sentralbanksjef Oslo, 25. februar 2025

Årsberetninger

Norges Banks hovedstyre

Hovedstyret består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer, alle oppnevnt av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen er leder og visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre nestleder. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandlingen av administrative saker.

Hovedstyret har fire saksforberedende og rådgivende utvalg som gjennom sitt arbeid skal styrke og effektivisere drøftingene i hovedstyret. Les mer om hovedstyrets medlemmer på norges-bank.no.

Hovedstyrets arbeid 2024

Hovedstyret hadde elleve møter i 2024 og behandlet 182 saker. Det er om lag samme nivå som de foregående årene. Hovedstyret har også seminarer, som benyttes til mer utdypende presentasjoner og drøfting med administrasjonen om premissene for viktige saker som vil komme på hovedstyrets agenda.

I tillegg bruker hovedstyret sine fire underutvalg til å forberede utvalgte saker som skal behandles i hovedstyret.

Saker knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland står for om lag 2/3 av tidsbruken i hovedstyret. Andelen har vært omtrent den samme siden etableringen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Tabell 1 Hovedstyrets arbeid 2020–2024

Hovedstyrets årsberetning for 2024

Innledning

Den geopolitiske situasjonen har endret seg betydelig de siste årene. Det er stor usikkerhet om utsiktene både globalt og for norsk økonomi. Det er økt risiko for omfattende handelshindringer og trusselbildet er blitt mer skjerpet. Dette har betydning for alle delene av Norges Banks ansvarsområde og har preget hovedstyrets arbeid gjennom året.

Ved utgangen av 2023 var styringsrenten 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og dempe den høye prisveksten. Prisveksten avtok mye gjennom 2024, men den var fortsatt over målet på 2 prosent. Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet valgte å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent i 2024. Les mer om dette i Komiteens beretning.

Det internasjonale aksjemarkedet steg mye gjennom året og bidro til høy avkastning både for Statens pensjonsfond utland (SPU) og Norges Banks valutareserver. I SPU økte fondets verdi med nær fire tusen milliarder kroner i 2024, og var ved utgangen av året på 19 742 milliarder kroner. Fondets verdi ble påvirket av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel fra staten, samt endringer i valutakurser.

Markedsverdien av den samlede aksje- og renteporteføljen i valutareservene var 758,2 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Det er 103,8 milliarder kroner mer enn i 2023.

Norges Bank er i rute med å realisere ambisjonene i Strategi 25. Vi utreder fremtidens betalingssystem. I november signerte Norges Bank en avtale om å delta i eurosystemets samarbeid om TARGET Instant Payment Settlement (TIPS) for realtidsbetalinger. Hovedstyret besluttet videre i begynnelsen av 2025 å innlede formell dialog med Den europeiske sentralbanken (ECB) om deltakelse i oppgjørssystemet T2. Vår vurdering er at samarbeid med nordiske og andre europeiske sentralbanker er det beste valget for sikker og stabil drift av oppgjørssystemet i et langsiktig perspektiv.

Klima og miljø er et annet prioritert område i Strategi 25. Norges Bank Investment Management (NBIM) arbeider for at selskapene som SPU er investert i innretter seg etter Parisavtalen. I sentralbankvirksomheten er det pågående prosjekter for å øke forståelsen av effektene av klimaendringer og energiomstilling har på økonomien.

Norges Bank jobber systematisk med sikkerhet og beredskap. Prioriterte områder inkluderer kartlegging av finanssektorens betydning for nasjonal sikkerhet, helhetlig sikkerhetsrisikohåndtering, beredskap for sikkerhetspolitiske kriser og krig, samt videreføring av satsingen på cybersikkerhet. Banken har et omfattende øvelsesprogram internt og deltar på nasjonale og internasjonale øvelser. Justis- og beredskapsdepartementet har initiert Totalforsvarsåret 2026, og Norges Bank har iverksatt flere aktiviteter for å forberede dette, inkludert styrket tverrsektorielt samarbeid og samarbeid med andre nordiske sentralbanker.

De ansatte er Norges Banks viktigste ressurs, og det jobbes systematisk for at alle medarbeidere skal trives, utfordres og ha riktig kompetanse. Årets medarbeiderundersøkelse viser at Norges Bank samlet sett har en høy score på områdene undersøkelsen dekker. Hovedstyret er fornøyd med resultatene fra årets undersøkelse og vurderer arbeidsmiljøet i Norges Bank som godt. Hovedstyret ønsker å takke de ansatte for betydelige bidrag gjennom året. Les mer om medarbeiderne i Samfunn og sosiale forhold.

Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet. Banken skal forvalte fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter.

Investeringene i SPU hadde en avkastning på 13,1 prosent i 2024, etter en sterk oppgang i globale aksjemarkeder. Det relative resultatet var likevel svakt, med en avkastning som var 0,45 prosentpoeng lavere enn i referanseindeksen. Hovedstyret legger vekt på å vurdere resultatene over tid, og er tilfreds med at avkastningen over tid har vært høyere enn avkastningen på fondets referanseindeks.

Fondets verdi økte med nær fire tusen milliarder kroner i 2024, til 19 742 milliarder kroner. Investeringene var ved utgangen av året fordelt med 71,4 prosent i aksjer, 26,6 prosent i rentepapirer, 1,8 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Fondets avkastning

Fondets verdi påvirkes av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel og uttak fra staten, samt endringer i valutakurser. I 2024 tilsvarte avkastningen målt i fondets valutakurv1 2 511 milliarder kroner. I tillegg gjorde svakere kronekurs at fondets verdi målt i norske kroner økte med 1 072 milliarder kroner, men det har ingen betydning for fondets kjøpekraft i utenlandsk valuta. Innskuddet fra den norske stat var netto 402 milliarder kroner etter utbetalt forvaltningsgodtgjøring.

Fondets avkastning målt i fondets valutakurv var 13,1 prosent før fradrag for forvaltningskostnader. Aksjeavkastningen var 18,2 prosent. Solid lønnsomhet i selskapene og mer optimistiske vekstforventninger bidro til oppgangen i aksjemarkedet, sammen med fallende inflasjonsforventninger. Utviklingen i aksjemarkedet de siste årene har gjort at noen få selskaper nå utgjør en betydelig andel av fondets referanseindeks. Flere av de største selskapene er innenfor teknologisektoren, som ga den høyeste aksjeavkastningen både i 2023 og 2024.

Avkastningen på rentebærende instrumenter i 2024 ble 1,3 prosent, etter at rentenivået på obligasjoner steg noe gjennom året. Avkastningen på investeringene i unotert eiendom var -0,6 prosent. Mens verdsettelsen av mange av fondets unoterte eiendomsinvesteringer falt betydelig i 2023, var utviklingen mer blandet i 2024. Utviklingen i kontoreiendom i USA var fortsatt svak, mens noen andre delmarkeder viste en mer positiv utvikling.

Avkastningen på investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi var -9,8 prosent. Avkastningen består av netto inntekter fra investeringene og verdiendringer. Verdivurderingen påvirkes av forventede fremtidige strømpriser og produksjonsvolum, samt estimert kapitalkostnad. Verdien av eiendelene vil også reduseres ettersom forventet gjenværende levetid blir kortere. Den negative avkastingen på unotert infrastruktur for fornybar energi i 2024 var særlig drevet av høyere kapitalkostnader.

Hovedstyret vurderer at den samlede avkastningen i fondet over tid har vært god. I perioden 1998–2024 har den årlige avkastningen vært 6,3 prosent i gjennomsnitt. Årlig netto realavkastning, etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader, har vært 4,1 prosent i samme periode.

Med et stort fond og en aksjeandel på rundt 70 prosent må vi være forberedt på store svingninger i fondets avkastning og verdi. Norges Bank publiserer hvert år analyser av risikoen basert på fremoverskuende scenarioer. Scenarioene er ment å vise ekstreme markedshendelser over perioder på inntil fem år. Årets scenarioer er knyttet til en reprising av selskaper innenfor kunstig intelligens, gjeldskrise og en mer fragmentert verden med atskilte økonomiske blokker. Det estimerte verdifallet for fondet i disse scenarioene varierer mellom 18 og 40 prosent.

Avkastning i forhold til referanseindeksen

Norges Bank forvalter fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter. Resultatene i forvaltningen sammenlignes med fondets referanseindeks. I 2024 var fondets avkasting før forvaltningskostnader 0,45 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen. Det er innenfor de svingningene vi må forvente i relativ avkastning fra år til år.

Norges Banks investeringsstrategier er gruppert i hovedstrategiene markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Strategiene utfyller hverandre og søker å utnytte fondets størrelse og lange investeringshorisont.

Gjennom strategien for markedseksponering investeres fondet bredt i de aksjene og obligasjonene som inngår i referanseindeksen. Investeringene gjøres på en kostnadseffektiv måte og med sikte på å bidra til målet om høyest mulig avkastning. Markedseksponering bidro positivt til fondets relative avkastning i 2024.

Strategien for verdipapirseleksjon er basert på fundamental analyse av selskaper, og banken benytter både interne og eksterne forvaltere. I 2024 var det samlede bidraget fra verdipapirseleksjon negativt. Ekstern forvaltning ga et positivt bidrag, men det negative bidraget fra intern forvaltning var større. Strategien forventes ikke å gi positive bidrag til fondets avkastning hvert år, og resultatet i 2024 kom etter en sammenhengende periode på fem år med positive bidrag til fondets relative avkastning fra verdipapirseleksjon.

Banken investerer en del av fondet i notert og unotert eiendom, og i unotert infrastruktur for fornybar energi. Disse investeringene finansieres ved å selge aksjer og obligasjoner, og grupperes i strategien for allokering. I 2024 var eiendomsavkastningen lavere enn på de aksjene og obligasjonene vi solgte for å finansiere dem. Eiendomsinvesteringene bidro derfor til å redusere fondets relative avkastning.

Avkastningen på investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi var lavere enn på de obligasjonene vi solgte for å finansierte dem. Ettersom disse investeringene utgjorde en liten del av fondet bidro det i liten grad til fondets samlede relative avkastning.

Mens unotert infrastruktur for fornybar energi er et relativt nytt investeringsområde for Norges Bank, har vi investert i unotert eiendom siden 2010. Hovedstyret vurderer resultatene over tid, og opp mot et bredt sett av avkastningsmål, herunder utviklingen i det brede eiendomsmarkedet.

De siste årene har eiendomsavkastningen vært preget av to perioder med særlig negativ utvikling. Dette var etter utbruddet av Covid-19 i mars 2020 og renteoppgangen som for alvor startet i 2022. Disse hendelsene har bidratt til at eiendomsinvesteringene, inklusive finansieringen av disse, har gitt et negativt bidrag til fondets relative avkastning over noe tid.

I 2024 hadde fondet også en noe lavere aksjeandel og en lavere vekt i de største teknologiselskapene i USA sammenlignet med referanseindeksen. Det bidro til å redusere fondets relative avkastning i 2024, ettersom avkastningen var høy både i det brede aksjemarkedet og i teknologisektoren. Posisjonene har som hensikt å justere fondets samlede risikoprofil, og rapporteres innenfor allokeringsstrategien.

Hovedstyret legger vekt på at resultatene i forvaltningen må vurderes samlet og over tid, og er tilfreds med at den samlede avkastningen over tid har vært høyere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot. Over perioden 1998–2024 har den årlige avkastningen før fradrag for forvaltningskostnader vært 0,25 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen fra Finansdepartementet.

Norges Bank har rapportert bidragene til meravkastning fra strategiene for markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering i perioden 2013–2024. Også i denne perioden har årlig avkastning før forvaltningskostnader vært høyere enn i referanseindeksen. Bidragene fra markedseksponering og verdipapirseleksjon har vært positive, mens allokering har gitt et negativt bidrag til relativ avkastning.

Risiko og kostnader

Målet om høyest mulig avkastning skal nås innenfor en akseptabel risiko. For å få et helhetlig bilde av risikoen gjennomføres flere ulike risikoanalyser og beregninger, og hovedstyret mottar regelmessig analyser av den underliggende risikoen i forvaltningen. Det følger av mandatet at Norges Bank skal legge opp forvaltningen med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2024 var forventet relativ volatilitet 0,44 prosentpoeng, mot 0,34 prosentpoeng ved forrige årsskifte. Målt over hele perioden 1998–2024 har den realiserte relative volatiliteten vært 0,63 prosentpoeng. Hovedstyret er tilfreds med den meravkastningen som er oppnådd over tid gitt den risikoen som er tatt i forvaltningen av fondet, målt ved relativ volatilitet.

Forvaltningen av SPU skal være kostnadseffektiv. Lave kostnader er ikke et mål i seg selv, men en kostnadseffektiv forvaltning bidrar til å nå målet om høyest mulig avkastning etter kostnader. I perioden 2013–2024 har de årlige forvaltningskostnadene vært 0,05 prosent av forvaltet kapital. I 2024 var samlede forvaltningskostnader 7,4 milliarder kroner, tilsvarende 0,04 prosent av forvaltet kapital. Hovedstyret er tilfreds med at forvaltningskostnadene er lave sammenlignet med andre forvaltere.

Les mer om forvaltningen av fondet i årsrapporten for Statens pensjonsfond utland 2024.

Valutareservene

Norges Bank har valutareserver for beredskapsformål. Valutareservene skal være tilstrekkelig store og likvide til å kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gjeldende rammer. Valutareservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje.

Aksje- og renteporteføljen

Sammensetningen av aksje- og renteporteføljen skal være tilpasset formålet med valutareservene. Hovedstyret har fastsatt prinsipper for forvaltningen av valutareservene og mottar årlig en vurdering fra avdelingen Markeder i Norges Bank om strategien og rammeverket for forvaltningen. Vurdering for 2024 var at størrelsen, likviditeten, valutasammensetningen og risikoprofilen til valutareservene er godt tilpasset formålet. Forvaltningen av valutareservene vurderes som effektiv og forsvarlig.

Markedsverdien av den samlede aksje- og renteporteføljen var 758,2 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Det er 103,8 milliarder kroner mer enn i 2023. Ved utgangen av året var verdien av aksjeporteføljen 157,1 milliarder kroner, mens verdien av renteporteføljen var 601,1 milliarder kroner.

Målt i internasjonal valuta var avkastningen til den samlede aksje- og renteporteføljen 49,1 milliarder kroner i 2024. Det tilsvarer en avkastning på 6,2 prosent. Aksjeporteføljens avkastning var 39,6 milliarder kroner, mens renteporteføljens avkastning var 9,5 milliarder kroner, tilsvarende henholdsvis 22,2 og 2,0 prosent.

Målt i kroner var aksje- og renteporteføljens avkastning 15,4 prosent. Bakgrunnen for resultatene var høyere aksjekurser og løpende renteinntekter. Kronekurssvekkelse bidro til avkastningen målt i norske kroner.

Valutareservene forvaltes nær referanseindekser fastsatt av hovedstyret, og avkastningen følger utviklingen i de største aksje- og obligasjonsmarkedene tett. I 2024 var avkastningen til aksje- og renteporteføljen henholdsvis 0,07 og 0,03 prosentpoeng høyere enn avkastningen til tilhørende referanseindekser. Forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen var ved utgangen av året henholdsvis 0,04 og 0,02 prosentpoeng, og har ligget rundt disse nivåene gjennom 2024. Resultatrisikoen for Norges Bank oppstår som følge av markedseksponering og ulik valutasammensetning for aktiva- og passivasiden.

De siste ti årene har aksje- og renteporteføljen hatt en årlig avkastning på henholdsvis 11,5 prosent og 0,6 prosent målt i internasjonal valuta. Samlet sett har avkastningen vært 3,4 prosent årlig. Hovedstyret mener avkastningen over tid har vært god.

Petrobufferporteføljen

Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU.

Porteføljens størrelse svinger som følge av kjøp og salg av valuta i markedet, kjøp av valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), månedlige overføringer til og fra SPU og valutakursendringer. Høye olje- og gasspriser har de siste årene ført til store kapitalstrømmer og store svingninger i petrobufferporteføljen. Slik var det også i 2024.

Petrobufferporteføljens markedsverdi var 30,8 milliarder kroner ved utgangen av året. Det er 4,6 milliarder kroner mindre enn i 2023. Avkastningen på porteføljen var 7,5 milliarder kroner, som følge av kronesvekkelsen og renteinntekter.

Les mer om forvaltningen av valutareservene i rapporten Forvaltningen av Norges Banks valutareserver.

Oppgaver som statens bank

Statsgjeld

Norges Bank forvalter statsgjelden på vegne av Finansdepartementet. Lånebehovet dekkes i hovedsak gjennom opptak av langsiktige obligasjonslån med fast rente. Staten låner også kortsiktig gjennom statskasseveksler, som er lån med løpetid på ett år eller kortere. Staten låner kun i norske kroner.

Ved utgangen av 2024 var statsgjelden 615 milliarder kroner, fordelt på 566 milliarder kroner i statsobligasjoner og 49 milliarder kroner i statskasseveksler. Av dette var statens egenbeholdning på 52 milliarder kroner i obligasjoner og 16 milliarder kroner i veksler.

I 2024 ble det tatt opp obligasjonslån for 102 milliarder kroner i markedet. I februar ble det lagt ut et nytt 10-års obligasjonslån på 20 milliarder kroner ved syndikering. I mai ble det gjennomført en syndikering på 12 milliarder kroner i et nytt 15-års obligasjonslån. Det var første gang det ble lagt ut et norsk statsobligasjonslån med 15-års løpetid.

Eksisterende obligasjonslån ble utvidet med 70 milliarder kroner ved auksjoner fordelt på 25 dager. På de fleste dagene ble det auksjonert to lån med ulik løpetid på samme tid.

Det ble emittert statskasseveksler for 51 milliarder kroner til markedet gjennom 18 auksjoner.

Grunnet høy volatilitet, lavere likviditet enn normalt og usikkerhet i rentemarkedene har Norges Bank tillatt at primærhandlerne stilte større renteforskjeller enn normalt i interbankmarkedet for obligasjoner og veksler siden sommeren 2022. Ettersom likviditeten ble noe bedre gjennom 2024, ble muligheten til å stille større renteforskjeller for alle veksellån og obligasjonslån med gjenstående løpetid inntil ett år avsluttet i tredje kvartal. For obligasjoner med lengre løpetid var det ved årsskiftet fortsatt stilt større renteforskjeller enn normalt i interbankmarkedet. Statens lånebehov ble dekket i tråd med Strategi og låneprogram 2024.

Kronetransaksjoner på vegne av staten

I 2024 kjøpte Norges Bank valuta tilsvarende 90,4 milliarder kroner. Volumet i valutavekslingene vi utfører på vegne av staten var vesentlig lavere enn i 2023. Dette skyldes i hovedsak et større oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet og en reduksjon i innbetalte skatter fra oljeselskapene. Lavere skatter gjenspeiler at petroleumsprisene var lavere i 2023 og 2024 sammenlignet med 2022, ettersom oljeselskapene betaler skatt på deler av inntekter fra det foregående året og på deler av de forventede inntektene for inneværende år.

Norges Banks oppgave er å veksle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, slik at staten får riktig mengde kroner til bruk over statsbudsjettet og riktig mengde valuta til sparing i SPU. Vekslingene er en oppgave vi utfører på vegne av staten, helt adskilt fra pengepolitikken. Kronesalgene må ses i sammenheng med oljeselskapene sine kronekjøp.

Deponering i gjeldsforhold

Det har gjennom 2024 vært en betydelig økning i deponerte midler til Norges Bank. Deponering i gjeldsforhold er en ordning der debitorer som ikke får gjennomført betaling av gjelden sin, kan fri seg fra gjelden ved å overføre penger eller verdipapirer til Norges Bank. Ved utgangen av 2024 var utestående deponert beløp om lag 769 millioner kroner, fordelt på over 19 000 saker. Utestående deponert beløp er en dobling fra utgangen av 2023. Økningen i 2024 er primært en konsekvens av økt fokus fra Finanstilsynet på finansinstitusjoners oppfølging av hvitvaskingsloven.

Betalingssystemet

Et effektivt og sikkert betalingssystem er en forutsetning for økonomisk og finansiell stabilitet. Økonomisk aktivitet stopper opp dersom man ikke får betalt. For den enkelte er det å kunne betale for varer og tjenester viktig for å delta i samfunnet på en fullverdig måte.

Norges Bank skal fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Norges Bank er øverste oppgjørssystem for betalinger mellom bankene i Norge og utsteder sedler og mynter. Videre overvåker Norges Bank betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, er tilsynsmyndighet for interbanksystemer og bidrar til beredskapsløsninger.

Norges Bank vurderer den finansielle infrastrukturen som sikker og effektiv. Driften er stabil, og betalinger kan gjennomføres raskt til lave samfunnsøkonomiske kostnader.

Norges Banks oppgjørssystem

Norges Banks oppgjørssystem (NBO) utgjør kjernen i betalingssystemet. I NBO foretas oppgjør av betalinger mellom banker og andre foretak i finansiell sektor som har konto i Norges Bank. De fleste betalinger i norske kroner blir derfor i siste instans gjort opp i NBO.

Driften av oppgjørssystemet har vært stabil gjennom året, og det ble i gjennomsnitt gjort opp betalinger for 350 milliarder kroner hver dag. Ved utgangen av året hadde bankene folio- og reserveinnskudd i Norges Bank på i alt 38 milliarder kroner.

I tråd med Strategi 25 pågår prosessen med å fornye oppgjørssystemet. Vi utreder fremtidens betalingssystem. I november signerte Norges Bank en avtale om å delta i eurosystemets samarbeid om TARGET Instant Payment Settlement (TIPS) for realtidsbetalinger. TIPS-løsningen legger til rette for en god utvikling av norske realtidsbetalinger i årene som kommer, og vil medføre at Norges Bank får en tydeligere rolle i realtidsoppgjørene. TIPS planlegges innført i 2028. Norges Bank har i 2024 utredet hvorvidt neste generasjon av NBO skal bygge videre på dagens modell med eget system for Norges Bank, eller om vi skal delta i eurosystemets samarbeid om T2. Hovedstyret besluttet i begynnelsen av 2025 å innlede formell dialog med Den europeiske sentralbanken (ECB) om deltakelse i oppgjørssystemet T2.

Uavhengig av dette retningsvalget er det vedtatt tiltak for å gjøre oppgjørssystemet mer komponentbasert, i tråd med prinsipper for IT-arkitektur i sentralbankvirksomheten. Tiltakene omfatter å skille ut funksjoner for gjennomføring av pengepolitikk og likviditetsstyring og å etablere en nasjonal beredskapsløsning for NBO. Tiltakene vil styrke beredskapen og også forenkle overgang til nytt oppgjørssystem.

Kontanter

Norges Bank har ansvar for å dekke samfunnets etterspørsel etter kontanter både i normale tider og i beredskaps- og krisesituasjoner gjennom å forsyne bankene med kontanter.

Mengden kontanter i omløp var i snitt i overkant av 38,5 milliarder kroner i 2024 som er noe lavere enn de foregående år, og med mindre sesongvariasjoner enn tidligere.

Selv om kontantbruken er svært lav i internasjonal sammenheng, bidrar kontanter til finansiell inkludering og har en viktig beredskapsrolle.

De siste årene har det kommet på plass flere reguleringer for å øke kontantenes tilgjengelighet ved å tydeliggjøre bankenes plikt til å tilby sine kunder kontanttjenester. I 2024 ble også forbrukeres rett til å betale med kontanter tydeliggjort i finansavtaleloven. I sum bidrar dette til at publikum har en reell mulighet til å skaffe til veie og bruke kontanter, slik at de kan fylle sine funksjoner i betalingssystemet.

Digitale sentralbankpenger

Norges Bank vurderer om innføring av digitale sentralbankpenger (DSP) er et egnet virkemiddel for at det skal være attraktivt, effektivt og sikkert å betale i norske kroner også i fremtiden.

Norges Bank har utredet ulike sider ved DSP siden 2016. Målsettingen med en eventuell innføring av DSP er at det skal bidra til innovasjon i betalingssystemet ved bruk av ny teknologi og det skal styrke betalingsberedskapen. Det kan også være andre gevinster ved DSP, for eksempel dersom DSP får status som tvungent betalingsmiddel.

I utredningen analyseres aktuelle bruksområder og egenskaper ved DSP, og det utføres eksperimentell testing av betalinger med DSP i et testmiljø. Private banker og andre foretak i finansiell sektor har vært invitert til å delta i testingen. Norges Bank samarbeider også med andre sentralbanker og internasjonale organisasjoner i utredningsarbeidet.

I utredningen skilles det mellom kunderettede DSP og DSP for oppgjør. Kunderettede DSP vil være allment tilgjengelige for publikum på linje med kontanter og bankinnskudd.

DSP for oppgjør vil kun være tilgjengelige for banker og andre foretak i finansiell sektor med konto i sentralbanken. Denne typen DSP vil kunne benyttes til oppgjør på tilsvarende måte som sentralbankreserver i dagens oppgjørssystem, men i en annen teknologisk form. DSP for oppgjør får økende oppmerksomhet internasjonalt.

Utredningen vil bli ferdigstilt i løpet av 2025.

Sikkerhet og beredskap i betalingssystemet

Den geopolitiske utviklingen de siste årene gjør arbeid med sikkerhet og beredskap i betalingssystemet både viktigere og mer krevende enn tidligere. Rask teknologisk utvikling, økt internasjonalisering og et mer komplekst betalingssystem har forsterket dette.

Førstelinjeforsvaret vil alltid ligge hos den enkelte virksomhet. Norges Bank fører tilsyn med og overvåker betalingssystemet for å bidra til et sikkert og effektivt betalingssystem. Videre samarbeider Norges Bank med aktørene i betalingssystemet og andre nasjonale myndighetsorganer om ulike tiltak for å styrke beredskapen. Blant annet bidrar banken i arbeidet med testing av cybersikkerhet for kritiske funksjoner og utforming av rammeverk for vurdering av IKT-relatert risiko.

Les mer om betalingssystemet i rapporten Finansiell infrastruktur 2024.

Virksomhetsstyring

Norges Bank skal ha en virksomhetsstyring i tråd med beste praksis. Hovedstyret følger opp virksomheten gjennom periodisk rapportering av status for måloppnåelse, implementering av strategi, ressursbruk, finansiell og operasjonell risiko samt etterlevelse av eksternt og internt regelverk.

Banken skal være kostnadseffektiv og ha en forsvarlig ressursbruk sammenliknet med lignende virksomheter. Et verktøy i virksomhetsstyringen er blant annet eksterne sammenligninger («benchmarking») av bankens ressursbruk mot andre lignende organisasjoner.

CEM Benchmarking har på oppdrag fra Finansdepartementet utført en sammenligning av forvaltningskostnadene i SPU med om lag 270 andre fond. SPU har lavere kostnader enn alle fondene i sammenligningsgruppen, målt som andel av forvaltet kapital. CEM forklarer de lavere kostnadene med at fondet i all hovedsak forvaltes internt, og at innslaget av ekstern forvaltning er begrenset sammenlignet med andre fond. CEM fremhever også at vår interne forvaltning er kostnadseffektiv.

Det er gjennomført flere tiltak for å effektivisere driften i Norges Bank, blant annet med sikte på å utnytte synergier og stordriftsfordeler på tvers av virksomheten.

Hovedstyret følger opp styringen av finansiell og operasjonell risiko og etterlevelse gjennom periodisk statusrapportering. Verdivurderinger, avkastningsmåling samt styring, måling og kontroll av risiko følger internasjonalt anerkjente standarder og metoder. Det vises til nærmere utdyping i regnskapsrapporteringen. Det har ikke vært vesentlige brudd på rammene for forvaltning av fondet eller valutareservene i 2024, og den operasjonelle risikoeksponeringen har gjennom året vært innenfor styrets risikotoleranse.

Basert på rapportering fra administrasjonen og internrevisjonen gir hovedstyret en årlig vurdering av risikosituasjonen til Representantskapet i Norges Bank. Det er ikke avdekket vesentlige mangler i styrings- og kontrollregimet gjennom 2024, og hovedstyret vurderer kontrollmiljøet og kontrollsystemene som gode.

Det er ikke tegnet forsikring for styremedlemmene og daglig leder for det mulige ansvaret overfor foretaket og tredjepersoner. Hovedstyremedlemmene har i praksis beskjeden risiko for erstatningsansvar, og banken er selvassurandør for eventuelt erstatningsansvar for styremedlemmer eller tilsvarende lederroller. Dette er i tråd med praksis for de andre nordiske sentralbankene.

Balanse og resultatregnskap

Balanse

Norges Banks balanse består av flere poster direkte knyttet til bankens samfunnsoppdrag. Balansesummen ved utgangen av 2024 var 20 722 milliarder kroner, mot 16 629 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

Finansdepartementet har i tråd med forvaltningsmandatet for SPU plassert en bestemt del av statens formue på en egen konto (SPU-kronekonto) i Norges Bank. Denne blir i balansen presentert som en gjeld til Finansdepartementet. Banken plasserer innskuddet videre, i eget navn, og presenterer dette i balansen som Nettoverdi SPU.

Verdien av SPU-kronekonto vil alltid tilsvare verdien av investeringsporteføljen fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring og utsatt skatt. Norges Bank har som forvalter ingen finansiell risiko knyttet til forvaltningsoppdraget. Ved utgangen av 2024 var verdien av SPU 19 742 milliarder kroner, mot 15 757 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

Detaljert regnskapsrapportering for investeringsporteføljen til SPU fremgår av note 20 i regnskapet. I tillegg utarbeides en særskilt årsrapport for forvaltningen av fondet.

Foruten SPU utgjør valutareservene majoriteten av eiendelene. Valutareservene er hovedsakelig investert i aksjer, rentepapirer og kontantplasseringer. Nettoverdien av valutareservene var 789 milliarder kroner ved utgangen av 2024, mot 690 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Se eget avsnitt over for nærmere utdyping av forvaltningen av valutareservene.

Gjennom statens konsernkontoordning samles alle statlige midler daglig på konto i Norges Bank. Ved utgangen av 2024 var innskuddet 274 milliarder kroner, mot 282 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Innskuddet er den største gjeldsposten i balansen, utover SPU-kronekonto. Innskuddet vil imidlertid variere mye gjennom året som følge av store inn- og utbetalinger på statens driftskontoer og tilførsel og uttak fra SPU.

Sedler og mynt i omløp er en gjeldspost for Norges Bank. Norges Bank garanterer for pengenes verdi. Omfanget av kontanter i omløp er drevet av publikums etterspørsel. Synkende etterspørsel har de senere årene redusert omfanget av kontanter i omløp. Ved årsslutt 2024 var 38 milliarder kroner i omløp, mot 40 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

Innskudd fra banker, bestående av folio- og reserveinnskudd samt F-innskudd, styres gjennom likviditetspolitikken. Per 31. desember 2024 utgjorde innskuddene 91 milliarder kroner, mot 58 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

Norges Bank forvalter Norges finansielle rettigheter og forpliktelser overfor IMF. Norges Bank har dermed både fordring på og gjeld til IMF. Nettoposisjon mot IMF ved utgangen av året er en fordring på 28 milliarder kroner, mot 27 milliarder kroner i 2023. Se note 14 Det internasjonale valutafondet (IMF) for nærmere omtale av Norges Banks forhold til IMF.

Egenkapitalen var på 387 milliarder kroner per 31. desember 2024, mot 322 milliarder kroner per 31. desember 2023. Egenkapitalen består av et kursreguleringsfond og et overføringsfond. Ved utgangen av 2024 var kursreguleringsfondet på 327 milliarder kroner og overføringsfondet på 60 milliarder kroner, mot henholdsvis 287 milliarder kroner og 35 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Egenkapitalen, eksklusiv SPU-kronekonto, utgjør per 31. desember 2024 39,5 prosent av balansesummen mot 36,9 prosent per 31. desember 2023.

Hovedstyret vurderer egenkapitalen som tilstrekkelig til å oppfylle bankens formål, jf. sentralbankloven § 3-11 første ledd. Sammensetningen av balansen forventes normalt over tid å gi en positiv avkastning, sett bort fra valutakurseffekter. Dette er basert på en forventning om høyere avkastning på plasseringene i aksjer og obligasjoner enn kostnaden på gjeldspostene.

Bankens eiendeler er hovedsakelig plassert i valuta, mens gjelden primært er i norske kroner. Gitt bankens balansesammensetning vil resultatet i stor grad påvirkes av utvikling i globale rente-, aksje- og valutamarkeder. Det må forventes at resultatet vil kunne svinge betydelig fra år til år. For SPU vil i tillegg fremtidig verdiutvikling blant annet påvirkes av uttak og tilførsler til fondet.

Resultatregnskap

Netto inntekt/kostnad fra finansielle instrumenter

Netto inntekt fra finansielle instrumenter ble på 95,3 milliarder kroner i 2024, mot netto inntekt på 71,2 milliarder kroner i 2023. I 2024 ga aksjeinvesteringene en gevinst på 39,7 milliarder kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 9,1 milliarder kroner, mot henholdsvis gevinst på 30,5 milliarder kroner og gevinst på 18,6 milliarder kroner i 2023. Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer også en gevinst på 58,9 milliarder kroner som følge av valutaeffekter i 2024. Tilsvarende effekt for 2023 var en gevinst på 30,3 milliarder kroner.

Statens pensjonsfond utland

Totalresultatet i SPU for 2024 ble et overskudd på 3 575,9 milliarder kroner, bestående av et porteføljeresultat på 3 583,3 milliarder kroner fratrukket forvaltningsgodtgjøringen på 7,4 milliarder kroner. Aksjeinvesteringene ga en gevinst på 2 455 milliarder kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 71 milliarder kroner. Porteføljeresultatet inkluderer også en gevinst på 1 072 milliarder kroner som følge av valutaeffekter. Totalresultatet for 2023 var et overskudd på 2 616,4 milliarder kroner, bestående av et porteføljeresultat på 2 623,0 milliarder kroner og kostnader knyttet til forvaltningsgodtgjøring på 6,6 milliarder kroner.

Totalresultatet for 2024 er tilført SPU-kronekonto per 31. desember 2024. Avkastningen fra forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank.

Øvrige driftsinntekter

I samsvar med forvaltningsmandatet mottar Norges Bank godtgjørelse for kostnadene ved forvaltningen av fondet innenfor en øvre grense. Forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet var 7,4 milliarder kroner i 2024, mot 6,6 milliarder kroner i 2023. Norges Bank har også inntekter fra andre tjenester levert til banker og husleie fra eksterne leietakere. Inntekter fra disse aktivitetene var totalt 183 millioner kroner i 2024, mot 161 millioner kroner i 2023.

Driftskostnader

Driftskostnadene utgjorde 8,8 milliarder kroner i 2024, mot 8,0 milliarder kroner i 2023. 7,4 milliarder kroner av driftskostnadene i 2024 er knyttet til forvaltningen av SPU. Tilsvarende forvaltningskostnader utgjorde 6,6 milliarder kroner i 2023. Se note 19 Nærstående parter for nærmere omtale av forvaltningsgodtgjøringen Norges Bank mottar som følge av forvaltningsoppdraget. Kostnadsøkningen sammenlignet med 2023 er i hovedsak relatert til ekstern forvaltning av SPU, valutaeffekter, personalkostnader og IT-tjenester, systemer og data. Honorarer til eksterne forvaltere har økt som følge av mer kapital forvaltet eksternt i 2024, valutaeffekter og høyere meravkastning for enkelte eksterne forvaltere. Høyere personalkostnader skyldes i stor grad generell lønnsvekst, valutaeffekter og en styrking av organisasjonen i form av flere ansatte.

Totalresultat

Endring i aktuarmessige gevinster og tap ga en gevinst på 1,0 milliard kroner i 2024, mot et tap på 35 millioner kroner i 2023. Totalresultatet for 2024 ble et overskudd på 95,1 milliarder kroner, mot et overskudd på 70,0 milliarder kroner i 2023.

Disponering av totalresultatet

Disponeringen av totalresultatet er regulert av egne retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 2019 med hjemmel i sentralbankloven § 3-11 annet ledd. Totalresultatet skal disponeres til egenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 prosent av netto valutareserver. Overskytende beløp disponeres til egenkapitalens overføringsfond. Hvert år overføres en tredjedel av overføringsfondet til statskassen.

Totalresultatet på 95,1 milliarder kroner er disponert med en avsetning til kursreguleringsfondet på 40,0 milliarder kroner og en avsetning til overføringsfondet på 55,1 milliarder kroner. Fra overføringsfondet blir det videre overført 30,1 milliarder kroner til statskassen. Årets overføringer og disponeringer er utført i tråd med retningslinjene.

Finansiering av overføringer til staten

Hovedstyret har besluttet å kjøpe kroner ved å selge valuta fra valutareservene for å finansiere overføringen fra overføringsfondet for regnskapsåret 2024. Overføring av overskudd av Norges Banks drift og renter på statens innskudd er en inntekt for staten og brukes over statsbudsjettet. Når staten bruker overføringene, øker bankenes innskudd i Norges Bank. Til og med 2024 har staten motvirket denne økningen ved å utstede statsobligasjoner tilsvarende overføringene fra Norges Bank. Finansdepartementet har besluttet at staten ikke vil utstede statsgjeld for dette formålet fra og med 2025 på bakgrunn av anbefalinger fra en arbeidsgruppe som så på statens transaksjoner og pengemarkedet.

Når Norges Bank finansierer overføringene til staten ved å kjøpe kronene i markedet, istedenfor å godskrive statens konto med nye kroner, reduseres bankenes innskudd i Norges Bank tilsvarende kronekjøpene. Det motvirker økningen i bankenes innskudd som følge av statens bruk av overføringene. Dermed viderefører hovedstyrets beslutning praksisen med at effekten overføringene har på banksystemet nøytraliseres.

Norges Bank vil legge vekt på åpenhet og forutsigbarhet i gjennomføringen av kronekjøpene, for å minimere påvirkningen på valutamarkedet.

1. 1 Avkastningen i Statens pensjonsfond utland måles primært i internasjonal valuta, som er en vektet sammensetning av valutaene i referanseindeksen for aksjer og obligasjoner. Ved utgangen av 2024 bestod valutakurven av 34 valutaer. Om ikke annet er oppgitt, er resultatene i SPU som omtales i denne rapporten målt i fondets valutakurv.

Hovedstyret
Oslo, 5. februar 2025

Ida Wolden Bache (sign.)
daglig leder / hovedstyrets leder

Pål Longva (sign.)
første nestleder

Øystein Børsum (sign.)
andre nestleder

Ragnhild Janbu Fresvik (sign.)

Kristine Ryssdal (sign.)

Arne Hyttnes (sign.)

Hans Aasnæs (sign.)

Nina Udnes Tronstad (sign.)

Thomas Ekeli (sign.)

Guro Heimly (sign.)
representant for de ansatte

Mats Bay Fevolden (sign.)
representant for de ansatte

Det er utarbeidet en redegjørelse om samfunnsansvar og bærekraft i henhold til bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank. Rapporten presenteres som et eget dokument i årsrapporten. Bærekraftsrapporten er en integrert del av styrets beretning.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer.

De eksterne komitémedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for fire år av gangen. Sentralbanksjefen er leder av komiteen, og de to visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre nestleder.

Komiteen hadde 24 møter i 2024 og behandlet 93 saker.

Komiteens arbeidsform

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har normalt åtte annonserte møter i året, der den fatter vedtak om styringsrenten. I forbindelse med fire av rentemøtene publiseres også Pengepolitisk rapport. Rapporten vurderer utsiktene for renten og utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. På de mellomliggende rentemøtene, der det ikke publiseres Pengepolitisk rapport, beslutter komiteen også nivået på den motsykliske kapitalbufferen.

Komiteens møteplan avhenger hovedsakelig av tidspunktet for rentebeslutningene. Når rentemøtene sammenfaller med publiseringen av Pengepolitisk rapport, møtes komiteen vanligvis fire ganger. Ved de andre rentemøtene møtes komiteen to ganger. Komiteen har også noen få seminarer om spesifikke temaer.

Fagavdelingene i Norges Bank lager analyser og prognoser som komiteen bruker i sitt arbeid. De gir også konkrete råd om politikkbeslutninger. For at alle komitémedlemmene skal ha samme grunnlag for diskusjon, får de samtidig tilgang til den samme informasjonen og analysene fra fagavdelingene.

Komiteen er opptatt av klar og tydelig kommunikasjon utad. Etter grundige diskusjoner søker komiteen seg frem til vurderinger og beslutninger som flest mulig av medlemmene kan samles om. Pengepolitiske vurderinger, som publiseres i forbindelse med rentebeslutningene, samt vurdering av motsyklisk kapitalbuffer, som publiseres i forbindelse med bufferbeslutningene, reflekterer flertallets syn. Temaer som komiteens medlemmer var spesielt opptatt av i diskusjonene, fremheves i vurderingene. Medlemmer som er uenige med flertallets vurderinger, kan ta dissens, og denne vil offentliggjøres med en kortfattet skriftlig begrunnelse i protokollen og i vurderingene som publiseres samtidig som beslutningen. I 2024 var alle komiteens beslutninger enstemmige. For å underbygge at komiteen opptrer som et samlet kollegium, er det komiteens leder, sentralbanksjefen, som normalt uttaler seg på vegne av komiteen. Øvrige medlemmer uttaler seg kun etter avtale med komiteens leder.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitets årsberetning for 2024

Etter at prisveksten skjøt fart våren 2022 hevet Norges Bank styringsrenten mye, og ved utgangen av 2023 var renten 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og dempe den høye prisveksten. Prisveksten avtok mye gjennom 2024, men den var fortsatt over målet på 2 prosent. Komiteen valgte å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent i 2024.

I lys av lavere prisvekst begynte sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere å sette ned rentene i 2024. Prisveksten her hjemme falt raskere enn anslått gjennom året, men det var ventet at høy vekst i bedriftenes kostnader ville bremse den videre nedgangen. Komiteen mente at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.

Det finansielle systemet i Norge er robust. Norske banker er lønnsomme og solide. De aller fleste husholdninger og foretak har klart å betjene gjelden til tross for økte kostnader og høyere renteutgifter de siste årene. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble opprettholdt på 2,5 prosent gjennom 2024. I mai ga Norges Bank Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til systemrisikobuffer på 4,5 prosent. Finansdepartementet besluttet å holde kravet uendret i tråd med rådet fra Norges Bank.

Pengepolitikk

Internasjonal økonomi

I etterkant av pandemien og Russlands invasjon av Ukraina steg prisene raskt på frakt, energi og mange andre varer som handles internasjonalt. I mange land steg konsumprisveksten til det høyeste på flere tiår og nådde en topp i slutten av 2022. Lavere energipriser bidro til at konsumprisveksten avtok mye gjennom 2023. Også den underliggende prisveksten hos handelspartnerne avtok. I 2024 falt prisveksten ytterligere, men nedgangen bremset opp hos flere av handelspartnerne.

For å få prisveksten ned hevet sentralbankene styringsrentene mye i 2022 og 2023. I lys av lavere prisvekst begynte sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere å sette ned styringsrentene i 2024. Mange sentralbanker kommuniserte at de var tryggere på at prisveksten fremover vil være nær inflasjonsmålet og at det ikke lenger var behov for en like innstrammende pengepolitikk.

Rentekutt og vekst i reallønningene bidro til å holde den økonomiske veksten hos handelspartnerne oppe i 2024. Lønnsveksten avtok i 2024, men var fortsatt høy i flere land. I desember var det utsikter til at den økonomiske veksten ville ta seg noe opp i 2025.

Forventningene til styringsrentene internasjonalt, slik de måles i markedet, svingte mye gjennom året. Ved inngangen til 2024 ventet markedsaktørene at rentene ville bli satt mye ned de neste årene. Gjennom året ble rentene satt mindre ned enn det som var ventet, og styringsrenteforventningene lå klart høyere i slutten av 2024 enn de gjorde ved inngangen til året.

Finansielle forhold i Norge

Kronekursen, målt ved den importveide indeksen I-44, svekket seg mye i 2022 og frem mot sommeren 2023. Svekkelsen sammenfalt med at rentene ute steg mer enn hjemme. Kronen svekket seg noe gjennom 2024, men sammenlignet med sommeren 2023 var kursen ved utgangen av 2024 litt sterkere.

Husholdningenes renteutgifter steg mye som følge av økningene i styringsrenten og holdt seg høye i 2024. Foretakenes finansiering i banker og obligasjonsmarkedet ble også dyrere som følge av renteøkningene. I 2024 avtok finansieringskostnadene i obligasjonsmarkedet litt, mens utlånsrentene i bankene holdt seg oppe. Hovedindeksen på Oslo Børs var ved utgangen av året høyere enn ett år tidligere.

Norsk økonomi

Etter en periode med høy aktivitet nådde norsk økonomi konjunkturtoppen mot slutten av 2022. Renteoppgangen bidro til at økonomien kjølte seg ned, og i 2023 var veksten lav. Arbeidsledigheten økte noe fra et lavt nivå, og bedriftene i vårt regionale nettverk meldte at det var lettere å få tak i den arbeidskraften de trengte. Andelen av befolkningen i jobb avtok fra et høyt nivå.

Gjennom 2024 tok den økonomiske veksten seg litt opp igjen. Oppgangen i arbeidsledigheten bremset opp, og i desember 2024 var den registrerte ledigheten fortsatt lavere enn den var i perioden før pandemien. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å ha vært nær et normalt nivå gjennom året. I fjerde kvartal ventet bedriftene i nettverket samlet sett at veksten ville tilta noe i starten av 2025.

Den økonomiske aktiviteten ble høyere i 2024 enn vi så for oss ved inngangen til året. Det var særlig husholdningenes forbruk, petroleumsinvesteringene og etterspørselen fra offentlig forvaltning som ble høyere enn ventet. Fastlandsforetakenes investeringer og boliginvesteringene var på den annen side lavere enn ventet.

Det var store forskjeller mellom næringene i økonomien også i 2024. Høye petroleumsinvesteringer bidro til fortsatt sterk vekst blant bedriftene som leverer varer og tjenester til petroleumsnæringen. Bedriftene i tjenestenæringene meldte også om god etterspørsel fra næringslivet og husholdningene. I byggenæringen bidro lavt nyboligsalg til et kraftig fall i aktiviteten også i 2024.

Mens det ble solgt svært få nye boliger, tok aktiviteten i bruktboligmarkedet seg opp gjennom 2024. Antallet usolgte boliger falt, og bruktboligprisene steg mer enn ventet. I desember var bruktboligprisene 6,4 prosent høyere enn i samme måned året før.

Arbeidsmarkedet utviklet seg bedre i 2024 enn vi ventet ved inngangen til året. Sysselsettingen fortsatte å øke, og det var høy vekst i lønningene. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå, som ble publisert i begynnelsen av februar i år, viste at årslønnsveksten var 5,7 prosent i 2024. Det er høyere enn prognosen vi la frem i desember 2024. Den høye lønnsveksten de siste par årene må ses i sammenheng med høy prisvekst, stramt arbeidsmarked og god lønnsomhet i deler av næringslivet. Ved utgangen av året var det utsikter til høy nominell lønnsvekst også i 2025, men lavere enn i 2024.

Figur 4 Arbeidsledighet. Antall registrerte ledige i prosent av arbeidsstyrken. 1. kv. 2018 – 4. kv. 2027

Kilder: NAV og Norges Bank

Konsumprisveksten avtok mye i 2024 og var gjennomgående lavere enn ventet. Det var særlig prisveksten på varer importert fra utlandet som falt mye. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester falt også, men mye mindre enn prisveksten på importerte varer. Veksten i husleier og prisene på en del tjenester holdt seg høy gjennom 2024. Årsveksten i KPI ble 3,1 prosent i 2024, en nedgang fra 5,5 prosent året før. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg med 3,7 prosent i 2024, også den klart lavere enn året før på 6,2 prosent.

Norges Banks forventningsundersøkelse viser at forventningene om prisveksten de neste årene har avtatt siden 2023, men de langsiktige inflasjonsforventningene var fortsatt noe over inflasjonsmålet på 2 prosent i slutten av 2024.

Pengepolitiske avveiinger

Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Etter at renten ble satt opp til 4,5 prosent i desember 2023, var komiteens vurdering at renten var tilstrekkelig høy til å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Pengepolitikken virket innstrammende, og økonomien kjølte seg ned. Samtidig hadde bedriftenes kostnader økt mye de siste årene, og fortsatt høy lønnsvekst og kronesvekkelsen i 2023 var ventet å bremse nedgangen i prisveksten. Komiteen mente derfor at det trolig var behov for å holde renten oppe en god stund.

I de pengepolitiske avveiingene gjennom 2024 la komiteen vekt på at prisveksten fortsatt var over målet, selv om den avtok og var lavere enn ventet. Før sommeren 2024 var det tegn til høyere aktivitet i norsk økonomi enn ventet, og lønningene så ut til å øke mer enn anslått. Det kunne tilsi at prisveksten ville bli høyere enn tidligere anslått, og komiteen mente det var behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere signalisert.

Figur 6 Anslag på produksjonsgap. Prosent. 1. kv. 2018 – 4. kv. 2027

Kilde: Norges Bank

Prisveksten avtok videre etter sommeren, men var fortsatt over målet. Komiteen var opptatt av at dersom renten ble satt ned for tidlig, kunne prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kunne en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig. I avveiingen mellom de to hensynene mente komiteen ved rentemøtet i september at det var behov for å holde renten på 4,5 prosent en stund til, men at tidspunktet for å sette renten ned nærmet seg.

Mot slutten av året hadde prisveksten nærmet seg målet, men høy vekst i bedriftenes kostnader var ventet å bremse den videre nedgangen. Komiteens vurdering ved rentemøtet i desember var at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk for å for å stabilisere prisveksten rundt målet. Komiteen signaliserte samtidig at renten mest sannsynlig ville settes ned i mars 2025.

Prognosene i Pengepolitisk rapport 4/2024 innebar at styringsrenten settes gradvis ned fra 4,5 prosent fra første kvartal 2025 til rundt 3 prosent i 2027. Arbeidsledigheten ble anslått å øke litt. Det var utsikter til at inflasjonen ville være i overkant av 2 prosent i slutten av 2027.

Komiteen var opptatt av at det var stor usikkerhet om utsiktene både globalt og for norsk økonomi. Ved rentemøtet i desember diskuterte komiteen blant annet risikoen for mer omfattende handelshindringer internasjonalt. Økte tollsatser vil trolig dempe veksten globalt, men konsekvensene for prisutsiktene her hjemme er usikre. Komiteen var også opptatt av at prisveksten her hjemme avtok raskere enn ventet gjennom 2024. Skulle det bli utsikter til at prisveksten blir lavere enn anslått også fremover, eller arbeidsledigheten øker mer, mente komiteen at renten kan bli satt raskere ned. På den annen side, skulle pris- og lønnsveksten holde seg oppe lenger, mente komiteen at det kan bli behov for en høyere rente enn antatt i prognosen fra Pengepolitisk rapport 4/2024.

Finansiell stabilitet og beslutningsgrunnlaget for vedtak om motsyklisk kapitalbuffer og råd om systemrisikobuffer

Norges Bank har beslutningsmyndighet for motsyklisk kapitalbuffer og et formalisert rådgiveransvar for systemrisikobufferen i bankene. De to bufferkravene utgjør en vesentlig del av bankenes samlede kapitalkrav. Komiteen beslutter motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal og gir råd om systemrisikobuffer minst hvert annet år.

Den motsykliske kapitalbufferen skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer har vært på 2,5 prosent siden første kvartal 2023.

Systemrisikobufferen skal bidra til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Komiteen besluttet i mai 2024 å gi Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til systemrisikobuffer på 4,5 prosent. I vurderingen vektla komiteen særlig at mange husholdninger har høy gjeld, og at bankene har høy eksponering mot næringseiendom. I tillegg la komiteen vekt på at bankene har store utlån til kunder utsatt for klimaomstilling, og at en banks finansiering er en annen banks likviditetsreserve. Finansdepartementet besluttet i august å holde kravet uendret på 4,5 prosent, i tråd med rådet fra Norges Bank.

I rapportene Finansiell stabilitet 2024 – 1. halvår og Finansiell stabilitet 2024 – 2. halvår vurderte komiteen det finansielle systemet som robust. I vurderingen vektla komiteen blant annet at de aller fleste husholdninger og foretak har klart å betjene gjelden i møte med høy prisvekst og økte renter. Samtidig understreket komiteen viktigheten av at motstandskraften i det finansielle systemet opprettholdes, slik at sårbarheter ikke forsterker et økonomisk tilbakeslag.

Høy gjeld i mange husholdninger er en viktig sårbarhet i det norske finansielle systemet. Boligprisene steg 6,4 prosent gjennom fjoråret. Kredittveksten økte noe gjennom høsten 2024, men var fortsatt på et lavt nivå ved utgangen av året, etter å ha falt over lengre tid. De siste årene har husholdningenes gjeld vokst mindre enn inntektene. Høy prisvekst og økte renter har ført til at de fleste husholdninger har fått en strammere økonomi. Mislighold av gjeld har imidlertid holdt seg på et lavt nivå. Det må blant annet ses i sammenheng med at mange er i jobb, og at de fleste husholdningene har hatt et godt utgangspunkt med finansielle buffere. Analyser i Finansiell stabilitet 2024 – 2. halvår indikerer at de aller fleste husholdninger med god margin klarer både å betjene gjelden og dekke utgifter til alminnelig forbruk, faste boutgifter og strøm, med løpende inntekt.

Bankenes høye eksponering mot næringseiendom er en annen sentral sårbarhet i det finansielle systemet. Økte renter har svekket lønnsomheten i næringseiendomsforetakene. De beregnede salgsprisene på næringseiendom var uendret i 2024, etter å ha falt kraftig gjennom 2023. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør at de fleste næringseiendomsforetak klarer å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening. Gjennom 2024 falt kredittpåslagene på næringseiendomsforetakenes bank- og obligasjonsfinansiering. Det har trolig redusert refinansieringsrisikoen for gjelden som forfaller de neste årene. Komiteens vurdering i rapporten Finansiell stabilitet 2024 – 2. halvår var at utsiktene for næringseiendom er noe bedret i 2024 sammenliknet med året før.

Andelen konkurser i norske foretak har økt de siste årene. I 2024 har det vært en særlig sterk økning i andelen konkurser blant eiendomsutviklere. Flere av dem har fått svekket lønnsomhet på grunn av økte renter og høye byggekostnader, og fordi det har blitt bygget og solgt få nye boliger. For de fleste andre næringer har det også vært noe økning i konkurser, men for disse var andelen ved utgangen av året fortsatt lavere enn før pandemien. Analyser i rapporten Finansiell stabilitet 2024 – 2. halvår indikerer at andelen konkurser i norske foretak trolig vil øke noe videre, særlig innenfor eiendomsbransjen.

Robuste banker er viktig for finansiell stabilitet. Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin og er godt rustet til å tåle økte tap. I 2024 har bankene hatt høy lønnsomhet og god tilgang til både innskudds- og markedsfinansiering. Både kredittverdige foretak og husholdninger har hatt god tilgang på kreditt gjennom året.

I 2024 avga Norges Bank høringssvar til Finansdepartementet om endringer i kapitalkravsforordningen (CRR). Endringene fullførte blant annet tiltak vedtatt av Baselkomiteen for banktilsyn for å gjøre bankene mer motstandsdyktige mot kriser. Norges Bank støttet i hovedsak de foreslåtte nasjonale valgene.

I 2024 avga Norges Bank også høringssvar til Finansdepartementet om endringer i utlånsforskriften. I høringssvaret understreket komiteen viktigheten av at forskriften videreføres, og støttet Finanstilsynets forslag om at alle elementene i forskriften beholdes. Komiteens vurdering var at utlånsforskriften har satt rammer for bankenes utlånspraksis og dempet oppbygging av sårbarheter i husholdningssektoren. En varig forskrift vil bidra til forutsigbarhet og motvirke en fremtidig utglidning av bankenes utlånspraksis. Forskriften bør imidlertid vurderes med jevne mellomrom. Det er viktig å utvide kunnskapsgrunnlaget om effekten av forskriften og konsekvensene av de ulike elementene i den. Gitt en videreføring av de øvrige kravene i utlånsforskriften, foreslo komiteen enkelte justeringer i forskriften. Kravet til maksimal belåningsgrad ble foreslått endret fra 85 til 90 prosent. Videre foreslo komiteen at bankene, i sine vurderinger av kundenes betjeningsevne, i større grad enn i dag skulle kunne ta hensyn til at lån med fastrente kan virke risikodempende. Finansdepartementet besluttet i desember å videreføre kravene i utlånsforskriften med enkelte endringer og fulgte Norges Banks anbefalinger i utformingen av den oppdaterte forskriften.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet
Oslo, 17. februar 2025

Ida Wolden Bache (sign.)
daglig leder / komiteens leder

Pål Longva (sign.)
første nestleder

Øystein Børsum (sign.)
andre nestleder

Ingvild Almås (sign.)

Steinar Holden (sign.)

Samfunnsansvar og bærekraft

Dette kapittelet gir en oversikt over Norges Banks arbeid med bærekraft. Kapittelet består av delkapitlene:

Samfunn og sosiale forhold

Etikk, ansvarlige anskaffelser og leverandøroppfølging

• Klima og miljø

Norges Banks strategi for bærekraft gir retningen for dette arbeidet.

Bærekraftstrategi

Våre krav til bærekraftsrapportering

Norges Bank er underlagt bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen). Vi er pålagt å redegjøre for miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Kravene er ivaretatt i denne rapporten.

Vi er også underlagt aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillingsloven (ARP). Redegjørelsen for hvordan vi arbeider med likestilling og mot diskriminering følger i dette kapittelet.

Samfunn og sosiale forhold

Våre medarbeidere

De ansatte er Norges Banks viktigste ressurs, og alle som har sitt virke i banken skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø. Vi skal legge til rette for at alle trives, utfordres og har kompetanse til å levere på våre samfunnsoppdrag. Dyktige og engasjerte ansatte er en forutsetning for å lykkes. Derfor må vi tiltrekke, utvikle og beholde dyktige og engasjerte ledere og medarbeidere.

Medarbeiderundersøkelsen for 2024 viser jevnt over gode resultater. Sammenlignet med andre organisasjoner i Norge har Norges Bank på overordnet nivå en høyere gjennomsnittsscore på samtlige sammenlignbare områder. Arbeidsmiljøet blir generelt sett på som støttende og anerkjennende, selv om det også er behov for oppfølging av noen områder. Vi jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for et godt og inkluderende arbeidsmiljø.

Arbeidet med å øke kvinneandelen gir resultater. Andelen kvinner i Norges Bank har økt fra 35 til 38 prosent i løpet av de siste tre årene og vi nærmer oss målet om en total kjønnsbalanse på 40 prosent. Den positive utviklingen skyldes en økning i andelen kvinner i NBIM fra 29 til 35 prosent. I sentralbankvirksomheten er det en liten nedgang fra 43 til 42 prosent. Selv om det er en positiv utvikling i den totale kjønnsbalansen de siste årene, har vi fremdeles en vei å gå innenfor enkelte fagområder og stillingsgrupper. Det er positivt at banken både beholder og rekrutterer flere kvinnelige ansatte enn tidligere.

Antall søknader på stillinger i Norges Bank har økt betydelig de siste årene.

Rekruttering

Norges Bank arbeider systematisk for å tiltrekke og rekruttere de beste kandidatene fra de fremste fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt. For å være best mulig rustet i arbeidet med våre samfunnsoppdrag, ønsker vi oss variasjon i erfaring, perspektiver, kunnskap og kompetanse. Det rekrutteres på tvers av nasjonalitet, kjønn, alder og bakgrunn for å øke mangfoldet i organisasjonen.

Antall søknader på stillinger i Norges Bank økte betydelig fra 2022 til 2023, og trenden fortsatte i 2024. Dette kan forklares med forbedringer i selve rekrutteringsarbeidet og økt oppmerksomhet om våre samfunnsoppdrag.

Omdømmearbeid

Gjennom en rekke tiltak og aktiviteter gjør vi banken kjent blant studenter og elever:

• ved besøk i Norges Banks Kunnskapssenter
• forelesninger ved universiteter og skoler om økonomi, finans og teknologi gjennom blant annet Norges Bank Teaching Initiative og NBIM Teach
• vår årlige landsomfattende casekonkurranse for studenter og elever
• tilbud om deltidsarbeid for studenter gjennom studentengasjementer
• praksisplasser for studenter på sommeren og «Graduate»-programmer som tilbyr personlig og faglig utvikling
• Womens Investment Summit der NBIM inviterte mer enn 100 studenter fra inn- og utland for å motivere kvinnelige studenter til å velge en karriere innen finans

Ikke-diskriminerende rekruttering

Banken har i 2024 innført en rekke tiltak og aktiviteter i forbindelse med rekruttering for å fremme mangfold og hindre diskriminering. Vi har jobbet med våre stillingsannonser for at de ikke skal inneholde diskriminerende språkbruk eller ha unødvendige krav til stillingen. Vi har blant annet tatt inn en mangfoldserklæring som beskriver hvordan vi arbeider med mangfold og med eksempler på tilrettelegging. Banken er særlig oppmerksom på risikoen for diskriminering av kandidater på bakgrunn av navn, etnisitet eller ubevisst favorisering av kandidater.

Rekrutterende ledere får rådgivning for å bevisstgjøre rundt mangfold i rekrutteringer, og tiltakene vil følges opp fremover.

Tabell 2 Kjønnsfordeling jobbsøkere. Inngått kontrakt

Lærings- og utviklingsmuligheter

Norges Bank tror på livslang læring og ønsker å gi våre ansatte muligheten til å bygge opp relevante ferdigheter gjennom hele karrieren. Dette er en viktig del av arbeidet med å beholde motiverte og engasjerte ansatte.

Lederutvikling

Ledere i Norges Bank får innføring i våre lederprinsipper og forventningene til lederrollen i banken. Lederne skal løfte frem medarbeiderne og bygge fellesskap gjennom løpende oppfølging og målrettet, inkluderende og støttende ledelse. Lederprinsippene er fremhevet i ledersamlinger og ledertrening gjennom året. Vi har særlig oppmerksomhet på å utvikle ferdigheter som skal bidra til en effektiv organisasjon der vi tar i bruk digitale verktøy og ny teknologi.

Medarbeiderutvikling

Vi har en ambisjon om at alle ansatte skal ha en meningsfull og målrettet utviklingsplan. I 2024 har vi særlig hatt oppmerksomhet på dette arbeidet og de aller fleste av våre ansatte har nå individuelle utviklingsplaner.

Vi styrker forventningene til medarbeiderne gjennom aktiviteter og tiltak der fremtidens kompetansebehov er tema.

Norges Bank arbeider med kompetanseutvikling for våre medarbeidere. I 2024 har vi blant annet arrangert kurs om klima, geopolitikk, sikkerhet og beredskap, formidling, teknologi og ulike former for dataanalyse. I 2025 vil vi videreutvikle kompetansetilbudet, med særlig vekt på formidling, teknologi og en dypere forståelse for virksomheten og prosessene.

Norges Bank har et karriererammeverk med en fagstige som beskriver ansvar på de ulike nivåene slik at det er tydelig for alle hva som skal til for å oppnå karriereprogresjon.

Etterfølgerplanlegging og intern mobilitet

I 2024 har Norges Bank intensivert arbeidet med etterfølgerplanlegging. Det er viktig for å unngå sårbarheter knyttet til kritiske stillinger og kompetanse, samt for å gi muligheter for interne kandidater.

Det legges til rette for intern mobilitet. Gjennom midlertidige hospiteringsopphold får ansatte erfaring og forståelse på tvers av virksomhetsområdene og fagområdene både i Norge og på utekontorene. Ansatte kan også søke om opphold ved andre sentralbanker og andre relevante institusjoner.

Pensjonistengasjementer

Banken kan tilby pensjonistengasjement når ansatte ønsker å pensjonere seg og dermed legge til rette for gradvis overgang til pensjonisttilværelsen. Gjennom engasjementene beholder vi erfaren arbeidskraft og bidrar til at ansatte kan ta del i arbeidslivet også etter overgang til en pensjonisttilværelse.

Mangfold og inkludering

Norges Bank skal være ledende på våre fagområder. Vi mener at økt mangfold og inkludering gjør oss bedre og at mangfold bidrar til flere perspektiver, økt kreativitet og bedre beslutninger.

Vi har de siste årene hatt en særlig satsning på å fremme en inkluderende kultur og atferd hvor ledere og medarbeidere bidrar til et sunt ytringsklima. Et trygt arbeidsmiljø bidrar til økt takhøyde og gjør det lettere å få frem og nyttiggjøre ulike perspektiver.

Medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres årlig er et viktig verktøy i utviklingen av ansatte, organisasjonen og arbeidsplassen. Den dekker både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Resultatene fra undersøkelsen diskuteres i bankens hovedstyre, ledergrupper og ulike samarbeidsutvalg. Det iverksettes tiltak basert på diskusjoner både i ledelsen og i de enkelte team.

I årets undersøkelse måles blant annet opplevelsen av mangfold og inkludering gjennom nye spørsmål. Vi ser at i de enhetene hvor ansatte opplever god ledelse og psykologisk trygghet, så opplever ansatte også høyere grad av mangfold og inkludering. I enhetene hvor ansatte opplever høy grad av mangfold og inkludering, er det større takhøyde for å komme med ideer, og det er større endringsvilje.

Resultatene viser at kvinner og menn opplever like muligheter for utvikling i sine roller. Vi må også fortsette arbeidet med god balanse mellom arbeid og fritid og har tilrettelagt for en fleksibel arbeidshverdag. Banken har både interne og eksterne ressurser som kan veilede i spørsmål om utvikling, mental mestring og prestasjon. Teamutvikling og aktiviteter som fremmer bevissthet og inkluderende atferd i team vil også videreføres.

Hovedstyret har fastsatt prinsipper for HR i Norges Bank. Disse regulerer blant annet arbeidet med likestilling, anti-diskriminering, mangfold og inkludering. Det følger videre av bankens etiske regelverk at det er nulltoleranse for diskriminering, trakassering eller mobbing. Norges Bank stiller klare krav og forventninger til at vi skal behandle hverandre med respekt og tilstreber å ha en kultur der det er sett på som positivt å si fra om feil og uakseptable forhold. Med inkludering mener vi at ansatte skal kjenne at de kan være seg selv, at de får brukt kompetansen sin og at vi opplever et fellesskap i arbeidet med å løse samfunnsoppdragene.

Prosessene som gjelder lønnsfastsettelse, medarbeiderutvikling og etterfølgerplanlegging ses i sammenheng for å sikre at muligheter for opprykk til senior- og lederroller er knyttet til prestasjoner og etterlevelse av Norges Banks verdier og ikke av bevisste eller ubevisste fordommer.

Kjønnsbalanse og -fordeling

Vi har de siste årene arbeidet for å øke kvinneandelen og det har gitt resultater. Kvinneandelen har økt fra 35 prosent i 2022 til 38 prosent ved utgangen av 2024. Målet for Norges Bank er en kjønnsbalanse på minimum 40 prosent av hvert kjønn, både totalt i banken og blant ledere og spesialister.

Norges Bank er en av initiativtakerne bak Kvinner i Finans Charter, og i 2024 var vi vertskap for charterets tredje fremdriftsrapport. Målet er å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen i Norge. Våre forpliktelser som følge av charterets fire prinsipper er publisert på nettsiden vår.

Gjennom kartlegging og analyse av HR-data, medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og HMS-arbeid arbeider vi systematisk for å identifisere risikoer for diskriminering eller andre hinder for likestilling.

Nedenfor går vi nærmere inn på utviklingen i kjønnsbalansen totalt, og spesifisert per stillingsgruppe for ledere og spesialister.

Tabell 3 Kjønnsbalanse

Andelen kvinner i Norges Bank økte med to prosentpoeng i 2024 og er nå på 38 prosent. I NBIM er økningen i antall kvinner på 10 prosent. Andelen kvinner i sentralbankvirksomheten er uendret. Utviklingen over tid viser en positiv trend og vi nærmer oss målet på en kjønnsbalanse på minimum 40 prosent på totalnivå.

Tabell 4 Prosentandel kvinner og menn per stillingsgruppe på hovedkontoret i Oslo

Kjønnsbalansen innenfor enkelte stillingsgrupper reflekterer den generelle fordelingen i arbeidsmarkedet. Det er færre kvinner enn menn som søker på lederstillinger, samt på stillinger generelt innen finans- og IT-sektoren. I 2024 har andelen kvinner innenfor alle bankens stillingsgrupper økt eller vært uendret med unntak av seksjonsledere. Ved utgangen av året var kjønnsbalansen i tråd med målsettingen på minimum 40 prosent i de fleste stillingsgrupper under ledernivå. Det er fortsatt en positiv utvikling på ledernivå og vi er på linje med målsettingen for avdelingsdirektører. For øvrige ledere og spesialiststillinger er vi ikke i mål.

Tabell 5 Prosentandel kvinner i leder- og spesialiststillinger1

1 Spesialister inkluderer analysedirektører og spesialrådgivere.

I 2024 økte både andelen kvinnelige ledere og kvinnelige spesialister i begge Norges Banks virksomhetsområder. Den totale andelen er nå på henholdsvis 33 prosent og 26 prosent.

Midlertidige ansatte og deltidsansatte

I Norges Bank ansettes de fleste fast ansatte på fulltidskontrakt. Ufrivillig deltid anses derfor ikke som en utfordring. Majoriteten av midlertidige ansettelser i Norges Bank gjelder kontrakter knyttet til forskning og studentengasjement samt noe timelønnet arbeid.

Tabell 6 Andel midlertidige ansatte og ansatte i deltidsstilling på hovedkontoret i Oslo

Foreldrepermisjoner

Tabell 7 Uttak av foreldrepermisjoner1 på hovedkontoret i Oslo

1 Viser hvor mange uker foreldrepermisjon som er tatt ut i kalenderåret, ikke hvor mange uker den ansatte samlet sett har tatt ut.

Norges Bank tilbyr kjønnsnøytral foreldrepermisjon med full lønn på 16 uker i tillegg til 10 ukers barselpermisjon for alle utekontorene.

Lønnssystem og lønnsforskjeller

Rammer og prinsipper

Hovedstyret setter rammene for godtgjørelsesordningene i Norges Bank og følger opp hvordan de praktiseres. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende. Lønnsfastsettelsen er individuell og reflekterer stillingens ansvar, stillingsinnehavers kompetanse, erfaring og prestasjoner.

Norges Bank benytter eksterne aktører for å sammenligne lønnsnivået mot andre selskaper hvert år.

Hovedstyrets godtgjørelsesutvalg bidrar til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelsesordningene i Norges Bank. I tillegg gir internrevisjonen i Norges Bank en uavhengig uttalelse om etterlevelse av regler og retningslinjer for godtgjørelse. Gjennomgangen i 2024 bekreftet at lønnssystemet for 2023 var praktisert i tråd med regelverket. Det har ikke vært vesentlige endringer i ordningen i 2024.

For ytterligere informasjon om lønnssystemet og ytelser til ledende ansatte, se årsregnskapets note 15 Personalkostnader.

Lønnspraksis

Vi jobber for å sikre rettferdig lønnspraksis og analyserer lønnsutviklingen regelmessig. Eventuelle avvik i godtgjørelse på individ- eller gruppenivå undersøkes nærmere for å sikre at kjønnsnøytrale kriterier ligger til grunn.

Tabell 8 Lønnsforskjeller totalt. Fastlønn

Kvinners fastlønn utgjør gjennomsnittlig 78 prosent av menns fastlønn ved utgangen av 2024, tilsvarende som for 2023. For begge virksomhetsområdene bidrar flere menn i de høyere stillingskategoriene og i investeringsrollene i NBIM til forskjellen mellom kjønnene i de samlede lønnstallene. Tabell 8 viser kvinners gjennomsnittlige fastlønn som andel av menns gjennomsnittlige fastlønn totalt, uavhengig av stillingsgrupper. Arbeidet for å bedre kjønnsbalansen blant ledere og spesialister vil bidra til å redusere lønnsforskjellene.

Lønnskartlegging

Lønnskartleggingen tyder ikke på at det er vesentlige forskjeller i lønnen til kvinner og menn med sammenlignbare roller og oppgaver på samme lokasjon.

I tabellene 9–12 viser vi kartleggingen av lønnsforskjeller, fastlønn og utbetalt godtgjørelse ved hovedkontoret i Oslo. Grupperingen av stillingene er basert på ledernivåene i banken og stillingsstrukturen for medarbeidere i bankens overenskomster. Total godtgjørelse inkluderer fastlønn, prestasjonslønn, utbetalt overtid, og kompensasjon av reisetid. Ansatte som arbeider med investeringsbeslutninger, kan være berettiget til prestasjonslønn. Tall for fastlønn og utbetalt godtgjørelse er avrundet til nærmeste hele tusen kroner.

Tabell 9 Lønnskartlegging sentralbankvirksomheten. Fastlønn per stillingsgruppe

Tabell 10 Lønnskartlegging sentralbankvirksomheten. Utbetalt godtgjørelse per stillingsgruppe

I sentralbankvirksomheten er det relativt små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i de fleste stillingsgrupper. Kvinners andel av menns lønn ligger i hovedsak ikke mer enn et par prosentpoeng unna menns lønn, med noe variasjon fra år til år avhengig av rekrutteringer og forfremmelser. Vi finner de største lønnsforskjellene i enkelte av de lavere stillingsgruppene. Forskjellene har sammenheng med at menn og kvinner er ujevnt fordelt innenfor ulike fagområder. I noen fagområder der menn dominerer er lønnsnivået høyere som følge av markedssituasjonen. De største forskjellene i utbetalt godtgjørelse skyldes en overvekt av menn innenfor fagområder som har vakttillegg og/eller jobber mer overtid enn andre. Vi er oppmerksomme på disse forskjellene og forsøker å påvirke trenden.

Tabell 11 Lønnskartlegging NBIM, Oslo. Fastlønn per stillingsgruppe

Tabell 12 Lønnskartlegging NBIM, Oslo. Utbetalt godtgjørelse per stillingsgruppe

I NBIM skyldes lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i hovedsak en overvekt av menn i stillinger som arbeider med investeringsbeslutninger. Stillinger med investeringsansvar er generelt høyere lønnet i markedet sammenlignet med stillinger på samme stillingsnivå innenfor andre fagområder.

Helse, miljø og sikkerhet

Norges Bank har i 2024 hatt økt oppmerksomheten på helse, miljø og sikkerhet, blant annet gjennom digital ledertrening innen helse, miljø og sikkerhet som alle nye ledere må gjennomføre. Prosesser og interne styrende dokumenter på området er også oppdatert.

Lavt, stabilt sykefravær over tid

Sykefraværet i Norges Bank er stabilt lavt og var på 2,3 prosent i 2024. Dette er en liten oppgang fra 2,1 prosent i 2023. Vi jobber systematisk med å forebygge sykefravær.

I 2024 ble det rapportert 10 HMS-relaterte hendelser knyttet direkte til arbeid i bankens kontorlokaler, kurs eller konferansesenter. Ingen skader eller ulykker har vært av en alvorlighetsgrad som krever rapportering til Arbeidstilsynet.

Systematisk HMS-arbeid

Banken har et tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å utvikle det systematiske HMS-arbeidet i banken. For å redusere risiko for muskel- og skjelettplager har bedriftshelsetjenesten bidratt med ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen både på kontor og hjemmekontor. Vi har gode treningstilbud og har tilrettelagt for at ansatte kan sykle til jobb. I det pågående arbeidet med oppgradering av hovedkontoret vektlegges forbedring av inneklima.

Vernetjenesten med verneombud og hovedverneombud har en viktig rolle for i å ivareta ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. De inkluderes i råd under planlegging og oppfølging av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Ledelsen har et godt samarbeid med vernetjenesten og arbeidsmiljøutvalget og opplever et stort gjensidig engasjement for å ivareta det systematiske HMS-arbeidet.

Samarbeid med representanter for de ansatte

For å sikre gode ansettelsesforhold er det etablert et aktivt samarbeid mellom ledelsen og representanter for de ansatte. Samarbeidet skjer gjennom arbeidsmiljøutvalget og vernetjenesten. Bankens ledelse har god kontakt med fagforeningene, blant annet i medbestemmelses- og personalutvalg, i arbeidsmiljøutvalget og i jevnlige kontaktmøter med fagforeningsrepresentanter på flere nivåer i banken. De ansatte har to representanter i hovedstyret som er med i behandlingen av administrative saker. Samarbeidet fungerer godt.

Etikk, ansvarlige anskaffelser og leverandøroppfølging

Norges Bank er gitt stor myndighet og tillit i samfunnet. Ansatte skal opptre etisk forsvarlig, etterleve gjeldende lover og regler og alltid ha høy etisk bevissthet. Vi aksepterer ingen form for misligheter eller økonomisk kriminalitet som korrupsjon, hvitvasking eller terrorfinansiering. Norges Bank har et styringssystem som skal sikre at vår virksomhet drives i henhold til krav fra offentlige myndigheter, internasjonale konvensjoner, strategier og mål. Styrende dokumenter vedtatt av hovedstyret publiseres på bankens nettside.

I Norges Banks virksomhet er det ikke avdekket faktiske forhold eller risiko for potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller krav til anstendige arbeidsforhold. Det var ingen kjente forhold knyttet til korrupsjon i 2024.

I 2024 ble det innrapportert én varslingssak.

Regler om etikk og egenhandel

Etiske prinsipper fra hovedstyret

Hovedstyret gjennomgår årlig de etiske prinsippene som gjelder for alle ansatte. I 2024 har hovedstyret utvidet prinsippene innenfor temaet økonomisk kriminalitet og presisert arbeidsgivers forventninger til arbeidsmiljø, kultur og atferd. Sentralbanksjefen og leder for NBIM oppdaterer jevnlig utfyllende regler som er tilpasset oppgavene og risikoen for interessekonflikter i de to virksomhetsområdene. Finansdepartementet har fastsatt et regelverk om habilitet for medlemmer av Norges Banks hovedstyre og medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Som supplement til dette, har hovedstyret vedtatt et regelverk om blant annet interessekonflikter og begrensninger for egenhandel for de eksterne medlemmene i disse to organene.

Opplæring og rammeverk

Alle som ansettes i Norges Bank får opplæring i etikk. Det er også etablert et rammeverk og program for å motvirke korrupsjon. I 2024 fikk alle ansatte i NBIM særskilt opplæring i håndtering av interessekonflikter og tiltak for å hindre korrupsjon.

Det legges generelt stor vekt på opplæring og bevisstgjøring rundt de mest sentrale risikoområdene. Tiltakene inkluderer blant annet én-til-én-opplæring av nyansatte, e-læring, årlig test og bekreftelse fra alle ansatte på at de har gjennomgått de etiske reglene. Ansatte har rapporteringsplikt om ulike forhold knyttet til det etiske regelverket, og all rapportering kontrolleres løpende av bankens etterlevelsesfunksjoner.

Varsling

Hovedstyret har fastsatt prinsipper for intern varsling om kritikkverdige forhold i Norges Bank. Det er varslingsrutiner som beskriver hvordan ansatte og ansatte hos leverandører kan rapportere (også anonymt), gjennom ulike kanaler, om uetisk eller ulovlig atferd. Varsling kan skje via enhver leder, bankens varslingsmottak, verneombud, tillitsvalgte eller advokat. Alle varsler skal behandles på en forsvarlig måte, i samsvar med eksterne og interne krav for varsling, og uten risiko for gjengjeldelse overfor varsleren.

Ansvarlige anskaffelser og leverandøroppfølging

I 2024 kjøpte Norges Bank varer og tjenester for om lag 5,7 milliarder kroner.

Klima- og miljøhensyn

Vi ønsker en ansvarlig og bærekraftig leverandørkjede og stiller miljøkrav i anskaffelser der det er relevant.

I tråd med bærekraftstrategien innretter Norges Bank sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. I tråd med anskaffelsesloven er klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium vektet enten med 30 prosent eller blant de de tre høyest prioriterte kriteriene. Dette gjøres blant annet ved å ta hensyn til levetidskostnader, matsvinn, klimaavtrykk og lignende. Hvis det gir en klart bedre klima- og miljøeffekt erstattes tildelingskriteriet med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.

Leverandøroppfølging

Før Norges Bank inngår avtale med en leverandør, gjennomfører vi en bakgrunnssjekk for å identifisere risiko for misligheter, korrupsjon, hvitvasking, sanksjonsrisiko eller annen ulovlig eller uetisk oppførsel. Bakgrunnssjekker hjelper Norges Bank med å håndtere disse risikoene og ta informerte avgjørelser.

Alle leverandører skal etterleve våre etiske prinsipper, som blant annet omhandler arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og diskriminering. Dette er en viktig del av vår leverandøroppfølging.

Alle leverandører som har tilgang til bankens lokaler eller systemer, har ansvar for at personell som utfører tjeneste eller arbeid for Norges Bank, gjøres kjent med de etiske retningslinjene som gjelder for leverandører.

Norges Bank er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser og er blant annet pålagt å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Leverandører og eventuelle underleverandører skal kunne dokumentere lønns- og arbeidsvilkår hvis Norges Bank ber om det.

Anskaffelsesforskriften inneholder også krav om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden innenfor bransjer hvor det er særlige utfordringer med arbeidslivskriminalitet, som for eksempel innen bygge- og anleggsarbeider og renholdstjenester. Norges Bank aksepterer opp til to ledd med underleverandører.

I 2024 er det gjennomført kontroll av lønns- og arbeidsvilkår hos 27 av bankens leverandører. Det er avdekket fire brudd på lønns- og/eller arbeidsvilkår for personell Norges Bank benytter. Etter at Norges Bank har bedt om det, er forholdene bekreftet rettet opp og for lite utbetalt lønn blir etterbetalt.

Klima og miljø

Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Rammer og prinsipper for ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Hovedstyret har fastsatt prinsipper for ansvarlig forvaltning i Norges Bank. Prinsippene hviler på internasjonale prinsipper og retningslinjer for god selskapsstyring og ansvarlig næringsliv fra De forente nasjoner (FN) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Målet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig avkastning med akseptabel risiko. Ansvarlig forvaltning støtter fondets målsetning på to måter. For det første gjennom å fremme langsiktig verdiskaping i investeringene. For det andre gjennom å redusere den finansielle risikoen knyttet til miljømessige og sosiale forhold i selskapene. Vi gjennomfører egne aktsomhetsvurderinger for å fange opp og håndtere investeringer med risiko for negativ innvirkning på mennesker og miljø.

Fondet har som oppgave å ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige generasjoner. Forvaltningsmandatet sier at arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal være integrert i forvaltningen. Langsiktig avkastning er avhengig av bærekraftig vekst, velfungerende og legitime markeder samt god styring av selskaper. Arbeidet med ansvarlig forvaltning kan deles inn i tre hovedområder: markedet, porteføljen og selskapene.

Markedet

Arbeid for felles standarder

SPU er et globalt fond som eier en liten del av over 8 500 børsnoterte selskaper i 70 land. Fondet sikter derfor mot globale løsninger for å løse felles utfordringer som klimaendringer. Vi bidrar til utviklingen av relevante internasjonale standarder, og er for eksempel representert med lederen i den internasjonale standardsetteren for bærekraft rapportering (ISSB) sin rådgivende investorgruppe. I 2024 deltok Norges Bank i 30 offentlige høringer med tilknytning til ansvarlig forvaltning. Alle høringssvar offentliggjøres på fondets nettside. Høringene berørte blant annet viktige forhold som selskapsrapportering, selskapsstyring og ansvarlig næringsliv.

Vi støtter utvalgte initiativ der flere selskaper eller investorer diskuterer prinsipper og standarder for bærekraftig virksomhet. Slike initiativer er særlig hensiktsmessige når flere selskaper i én bransje eller verdikjede står overfor samme utfordring. Vi deltar for tiden i en rekke ulike samarbeid med investorer, selskaper og sivilsamfunn.

Vi deltar i initiativer som er i tråd med fondets mandat, og som støtter opp om forvaltningsmålet. Vi samarbeider ikke med andre investorer om stemmegivning eller investeringsbeslutninger. Vi deltar heller ikke i initiativer som i utgangspunktet er rettet mot politiske myndigheter.

Tydelige forventninger

Siden 2008 har Norges Bank formulert tydelige forventninger til hvordan selskapene fondet er investert i skal forholde seg til relevante bærekraftutfordringer i sin virksomhet, og til at styrene bør fastsette egnede strategier, kontrollfunksjoner og rapporteringsrutiner. Forventningene danner grunnlaget for dialog med selskaper, og årlig blir selskapenes arbeid målt opp mot forventningene.

I 2024 er forventningene til hvordan selskaper håndterer utfordringer og muligheter knyttet til menneskerettigheter, og forbrukerinteresser blitt oppdatert. Vi har også lagt frem posisjoner om ulike selskapsstyringsspørsmål, for å bidra til styrket selskapsstyring og vern av aksjonærers interesser i selskapene.

Porteføljen

Avdekke og håndtere risiko

Vår vurdering av selskapsstyring og bærekraft gir oss bedre forståelse av risikoer og muligheter ved investeringene. Vi overvåker hvordan porteføljen er utsatt for risikoer, og identifiserer bransjer og selskaper for videre oppfølging. For å gjennomføre disse analysene må vi ha relevante, sammenlignbare og pålitelige data om selskapsstyring, miljø og sosiale forhold.

Vi har hovedsakelig fem tilnærminger for å avdekke og håndtere risikoer knyttet til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold i porteføljen:

1. kvartalsvis forhåndsfiltrering av selskaper på vei inn i fondets aksjereferanseindeks

2. overvåkning av selskaper i porteføljen og aksjereferanseindeksen

3. daglig overvåkning av hendelser og kontroverser i porteføljen og aksjereferanseindeksen

4 tematiske vurderinger av selskaper med høy bærekraftrisiko

5. kvartalsvise aktsomhetsvurderinger av selskapene opp mot de forventningene vi stiller på bærekraft

Når vi identifiserer selskaper med antatt høy risiko, gjør vi nye analyser for å vurdere om vi skal gå i dialog med selskapet, om dette skal påvirke vår stemmegivning, eller om vi skal selge oss ned i selskapet basert på risikoen. Aktuell informasjon deles også med Etikkrådet, et uavhengig organ opprettet av Finansdepartementet.

Risikobasert nedsalg

For å begrense fondets eksponering mot uønsket finansiell risiko kan vi, innenfor rammene av mandatet, selge oss ut av selskaper. Det gjelder særlig virksomheter som påfører andre selskaper og samfunnet som helhet store kostnader, og som ikke ansees som bærekraftig på sikt. Risikobasert nedsalg kan være hensiktsmessig dersom vi anser selskapet for å ha særlig høy langsiktig finansiell risiko, der investeringene ikke er betydelige, og der det anses at aktivt eierskap ikke er et egnet virkemiddel. I motsetning til etisk baserte utelukkelser, er risikobaserte nedsalg finansielle beslutninger som tas innenfor rammene av forvaltningsmandatet og betinger ikke råd fra Etikkrådet.

I 2024 solgte Norges Bank seg ut av 49 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Til sammen har det blitt gjennomført nedsalg i 575 selskaper siden 2012. Disse nedsalgene er investeringsbeslutninger som gjøres av fondet, og bør ikke forveksles med beslutninger om etiske eksklusjoner tatt av Norges Banks hovedstyre basert på tilrådninger fra Etikkrådet. Risikobaserte nedsalg har siden 2012 bidratt positivt til den kumulative avkastningen på aksjeforvaltningen med 0,64 prosentpoeng, eller om lag 0,02 prosentpoeng årlig. I 2024 ble 16 selskaper tatt inn i Norges Banks investeringsunivers som følge av at beslutninger om nedsalg ble opphevet. Til sammen er nedsalget av 25 selskaper blitt opphevet siden 2012.

Investeringsmuligheter

Investeringsmuligheter identifiseres blant annet ved å analysere selskapenes styring, virksomhet og miljømessige og samfunnsmessige risikoer og muligheter. I fremvoksende markeder kan vi i tillegg dra nytte av kunnskapen til eksterne forvaltere som har inngående kjennskap til markedene, bransjene og selskapene de er investert i. Det er særlig viktig fordi det ofte kan være vanskelig å få relevant selskapsdata i fremvoksende markeder.

Investering i fornybar energi

Inntil 2 prosent av fondet kan videre investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi. I 2024 investerte Norges Bank i flere sol- og vindkraft prosjekter gjennom joint venture investeringer i Spania, Portugal og Storbritannia. I tillegg ble det inngått en avtale om å investere i Copenhagen Infrastructure Partners fond «CI V», med fokus på havvind, vind på land, solparker, strømnett og lagring i Nord-Amerika, Europa og utviklede land i Asia-Stillehavsregionen.

Selskapene

Dialog

Som langsiktig investor er Norges Bank i jevnlig dialog med de største selskapene. Dialogen skal bidra til god selskapsstyring og ansvarlig forretningsvirksomhet. Størrelsen på investeringene gir tilgang til styremedlemmer, toppledere og spesialister i selskapene. Vi er interessert i å forstå hvordan selskapene styres, og hvordan de håndterer vesentlige forhold ved bærekraft. I tillegg til møter er det også skriftlig kontakt med selskapene. I 2024 gjennomførte vi totalt 3 313 møter med 1 342 selskaper i porteføljen. Vi diskuterte temaer knyttet til selskapsstyring og bærekraft i 1 986 møter med 950 selskaper, noe som representerte 65 prosent av verdien til aksjeporteføljen.

Rapportering

Vi vurderer selskapenes bærekraftsrelaterte rapportering om styringsstruktur, strategi, risikohåndtering og målsettinger med utgangspunkt i våre offentlige forventninger til selskaper og ved bruk av tredjepartsdata. Selskaper med begrenset rapportering, i sektorer med vesentlig risiko, kontaktes og oppfordres til å forbedre sin rapportering i henhold til våre forventningsdokumenter, for eksempel ved å bruke etablerte rapporteringsstandarder. I 2024 ble det sendt brev til 107 selskaper om deres rapportering.

Stemmegivning

Stemmegivning er et av de viktigste virkemidlene vi har som eier for å ivareta fondets verdier. Ved utgangen av 2024 eide fondet en andel i mer enn 8 500 selskaper verden over. Vi stemte på 110 656 forslag ved 11 154 generalforsamlinger i 2024, som tilsvarer 97 prosent av porteføljen. Våre retningslinjer for stemmegivning er offentlig tilgjengelig.

Fra 2021 har vi offentliggjort våre stemmeintensjoner fem dager før generalforsamlingen med en kort begrunnelse hver gang fondet stemmer mot styrets anbefalinger. I 2024 utvidet Norges Bank sin åpenhet ved å offentliggjøre en begrunnelse også når fondet stemmer i tråd med selskapets anbefaling, mot et aksjonærforslag. Stemmeintensjonene er tilgjengelige på fondets nettside. Brukere kan søke på enkelte selskaper eller laste ned hele datasettet med fondets stemmer siden 2013, og få daglige oppdateringer om stemmeintensjoner fem dager før generalforsamlingen. I 2024 delte vi for første gang våre stemmeintensjoner gjennom Bloombergs stemmeplattform. Vi begynte også å gi et utvalg av utvidede begrunnelser for enkelte stemmer. I 2024 la vi videre for andre år på rad frem et eget, offentlig sammendrag om stemmegivningen etter første halvår. Sammendraget gir informasjon om trender og resultater fra stemmegivningen på generalforsamlingene til selskapene i fondet.

Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU basert på selskapenes produkter eller atferd. Etikkrådet og Norges Bank har i oppgave å følge opp disse retningslinjene. Beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet tas av Norges Banks hovedstyre, med utgangspunkt i tilrådinger fra Etikkrådet. Norges Banks utelukker selskaper som bryter grunnleggende etiske normer som følge av sin atferd eller sine produkter. De etiske utelukkelsene er ikke finansielt motiverte beslutninger. Ved å ikke investere i slike selskaper reduseres fondets eksponering for uakseptabel risiko. Alle rådene fra Etikkrådet til Norges Bank er offentlig tilgjengelige etter at hovedstyret har fattet sin beslutning. I 2024 offentliggjorde vi utelukkelsen av 14 selskaper. I tillegg opphevet vi utelukkelsen av syv selskaper, avsluttet observasjonen av seks selskaper og forlenget observasjonsperioden for ett selskap. Vi avsluttet den særskilte eierskapsutøvelsen i to tilfeller og startet ny særskilt eierskapsutøvelse i ett tilfelle. Siden 2006 har referanseindeksen for aksjer gitt en samlet avkastning som er 0,98 prosentpoeng lavere enn om indeksen ikke hadde vært justert for etiske utelukkelser. På årlig basis tilsvarer dette 0,01 prosentpoeng lavere avkastning.

Les mer om ansvarlig forvaltning i rapporten Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

Arbeid med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland

Håndtering av klimarisiko er en integrert del av den ansvarlige forvaltningen av fondet. Klimahandlingsplan 2025 beskriver vårt arbeid med å håndtere klimarisiko og de tiltakene vi planlegger å gjennomføre i årene 2022–2025. Formålet med tiltakene er å bidra til å forbedre markedsstandarder, som rammeverk for klimarapportering og øke fondets finansielle motstandsdyktighet mot klimarisiko. Tiltakene er en del av et målrettet og aktivt eierskap.

Troverdige mål og planer i selskapene

Kjernen i arbeidet er aktivt eierskap mot selskapene fondet investerer i for å bidra til at de setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3) og sikter mot netto nullutslipp innen 2050. Ved utgangen av 2024 hadde 32 prosent av selskapene i fondet satt netto nullutslippsmål i 2050 som er forankret i anerkjente standarder som Science Based Targets initiative eller lignende. Vektet etter utslipp, er om lag 74 prosent av de finansierte utslippene (scope 1 og 2) til selskapene i fondet dekket av vitenskapsbaserte mål. Vektet etter porteføljeverdi utgjorde disse 69 prosent i 2024.

Rapportering om klimarisiko

Klimahandlingsplan 2025 legger også opp til mer rapportering om klimarisikoen i porteføljen. Rapporteringen skal utvikles i tråd med ledende internasjonale standarder og inngår i fondets rapportering om ansvarlig forvaltning. Rapporteringen inkluderer blant annet en egen oversikt over klimarisiko i tråd med anbefalingene til arbeidsgruppen for klimarelatert finansiell rapportering (TCFD). Vi presenterer også analyser og stresstester mot ulike klimascenarioer, herunder et scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader celsius. Metodene for slike analyser er i utvikling og gir ikke grunnlag for direkte å rangere finansielle utfall av ulike klimascenarioer. Modellering av de langsiktige økonomiske effektene av klimaendringer som følge av høy temperaturstigning er spesielt underutviklet. Modellene gir derfor antagelig for lave anslag for økonomiske effekter. Stresstestene illustrerer allikevel potensielle effekter klimaendringene kan ha på fremtidig risiko og avkastning.

Fondets oversikt over klima-og naturinformasjon omtaler også fondets eksponering mot natur og naturendringer og økonomiske konsekvenser av dette. Den følger opp anbefalingene til arbeidsgruppen for naturrelatert finansiell rapportering (TNFD) og viser tiltakene vi gjennomfører og verktøyene vi har for å håndtere tilknyttede risikoer og muligheter.

Måling av karbonavtrykk

Norges Bank har målt og offentliggjort karbonavtrykket til selskapene i aksjeporteføljen og referanseindeksen siden 2014, basert på rapporterte og modellerte data for scope 1-,2- og 3- utslipp. I 2024 har vi forbedret vår måling av finansierte scope 3-utslipp slik at de også omfatter oppstrømsvirksomheten til selskapene. Fortsatt er det mange selskaper som ikke rapporterer på utslippstall eller har varierende frekvens og kvalitet i sine rapporter. Dette er særlig tilfelle for scope 3-utslipp. Derfor bruker vi utelukkende modellerte tall frå vår dataleverandør i beregningen av scope 3-utslipp. Slike karbonavtrykksanalyser gir oss innsikt i omfanget av klimagassutslipp i selskapene fondet er investert i, og i risikoer og muligheter på tvers av bransjer.

Vår rapportering av fondets finansierte utslipp er i tråd med veiledningen fra Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Fondets finansierte utslipp for scope 1 og 2 var 47 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, som er to prosent lavere enn for referanseindeksen. De finansierte utslippene for scope 3 anslås til 403 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, som er to prosent lavere enn for referanseindeksen. På grunn av vesentlige endringer i metoden for å estimere finansierte utslipp for scope 3 fra 2023 til 2024, er ikke tallene direkte sammenlignbare. Dette er basert på en estimeringsmodell som vi mener underestimerer reelle scope 3-utslipp. Vi har benyttet én enkelt kilde for rapporterte og estimerte utslippstall, slik PCAF anbefaler.

Selskapene i fondets aksjeportefølje slapp ut 83 tonn CO₂-ekvivalenter per million dollar i omsetning, basert på data rapportert eller estimert i 2024. Dette omtales som aksjeporteføljens utslippsintensitet i 2024. Denne var seks prosent lavere enn for referanseindeksen og 20 prosent lavere enn i 2023. For selskapsobligasjoner var porteføljens utslippsintensitet 89 tonn CO₂-ekvivalenter per million dollar i omsetning. Dette er 23 prosent høyere enn referanseindeksens karbonintensitet og 28 prosent lavere enn i 2023.

Myndighetstiltak vil påvirke klimarisikoen

Vår forståelse av hvilke effekter klimaendringene har på verdensøkonomien og finansmarkedene kommer til å utvikle seg også fremover. Samtidig vil myndighetstiltakene være i utvikling, vi vil oppleve nye teknologiske fremskritt, forbrukernes preferanser vil endre seg, og selskapene vil tilpasse strategiene sine tilsvarende. Denne utviklingen vil påvirke fondets klimarisiko. Gitt fondets mandat og investeringsstrategi vil fondets klimarisiko først og fremst avhenge av tilstrekkelige myndighetstiltak som gir en ordnet og forutsigbar klimaovergang, og at selskapene når målene sine om netto nullutslipp.

Arbeid med klimarisiko i eiendomsforvaltningen i Statens pensjonsfond utland

Vi tar hensyn til klimaendringer i våre eiendomsinvesteringer. Eiendomsporteføljen er eksponert både mot fysisk klimarisiko, som ekstremvær, gradvis økt havnivå og flom, og mot overgangsrisiko, som lovpålagt reduksjon av energiforbruk eller lavere etterspørsel etter bygg med høye utslipp. Stadig flere leietakere setter mål om netto nullutslipp for sin egen virksomhet, og de etterspør derfor energieffektive bygninger med energi fra fornybare energikilder. Klimahandlingsplanen 2025 setter mål om netto nullutslipp for eiendomsporteføljen innen 2050, og mål om redusert operasjonell karbonutslippsintensitet (scope 1 og 2) med 40 prosent innen 2030. For å nå målene vil vi arbeide for å redusere utslippene i eiendomsporteføljen og integrere klimarisikovurderinger i investeringsprosessene. Fra 2019 til 20231 falt utslippsintensiteten i eiendomsporteføljen med 16 prosent.

For å måle fremgang mot målet om netto nullutslipp i eiendomsporteføljen bruker vi utslippsbaner i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader celsius for ulike eiendomsmarkeder, utviklet av Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM). Ved utgangen av 2023 var 43 prosent av verdien av eiendomsporteføljen i samsvar med disse utslippsbanene fra CRREM.

Ytterligere informasjon om arbeidet med klimarisiko i SPU i rapporten Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond og publikasjonen om på fondets hjemmeside.

Arbeid med klima og klimarisiko i sentralbankvirksomheten

Klimaendringer og tiltak for å redusere klimaendringene påvirker norsk og internasjonal økonomi. Dermed påvirker de også Norges Banks kjerneoppgaver. Hovedstyret har det overordnede ansvaret for strategiarbeidet som er relatert til klimaendringer og -risiko. Temaer knyttet til klimaendringer og energiomstillingens betydning for norsk økonomi blir drøftet i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

I 2024 arbeidet vi aktivt for å styrke kompetansen og integrere klima og energiomstilling i analysearbeidet. Vi har ambisjoner om å dele ny kunnskap gjennom våre publikasjoner og konferanser. Høsten 2024 ble det arrangert en fagkonferanse om økonomiske konsekvenser av klimaendringer og energiomstilling med bred deltakelse fra ulike fagmiljøer.

Siden 2018 har Norges Bank vært medlem av Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk for sentralbanker og tilsynsmyndigheter. Nettverket bidrar til å dele erfaringer og beste praksis, utføre analyser og utforme metoder for å håndtere miljø- og klimarisiko med relevans for finansielle myndigheter og finanssektoren. Vi samarbeider med NGFS, International Banking Research Network (IBRN) og andre internasjonale institusjoner for å øke kompetansen om effektene av klimarelaterte endringer.

Klima og pengepolitikk

For å øke forståelsen av hvordan klimarelaterte endringer påvirker næringslivet, gjennomfører vi årlige undersøkelser blant bedrifter i Regionalt nettverk. Undersøkelsene viser at klimarelaterte forhold, særlig forhold knyttet til omstillingen til lavutslippsøkonomi som endrede kundepreferanser og klimapolitikk, har betydning for de fleste bedriftene. Banken har også igangsatt flere forskningsprosjekter innenfor dette feltet. Ett av forskningsprosjektene ser på hvordan ekstremværhendelser i Norge påvirker norske husholdningers konsum, inntekt og formue, mens et annet analyserer hvordan energiomstillingen kan virke inn på kronekursen over tid.

Klimaomstillingen handler i stor grad om energiomstilling. Vi følger nøye med på utviklingen i energimarkedene og jobber med å integrere disse bedre i analyseapparatet.

Gjennom NGFS bidrar Norges Bank til analyser av hvordan klimarelaterte forhold påvirker makroøkonomien generelt og hvilke implikasjoner dette kan ha for pengepolitikken.

Klimarisiko og finansiell stabilitet

Bankenes store utlån til kunder som er utsatt for klimaomstilling, ble i 2024 trukket frem som en særlig sårbarhet i Norges Banks oppsummering av vurderinger av finansiell stabilitet. Klimarisiko var også del av begrunnelsen for anbefalingen om å videreføre kravet til systemrisikobufferen.

Klimaomstilling påvirker risikovurderingen i bankene gjennom ulike kanaler. Finansforetakene må sørge for at de er godt rustet til å vurdere og håndtere den klimarisikoen som følger av omstillingen.

God informasjon om klimarisiko kan gjøre bankene mindre utsatt for tap og bidra til å sikre finansiering til nødvendig omstilling. I 2024 publiserte Norges Bank flere analyser som forsøker å tallfeste konsekvensene av klimaomstilling for norske lånekunder. Staff Memoet «Foretakenes omstilling til lavere klimagassutslipp og risikoen i norske banker» viser at bankene vil kunne oppleve en moderat og håndterbar økning i tap dersom vi får en markert økning i klimaavgifter. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike næringer, noe som gjør det ekstra viktig med godt bankhåndverk. Staff Memoet «Energiomstilling av bolig kan bli en netto kostnad for gjennomsnittshusholdningen» drøfter mulige konsekvenser for norske boligeiere av strengere krav til energieffektivitet i eksisterende boligmasse.

Klimastresstester og klimascenarioer er viktige verktøy som sentralbanker bruker for å forstå effekten av klimaendringer på det finansielle systemet. I 2025 vil NGFS publisere korttidsscenarioer som vil komplementere deres langsiktige scenarioer. Dette gir et nytt verktøy for å forstå effekten av klimaomstilling. Norges Bank planlegger å se nærmere på hvordan fysisk klimarisiko og naturskaderisiko kan påvirke finansiell stabilitet.

Ansvarlig forvaltning og klimarisiko i valutareservene

Aksjeporteføljen i valutareservene forvaltes etter de samme prinsippene og strategiene for ansvarlig forvaltning som aksjeinvesteringene i SPU (forventninger, stemmegivning og selskapsdialog). Det betyr at klimahandlingsplanen for fondet, inkludert målet om at selskapene innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp innen 2050, også omfatter aksjeporteføljen i valutareservene.

Beslutninger om risikobaserte nedsalg av enkeltselskaper som gjennomføres for SPUs aksjeportefølje, følges opp også i aksjeporteføljen til valutareservene. I 2024 ble det gjennomført fem nye risikonedsalg i valutareservenes aksjeportefølje. I tillegg er totalt 42 selskaper utelukket fra referanseindeksen til valutareservene, og ingen nye selskaper satt til observasjon basert på etiske retningslinjer. Observasjonen av ett selskap ble avsluttet i 2024.

Vi måler utslipp av klimagasser forbundet med hele aksjeporteføljen til valutareservene ved bruk av to ulike måltall, finansierte utslipp og utslippsintensitet. De finansierte utslippene i aksjeporteføljen for scope 1 og 2 var 365 501 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Finansierte utslipp for scope 3 var 3 420 848 tonn. Utslippsintensiteten for scope 1 og 2 var på 69 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, som er 22 prosent lavere enn i 2023. Dette kan hovedsakelig tilskrives risikobaserte nedsalg i industriselskaper og kraftprodusenter.

Vi har igangsatt et arbeid med å stressteste verdien av valutareservene mot ulike klimascenarioer. Så langt er det i hovedsak gjort vurderinger av metode og data. Analysen vil kunne bidra til bedre forståelse av potensielle effekter av klimaendringer på bankens balanse.

Klimapåvirkning fra Norges Banks drift

Norges Bank har i bærekraftstrategien en ambisjon å redusere utslipp fra egen drift i tråd med Parisavtalen. Vi rapporterer årlig på vår klimapåvirkning fra egen drift gjennom publisering av klimaregnskapet og som Miljøfyrtårn-bedrift. Klimaregnskapet utarbeides i henhold til standarden «The Greenhouse Gas Protocol» og inkluderer våre kontorer der vi har operasjonell kontroll i Oslo, London, New York og Singapore. Norges Bank bruker 2019 som referanseår. Dette er siste år med normal aktivitet med godt datagrunnlag.

Klimaregnskap

Tabell 13 Årlig klimaregnskap for Norges Banks drift

1 Inkluderer gassene CO₂, CH₄, N₂0, HFCs, PFCs, SF₆ og NF₃. Norges Bank bruker i hovedsak utslippsfaktorer fra DEFRA (Department for Environment, Food & Rural Affairs) og DESNZ (Department for Energy Security & Net Zero).

2 Utslipp fra datasenter og skyløsninger var ikke medtatt i klimaregnskapet i 2023 grunnet manglende data på én leverandør. Tallet i kolonnen for 2023 er derfor ikke direkte sammenlignbart med utslippet i 2024. Sum utslipp av klimagasser for Scope 3 og totalt er også oppdatert fra 2023.

3 Hotellovernattinger inneholder fom. 2024 også leilighetsovernattinger.

4 Produksjon av sedler inkluderer transport i forbindelse med produksjon og leveranse til Norges Bank.

De samlede klimagassutslippene utgjorde 11 068 tonn CO₂-ekvivalenter ved utgangen av 2024, en økning på 14 prosent sammenlignet med referanseåret 2019. I 2024 er Norges Banks andel av utslipp hos leverandører av eksterne datasentre og skyplattformer, seddelproduksjon og leilighetsovernattinger for første gang inkludert i klimaregnskapet. Til sammen utgjør dette 1 073 tonn av årets utslipp. Økning i utslipp fra 2019 til 2024, ekskludert nye utslippskilder, utgjør 3 prosent.

Den største utslippskilden er flyreiser, som utgjør 82 prosent av totale utslipp. Samlede utslipp fra flyreiser var 8 prosent høyere enn referanseåret 2019. Antall reiste kilometer er i samme periode redusert med 14 prosent. Siden 2019 har imidlertid utslippsfaktorene knyttet til flyreiser økt betydelig, noe som medfører høyere utslipp for den enkelte flyvning. Holder vi endringen i utslippsfaktorer knyttet til flyreiser utenfor, viser dette en utslippsnedgang på 17 prosent i 2024.

Utslipp fra hotellovernattinger består nå av både hotellrom og leilighetsovernattinger. Leilighetsovernattinger benyttes i stor grad av våre ansatte ved opphold på utekontorene og utgjør 73 prosent av utslippene knyttet til overnattinger.

Seddelproduksjonen utføres av en ekstern leverandør på Malta, som produserer sedler for flere europeiske sentralbanker. Transport til og fra Malta er den største utslippskilden og utgjør 81 prosent av årets utslipp.

Mål og tiltak for reduksjon i Norges Banks klimagassutslipp

I 2024 har hovedstyret satt mål om å redusere utslipp fra egen drift med 35 prosent per fast ansatt innen 2028, sammenlignet med 2019. Målet tilsvarer en reduksjon fra 10,3 tonn CO₂-ekvivalenter per ansatt i 2019 til 6,7 tonn per ansatt innen 2028.

Tabell 14 Måloppnåelse og utslippsintensitet per ansatt

1 Antall fast ansatte i 2024 oppgis som snittet av antall fast ansatte ved årets start og slutt.

Totale utslipp har økt med 14 prosent i forhold til referanseåret 2019. Endringens effekt på utslipp per ansatt ble dempet av en større økning i antall fast ansatte. Utslipp per ansatt var 10,1 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, som tilsvarer en reduksjon på 2 prosent målt mot 2019. Siden 2019 har imidlertid klimaregnskapet blitt utvidet med nye utslippskilder samt at utslippsfaktorene som tildeler flyreiser klimagassutslipp har økt betydelig. Holder vi disse endringene utenfor, ender vi på 7,2 tonn CO₂-ekvivalenter per ansatt i 2024.

Flyreiser

Flyreiser stod for 82 prosent av Norges Banks utslipp i 2024, og har økt med 8 prosent i forhold til 2019. Utslipp per ansatt har imidlertid blitt redusert med om lag 8 prosent i samme periode. NBIM, som er en global organisasjon med et globalt mandat, står for mesteparten av reisevirksomheten til Norges Bank. Behov for å reise mellom de ulike kontorene for å øke kunnskapsdeling og fremme samarbeid på tvers av kontorene er avgjørende for å oppnå fondets mål om høyest mulig avkastning. I tillegg er det betydelig reisevirksomhet knyttet til oppfølgingen av eksterne aksjeforvaltere over hele verden, samt i forbindelse med selskapsmøter. For sentralbankvirksomheten er det å opprettholde et bredt kontaktnettverk, tilegne seg og dele kunnskap en viktig del av å løse samfunnsoppdraget på best mulig måte.

For å nå reduksjonsmålet på 35 prosent per fast ansatt innen 2028 må vi redusere utslipp fra flyreiser. I tråd med planen for 2024 har våre viktigste tiltak vært å øke bevisstheten gjennom intern informasjonsvirksomhet og bedre styringsinformasjon. For å oppnå sistnevnte arbeider vi for å gjøre reise- og utslippsdata mer tilgjengelig gjennom egenutviklede digitale løsninger, noe som vil bidra til ny innsikt og bedre beslutningsgrunnlag.

Energibruk

Energiforbruk stod i 2024 for 6 prosent av Norges Banks totale utslipp, og vi arbeider for å redusere energibruken ved våre kontorer. På hovedkontoret har vi de siste årene hatt et årlig mål på 5 prosent reduksjon av strømforbruket målt mot fjoråret. Målet har hittil blitt nådd hvert år, og det videreføres også for 2025. Vi kjøper også opprinnelsesgarantier for at hovedkontorets forbruk av elektrisitet kommer fra fornybar kraft. Det er gjennomført ytterligere tiltak for å redusere energiforbruk til belysning, ventilasjon og varmeanlegg. I det pågående oppgraderingsprogrammet er arbeidet med klima sentralt og det skiftes til utstyr som bruker mindre energi.

Miljø- og energieffektiv drift – sertifiseringer

Norges Banks hovedkontor på Bankplassen 2, kurs- og konferansestedet Vindåsen og Venastul er miljøfyrtårnsertifisert. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning som drives av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Dette gir tilgang til verktøy som støtter banken i å måle og forbedre miljøprestasjoner.

Som miljøfyrtårnbedrift benytter vi et miljøledelsessystem for egen drift og egne lokaler. Vi utarbeider årlig en miljørapport som dokumenterer status for gjennomførte miljøtiltak, og handlingsplaner for neste år. Hvert tredje år skal kontorene re-sertifiseres. Hovedkontoret ble re-sertifisert i 2022. Årlig rapportering og jevnlig re-sertifisering sikrer at våre kontorlokaler lever opp til høye standarder for miljøvennlig drift.

London-kontoret er miljøsertifisert i henhold BREEAM-regelverket. Dette er et anerkjent miljøsertifiseringssystem for bygninger, som fremmer bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosessen. Sertifiseringen fornyes hvert tredje år.

Bærekraftsindikatorer til attestasjon

Norges Bank har engasjert EY til å utføre et attestasjonsoppdrag knyttet til bærekraftsinformasjon oppgitt i årsrapporten for 2024. Se EYs uttalelse, Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapportering.

Norges Bank refererer ikke løpende til bærekraftsindikatorer i årsrapporten. Tabellen på neste side viser til rapporteringsstandarder og indikatorer som utarbeidet informasjon er basert på. Rapportert informasjon gjelder for perioden fra 1. januar 2024 til 31. desember 2024. Oppgitt informasjon er attestert av EY.

1. 1 Data foreligger ett år på etterskudd.

1. 1 Indikatoren Klimarelaterte opplysninger er basert på IFRS S2 punkt 29 (a) (vi) (2) Finansierte utslipp B61 Kapitalforvaltning (a).

2. 2 Indikatoren Klimarelaterte opplysninger er basert på IFRS S2 punkt 29 (a) (vi) (2) Finansierte utslipp B61 Kapitalforvaltning (a)

Årsregnskap

Hovedpunkter

Resultatregnskap

Balanse

Oslo, 5. februar 2025

Kontantstrømoppstilling

Oppstilling over endringer i egenkapital

Noter

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Banken er et eget rettssubjekt og eies av staten. Hovedkontoret er på Bankplassen 2, Oslo.

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken utøver pengepolitikken, overvåker stabiliteten i det finansielle systemet, bidrar til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder samt forvalter bankens valutareserver.

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i Eiers kapital i SPU.

Norges Bank bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i SPU. Den oppnådde avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, blir i sin helhet tilført kronekontoen og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank. Den forvaltede investeringsporteføljen tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på kronekontoen, fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring og utsatt skatt. Dette presenteres på egen linje som en eiendel i Norges Banks balanse, og kronekontoen presenteres tilsvarende som en forpliktelse til Finansdepartementet. For utfyllende informasjon om forvaltningsmandatet, Norges Banks styringsstruktur og risikostyring, se note 20.9 Investeringsrisiko. For ytterligere informasjon om transaksjoner og mellomværende mellom Norges Bank og SPU, se note 19 Nærstående parter.

Godkjenning av årsregnskapet

Årsregnskapet til Norges Bank for 2024 ble godkjent av hovedstyret 5. februar 2025 og godkjent av representantskapet 20. februar 2025. Den årlige regnskapsrapporteringen for SPU er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering, og inngår i Norges Banks årsregnskap som note 20.

Totalresultatet for 2024 på 95,1 milliarder kroner er disponert med en avsetning til kursreguleringsfondet på 40,0 milliarder kroner og en avsetning til overføringsfondet på 55,1 milliarder kroner. Fra overføringsfondet blir det videre overført 30,1 milliarder kroner til statskassen. Årets overføringer og disponeringer er i tråd med retningslinjene.

Ida Wolden Bache (sign.)
daglig leder / hovedstyrets leder

Pål Longva (sign.)
første nestleder

Øystein Børsum (sign.)
andre nestleder

Kristine Ryssdal

Arne Hyttnes

Nina Udnes Tronstad

Hans Aasnæs

Thomas Ekeli

Ragnhild Janbu Fresvik

Mats Bay Fevolden (sign.)
representant for de ansatte

Guro Heimly (sign.)
representant for de ansatte

Note 2 Regnskapsprinsipper

Denne noten beskriver regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger som gjelder hele regnskapet. I tillegg beskrives regnskapsprinsipper som gjelder datterselskaper som eies som ledd i forvaltningen av SPU. Øvrige regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger er beskrevet i de respektive oppstillingene og notene.

Grunnlag for utarbeidelse

Årsregnskapet til Norges Bank er i henhold til sentralbankloven § 4-3, avlagt etter regnskapsloven og bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen), som fastsatt av Finansdepartementet.

Regnskapsinstruksen krever at Norges Banks regnskap skal utarbeides i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, med de tillegg og unntak som følger av regnskapsloven og regnskapsinstruksen. Dette innebærer i hovedsak at resultatet for investeringsporteføljen og resultatet tilordnet SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i resultatregnskapet, nettoverdi av investeringsporteføljen og saldo SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i balansen, innskudd og uttak fra SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i kontantstrømoppstillingen og at regnskapsrapporteringen for SPU skal presenteres i egen note i Norges Banks årsregnskap, se note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU). I tillegg utelates datterselskaper som er tatt med i konsolideringen ved utarbeidelse av konsolidert regnskapsrapportering for investeringsporteføljen, fra konsolideringen i årsregnskapet til Norges Bank. Se også seksjon Regnskapsprinsipper som gjelder datterselskaper som ledd i forvaltningen av SPU nedenfor, vedrørende konsolideringen av enkelte datterselskaper inn i SPU.

Oppstillingen av resultatregnskapet er presentert på den måten som gir mest relevant informasjon omkring den finansielle inntjeningen.

Årsregnskapet utarbeides med regnskapsavslutning pr. 31. desember. Det er presentert i norske kroner og, om ikke annet er angitt, avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Norges Banks årsregnskap er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

Endringer i regnskapsprinsipper, herunder nye og endrede standarder og fortolkninger i perioden

De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. Det er ingen nye eller endrede IFRS-standarder og fortolkninger som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 1. januar 2024 som har hatt vesentlig påvirkning på regnskapet.

Nye og endrede standarder og fortolkninger med virkning fra 2025 eller senere

I 2024 publiserte IASB en ny IFRS-regnskapsstandard for presentasjon og opplysninger i finansregnskapet: IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements. IFRS 18 vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet. Den nye standarden trer i kraft for regnskapsår som begynner på eller etter 1. januar 2027. Tidlig anvendelse er tillatt etter at EU har godkjent standarden. Norges Bank har startet vurderingen av de nye kravene i IFRS 18.

Andre vedtatte IFRS-standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som er utgitt med ikrafttredelsesdato fra 2025 eller senere, forventes å være uvesentlige eller ikke relevante for regnskapsrapporteringen på implementeringstidspunktet.

Regnskapsprinsipper som gjelder hele regnskapet

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen ved inngåelse som part i instrumentets kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene utløper, eller når de finansielle eiendelene og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til eiendelene er overført. Se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse og note 20.13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for spesifikasjon av overførte eiendeler som ikke er fraregnet.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de har opphørt, det vil si når pliktene angitt i kontraktene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Kjøp eller salg av en finansiell eiendel i henhold til en kontrakt med oppgjør i tråd med normale markedsvilkår, regnskapsføres på avtaletidspunktet.

Klassifisering og måling

Finansielle eiendeler klassifiseres basert på forretningsmodellen som ligger til grunn for forvaltningen av eiendelene, samt egenskapene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene.

Investeringsporteføljen til SPU forvaltes i samsvar med forvaltningsmandatet fastsatt av Finansdepartementet, investeringsmandatet fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og investeringsstrategier fastsatt av ledelsen i NBIM. Disse mandatene og strategiene, inkludert risikostyringsstrategiene, innebærer at alle finansielle eiendeler styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. SPUs finansielle eiendeler er derfor målt til virkelig verdi over resultatet, med unntak av Fordring forvaltningsgodtgjøring som ikke inngår i investeringsporteføljen. Fordring forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost.

Valutareservene forvaltes i samsvar med prinsippene fastsatt av hovedstyret og styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. Øvrige finansielle eiendeler er målt til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser er målt til amortisert kost, med unntak av de finansielle forpliktelser øremerket til virkelig verdi over resultatet. Dette gjelder finansielle forpliktelser i valutareservene som styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. For SPU er finansielle forpliktelser, med unntak av Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt, integrert i investeringsporteføljen som styres og følges opp basert på virkelig verdi, og er derfor øremerket til virkelig verdi over resultatet. Skyldig forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost. Se note note 20.10 Skatt for informasjon om innregning og måling av utsatt skatt.

Finansielle derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

For ytterligere spesifikasjon av klassifisering av instrumenter, se note 6 Måling og tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter.

Nedskrivninger

For finansielle eiendeler klassifisert som målt til amortisert kost innregnes en avsetning for forventet kredittap. Forventet kredittap beregnes pr. lån, og er basert på lånets eksponering ved mislighold, sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold. Innregnet beløp utgjør 12-måneders forventet kredittap, regnet fra rapporteringstidspunktet. Ved en betydelig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning, innregnes forventet kredittap for hele eiendelens levetid.

Regnskapsprinsipper som gjelder datterselskaper som ledd i forvaltningen av SPU

SPU er et investeringsforetak i henhold til IFRS 10 Konsernregnskap. IFRS 10 definerer et investeringsforetak og innfører et pliktig unntak fra konsolidering for investeringsforetak.

Investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskapene er kontrollert av SPU og innregnes i regnskapsrapporteringen for SPU i tråd med § 3-4 i regnskapsinstruksen. For ytterligere informasjon, se note 20.16 Interesser i andre foretak.

Datterselskaper målt til virkelig verdi over resultatet

Datterselskaper som investerer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi gjennom eierandeler i andre selskaper, er investeringsforetak. Disse datterselskapene er målt til virkelig verdi over resultatet i tråd med prinsippene for finansielle eiendeler. Datterselskaper som investerer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi er presentert i balansen som henholdsvis Unotert eiendom og Unotert infrastruktur. Se note 20.6 Unotert eiendom og note 20.7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for utfyllende prinsipper.

Konsoliderte datterselskaper

Datterselskaper som utfører investeringstjenester og som ikke selv er investeringsforetak, konsolideres. Konsoliderte datterselskaper eier ikke, verken direkte eller indirekte, investeringer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi.

Note 3 Inntekt/kostnad fra aksjer og obligasjoner

Tabell 3.1 Inntekt/-kostnad fra aksjer

Tabell 3.2 Inntekt/-kostnad fra obligasjoner

Skattekostnad

Norges Bank er unntatt skatteplikt for sin virksomhet i Norge, men er skattepliktig i enkelte andre land. Skattekostnaden består av inntektsskatt som Norges Bank ikke får refundert gjennom lokale skatteregler eller skatteavtaler. Dette gjelder i all hovedsak kildeskatt på utbytte tilknyttet valutareservenes aksjeinvesteringer.

Skattekostnaden utgjorde 31 millioner kroner i 2024, mot 39 millioner kroner i 2023.

Tyskland og Japan er markedene med høyest skattekostnad og utgjorde henholdsvis 16,4 millioner kroner og 12,3 millioner kroner i 2024, sammenlignet med henholdsvis 10,8 millioner kroner og 10,5 millioner kroner i 2023. Norges skatteavtaler med de nevnte landene gir en skattesats på 15 prosent. Øvrig skattekostnad fordeler seg med mindre beløp knyttet til flere andre land.

Regnskapsprinsipper for skatt er ytterligere beskrevet i note 20.10 Skatt.

Note 4 Beholdning av aksjer og obligasjoner

Tabell 4.1 Aksjer

1 Utlånte aksjer knytter seg kun til valutareservenes aksjeinvesteringer.

Tabell 4.2 Obligasjoner

1 Nominell verdi er omregnet til norske kroner ved bruk av balansedagens kurs. Nominell verdi består av pålydende verdi av instrumentet eller hovedstol.

Obligasjoner på Norges Banks balanse er i sin helhet knyttet til forvaltningen av valutareservene. Norges Bank utsteder statsgjeld og inngår finansielle kontrakter innenfor statsgjeldsforvaltningen i Finansdepartementets navn. Transaksjoner knyttet til statsgjeldsforvaltningen regnskapsføres i statsregnskapet og ikke i Norges Banks resultatregnskap eller balanse.

Bank for International Settlements (BIS)

BIS fungerer som en bank for sentralbankene, og skal i tillegg bistå sentralbanker ved å bidra til internasjonalt samarbeid og i arbeidet med pengepolitikk og finansiell stabilitet.

BIS er et aksjeselskap eid av sentralbanker. Norges Bank har 8 000 stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR) i BIS, i tillegg til 564 ikke-stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR), totalt 8 564 aksjer. Norges Banks andel av totale aksjer i BIS utgjorde 1,5 prosent ved utgangen av 2024, det samme som ved utgangen av 2023.

BIS har ved utstedelsen av aksjer kun innkrevd innbetaling på 25 prosent av aksjenes pålydende, resterende 75 prosent er kommitert kapital som ikke er bokført i balansen. Ved utgangen av 2024 var kommitert kapital på 475 millioner kroner, mot 438 millioner kroner ved utgangen av 2023.

Det deles årlig ut utbytte fra BIS. Mottatt utbytte fra BIS var på 44 millioner kroner i 2024, mot 35 millioner kroner i 2023.

Note 5 Valutareserver

Valutareservene skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Valutareservene deles inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje. Se ytterligere omtale i note 7 Investeringsrisiko.

Petrobufferporteføljen skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i utenlandsk valuta og eventuelle overføringer til og fra SPU. Formålet med porteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner.

Se note 8 Valuta for spesifikasjon av valutareservenes valutafordeling.

Tabellene 5.1 og 5.2 viser henholdsvis resultat- og balanseoppstilling for valutareservene fordelt pr. portefølje og presenteres slik de operasjonelt følges opp av Norges Bank.

Tabell 5.1 Valutareserver porteføljefordelt resultat

Tabell 5.2 Valutareserver porteføljefordelt balanse

Note 6 Måling

Innledning

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. Verdsettelsesrisikoen følges opp av kontrollmiljøet som har ansvaret for måling til virkelig verdi.

Hierarkiet for virkelig verdi

Alle verdipapirene i valutareservene måles til virkelig verdi. Disse har blitt inndelt i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, presentert i tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet. Inndelingen er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i målingen av virkelig verdi:

• Nivå 1 består av eiendeler som er verdsatt basert på noterte, ikke-justerte priser i aktive markeder. Et aktivt marked er definert som et marked der transaksjoner finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.
• Eiendeler og gjeldsposter klassifisert som nivå 2 verdsettes ved bruk av modeller som benytter direkte eller indirekte observerbare markedsdata. Inndata anses som observerbare dersom de er basert på offentlig tilgjengelig markedsdata om faktiske hendelser eller transaksjoner.
• Eiendeler klassifisert som nivå 3 er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Inndata anses som ikke-observerbar når det ikke foreligger tilgjengelig markedsdata og når inndataen blir utviklet ved hjelp av beste tilgjengelig informasjon om de forutsetningene som markedsdeltakere vil kunne benytte ved prising av eiendelen.

En oversikt over modeller og verdsettelsesmetoder med sine respektive observerbare og ikke-observerbare inndata, kategorisert pr. type instrument er beskrevet i denne noten.

Tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet

1 Annet består av andre eiendeler og forpliktelser begrenset til pengemarkedsinstrumenter, herunder gjensalgsavtaler, innskudd i banker, kortsiktig innlån, uoppgjorte handler og andre eiendeler og gjeld.

Verdsettelsesusikkerheten for valutareservene ved utgangen av 2024 er i hovedsak uendret sammenlignet med utgangen av 2023. Majoriteten av valutareservene er forbundet med lav verdsettelsesrisiko og klassifisert som nivå 1. Ved utgangen av 2024 er 99,7 prosent av aksjer og 98,9 prosent av obligasjoner klassifisert som nivå 1 og er således verdsatt med observerbare markedskurser.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet

Det har ikke vært vesentlige bevegelser mellom nivåene i verdsettelseshierarkiet.

Verdsettelsesmetoder

Norges Bank har definert hierarkier for hvilke priskilder som skal brukes i verdsettelsen. Beholdninger som finnes i referanseindeksene verdsettes normalt i henhold til indeksleverandørenes priser, mens de resterende beholdningene av aksjer og obligasjoner verdsettes nesten utelukkende ved bruk av priser fra andre eksterne leverandører. For aksjer og derivater som handles i aktive markeder (nivå 1) blir sluttkurs benyttet. For obligasjoner som handles i aktive markeder blir hovedsakelig kjøpskurs benyttet.

Nedenfor presenteres verdsettelsesteknikkene som blir brukt for aksjer og obligasjoner klassifisert som nivå 2 i verdsettelseshierarkiet.

Aksjer (nivå 2)

Aksjer verdsatt basert på modeller med observerbar inndata fra leverandører er klassifisert som nivå 2 i verdsettelseshierarkiet. Disse beholdningene handles ikke i aktive markeder og inkluderer noterte aksjer som er suspendert fra handel. Verdsettelsesmodellene hensyntar flere typer observerbare inndata som; pris på sammenlignbare aksjer, siste prisnotering og volum.

Obligasjoner (nivå 2)

Obligasjoner klassifisert som nivå 2 er verdsatt basert på observerbare inndata fra sammenlignbare utstedelser, i tillegg til direkte indikative eller bindende markedskurser. Disse beholdningene består som regel av obligasjoner som er mindre likvide enn de klassifisert som nivå 1, det vil si hvor det ikke er aktivitetsvolum for bindende handler og et lavt aktivitetsvolum for indikative prisnoteringer på måletidspunktet.

Kontrollmiljø

Kontrollmiljøet for måling til virkelig verdi er organisert rundt en formalisert og dokumentert verdsettelsespolicy samt retningslinjer som er støttet opp av arbeids- og kontrollprosedyrer. Porteføljene som forvaltes i Norges Bank Markeder inneholder kun likvide statspapirer hvor verdsettelsesrisiko er meget lav. Eventuelle spørsmål blir avklart i en egen forvaltningskomité.

Verdsettelsesmiljøet er tilpasset i samsvar med markedsstandarder og etablert praksis for verdifastsettelse. I praksis er dette gjennomført i form av en daglig verdifastsettelse av alle beholdninger. Prosessene er skalerbare for markedsendringer og basert på interne og eksterne dataløsninger.

Alle beholdninger og investeringer er som hovedregel verdsatt av eksterne, uavhengige prisleverandører. Disse er valgt på grunnlag av analyser foretatt av avdelingene som er ansvarlig for verdifastsettelsen.

Prisleverandørene følges opp løpende gjennom regelmessig dialog, kontroller og forespørsler knyttet til priser på enkeltpapirer. For en stor andel av beholdningene er innhentede priser basert på priser som er direkte observerbare i markedet. For beholdninger hvor det ikke er tilstrekkelig likviditet til at verdsettelsen kan baseres på observerbare priser, anvendes anerkjente modeller. Her benyttes det så langt som mulig observerbare datapunkter, men i noen tilfeller er det grunnet manglende likviditet benyttet ikke-observerbare datapunkter.

På daglig basis er verdifastsettelsen gjenstand for flere kontroller i verdsettelsesavdelingene. Kontrollene er basert på definerte terskler og sensitiviteter som overvåkes og justeres i overensstemmelse med rådende markedsforhold. Ved månedsslutt blir det utført mer omfattende kontroller for å sikre at verdsettelsen er i tråd med virkelig verdi.

I NBIM utarbeides verdsettelsesnotater og rapporter ved hver kvartalsslutt som dokumenterer de utførte kontrollene og som beskriver de største kildene til usikkerhet i verdsettelsene.

Investeringsmøtet i NBIM, som inkluderer flere i ledergruppen i NBIM, holdes hvert kvartal i forkant av fremleggelse av regnskapsrapporteringen. Møtet behandler dokumentasjonen og større prisingsspørsmål, og godkjenner verdifastsettelsen.

Andre investeringer

Norges Bank har aksjeinvesteringer i BIS og Swift utover valutareservenes aksjeinvesteringer. Dette er investeringer Norges Bank foretar i kraft av å være Norges sentralbank og ivaretakelse av Norges internasjonale funksjoner innenfor dette området. Slike anliggender er langsiktige forhold uten økonomisk inntjening som formål og har ingen karakter av å være finansielle investeringer. Dette gjelder i hovedsak aksjer i BIS som er verdsatt til 249 millioner kroner og ville vært allokert til nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. Prisfastsettelsen er usikker grunnet manglende aktivitet i markedet. Disse er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Se note 4 Beholdning av aksjer og obligasjoner for ytterligere informasjon om aksjer i BIS.

Klassifisering av finansielle instrumenter

Norges Banks finansielle eiendeler klassifiseres enten til virkelig verdi over resultatet (bestemt eller pliktig) eller til amortisert kost. Målingskategori bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen.

Finansielle forpliktelser skal som hovedregel måles til amortisert kost, med unntak av finansielle forpliktelser i valutareservene og finansielle derivater, som er målt til virkelig verdi over resultatet.

Den balanseførte verdien av finansielle eiendeler og finansiell gjeld målt til amortisert kost anses som en rimelig tilnærming til virkelig verdi og det er derfor ikke beregnet sammenlignbare virkelige verdier for disse finansielle eiendelene og forpliktelsene.

Tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter

Note 7 Investeringsrisiko

Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gitte retningslinjer og risikorammer. Investeringsrisiko håndteres ved å styre og kontrollere de ulike risikoene som Norges Bank er eksponert for i forvaltningen av investeringene. I tillegg er det etablert en klar ansvars- og rollefordeling i risikostyringsprosessen.

Organisering

Hovedstyret har det overordnede ansvaret for risikostyring i Norges Bank, og har etablert prinsipper for risikostyring i sentralbankvirksomheten, inkludert finansiell risiko. Hovedstyret fastsetter i tillegg de overordnede prinsippene for forvaltningen av valutareservene, inkludert strategisk aktivaallokering, referanseindekser, investeringsunivers og overordnet risikomål. Rapportering til hovedstyret om forvaltningen av valutareservene og finansiell risiko gjøres kvartalsvis.

Risiko- og investeringsutvalget er et saksforberedende og rådgivende utvalg som skal styrke og effektivisere hovedstyrets arbeid med saker blant annet knyttet til investeringsstrategi og risikorammer for valutareservene.

Sentralbanksjefen er ansvarlig for forvaltningen av valutareservene. Sentralbanksjefen har operasjonalisert prinsippene fra hovedstyret gjennom fastsatte retningslinjer for forvaltningen av aksjeporteføljen, renteporteføljen og petrobufferporteføljen. Det operative ansvaret for forvaltningen er delegert til henholdsvis NBIM og Norges Bank Markeder. Under rammene i sentralbanksjefens retningslinjer forvaltes aksjeporteføljen i tråd med risikostyring og tilhørende prosesser for SPU, og rente- og petrobufferporteføljen etter utfyllende retningslinjer fastsatt av leder for Markeder.

Rolle- og ansvarsdelingen innenfor risikostyringssystemet er organisert langs tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er de operative risikostyrings- og kontrollaktivitetene som gjennomføres i virksomheten. Andre forsvarslinje er de sentrale funksjonene for risikostyring og etterlevelse som skal rådgi og støtte avdelingene. De skal utfordre første forsvarslinjes vurderinger og overvåke at første forsvarslinje gjennomfører egnede kontroller. Tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Internrevisjonen er underlagt hovedstyret og skal, uavhengig av administrasjonen, vurdere om risikostyring og etterlevelse fungerer som forutsatt.

Rammeverk

Valutareservenes sammensetning og tilhørende risiko avhenger hovedsakelig av strategisk aksjeandel og porteføljenes referanseindekser. Begge defineres av hovedstyret. Den strategiske aksjeandelen av den samlede aksje- og renteporteføljen er 20 prosent.

Referanseindeksen for aksjeporteføljen er en skattejustert versjon av FTSE All World Developed Market Index, begrenset til land i eurosonen, USA, Storbritannia, Japan, Canada, Australia, Sveits, Sverige og Danmark. Aksjeporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd og aksjer notert på en regulert og anerkjent markedsplass.

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markedsverdivektet indeks av alle nominelle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 10 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Kina, Storbritannia og USA. Renteporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd, statssertifikater og statsobligasjoner utstedt av landene i referanseindeksen.

Det er ikke fastsatt en referanseindeks for petrobufferporteføljen. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU. Petrobufferporteføljen plasseres i korte pengemarkedsplasseringer.

Gjennom forvaltningen av valutareservene er Norges Bank eksponert mot ulike typer finansiell risiko, herunder markeds-, kreditt- og motpartsrisiko. Risikostyring i forvaltningen er definert som styring av disse risikoene. Det er enhetene med operativt ansvar for forvaltningen som har ansvar for å styre risiko i henhold til gjeldende prinsipper og retningslinjer.

Risikostyringsprosessen

Norges Bank benytter flere målemetoder, prosesser og systemer for å kontrollere investeringsrisiko. Robuste og anerkjente risikostyringssystemer og -prosesser komplementeres av internt utviklede målemetoder og prosesser.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er definert som risiko for tap på eksponeringer mot finansielle eiendeler som følge av endringer i aksje-, rente- eller valutamarkedet, herunder endringer i kredittpåslag.

Overvåkning, måling og vurdering av markedsrisiko gjøres langs flere dimensjoner. Ved å kombinere forskjellige og utfyllende risikomål får man økt innsikt i porteføljenes risikoprofil. Norges Bank måler både absolutt og relativ risiko for plasseringene i porteføljene.

Fordeling pr. geografi og industri

Valutareservene har hovedsakelig investeringer i statsobligasjoner og børsnoterte selskaper. I henhold til rammeverkene som ligger til grunn for forvaltningen, er investeringene fordelt på flere land og valutaer. Tabellene nedenfor viser investeringene fordelt pr. geografi og industri.

Tabell 7.1 Valutareservenes fordeling pr. portefølje og region/stat

Tabell 7.2 Aksjeporteføljen fordelt pr. industri

1 Inkluderer andre eiendels- og gjeldsposter i aksjeporteføljen.

Tabell 7.3 Valutareservenes 10 største totalposisjoner i aksjer

1 Andel er beregnet som prosent av total verdi av aksjeporteføljen.

Valutakursrisiko

Valutakursrisiko er risiko for verdiendring av finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakurser. Norges Bank har, hovedsakelig gjennom valutareservene, investert i verdipapirer som er utstedt i annen valuta enn norske kroner. Dette medfører en risiko knyttet til verdien av investeringene målt i norske kroner. Note 8 Valuta inneholder mer informasjon om benyttede valutakurser og valutafordeling i valutareservene.

Renterisiko

En betydelig andel av valutareservene er investert i statsobligasjoner utstedt av USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Japan og Kina. Verdien av renteinvesteringene påvirkes blant annet av endringer i rentenivå i disse landene. Rentefølsomheten til investeringene måles ved modifisert durasjon. Ved utgangen av 2024 var durasjonen 3,47 for renteporteføljen. Isolert sett betyr dette at dersom rentene faller 1 prosent så tilsvarer det en kursoppgang i obligasjonsprisene på 3,47 prosent. Tilsvarende var durasjonen 3,54 ved utgangen av 2023.

Volatilitet og samvariasjonsrisiko

Norges Bank benytter modeller for å kvantifisere risiko for verdisvingninger i valutareservene. Volatilitet er et standard risikomål basert på det statistiske målet standardavvik, som hensyntar samvariasjon mellom porteføljens ulike investeringer. Forventet volatilitet er definert som ett standardavvik. Absolutt volatilitet gir et estimat på hvor mye det kan forventes at porteføljens verdi endres i løpet av ett år gitt dagens porteføljesammensetning. Relativ volatilitet sier noe om hvor mye porteføljen forventes å svinge i verdi sammenlignet med tilhørende referanseindeks. I henhold til hovedstyrets prinsipper for forvaltning av valutareservene er maksimal forventet relativ volatilitet satt til 50 basispunkter for henholdsvis aksje- og renteporteføljen. Dette tilsier at porteføljenes relative avkastning forventes å ligge innenfor intervallet ±50 basispunkter i to av tre år.

Risikomodellene gjør det mulig å estimere porteføljerisiko på tvers av aktivaklasser, markeder, valutaer og instrumenter. Risiko uttrykkes da gjennom ett tall som hensyntar samvariasjon mellom de ulike risikofaktorene. Modellene bruker historiske sammenhenger i markedene og forventes å gi gode prognoser for markeder som ikke opplever stor endring i volatilitet og samvariasjon. Estimatene er mindre pålitelige i perioder med vesentlige markedsbevegelser. Beregnet volatilitet gir et punktestimat på risiko, og sier lite om den samlede risikoprofilen. For å veie opp for disse svakhetene benyttes komplementære modeller og metoder, blant annet stresstester.

Risikomodellene etterprøves og vurderes jevnlig for evne til å estimere risiko. Risikomålene som oppgis her er annualiserte, som innebærer at det antas at volatilitet og porteføljesammensetning er konstant over tid.

Tabell 7.4 Porteføljerisiko, Forventet volatilitet

Tabell 7.5 Porteføljerisiko, Forventet relativ volatilitet

Ved utgangen av 2024 var forventet absolutt volatilitet målt til 15,8 prosent for aksjeporteføljen og 9,4 prosent for renteporteføljen. Dette betyr at det forventes verdisvingninger i størrelsesorden 25 og 56 milliarder kroner for henholdsvis aksje- og renteporteføljen i to av tre år. Forventede verdisvingninger er her beregnet eksklusiv forventet avkastning. Ved utgangen av 2023 var tilsvarende forventede verdisvingninger henholdsvis 20 og 55 milliarder kroner. Ved utgangen av 2024 var forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen henholdsvis 4 og 2 basispunkter, mot henholdsvis 5 og 2 basispunkter ved utgangen av 2023.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at en utsteder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser.

Renteporteføljen består kun av statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittvurdering fra eksterne kredittvurderingsbyråer. Obligasjonsinvesteringene i valutareservene anses derfor å ha lav kredittrisiko.

Tabell 7.6 Obligasjoner fordelt etter kredittvurdering

Motpartsrisiko

Motparter er nødvendige for å handle i markedene og for å sikre effektiv styring av likviditets-, markeds- og kredittrisiko. Motpartsrisiko er definert som risiko for tap som følge av at en motpart ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Motpartsrisiko inkluderer risiko for at motparter går konkurs, oppgjørsrisiko og depotrisiko. Motpartsrisiko knyttes hovedsakelig til handel i verdipapirutlån, gjensalgsavtaler, usikrede bankinnskudd, valutakontrakter og futures.

I forvaltningen av valutareservene benyttes et bredt utvalg av motparter for å begrense konsentrasjonen. For å redusere motpartsrisiko stilles det blant annet krav til motpartenes kredittkvalitet. Norges Banks motparter har gjerne kredittvurderinger fra flere uavhengige kredittvurderingsbyråer. Kredittvurderingen av bankens motparter overvåkes løpende og komplementeres av alternative kredittrisikoindikatorer.

Motpartsrisiko begrenses også ved bruk av eksponeringsrammer mot hver motpart. Størrelsen på rammen er i de fleste tilfeller bestemt av motpartens kredittvurdering. Eksponering pr. motpart blir målt på daglig basis.

For verdipapirutlån, valutakontrakter og gjensalgsavtaler blir det benyttet motregningsavtaler, og det er krav om sikkerhetsstillelse ved positiv markedsverdi av en nettoposisjon. Det er også satt minimumskrav til sikkerhetens kredittkvalitet, løpetid og konsentrasjon. Avtaler om motregning og sikkerhetsstillelse er inngått for samtlige motparter som er godkjent for denne type handler. For verdipapirutlån legges det til et påslag på markedsverdi for å ta hensyn til volatiliteten i posisjonene og det er justert for faktisk mottatt/stilt sikkerhet i beregning av risikoeksponeringen. Se note 10 Sikkerhetsstillelse og motregning for ytterligere informasjon.

Ved utgangen av 2024 anses motpartsrisikoen å være lav. For åpne gjensalgsavtaler er det stilt sikkerhet som overstiger eksponeringen, og usikrede bankinnskudd er nesten utelukkende plassert hos Federal Reserve Bank (amerikanske dollar) eller i andre sentralbanker.

Tabell 7.7 Motparter1 fordelt på kredittvurdering2

1 Motparter under kategorien Meglerhus er definert som aksje- og obligasjonsmeglere samt futures meglere. Motparter i øvrige transaksjoner/ handler er klassifisert som Ikke meglerhus. I de tilfeller en motpart benyttes til både å handle verdipapirer og i andre transaksjoner vil samme motpart være inkludert i begge kategorier. Tabellen inkluderer motparter pr. juridiske enhet, slik at et konsern kan ha flere motparter inkludert. Motparter som er sentralbanker, er ikke inkludert i tabellen.

2 Kredittvurdering er basert på median rating.

Belåning

Belåning kan benyttes for å sikre effektiv forvaltning av investeringene innenfor aksjeporteføljen, men ikke med sikte på å øke den økonomiske eksponeringen mot risikable aktiva. Belåning er forskjellen mellom total netto eksponering og markedsverdi for porteføljen. Belåning var 0,10 prosent ved utgangen av 2024, mot 0,09 prosent ved utgangen av 2023.

Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier («short-salg»)

Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier er ikke tillatt i forvaltningen av valutareservene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for ikke å kunne oppfylle finansielle forpliktelser på avtalt tidspunkt. Norges Bank er som sentralbank ikke eksponert for likviditetsrisiko i egen valuta. Forpliktelsene, som hovedsakelig er i norske kroner, har derfor lav eller ingen likviditetsrisiko. Majoriteten av eiendelene holdes i utenlandsk valuta og er finansielle instrumenter med høy likviditet. Disse kan realiseres på kort tid uten at verdien påvirkes vesentlig og anses derfor å ha en lav likviditetsrisiko. Eiendeler i utenlandsk valuta anses tilstrekkelige for dekning av forpliktelser i utenlandsk valuta.

Klimarisiko

Klimarisiko defineres som risiko knyttet til fremtidige fysiske klimaendringer og endringer knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn.

Forvaltningen av aksjeporteføljen skal følge de samme prinsipper og strategier for ansvarlig forvaltning som forvaltningen av aksjeinvesteringene i SPU. Blant annet innebærer det at bankens arbeid med ansvarlig forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene i porteføljen innretter sin virksomhet slik at den er forenlig med målene i Parisavtalen. Renteporteføljen i valutareservene består utelukkende av statsobligasjoner, og klimarelaterte spørsmål vil i liten grad påvirke sammensetningen av obligasjonsporteføljen.

Øvrig risiko

Kredittrisiko knyttet til utlån til banker

Kreditt- og motpartsrisiko knyttet til F-lån og døgnlån (D-lån) håndteres ved at det stilles krav til sikkerhet for utlån, i form av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank. Den totale låneadgangen for bankene bestemmes av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank, F-innskudd og innskudd i Scandinavian Cash Pool.

Norges Bank fastsetter nærmere vilkår for pantsettelse av verdipapirer som sikkerhet for lån i Norges Bank i henhold til forskrift om adgang til lån og innskudd i Norges Bank, jf. § 6. Gjeldende retningslinjer er gitt i Norges Banks rundskriv 4/2024 fra oktober 2024. Se note 12 Utlån og innskudd for mer informasjon.

Regelverket for sikkerhetsstillelse skal begrense Norges Banks risiko ved utlån til bankene og legge til rette for at bankene kan ta opp lån i hensiktsmessig omfang. Risikoen begrenses ved at bare papirer av høy kvalitet godtas og ved at låneadgangen er lavere enn markedsverdien på papirene (avkortning).

Lån til IMF

Det er staten Norge som er medlem i IMF. Norges Bank skal, iht. sentralbankloven, forvalte landets rettigheter og forpliktelser som følge av medlemskap i IMF. Dette inkluderer å stille valuta til disposisjon for IMFs utlån. Norges Bank vurderer risikoen knyttet til lån til IMF som lav. Se note 14 Det internasjonale valutafondet (IMF) for ytterligere informasjon.

Forventet kredittap

For alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost gjøres det på rapporteringstidspunktet en allokering av eiendelen til trinn 1, 2 eller 3.

Eiendeler allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning. Trinn 1 krever beregning av et 12-måneders forventet kredittap. Dette skal tilsvare den delen av forventede kredittap i levetiden for eiendelen som følge av mulige misligholdshendelser innen tolv måneder etter rapporteringstidspunktet. På hver rapporteringsdato skal det vurderes om kredittrisikoen for eiendelen har økt betydelig siden førstegangsinnregning. Dersom det er tilfelle, må eksponeringen flyttes til trinn 2 eller 3. Trinn 2 og 3 krever beregning av et forventet kredittap for hele eksponeringens levetid.

Tabell 7.8 Forventet kredittap for finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Ved utgangen av 2024 og 2023 er de finansielle eiendelene som måles til amortisert kost allokert til trinn 1, og det er ikke foretatt noen tapsavsetning knyttet til forventet kredittap.

Note 8 Valuta

Tabell 8.1 Valutareserver valutafordelt

Totalresultatet påvirkes av endringer i valutakurser. En 1 prosent svekkelse av NOK mot alle valutakryss vil gi en positiv resultateffekt på om lag 8 milliarder kroner og motsatt resultateffekt ved 1 prosent styrking av NOK.

Tabell 8.2 Valutakurser lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet

1 Prosentvis endring i valutakurs.

2 Special Drawing Right (på norsk: spesielle trekkrettigheter) er et internasjonalt betalingsmiddel skapt av Det internasjonal valutafondet (IMF). Verdien av SDR blir utregnet av en valutakurv av amerikanske dollar, euro, kinesiske renminbi, japanske yen og britiske pund.