1. Om Noregs Bank

Historisk høg inflasjon

Etter tre tiår med låg og stabil inflasjon var det høg prisvekst som prega norsk og global økonomi i 2022.

2022 blei året der vi igjen blei minna på at uventa hendingar brått kan endre dei økonomiske utsiktene. I etterkant av Russlands angrep på Ukraina steig inflasjonen til dei høgaste nivåa sidan 1980-åra, både i landa rundt oss og her heime. Prisstabilitet er viktig for at økonomien skal fungere godt. Den høge prisveksten svekkjer kjøpekrafta, og det rammar særleg dei som har låge inntekter og minst å gå på. For å dempe inflasjonen har vi heva styringsrenta raskare enn vi såg for oss ved inngangen til året. Samtidig har vi lagt vekt på å ikkje bremse økonomien meir enn det som er nødvendig for å få bukt med inflasjonen.

Geopolitisk uro har stilt oss overfor nye utfordringar og endra trusselbiletet. I Noregs Bank har vi mellom anna vore opptekne av å ruste oss mot cyberhendingar som kan true den finansielle stabiliteten. Uvisse og høg inflasjon har òg prega dei globale finansmarknadene og forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Nedgangen i både aksje- og obligasjonsmarknadene gav ei betydeleg negativ avkasting for fondet. Samtidig førte høge olje- og gassprisar til ein historisk høg tilførsel til fondet, noko som bidrog til å halde marknadsverdien til fondet oppe.

Ei verd i endring byr på krevjande problemstillingar for både sentralbanken og fondet. I 2022 la vi fram Noregs Banks strategi for dei neste åra, Strategi 25. Strategien skal gjere oss rusta til å løyse samfunnsoppdraga våre på ein best mogleg måte framover, og han viser dei viktigaste prioriteringane våre for dei neste åra.

2022 var året der eg tok over som sentralbanksjef og Pål Longva tiltredde som visesentralbanksjef. Denne årsrapporten vitnar om at det har vore eit krevjande, men òg svært innhaldsrikt år. Eg er djupt imponert over arbeidet alle kollegaene mine i Noregs Bank har gjort i 2022, og måten dei har handtert stadig nye utfordringar på. I ei uroleg verd er det viktig at vi held fram med å utfordre tankesettet vårt og utviklar dei tilsette. Det er på den måten vi kan gjennomføre oppdraget vårt best mogleg.

Oslo, 8. februar 2023

Ida Wolden Bache
sentralbanksjef

Introduksjon til Noregs Bank

Noregs Bank er Noregs sentralbank med ansvar for pengepolitikk og skal bidra til finansiell stabilitet og eit sikkert og effektivt betalingssystem. Banken forvaltar i tillegg Statens pensjonsfond utland og eigne valutareservar.

Om Noregs Bank

Stiftinga av Noregs Bank i 1816 var ein viktig del av nasjonsbygginga etter at unionen med Danmark var oppløyst. Stortinget gav sentralbanken to hovudoppgåver: gi ut ein eigen norsk valuta, spesidalaren, og yte lån til bedrifter og privatpersonar.

I dag driv ikkje Noregs Bank lenger med utlån direkte til allmenta. Til gjengjeld har banken fått ei rekkje andre oppgåver som vi utfører på vegner av fellesskapet. Noregs Bank har utøvande og rådgivande oppgåver i pengepolitikken, forvaltar valutareservane i landet og Statens pensjonsfond utland, og skal bidra til effektive og robuste betalingssystem og finansmarknader. I tillegg har sentralbanken einerett på å utferde norske setlar og myntar.

Styring

Verksemda til Noregs Bank er regulert i lov om Noregs Bank og pengevesenet mv. (sentralbanklova) 21. juni 2019 nr. 31. Oppgåva Noregs Bank har med å forvalte Statens pensjonsfond utland, er regulert i sentralbanklova, lov om Statens pensjonsfond og mandat for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, som Finansdepartementet har fastsett.

I samsvar med sentralbanklova er sentralbanksjefen dagleg leiar for Noregs Bank. Men hovudstyret tilset likevel ein eigen dagleg leiar som har ansvar for å forvalte Statens pensjonsfond utland. Hovudstyret, som består av sentralbanksjefen (leiar), visesentralbanksjefane og seks eksterne medlemmer, og dessutan to tilsettvalde representantar ved behandlinga av administrative saker, skal vidare sørgje for ei forsvarleg og effektiv organisering av banken. Hovudstyret har òg ansvaret for å forvalte Statens pensjonsfond utland. Sentralbanksjefen, dei to visesentralbanksjefane og dei eksterne styremedlemmene er alle oppnemnde av Kongen i statsråd.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen (leiar), visesentralbanksjefane og to eksterne medlemmer. Dei eksterne komitémedlemmene er oppnemnde av Kongen i statsråd. Komiteen har ansvaret for Noregs Bank si utøvande og rådgivande makt i pengepolitikken og for bruken av verkemiddel for å nå måla i pengepolitikken. Komiteen skal bidra i arbeidet med å fremje finansiell stabilitet gjennom rådgiving og ved å bruke dei tilgjengelege verkemidla.

Noregs Banks representantskap er utnemnt av Stortinget og har 15 medlemmer. Representantskapet er tilsyns- og kontrollorganet til Noregs Bank. Ansvarsområdet omfattar mellom anna å vedta budsjett etter forslag frå hovudstyret, fastsetje årsrekneskapen, velje revisor og godkjenne planane og kostnadene til revisoren.

Organiseringa

Dei øvste organa i Noregs Bank er hovudstyret, komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet. Noregs Bank består av sentralbankverksemda og Norges Bank Investment Management og dessutan eit felles administrativt område – Noregs Bank Administrasjon.

Sentralbanken er leidd av sentralbanksjefen og består av fire avdelingar: Pengepolitikk, Finansiell stabilitet, Marknader og IT. Leiaren for Noregs Bank Administrasjon rapporterer òg til sentralbanksjefen.

Norges Bank Investment Management har ansvar for å forvalte Statens pensjonsfond utland. Organisasjonen har ein dagleg leiar som er tilsett av hovudstyret. Organisasjonen består av avdelingane teknologi og drift, eigarskap og etterleving, marknadsstrategi, aksjeinvesteringar, eigedoms- og infrastrukturinvesteringar, risikostyring og stab.

Organisasjonen er internasjonal med kontor i Oslo, London, New York, Shanghai og Singapore, og med dotterselskap i Tokyo, Paris og Luxembourg.

Risikostyring og kontroll

I samsvar med instruks om risikostyring og internkontroll i Noregs Bank går ein regelmessig gjennom vesentlege risikoar for alle verksemdsområda.

Hovudstyret har det overordna ansvaret for risikostyring og skal sørgje for at verksemda er forsvarleg organisert. Internrevisjonen støttar hovudstyret i utøvinga av ansvaret og gir ei årleg uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll til hovudstyret.

Rolle- og ansvarsdelinga innanfor risikostyringssystemet i banken er organisert langs tre linjer.

Førstelinje: Operative risikostyrings- og kontrollaktivitetar som blir gjennomførte i verksemda. Risikovurdering og etterleving skal vere ein integrert del av forretningsprosessane og omfattar òg styring av utkontrakterte tenester.

Andrelinje: Funksjonane for risikostyring, kontroll og etterleving skal gi råd til og støtte avdelingane. Dei skal utfordre vurderingane til førstelinja og overvake at ho gjennomfører eigna kontrollar. Andrelinja i sentralbanken og i Norges Bank Investment Management rapporterer til høvesvis sentralbanksjefen og dagleg leiar for Norges Bank Investment Management.

Tredjelinje: Internrevisjonen er underlagd hovudstyret og skal, uavhengig av administrasjonen, vurdere om risikostyring, kontroll og etterleving fungerer som føresett.

Representantskapet har eit overordna ansvar for å føre tilsyn med verksemdsdrifta og etterlevinga av formelle rammer. Representantskapet vel banken sin eksterne revisor og rapporterer årleg til Stortinget i ein eigen rapport.

2. Årsmeldingar

Hovudstyret i Noregs Bank

Hovudstyret består av sentralbanksjefen, dei to visesentralbanksjefane og seks eksterne styremedlemmer, som alle er oppnemnde av Kongen i statsråd. I tillegg blir to styremedlemmer valde av og blant dei tilsette til å delta i behandlinga av administrative saker.

Sentralbanksjefen er leiar, og visesentralbanksjefane er høvesvis første og andre nestleiar. Hovudstyret har fire saksførebuande og rådgivande utval som gjennom arbeidet sitt skal styrkje og effektivisere drøftingane i hovudstyret.

Revisjonsutvalet

Oppgåvene til revisjonsutvalet er, i samsvar med instruks for risikostyring og internkontroll i Noregs Bank, retta inn mot oppfølging, tilsyn og kontroll med rekneskapsrapportering, operasjonell risiko, etterleving og systema for risikostyring og intern kontroll.

Revisjonsutvalet har tre medlemmer som er valde av og blant dei eksterne hovudstyremedlemmene. Internrevisjonen skal gi utvalet nødvendig assistanse.

Godtgjersleutvalet

Godtgjersleutvalet skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjeld godtgjersleordningane til banken. Hovudstyret har bestemt at det lovpålagde godtgjersleutvalet for kapitalforvaltinga òg skal førebu saker på sentralbankverksemda sitt område.

Utvalet har tre medlemmer som er valde blant dei eksterne medlemmene i hovudstyret, og éin medlem som er vald blant dei tilsettvalde styremedlemmene.

Eigarskapsutvalet

Eigarskapsutvalet skal førebu hovudstyret si behandling av saker som gjeld den ansvarlege forvaltingsverksemda til banken. Utvalet førebur mellom anna saker om utestenging og observasjon av selskap frå investeringsuniverset for Statens pensjonsfond utland innanfor dei rammene som er gitt i mandatet frå Finansdepartementet og i etiske retningslinjer for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland.

Eigarskapsutvalet har tre medlemmer og blir leidd av visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for å følgje opp forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Dei to andre medlemmene blir valde blant dei eksterne medlemmene i hovudstyret.

Risiko- og investeringsutvalet

Risiko- og investeringsutvalet skal bidra til å styrkje og effektivisere hovudstyret sitt arbeid med investeringsstrategi, gjeldande eksponering, vurderingar av resultat, fastsetjing og utnytting av risikorammer og dessutan særleg store og viktige investeringsavgjerder.

Risiko- og investeringsutvalet har tre medlemmer og blir leidd av visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for å følgje opp forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Dei to andre medlemmene blir valde blant dei eksterne medlemmene i hovudstyret.

Arbeidet til hovudstyret i 2022

I 2022 har hovudstyret hatt 14 møte og behandla 212 saker. Hovudstyret nyttar i tillegg seminarforma til meir utdjupande presentasjonar og drøfting med administrasjonen om premissane for viktige saker som kjem på styreagendaen.

I tillegg bruker dei fire underutvala tid på å førebu utvalde saker som skal behandlast i hovudstyret.

Tidsbruken for 2018 og 2019 var relativt jamt fordelt mellom sentralbankverksemda og kapitalforvaltinga. For perioden 2020–2022 har kapitalforvaltinga stått for om lag 2/3 av tidsbruken i hovudstyret. Dette er ein konsekvens av den nye sentralbanklova, der den nyetablerte komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har fått ansvar for fagområde som tidlegare låg til hovudstyret.

Tabell 1 Arbeidet til hovudstyret 2018–2022.

1 Før 2020 heitte godtgjersleutvalet kompensasjonsutvalet.

Hovudstyremedlemmene

Ida Wolden Bache

Utnemnd som sentralbanksjef frå 8. april 2022 til 2028. Bache er leiar av hovudstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Bache har erfaring som visesentralbanksjef, avdelingsdirektør for pengepolitikk og avdelingsdirektør for finansiell stabilitet i Noregs Bank. Bache har òg vore makroøkonom i Handelsbanken Capital Markets. Ho var medlem av Det Systemiske Risikoråd i Danmark frå 2017 til 2022. Bache er samfunnsøkonom med doktorgrad frå Universitetet i Oslo og mastergrad frå London School of Economics.

Pål Longva

Utnemnd som visesentralbanksjef frå 29. august 2022 til 2028. Longva har særskilt ansvar for sentralbankverksemda og er første nestleiar i hovudstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Longva har erfaring som ekspedisjonssjef i finansavdelinga i Finansdepartementet. Han har jobba i McKinsey og vore avdelingsdirektør og ekspedisjonssjef i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Longva har doktorgrad i samfunnsøkonomi frå Universitetet i Oslo.

Øystein Børsum

Utnemnd som visesentralbanksjef frå 2. august 2021 til 2027. Børsum har særskilt ansvar for Noregs Bank si oppgåve med å forvalte Statens pensjonsfond utland og er andre nestleiar av hovudstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Børsum har erfaring som sjeføkonom i Swedbank og frå Finansdepartementets økonomiavdeling og avdeling for formuesforvalting. Børsum er siviløkonom frå Noregs handelshøgskole og har mastergrader frå Sciences Po og London School of Economics og doktorgrad i samfunnsøkonomi frå Universitetet i Oslo.

Karen Helene Ulltveit-Moe

Oppnemnd som styremedlem til 15. mai 2024. Leiar av revisjonsutvalet og medlem av godtgjersleutvalet i hovudstyret.

Ulltveit-Moe er professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Ho er styreleiar ved Noregs handelshøgskole og har brei styreerfaring frå næringslivet. Ulltveit-Moe har òg vore leiar og medlem av ei rekkje offentlege utval. Primærforskingsfeltet hennar ligg innanfor internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk. Ho er Research Fellow ved Centre for Economic Policy Research (CEPR) og CESifo og vald medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Ulltveit-Moe er siviløkonom frå Universität Mannheim og dr.oecon. frå Noregs handelshøgskole.

Kristine Ryssdal

Oppnemnd som styremedlem til 15. mai 2026. Medlem av eigarskapsutvalet og godtgjersleutvalet i hovudstyret.

Ryssdal er juridisk direktør i Yara. Ho har òg tidlegare erfaring frå næringslivet som VP Legal i Statoil (no Equinor), juridisk direktør i REC og advokat i Norsk Hydro. I tillegg har ho mange års erfaring frå Regjeringsadvokaten. Ho var tidlegare styremedlem i Borregaard ASA, har sete i ulike styre i REC-konsernet og vore medlem av representantskapet i Kommunalbanken. Ryssdal er jurist frå Universitetet i Oslo og har Master of Laws frå London School of Economics. Ho er òg advokat med møterett for Høgsterett.

Arne Hyttnes

Oppnemnd som styremedlem til 15. mai 2026. Leiar av godtgjersleutvalet og medlem av revisjonsutvalet i hovudstyret.

Hyttnes har lang erfaring frå finansnæringa, mellom anna frå DnC/DnB, Sparebankforeningen, Finans Norge og Bankenes sikringsfond. Hyttnes var administrerande direktør for SND i fire år og har styreerfaring frå mellom anna NHH og Ungt Entreprenørskap. Hyttnes er siviløkonom frå Noregs handelshøgskole.

Hans Aasnæs

Oppnemnd som styremedlem til 15. mai 2024. Medlem av risiko- og investeringsutvalet i hovudstyret.

Aasnæs er administrerande direktør i shippingselskapet Western Bulk ASA. Han er styreleiar i Strand Havfiske, Nordic Trustee og Investinor. Aasnæs har lang erfaring frå kapitalforvalting, eigedomsforvalting og direkteinvesteringar mellom anna frå Storebrand og UMOE. Han har òg brei styreerfaring frå mellom anna Folketrygdfondet, Statskog, Gjensidige pensjonsforsikring, Bergvik Skog, Foran Realestate og Fornebu Lumber Company. Aasnæs er sivilagronom frå Noregs landbrukshøgskole (no NMBU), har høgare avdeling frå NHH og er autorisert finansanalytikar.

Nina Udnes Tronstad

Oppnemnd som styremedlem til 15. mai 2026. Medlem av revisjonsutvalet og eigarskapsutvalet i hovudstyret.

Udnes Tronstad er profesjonell styremedlem. Ho er styreleiar i Source Energy og styremedlem i Bladt Industries og Prosafe. Ho har vore konserndirektør i Kværner og Statoil (no Equinor). Ho har tidlegare vore styremedlem i mellom anna Peab AB, Trelleborg AB, Rambøll, Giek (no Eksfin) og NTNU. Udnes Tronstad er sivilingeniør frå NTNU.

Egil Herman Sjursen

Oppnemnd som styremedlem til 15. mai 2024. Medlem av risiko- og investeringsutvalet i hovudstyret.

Sjursen gjekk av som administrerande direktør i Holberg Fondsforvaltning AS i 2018 etter tolv år i stillinga. Han har hatt leiarstillingar innanfor kapitalforvalting i DNB (inkludert London), Vesta Forsikring og Nordea Investment Management sidan slutten av 1980-åra. Sjursen er i dag styreleiar i Bergen Filharmoniske Orkester, Stiftelsen Unifob, Nysnø Klimainvesteringer AS og kontrollorganet NIBOR Oversight Committee. Sjursen har hatt ei rekkje ulike styreposisjonar. Sjursen er cand.polit. med hovudfag i sosialøkonomi frå Universitetet i Bergen.

Tilsettevalde styremedlemmer

Mona Sørensen

Representant for dei tilsette frå 1. januar 2016.

Medlem av godtgjersleutvalet i hovudstyret.

Leiar og hovudtillitsvald i Finansforbundet i Noregs Bank. Sørensen har ein bachelor i økonomi og administrasjon og ein Executive Master of Management med spesialisering i anvend organisasjonspsykologi frå Handelshøyskolen BI.

Marianne Depraetere er varamedlem for Mona Sørensen.

Truls Oppedal

Representant for dei tilsette frå 1. januar 2021.

Nestleiar i styret i Akademikerne. Oppedal har master i Business and Finance frå Heriot-Watt University i Edinburgh, Skottland.

Kjersti Gro Lindquist er varamedlem for Truls Oppedal.

Melding frå hovudstyret for 2022

2022 blei nok eit annleis år for Noregs Bank. Pandemien og krigen påverka heile Noregs Banks verksemd og arbeidet til medarbeidarane.

Inngangen til 2022 var prega av pandemien. Lokala på Bankplassen var stengde ned, og dei fleste medarbeidarane arbeidde på heimekontor. Då regjeringa varsla at Noreg kunne gjenopnast 12. februar, opna banken igjen for arbeid på kontoret.

Berre få dagar etter gjenopninga, 24. februar, invaderte Russland Ukraina. Konsekvensane av krigen og etterdønningane av pandemien påverka arbeidet til Noregs Bank i heile 2022. Dei tilsette har arbeidd hardt i ei krevjande tid. Hovudstyret er nøgd med at medarbeidarane har levert gode resultat med fagleg høg kvalitet, og vil rette ein stor takk til dei tilsette. 2022 var prega av store rørsler i dei globale finansmarknadene. Russlands invasjon av Ukraina bidrog mellom anna til sterk vekst i energiprisane i Europa. Saman med høg etterspurnad og avgrensingar på tilbodssida i økonomien gav det ein markert oppgang i inflasjonen internasjonalt. Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har derfor heva renta meir og raskare enn prognosane indikerte ved inngangen til 2022. Les meir om dette i meldinga frå komiteen.

Avkastinga i Statens pensjonsfond utland følgjer utviklinga i den globale aksje- og obligasjonsmarknaden tett. I 2022 har rentenivåa stige, og både aksje- og obligasjonsmarknaden gav negativ avkasting. Den svake utviklinga gjennom året gjorde at Statens pensjonsfond utland hadde ei samla avkasting på -14,1 prosent. Ved utgangen av 2022 var marknadsverdien til fondet 12 429 milliardar kroner.

Noregs Bank har i 2022 arbeidd med å utvikle betalingssystemet på fleire område. Banken har innleidd ein formell dialog med Den europeiske sentralbanken om mogleg deltaking i eurosystemet si løysing for oppgjer av realtidsbetalingar. Utgreiinga av digitale sentralbankpengar har halde fram, og Noregs Bank samarbeider med Finanstilsynet om å teste cybersikkerheita etter rammeverket TIBER i Noreg.

2022 var siste året av strategiperioden 2020–2022. Det er hovudstyret si vurdering at Noregs Bank i all hovudsak realiserte ambisjonane i strategien, trass i at situasjonen endra seg drastisk med pandemi og krig. I november 2022 vedtok hovudstyret strategien for dei neste tre åra, Strategi 25. Han består av ein overordna strategi for institusjonen Noregs Bank og éin strategi for kvart av verksemdsområda til sentralbanken og Norges Bank Investment Management. Les meir om strategien i kapittel 4.

I 2022 var det fleire endringar i leiinga i Noregs Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen varsla i 2021 at han ønskte å fråtre 1. mars 2022. Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache blei mellombels tilsett som sentralbanksjef frå 1. mars 2022 og blei utnemnd som sentralbanksjef frå 8. april 2022. 29. august begynte Pål Longva som visesentralbanksjef etter Ida Wolden Bache.

Forvaltinga av Statens pensjonsfond utland

Noregs Bank forvaltar Statens pensjonsfond utland på vegner av Finansdepartementet. Mandatet er å forvalte med sikte på å få høgast mogleg avkasting over tid innanfor ein akseptabel risiko og dei rammene som mandatet frå Finansdepartementet set.

Forvaltinga i 2022

Ved utgangen av 2022 var marknadsverdien til Statens pensjonsfond utland 12 429 milliardar kroner. Marknadsverdien blir påverka av avkastinga på investeringane, kapitaltilførsel og uttak frå staten og endringar i valutakursar.

Avkastinga i 2022 svarte til -1 637 milliardar kroner. Endringar i kronekursen auka marknadsverdien med 642 milliardar kroner, men det har ingenting å seie for den internasjonale kjøpekrafta til fondet. Innskotet frå den norske staten var netto 1 085 milliardar kroner etter utbetalt forvaltingsgodtgjersle. Det er den største årlege tilførsla av ny kapital sidan fondet blei oppretta. Dei tilførte midlane blei fasa inn i fondet på ein effektiv måte.

Investeringane var ved årsskiftet fordelte med 69,8 prosent i aksjar, 27,5 prosent i rentepapir, 2,7 prosent i unotert eigedom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

I 2022 var fondsavkastinga før forvaltingskostnader -14,1 prosent målt i valutakorga til fondet. Aksjeavkastinga var -15,4 prosent og obligasjonsavkastinga -12,1 prosent. Avkastinga på investeringar i unotert eigedom var 0,1 prosent, og i unotert infrastruktur for fornybar energi var avkastinga 5,1 prosent. Forvaltingskostnadene utgjorde til saman 0,04 prosent av forvalta kapital.

Noregs Bank forvaltar fondet tett opp mot referanseindeksen, men alle investeringsprosessane har aktive element. Det gjer Noregs Bank betre i stand til å oppnå høgast mogleg avkasting og vere ein ansvarleg investor. Noregs Bank nyttar ulike investeringsstrategiar i forvaltinga, og desse er delt inn i hovudstrategiane marknadseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Noregs Bank har rapportert bidraga til meiravkasting frå dei same tre strategiane i heile perioden 2013–2022, men over tid har det vore gjort endringar i innretninga innanfor kvar strategi.

Den største delen av fondet blir forvalta gjennom strategien for marknadseksponering. Hovudmålet med denne strategien er å oppnå eksponeringa som følgjer av referanseindeksen så kostnadseffektivt som mogleg. For å redusere transaksjonskostnadene prøver ein å unngå mekanisk gjennomføring av indeksendringar. I tillegg blir det skapt meiravkasting ved å følgje ulike indekseringsstrategiar.

Verdipapirseleksjon er basert på fundamental analyse, og banken nyttar både interne og eksterne mandat. Spesialistkompetanse og delegerte mandat legg til rette for å ta investeringsavgjerder uavhengig av konsensus i marknaden.

Allokering var den strategien som gav det største positive bidraget til meiravkasting i 2022. Allokeringsstrategien byggjer på at lang investeringshorisont og avgrensa behov for likviditet gjer det mogleg å tole store svingingar i fondsverdien og å investere sjølv om det kan ta lang tid å realisere underliggjande verdiar. Investeringane i unotert eigedom og unotert infrastruktur for fornybar energi er ein del av allokeringsstrategien. Noregs Bank kan òg opptre annleis enn andre fond i krevjande marknadssituasjonar. Ved inngangen til året hadde porteføljen ein noko lågare aksjeandel og kortare løpetid på investeringar i obligasjonar enn referanseindeksen. Det bidrog til at fondsavkastinga var høgare enn i referanseindeksen i 2022.

Noregs Bank nyttar dei ulike strategiane på tvers av aktivaklassane til fondet. Dei relative resultatbidraga fordelt på forvaltinga av aksjar, renter og realaktiva viser at obligasjonsforvaltinga gav det største bidraget til samla meiravkasting.

Noregs Bank oppnådde i 2022 ei samla avkasting før forvaltingskostnader som var 0,87 prosentpoeng høgare enn avkastinga på referanseindeksen til fondet. Hovudstyret merkjer seg at alle dei tre hovudstrategiane bidrog til denne meiravkastinga.

Resultat målte over tid

Hovudstyret legg vekt på at resultata må vurderast over tid, og er nøgd med at avkastinga både i 2022 og over tid har vore høgare enn avkastinga på referanseindeksen som forvaltinga blir målt mot.

I perioden 1998–2022 har den årlege avkastinga for fondet vore 5,7 prosent. Årleg netto realavkasting, etter frådrag for inflasjon og forvaltingskostnader, har vore 3,5 prosent i denne perioden.

I heile perioden 1998–2022 har den årlege avkastinga før frådrag for forvaltingskostnader vore 0,30 prosentpoeng høgare enn avkastinga på referanseindeksen frå Finansdepartementet. I perioden sidan 2013, som er den perioden der strategiane har vore delte inn i marknadseksponering, verdipapirseleksjon og allokering, har den årlege meiravkastinga før forvaltingskostnader vore på 0,33 prosentpoeng. Bidraga frå dei tre hovudstrategiane viser at allokering har gitt eit lite, negativt bidrag til relativ avkasting. Bidraga frå både marknadseksponering og verdipapirseleksjon har vore positive.

Målet om høgast mogleg avkasting skal nåast med ein akseptabel risiko. Risikoen skal målast, analyserast og følgjast opp ved bruk av eit breitt sett av måltal og ulike typar analysar. Det følgjer av mandatet at Noregs Bank skal leggje opp forvaltinga med sikte på at forventa relativ volatilitet ikkje overstig 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2022 var forventa relativ volatilitet 0,39 prosentpoeng, mot 0,50 prosentpoeng ved førre årsskifte.

Målt over heile perioden 1998–2022 har den realiserte relative volatiliteten vore 0,65 prosentpoeng.

Forvaltinga av Statens pensjonsfond utland skal vere kostnadseffektiv. Ei kostnadseffektiv gjennomføring av forvaltinga bidreg til målet om høgast mogleg avkasting etter kostnader. I perioden 2013–2022 har dei årlege forvaltingskostnadene vore 0,05 prosent av forvalta kapital. I 2022 var dei samla forvaltingskostnadene 5,2 milliardar kroner, som svarer til 0,04 prosent av forvalta kapital. Hovudstyret er nøgd med at forvaltingskostnadene er låge samanlikna med andre forvaltarar.

Vidareutvikling av forvaltinga

Hovudstyret i Noregs Bank fastsette ein ny strategisk plan for forvaltninga i slutten av 2022. Planen byggjer på tidlegare vedtekne strategiplanar og legg opp til mindre justeringar av innretninga innanfor dagens tre hovudstrategiar. Strategiane utfyller kvarandre og søkjer å utnytte storleiken på fondet og den lange investeringshorisonten.

Det følgjer av mandatet frå Finansdepartementet at den ansvarlege forvaltinga skal vere ein integrert del av fondsforvaltinga. God avkasting på lang sikt blir rekna for å avhenge av ei berekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Handteringa av klimarisiko er eit prioritert område innanfor ansvarleg forvalting. Finansdepartementet tok inn ei eiga målformulering om dette i mandatet til Noregs Bank i 2022 og innførte nye krav om måling, styring og rapportering av klimarisiko. Hovudstyret er nøgd med at Noregs Bank har publisert ein tydeleg klimahandlingsplan for perioden 2022–2025.

Arbeidet med å integrere omsynet til ansvarleg forvalting er omtalt i kapittelet Arbeid med berekraft i Noregs Bank.

Les meir om forvaltinga av fondet i Årsrapport 2022, Statens pensjonsfond utland.

Forvaltinga av valutareservane

Valutareservane blir haldne for beredskapsformål og skal kunne nyttast til transaksjonar i valutamarknaden som ledd i gjennomføringa av pengepolitikken, ut frå omsynet til finansiell stabilitet og for å møte dei internasjonale forpliktingane til Noregs Bank. Det blir lagt stor vekt på at valutareservane er plasserte i likvide papir. Forvaltinga av valutareservane er retta inn mot å oppnå høgast mogleg avkasting innanfor rammene som gjeld for forvaltinga.

Forvaltinga i 2022

Marknadsverdien av valutareservane var 610,0 milliardar kroner ved utgangen av 2022. Det er 32,6 milliardar kroner mindre enn i 2021. Valutareservane er delte inn i ein aksjeportefølje, ein renteportefølje og petrobufferporteføljen. Verdien av aksjeporteføljen var 110,4 milliardar kroner, verdien av renteporteføljen var 472,0 milliardar kroner, og petrobufferporteføljen utgjorde 27,6 milliardar kroner.

Avkasting målt i internasjonal valuta reduserte verdien med 55,6 milliardar kroner i 2022. Aksje- og renteporteføljen bidrog med høvesvis -36,0 milliardar og -19,6 milliardar kroner. Svakare kronekurs auka verdien med 49,2 milliardar. Netto utflyt var 25,6 milliardar kroner, i all hovudsak frå petrobufferporteføljen.

I 2022 var avkastinga til aksje- og renteporteføljen -9,4 prosent målt i internasjonal valuta. Aksjeinvesteringane hadde ei avkasting på -16,8 prosent, mens renteinvesteringane hadde ei avkasting på -7,5 prosent. Målt i kroner var avkastinga totalt -2,5 prosent. Bakgrunnen for resultata er lågare aksjekursar og høgare renter globalt. Ei svakare krone dempa utslaga målt i norske kroner.

Valutareservane blir forvalta nær referanseindeksar som hovudstyret har fastsett, og avkastinga følgjer utviklinga i den globale aksje- og obligasjonsmarknaden tett. I 2022 var avkastinga til aksje- og renteporteføljen høvesvis 0,1 og 0,07 prosentpoeng høgare enn avkastinga til dei tilhøyrande referanseindeksane. Hovudstyret er nøgd med at avkastinga var høgare enn i referanseindeksane i eit år med negativ avkasting.

Ekstraordinært høge olje- og gassprisar i 2022 medførte ekstra kapitalflyt og store svingingar i petrobufferporteføljen gjennom året. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørgje for ei formålstenleg handtering av statens behov for veksling mellom utanlandsk valuta og norske kroner og gjere overføringar til og frå Statens pensjonsfond utland. Porteføljen svingar normalt i verdi som følgje av kjøp og sal av valuta i marknaden, kjøp av valuta frå Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og månadlege overføringar til og frå Statens pensjonsfond utland. Til saman blei det inngått kontraktar for meir enn 26 000 milliardar kroner innanfor valutareservane.

Arbeidet med å integrere omsynet til ansvarleg forvalting i valutareservane er omtalt i kapittelet Samfunnsoppdrag og berekraftstrategi. Les meir om korleis valutareservane blir forvalta, i rapporten Forvaltning av Norges Banks valutareserver.

Forvaltinga av statsgjeld

Noregs Bank gjennomfører opptak av statslån på vegner av Finansdepartementet.

Statens lånebehov blir i hovudsak dekt gjennom opptak av langsiktige lån i marknaden, statsobligasjonar, med fast rente. Staten låner òg kortsiktig gjennom sal av statskassevekslar, som er lån med løpetid på eitt år eller kortare. Staten låner berre i norske kroner.

Forvaltinga i 2022

Ved utgangen av 2022 var statsgjelda 596 milliardar kroner, fordelt på 532 milliardar kroner i statsobligasjonar og 64 milliardar kroner i statskassevekslar. Av dette sat staten med ei eigenbehaldning på 66 milliardar kroner i obligasjonar og 24 milliardar kroner i vekslar.

Det blei lånt 20 milliardar kroner i eit nytt 10-års obligasjonslån i februar ved syndikering. I september blei det gjennomført ei syndikering på 10 milliardar kroner i eit nytt 20-års obligasjonslån. Det var første gong det blei lagt ut eit norsk statsobligasjonslån med løpetid på meir enn elleve år. Eksisterande lån blei utvida med 34 milliardar kroner ved 17 auksjonar. Det blei emittert 12 milliardar kroner til eigenbehaldninga til staten i løpet av året.

Det blei emittert statskassevekslar for 57,65 milliardar kroner til marknaden gjennom 18 auksjonar. Det blei òg emittert 24 milliardar kroner til eigenbehaldninga til staten i løpet av året.

I 2022 var den gjennomsnittlege auksjonspremien, målt som differansen mot samtidig midtrente i marknaden, ved obligasjonsopplåninga -0,002 prosentpoeng, mot 0,022 prosentpoeng i 2021. På grunn av høg volatilitet og uvisse i statspapirmarknadene både ute og heime tillét Noregs Bank i slutten av juni at primærhandlarane stilte større renteforskjellar enn normalt i interbankmarknaden for obligasjonar og vekslar. Unntaket blei vidareført i fleire omgangar og var gjeldande ved utgangen av året.

Den gjennomsnittlege renta for obligasjonane som blei emitterte i 2022, var 2,76 prosent, mot 1,24 prosent i 2021. Oppgangen skriv seg frå ein generell auke i rentenivået.

Hovudstyret er nøgd med korleis statsgjelda er blitt forvalta i 2022.

Betalingssystemet

Noregs Bank skal fremje eit effektivt, sikkert og attraktivt betalingssystem. Noregs Bank er det øvste oppgjerssystemet for betalingar mellom bankane i Noreg og utferdar dessutan setlar og myntar. Noregs Bank overvakar betalingssystemet og annan finansiell infrastruktur, bidreg til beredskapsløysingar og er tilsynsmyndigheit for interbanksystem. Drifta av den finansielle infrastrukturen i Noreg har vore stabil i 2022.

Oppgjerssystemet til Noregs Bank

I oppgjerssystemet til Noregs Bank blir det utført betalingar mellom bankar og andre føretak i finansiell sektor som har konto i Noregs Bank. Dei fleste betalingar i norske kroner blir derfor i siste instans gjorde opp i oppgjerssystemet til Noregs Bank. Drifta av oppgjerssystemet har vore stabil i 2022. I 2022 blei det i gjennomsnitt gjort opp betalingar for om lag 339 milliardar kroner kvar dag. Ved utgangen av 2022 hadde bankane folio- og reserveinnskot i Noregs Bank på i alt 26,3 milliardar kroner.

Ei velfungerande løysing for realtidsbetalingar er ein viktig del av eit effektivt betalingssystem. Noregs Bank har innleidd ein formell dialog med Den europeiske sentralbanken om mogleg deltaking i eurosystemet si løysing for oppgjer av realtidsbetalingar (TIPS). Det overordna målet er å leggje betre til rette for at bankar og andre marknadsaktørar i det norske betalingssystemet skal utvikle realtidsbetalingstenester for kundane. Noregs Bank er i gang med å gjennomgå og vurdere TIPS-løysinga på eit detaljert nivå, mellom anna med tanke på teknisk oppsett, sikkerheit, beredskap og kostnader. Arbeidet skal leie fram til eit avgjerdsgrunnlag for eventuell deltaking i TIPS som varetek krava til Noregs Bank og behova til andre relevante interessentar. Hovudstyret har i samband med Strategi 25 bestemt seg for å starte prosessen med å fornye oppgjerssystemet.

Kontantar

Publikumstilgangen på sentralbankpengar i form av kontantar er eit sentralt kjenneteikn ved betalingssystemet. Bruken av kontantar i Noreg har gått ned i mange år, og utviklinga blei forsterka under pandemien. Kvart halvår gjennomfører Noregs Bank spørjeundersøkingar om kontantbruken til hushalda. Hausten 2022 viste undersøkinga at det var ein kontantandel på 4 prosent for betalingar i butikk og 4 prosent for betalingar mellom privatpersonar. Det er stabilt samanlikna med våren 2022.

Kontantar har mange eigenskapar som er av ein slik natur at dei framleis er viktige sjølv om bruken minkar. Ikkje berre er dei sentralbankpengar, dei kan òg brukast uavhengig av tredjepart eller elektroniske system, og det er vesentleg for finansiell inkludering og beredskap. Noregs Bank meiner det er viktig å sikre at kontantar framleis er tilgjengelege og brukarvennlege, slik at dei kan fylle funksjonane sine i betalingssystemet.

Digitale sentralbankpengar

Dei strukturelle endringane i betalingssystemet gjer at vi må spørje oss om det er behov for tiltak frå Noregs Bank for at vi skal kunne betale effektivt og sikkert i norske kroner også i framtida. Ei sentral problemstilling er om Noregs Bank bør utferde sentralbankpengar til allmenta i digital form òg, såkalla digitale sentralbankpengar. Noregs Bank er i ferd med å utgreie dette spørsmålet, motivert av både den minkande kontantbruken og eit ønske om å vere førebudd på å innføre digitale sentralbankpengar dersom det er nødvendig for å sikre ei ønskt utvikling.

Utgreiinga av digitale sentralbankpengar er no inne i den fjerde fasen. Fram til sommaren 2023 vil banken gjennomføre eksperimentell testing av ulike tekniske løysingar for digitale sentralbankpengar. Det blir òg arbeidd vidare med å analysere formålet med og konsekvensane av ei mogleg innføring. Som ein del av Strategi 25 har hovudstyret vedteke at vi i Noregs Bank i strategiperioden skal gjere oss klare til eventuelt å kunne innføre digitale sentralbankpengar.

Cybersikkerheit i det finansielle rommet

Cyberhendingar har potensial til å true det finansielle systemet og finansiell stabilitet. Internasjonalt er det brei semje om at ein må gjere den finansielle sektoren meir motstandsdyktig mot cyberangrep. Det krev samhandling mellom offentlege myndigheiter og private aktørar. Noregs Bank samarbeider med Finanstilsynet om å innføre testing av cybersikkerheit etter rammeverket TIBER i Noreg (TIBER-NO) for å styrkje cybersikkerheita i det finansielle systemet. Føretak med ansvar for kritiske funksjonar i bank- og betalingssystemet har takka ja til å bli med i TIBER-NO forum. Hausten 2022 starta dei første testane.

Les meir om betalingssystemet i rapporten Finansiell infrastruktur 2022.

Medarbeidarar

Ved utgangen av 2022 hadde Noregs Bank 1007 fast tilsette. Av desse er 572 tilsette i Norges Bank Investment Management, 272 i sentralbankverksemda, 156 i Noregs Bank Administrasjon og 7 i tilsynssekretariatet. Banken har medarbeidarar frå til saman 39 nasjonar og har kontor i Oslo, London, New York, Shanghai og Singapore. I tillegg har Noregs Bank dotterselskap i London, Paris, Luxembourg og Tokyo.

Kompetente medarbeidarar er viktig for at Noregs Bank skal kunne oppfylle samfunnsoppdraga sine. Det blir stilt krav til kompetanse, innsikt og høg grad av integritet hos dei tilsette.

Noregs Bank arbeider systematisk for å tiltrekkje seg og rekruttere dei beste kandidatane frå dei fremste fagmiljøa nasjonalt og internasjonalt. Vi arbeider kontinuerleg med karriereutvikling, mellom anna gjennom målretta kurs og studium.

Noregs Bank prøver å oppnå god kjønnsbalanse og stort mangfald blant dei tilsette. Målet vårt er å ha ein kjønnsbalanse på minimum 40 prosent for banken samla sett, og vi har ein ambisjon om å få fleire kvinner inn i leiande stillingar og i spesialistfunksjonar. Noregs Bank er ein av initiativtakarane til Kvinner i Finance Charter.

Kvinneandelen blant dei fast tilsette i Noregs Bank ved utgangen av 2022 var 35 prosent, mot 34 prosent i 2021. I dei ulike områda var kvinneandelen høvesvis 29 prosent i Norges Bank Investment Management, 35 prosent i sentralbanken og 57 prosent i Noregs Bank Administrasjon.

Hovudstyret er ikkje nøgd med den samla kvinneandelen og vil følgje arbeidet med å nå måltalet tett.

Forholdet mellom bankleiinga, dei tilsette og dei tillitsvalde skal vere basert på dialog, tillit og gjensidig respekt. Bankleiinga har god kontakt med fagforeiningane, mellom anna i medarbeidar- og personalutvalet, i arbeidsmiljøutvalet og i jamlege kontaktmøte med fagforeiningsrepresentantar på fleire nivå i banken.

Noregs Bank prioriterer å verne om livet og helsa til medarbeidarane sine. I 2022 blei det rapportert om ni hendingar/skadar som var direkte knytte til arbeid i lokala til Noregs Bank. Ingen skadar eller ulykker frå kontorverksemda er alvorlege, og ingen av dei er melde til Arbeidstilsynet som yrkesskade i 2022. Sjukefråværet er stabilt lågt og var i 2022 på 2,3 prosent.

Les meir om medarbeidarane i kapittelet Verksemdsstyring, etikk og kultur.

Verksemdsstyring

Noregs Bank skal ha ei verksemdsstyring som er i tråd med beste praksis. Hovudstyret følgjer opp verksemda gjennom periodisk rapportering av resultat og mål, handlingsplanar, budsjett, finansiell og operasjonell risiko og etterleving.

Noregs Bank skal vere kostnadseffektiv og ha ein forsvarleg ressursbruk samanlikna med liknande verksemder. Vi nyttar mellom anna eksterne samanlikningar («benchmarking») av ressursbruken til banken mot andre liknande organisasjonar som verktøy i verksemdsstyringa. I 2022 er det gjennomført ei samanlikning av kostnadene for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland med 270 andre fond. For å skape best mogleg samanlikningsgrunnlag er det teke omsyn til storleik og samansetjing av aktiva. Statens pensjonsfond utland er det fondet i samanlikningsgruppa som har lågast kostnader, målt som andel av forvalta kapital.

Noregs Bank følgjer instruksen om risikostyring og internkontroll som Finansdepartementet har fastsett. Hovudstyret har etablert prinsipp for risikostyring. I tillegg fastset Finansdepartementet rammer for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, mellom anna for allokering av aktivaklassar og referanseindeks. Tilsvarande fastset hovudstyret rammer for valutareserveforvaltinga. Det har ikkje vore nokon brot på rammene for forvaltinga av fondet eller valutareservane i 2022. Verdivurderingar, avkastingsmåling, styring og kontroll av risiko i forvaltinga følgjer internasjonalt anerkjende standardar og metodar. Ei nærmare utdjuping er å finne i rekneskapsrapporteringa.

Rapportering og oppfølging av risikoar og hendingar utgjer ein viktig del av tiltaka for å forbetre drifta og internkontrollen. Vesentlege risikoar blir følgde opp gjennom regelmessig rapportering og oppfølging av tiltak til hovudstyret. For Norges Bank Investment Management har hovudstyret fastsett ein tolv månaders risikotoleranse der det skal vere mindre enn 20 prosent sannsynleg at operasjonelle risikofaktorar vil føre til 750 millionar kroner eller meir i brutto tap. I 2022 var den operasjonelle risikoeksponeringa innanfor risikotoleransen til styret.

Hovudstyret følgjer heile tida den operative og finansielle risikoen gjennom vurderinga av operasjonell risiko og internkontroll. Basert på rapportering frå administrasjonen og internrevisjonen gir hovudstyret representantskapet ei årleg vurdering av risikosituasjonen.

Det er ikkje avdekt vesentlege manglar i styrings- og kontrollregimet i 2022, og hovudstyret vurderer kontrollmiljøet og kontrollsystema som gode.

Det er ikkje teikna forsikring for styremedlemmene og dagleg leiar for det moglege ansvaret overfor føretaket og tredjepersonar. Hovudstyremedlemmene har i praksis beskjeden risiko for erstatningsansvar, og banken er derfor sjølvassurandørar for eventuelt erstatningsansvar for styremedlemmer eller tilsvarande leiarroller. Dette er i tråd med praksis for dei andre nordiske sentralbankane.

Sikkerheit og IT-system

Noregs Bank står overfor eit komplekst trusselbilete i stadig endring, påverka av utviklinga på den geopolitiske arenaen.

Kontinuerleg kartlegging av banken sine verdiar, truslar og sårbarheiter er viktig for løpande å kunne identifisere og setje i verk risikoreduserande tiltak. Vidare blir det utført ei rekkje opplæringsaktivitetar, til dømes nettfiskeøvingar og e-læring, for at dei tilsette skal bli meir bevisste på aktuelle sikkerheitstruslar. Relevante kontrollar blir gjennomførte basert på rammeverk og standardar for beste praksis. Noregs Bank nyttar rammeverket US National Institute of Standards and Technology Cyber Security Framework (NIST CSF) når informasjons- og IT-sikkerheitsrisiko skal handterast.

Stabile IT-system er ein grunnleggjande føresetnad for at Noregs Bank skal kunne løyse samfunnsoppdraga sine. Noregs Bank arbeider systematisk for å sikre høg driftsstabilitet og har gode prosessar for avviks- og endringshandtering.

Noregs Bank legg vekt på automatisering, innovasjon, utskifting av eldre løysingar og robuste informasjonssikkerheitstiltak. Dette arbeidet er òg løfta fram i den vedtekne strategiplanen for neste periode. Ei operasjonelt robust verksemd bidreg til å sikre verdiane våre. Etter at det fleirårige prosjektet med å modernisere IT-driftsplattformene i sentralbankverksemda var ferdigstilt, har banken jobba med å operasjonalisere samarbeidet med nye leverandørar. Dei nye IT-driftsplattformene har vore svært tilgjengelege gjennom heile året, og det har ikkje oppstått feil som har påverka evna vår til å løyse samfunnsoppdraga. I 2022 blei enkelte IT-funksjonar, mellom anna IT-helpdesk i Norges Bank Investment Management, innkontrakterte for å auke kvaliteten og forbetre fleksibiliteten.

Digitale truslar og organisert cyberkriminalitet utgjer ein aukande risiko ettersom aktørane blir stadig meir spesialiserte, sofistikerte og velfinansierte. IT-sikkerheita er styrkt i 2022. Fleire tilsette jobbar no med sikkerheit generelt og cybersikkerheit spesielt, samtidig som bruken av eksterne konsulentar på området er redusert. Opplæringsprogrammet for IT-sikkerheit er utvida. Det har ikkje vore nokon sikkerheitshendingar med alvorlege konsekvensar i 2022.

Balanse og rekneskap

Balanse

Balansen til Noregs Bank består av fleire postar som er direkte knytte til samfunnsoppdraga til banken. Balansesummen ved utgangen av 2022 var 13 200 milliardar kroner, mot 13 172 milliardar kroner ved utgangen av 2021.

Finansdepartementet har i tråd med forvaltingsmandatet for Statens pensjonsfond utland plassert ein bestemt del av statens formue på ein eigen konto (SPU-kronekonto) i Noregs Bank. Denne blir i balansen presentert som ei gjeld til Finansdepartementet. Banken plasserer innskotet vidare, i eige namn, og presenterer dette i balansen som Nettoverdi SPU. Verdien av SPU-kronekontoen vil alltid svare til verdien av investeringsporteføljen minus den oppsamla forvaltingsgodtgjersla. Noregs Bank har som forvaltar ingen finansiell risiko knytt til forvaltingsoppdraget. Ved utgangen av 2022 var marknadsverdien på fondsinvesteringane 12 429 milliardar kroner, mot 12 340 milliardar kroner ved utgangen av 2021. Ei nærmare utdjuping av fondsforvaltinga er å finne i avsnittet Forvalting av Statens pensjonsfond utland i 2022 i årsmeldinga.

Den detaljerte rekneskapsrapporteringa for investeringsporteføljen til Statens pensjonsfond utland går fram av note 20 i rekneskapen. I tillegg blir det laga ein særskild årsrapport for fondsforvaltinga.

Ved sida av Statens pensjonsfond utland er det valutareservane som utgjer majoriteten av eigedelane. Valutareservane er hovudsakleg investerte i aksjar, rentepapir og kontantplasseringar. Nettoverdien av valutareservane var 610 milliardar kroner ved utgangen av 2022, mot 643 milliardar kroner ved utgangen av 2021. Ei nærmare utdjuping av korleis valutareservane blir forvalta, er å finne i avsnittet Forvaltinga av valutareservane.

Gjennom statens konsernkontoordning blir alle statlege midlar dagleg samla på konto i Noregs Bank. Ved utgangen av 2022 utgjorde innskotet 305 milliardar kroner, mot 344 milliardar kroner ved utgangen av 2021. Innskotet er den største gjeldsposten i balansen, utover SPU-kronekonto. Innskotet vil likevel variere mykje gjennom året som følgje av store inn- og utbetalingar på statlege driftskontoar og tilførsel og uttak frå Statens pensjonsfond utland.

Setlar og mynt i omløp er ein gjeldspost for Noregs Bank. Noregs Bank garanterer for pengeverdien. Omfanget av kontantar i omløp er drive av etterspørselen frå publikum. Mindre etterspørsel har dei seinare åra redusert omfanget av kontantar i omløp. Ved slutten av 2022 var 40 milliardar kroner i omløp, uendra frå utgangen av 2021.

Innskot frå bankar, som består av folio-, reserve- og F-innskot, blir styrte gjennom likviditetspolitikken. Per 31. desember 2022 utgjorde innskota 27 milliardar kroner, mot 23 milliardar kroner ved utgangen av 2021.

Noregs Bank forvaltar dei finansielle rettane og pliktene Noreg har overfor IMF. Noregs Bank har dermed både fordring på og gjeld til IMF. Nettoposisjon mot IMF ved utgangen av året er ei fordring på 23 milliardar kroner, mot 19 milliardar kroner i 2021. Ein nærmare omtale av Noregs Bank sitt forhold til IMF er å finne i note 17.

Eigenkapitalen var på 270 milliardar kroner per 31. desember 2022, mot 289 milliardar kroner per 31. desember 2021. Eigenkapitalen består av eit kursreguleringsfond og eit overføringsfond. Ved utgangen av 2022 var kursreguleringsfondet på 253,3 milliardar kroner og overføringsfondet på 16,2 milliardar kroner, mot høvesvis 266,5 milliardar kroner og 22,2 milliardar kroner ved utgangen av 2021. Eigenkapitalen, eksklusiv SPU-kronekonto, utgjer 35 prosent av balansesummen, mot 34,7 prosent i 2021. Hovudstyret vurderer eigenkapitalen som god nok til å oppfylle formålet til banken, jf. sentralbanklova § 3-11 første ledd.

Samansetjinga av balansen vil truleg over tid gi ei positiv avkasting, sett bort frå valutakurseffektar. Det er basert på ei forventing om høgare avkasting på plasseringane i aksjar og obligasjonar enn kostnaden på gjeldspostane. Eigedelane til banken er hovudsakleg plasserte i valuta, mens gjelda primært er i norske kroner.

Gitt bankens balansesamansetjing vil resultatet i stor grad bli påverka av utviklinga i dei globale rente-, aksje- og valutamarknadene. Ein må rekne med at resultatet vil kunne svinge betydeleg frå år til år. For Statens pensjonsfond utland vil den framtidige verdiutviklinga dessutan bli påverka av uttaka frå og tilførslane til fondet.

Resultatrekneskap

Netto inntekt/kostnad frå finansielle instrument

Netto kostnad frå finansielle instrument blei 55,1 milliardar kroner i 2022, mot netto inntekt på 24,2 milliardar kroner i 2021. Aksjeinvesteringane gav eit tap på 15,9 milliardar kroner, mens renteinvesteringane gav eit tap på 38,3 milliardar kroner, mot høvesvis ein gevinst på 31 milliardar kroner og eit tap på 6,5 milliardar kroner i 2021. Netto inntekt frå finansielle instrument inkluderer òg ein gevinst på 45,5 milliardar kroner som følgje av valutaeffektar. Den tilsvarande effekten for 2021 var eit tap på 0,3 milliardar kroner.

Statens pensjonsfond utland

Totalresultatet i Statens pensjonsfond utland blei eit underskot på -1 001 milliardar kroner, beståande av eit porteføljeresultat på -995,3 milliardar kroner og kostnader knytte til forvaltingsgodtgjersle på 5,2 milliardar kroner. Totalresultatet for 2021 var eit overskot på 1 551 milliardar kroner, beståande av eit porteføljeresultat på 1 555 milliardar kroner fråtrekt forvaltingsgodtgjersla på 4,6 milliardar kroner.

Totalresultatet for 2022 er trekt frå SPU-kronekonto per 31. desember 2022. Avkastinga ved forvaltinga, etter frådrag for godtgjersle til Noregs Bank, blir ført mot kronekontoen direkte og påverkar derfor ikkje totalresultatet eller eigenkapitalen til Noregs Bank.

Andre driftsinntekter

I samsvar med forvaltingsmandatet får Noregs Bank godtgjersle for fondsforvaltingskostnadene innanfor ei øvre grense. Forvaltingsgodtgjersla frå Finansdepartementet var 5,2 milliardar kroner i 2022, mot 4,6 milliardar kroner i 2021. Noregs Bank har òg inntekter frå andre tenester leverte til bankar og frå husleige frå eksterne leigetakarar. Inntekter frå desse aktivitetane var på til saman 149 millionar kroner i 2022, mot 118 millionar kroner i 2021.

Driftskostnader

Driftskostnadene utgjorde 6,4 milliardar kroner i 2022, mot 5,9 milliardar kroner i 2021.

5,2 milliardar kroner av driftskostnadene i 2022 er knytte til forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Tilsvarande forvaltingskostnader utgjorde 4,6 milliardar kroner i 2021. Ein nærmare omtale av forvaltingsgodtgjersla som Noregs Bank får som følgje av forvaltingsoppdraget, er å finne i note 13.

Kostnadsauken samanlikna med 2021 er i hovudsak relatert til personalkostnader. Utover valutaeffektar og ordinær lønnsvekst skriv utviklinga i personalkostnader seg primært frå ein eingongseffekt i 2021 som følgje av endra metode for rekneskapsmessig periodisering av prestasjonslønn, styrking av organisasjonen i form av fleire tilsette og meir reiseaktivitet. Dette blir motverka noko av mellom anna lågare honorar til eksterne forvaltarar av Statens pensjonsfond utland.

Totalresultat

Endring i aktuarmessige gevinstar og tap gav eit tap på 0,5 milliardar kroner i 2022, mot eit tap på 0,1 milliard kroner i 2021.

Totalresultatet for 2022 blei eit underskot på 11,1 milliardar kroner, mot eit overskot på 23 milliardar kroner i 2021.

Disponering av totalresultatet

Disponeringa av totalresultatet er regulert av retningslinjer for avsetjing og disponering av overskotet til Noregs Bank, fastsett ved kgl. res. 13. desember 2019 med heimel i sentralbanklova § 3-11 andre ledd. Totalresultatet skal disponerast til eigenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 prosent av netto valutareservar. Resten av beløpet blir disponert til overføringsfondet til eigenkapitalen. Kvart år blir ein tredjedel av overføringsfondet overført til statskassen.

Totalresultatet på -11,1 milliardar kroner er disponert med ei overføring frå kursreguleringsfondet på -13,2 milliardar kroner og ei overføring til overføringsfondet på 2,1 milliardar kroner. Frå overføringsfondet blir det vidare overført 8,1 milliardar kroner til statskassen. Årets overføringar og disponeringar er utførte i tråd med retningslinjene.

Hovudstyret
Oslo, 8. februar 2023

Ida Wolden Bache (sign.)
dagleg leiar / leiar av hovudstyret

Pål Longva (sign.)
første nestleiar

Øystein Børsum (sign.)
andre nestleiar

Karen Helene Ulltveit-Moe (sign.)

Kristine Ryssdal (sign.)

Arne Hyttnes (sign.)

Hans Aasnæs (sign.)

Nina Udnes Tronstad (sign.)

Egil Herman Sjursen (sign.)

Mona Helen Sørensen (sign.)
representant for dei tilsette

Truls Oppedal (sign.)
representant for dei tilsette

Det er utarbeidd ei utgreiing for berekraft i samsvar med rekneskapslova § 3-3c. Rapporten er presentert som eit eige dokument i årsrapporten. Berekraftrapporten er ein integrert del av meldinga frå styret.

Noregs Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, dei to visesentralbanksjefane og to eksterne medlemmer.

Dei eksterne komitémedlemmene blir oppnemnde av Kongen i statsråd for fire år om gongen. Sentralbanksjefen er leiar av komiteen, og dei to visesentralbanksjefane er høvesvis første og andre nestleiar.

Komiteen har i 2022 hatt 21 møte og behandla 92 saker innanfor ansvarsområdet sitt.

Arbeidsforma til komiteen

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har ansvaret for Noregs Bank si utøvande og rådgivande makt i pengepolitikken. Komiteen skal òg bidra i arbeidet med å fremje finansiell stabilitet. Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har vanlegvis åtte annonserte møte i året, og der blir det gjort vedtak om styringsrenta. Fire av møta fell saman med publiseringa av Pengepolitisk rapport (PPR). Komiteen fastset òg nivået til den motsykliske kapitalbufferen fire gonger i året.1

Møteplanen til komiteen er i hovudsak bestemt av tidspunkta for dei åtte rentemøta. Før dei rentemøta som fell saman med publiseringa av Pengepolitisk rapport, møtest komiteen vanlegvis tre gonger. Før rentemøta utan rapport møtest komiteen vanlegvis to gonger.

I 2022 blei det halde 21 møte i komiteen. I tillegg hadde komiteen to heildagsseminar. Komiteen brukte mellom anna tid på å drøfte den pengepolitiske strategien og strategien for motsyklisk kapitalbuffer og dessutan Finansiell stabilitet-rapporten og likviditetsstyringa.

Administrasjonen utarbeider og presenterer relevante analysar og prognosar, som dannar utgangspunktet for diskusjonane i komiteen. Staben gir òg komiteen råd om politikkavgjerder. For at komitémedlemmene skal ha så likt diskusjonsgrunnlag som mogleg, er det lagt opp til at dei i størst mogleg grad får tilgang på den same informasjonen og dei same analysane.

I komiteen er ein oppteken av å ha klar og tydeleg ekstern kommunikasjon. Pengepolitiske vurderingar som blir publiserte i samband med renteavgjerdene, og vurdering av motsyklisk kapitalbuffer som blir publisert i samband med bufferavgjerdene, reflekterer synet til fleirtalet. Tema som komitémedlemmene var spesielt opptekne av i diskusjonane, blir framheva i vurderingane. Medlemmer som er ueinige med fleirtalet, kan ta dissens, og denne vil bli offentleggjord med ei kort skriftleg grunngiving i protokollen og i vurderingane som blir publiserte samtidig med avgjerda. I 2022 var alle komitéavgjerder einstemmige. Det er leiaren av komiteen, sentralbanksjefen, som normalt uttaler seg på vegner av komiteen. Andre medlemmer uttaler seg etter avtale med komitéleiaren.

Komitémedlemmene

Ida Wolden Bache

Utnemnd som sentralbanksjef frå 8. april 2022 til 2028. Bache er leiar av hovudstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Pål Longva

Utnemnd som visesentralbanksjef frå 29. august 2022 til 2028. Longva har særskilt ansvar for sentralbankverksemda og er første nestleiar i hovudstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Øystein Børsum

Utnemnd som visesentralbanksjef frå 2. august 2021 til 2027. Børsum har særskilt ansvar for Noregs Bank si oppgåve med å forvalte Statens pensjonsfond utland og er andre nestleiar av hovudstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Jeanette Fjære-Lindkjenn

Oppnemnd som komitémedlem til 31. desember 2023.

Fjære-Lindkjenn er stipendiat ved Nasjonalt senter for bustadmarknadsforsking, Housing Lab ved Oslo Metropolitan University (OsloMet). Ho har tidlegare jobba som makroøkonom i DNB Markets og som analytikar i Noregs Bank. Fjære-Lindkjenn er samfunnsøkonom frå Universitetet i Oslo.

Ingvild Almås

Oppnemnd som komitémedlem til 31. desember 2025.

Almås er professor ved Institute for International Economic Studies (IIES), Stockholms Universitet, Principal Investigator på FAIR, Noregs handelshøgskole (NHH), og International Research Fellow ved Institute for Fiscal Studies (London), Centre for Economic Policy Research (CEPR) og CESifo. Ho var tidlegare professor ved NHH. Almås sit i Scientific Advisory Board for Max Planck Institute for Research on Collective Goods i Bonn, Tyskland, og ho leier porteføljestyret for velferd, kultur og samfunn i Noregs forskingsråd. Almås skal hausten 2023 vere «Cowles Foundation visiting fellow» ved Yale University. Almås er samfunnsøkonom frå Universitetet i Oslo og har doktorgrad i samfunnsøkonomi frå NHH.

Årsmelding frå komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet for 2022

2022 var prega av store skift i dei økonomiske utsiktene. Gjeninnhenting etter pandemien og Russlands invasjon av Ukraina bidrog til at verdsøkonomien blei prega av høg inflasjon og usikre vekstutsikter. Då prisveksten i Noreg skaut fart våren 2022, blei det tydeleg at styringsrenta ikkje lenger var tilpassa den økonomiske situasjonen. Renta blei derfor heva raskare og meir enn komiteen såg for seg ved inngangen til året.

Våren 2020 blei styringsrenta redusert til 0 prosent for å dempe det økonomiske tilbakeslaget som følgje av koronapandemien. Den økonomiske aktiviteten henta seg inn igjen i 2021, og Noregs Bank begynte å heve renta i september same året. Ved utgangen av 2021 var styringsrenta 0,5 prosent. Etter at dei siste smitteverntiltaka blei fjerna i 2022, tok aktiviteten seg vidare opp, og arbeidsmarknaden stramma seg til. Prisveksten steig raskt og var etter kvart klart over målet på 2 prosent. For å dempe presset i økonomien og bringe inflasjonen ned mot målet blei renta heva i fleire omgangar, til 2,75 prosent ved utgangen av 2022.

Hausten 2022 vurderte komiteen utsiktene for finansiell stabilitet som svekte samanlikna med året før. Det hadde samanheng med at krigen i Ukraina og etterverknadene av koronapandemien hadde auka risikoen for eit tilbakeslag i økonomien. Kravet til den motsykliske kapitalbufferen, som i mars 2020 blei sett ned frå 2,5 til 1 prosent, blei i 2021 og 2022 gradvis sett opp igjen til 2,5 prosent, og kravet vil ha full verknad frå 31. mars 2023. I november 2022 gav komiteen råd om å halde kravet til systemrisikobuffer i bankane uendra på 4,5 prosent, og Finansdepartementet følgde rådet.

Pengepolitikk

Internasjonal økonomi

Pandemien og smitteverntiltaka har skapt store svingingar i den økonomiske aktiviteten dei siste åra, både internasjonalt og her heime. I takt med at dei fleste land letta på og etter kvart fjerna smitteverntiltaka, tok aktiviteten seg opp i første halvdel av 2021 og blei etter kvart høgare enn før pandemien. Arbeidsmarknadene betra seg, og lønnsveksten begynte å stige.

Samtidig var det ein markert oppgang i konsumprisveksten. I mange land var det fleire tiår sidan sist prisstiginga var så høg. Prisoppgangen kan delvis forklarast av forhold knytte til koronapandemien. Nedstengingane under pandemien førte til ei vriding i forbruket til hushalda frå tenestekonsum til varekonsum. Høg etterspurnad etter varer kombinert med forstyrringar i produksjon og frakt gav høg prisvekst på varer som det blir handla med internasjonalt. Etterspurnaden etter råvarer tok seg òg opp i takt med gjeninnhentinga i verdsøkonomien, og prisane på energi, metall og jordbruksprodukt steig kraftig.

Russlands invasjon av Ukraina vinteren 2022 førte til stor uvisse om den vidare økonomiske utviklinga internasjonalt og gav ytterlegare oppgang i prisane på energi og andre råvarer. Reduserte gassleveransar frå Russland til Europa førte til at prisane på gass og kraft steig til svært høge nivå over sommaren. I løpet av hausten gjekk gass- og kraftprisane noko ned, men dei var framleis høge. Gjennom andre halvår av 2022 fall prisane på ein del andre råvarer. Oljeprisen, som hadde stige til rundt 110 dollar sommaren 2022, var ved utgangen av året tilbake på nær 80 dollar, om lag det same nivået som eitt år tidlegare. Forstyrringane i dei globale forsyningskjedene såg ut til å minke, og prisane på å frakte varer mellom land fall mykje. Mot slutten av 2022 såg det ut til at konsumprisveksten hadde passert toppen i enkelte land.

Høg prisvekst og utsikter til at prisveksten ville halde seg høg framover òg, løfta forventingane til framtidige styringsrenter hos handelspartnarane våre gjennom 2022. Sentralbankane i mange land har heva styringsrentene til dei høgaste nivåa på meir enn ti år. Fleire har heva renta i større steg enn det som har vore vanleg.

Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnarane steig vidare i 2022, og arbeidsløysa fall til låge nivå. Samtidig blei vekstutsiktene svekte gjennom året, særleg i Europa. Dei høge energiprisane førte til at fleire bedrifter nedskalerte produksjonen, og høg prisvekst og auka renter var venta å bremse forbruksveksten.

Uvisse om utviklinga i energimarknadene og dei globale vekst- og inflasjonsutsiktene bidrog til store rørsler i finansmarknadene i 2022. Dei langsiktige rentene steig kraftig i løpet av året, mens dei internasjonale aksjeindeksane fall litt.

Finansielle forhold i Noreg

Kronekursen svinga mykje i heile 2022. Målt ved den importvegne kronekursen I-44 svekte krona seg noko gjennom året. Utviklinga må sjåast i samanheng med at rentene hos handelspartnarane våre har stige meir enn rentene i Noreg, og at det har vore stor uvisse i finansmarknadene.

Renteutgiftene til hushalda har stige i takt med at styringsrenta har auka. Rundt 85 prosent av auken i styringsrenta sidan hausten 2021 har slått gjennom til bustadlånsrenta. Gjennomslaget frå styringsrenta til innskotsrenta har vore lågare.

Også føretaka si finansiering i bankar og i obligasjonsmarknaden er blitt gradvis dyrare. Det følgjer av at både kortsiktige og langsiktige renter har stige samtidig som risikopåslaga i obligasjonsmarknaden har auka. I den norske aksjemarknaden var det store rørsler i 2022, men hovudindeksen på Oslo Børs var ved utgangen av året på om lag same nivå som eitt år tidlegare.

Norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg raskt opp i 2021, og om hausten same året var kapasitetsutnyttinga og sysselsetjinga tilbake på nivåa frå før pandemien. Ved inngangen til 2022 bidrog auka smitte og smitteverntiltak til at aktiviteten fall litt igjen, men han tok seg raskt opp utover våren. Det var særleg sterk vekst i dei næringane som hadde vore ramma av smitteverntiltak. Konsumet til hushalda steig meir enn venta. Kjøp av tenester tok seg raskt opp og var etter kvart tilbake på nivåa frå før pandemien.

I takt med at aktiviteten auka, heldt sysselsetjinga fram med å stige, og arbeidsløysa fall raskare enn venta. Bedriftene i det regionale nettverket til Noregs Bank rapporterte før sommaren om aukande problem med å få tak i dei innsatsvarene og den arbeidskrafta dei trong. Komiteen vurderte det slik at aktiviteten i norsk økonomi var kommen opp på eit høgt nivå, og at det var lite ledig kapasitet.

Utover hausten såg ein teikn til at økonomien var i ferd med å kjøle seg ned. Høg prisvekst dempa kjøpekrafta til hushalda, og veksten i konsumet minka. Tillitsindikatorar for hushalda var på svært låge nivå. Den økonomiske aktiviteten heldt seg likevel betre oppe enn venta, dels som følgje av høgare privat konsum, men også som følgje av ei betydeleg oppjustering av føretaksinvesteringane gjennom året. Samtidig justerte bedriftene i det regionale nettverket til Noregs Bank ned forventingane om aktiviteten framover. I november venta dei samla sett ein klar nedgang i produksjonen det neste halve året. Arbeidsmarknaden var framleis stram, men knappheita på arbeidskraft såg ut til å minke. Arbeidsløysa heldt seg låg, men det blei færre ledige stillingar.

Kjelder: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank

Også i bustadmarknaden snudde utviklinga i 2022. Høg etterspurnad og få uselde bustader bidrog til å halde bustadprisveksten oppe det første halvåret, men prisveksten minka i løpet av sommaren. Utover hausten fall bustadprisane. Det blei lagt ut mange bustader for sal, og lågare omsetning enn normalt bidrog til at det var klart fleire uselde bruktbustader i marknaden. I desember var bruktbustadprisane 1,5 prosent høgare enn i same månad året før.

Konsumprisveksten tok seg opp raskare enn venta utover våren og var klart over målet. Med høgare prisvekst på importerte varer og stigande lønnsvekst var det utsikter til at inflasjonen ville bli liggjande over målet ei god stund. Oppgangen i prisveksten heldt fram gjennom sommaren og hausten 2022. Det var særleg energi- og matvareprisane som steig i fjor, men prisane på ei rekkje andre varer og tenester steig òg meir enn normalt.

Stigande prisvekst bidrog truleg til å løfte inflasjonsforventingane. Forventingsundersøkinga til Noregs Bank viser at forventingane om prisveksten dei neste åra har stige sidan midten av 2021. Ved utgangen av året låg dei langsiktige inflasjonsforventingane over inflasjonsmålet på 2 prosent.

Oppgangen i konsumprisindeksen (KPI) blei dempa av straumstøtteordninga som blei innført i desember 2021. Årsveksten i KPI blei likevel 5,8 prosent i 2022. Det er den høgaste årsveksten i KPI sidan 1988. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringar og utan energivarer (KPI-JAE) steig med 3,9 prosent i 2022, som er den høgaste årsveksten sidan Statistisk sentralbyrå begynte å publisere indikatoren i 2001. Det var høg vekst i prisane både på varene vi importerer, og på norskproduserte varer og tenester.

Årslønnsveksten var 4,4 prosent i 2022, ifølgje Statistisk sentralbyrå. Lønnsveksten var høgare enn i 2021, noko som heng saman med den svært stramme arbeidsmarknaden. Det var utsikter til at lønnsveksten ville stige vidare i 2023.

Pengepolitiske avvegingar

Det operative målet for pengepolitikken er ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringa skal vere framoverskodande og fleksibel, slik at ho kan bidra til å skape høg og stabil produksjon og sysselsetjing og motverke at det byggjer seg opp finansielle ubalansar.

I dei pengepolitiske vurderingane i 2022 la komiteen vekt på den raske oppgangen i konsumprisane og at prisveksten etter kvart var klart over målet. Inflasjonsprognosane blei oppjusterte, og det var utsikter til at prisveksten ville halde seg høg ei god stund. Samtidig var den økonomiske aktiviteten kommen opp på eit høgt nivå, og arbeidsløysa var låg. Utover våren blei det klart at styringsrenta ikkje lenger var tilpassa den økonomiske situasjonen. Komiteen la vekt på at det var behov for høgare renter for å dempe presset i økonomien og bringe inflasjonen ned mot målet. Det blei òg lagt vekt på at ein raskare renteoppgang ville redusere risikoen for at inflasjonen festa seg på eit høgt nivå. Renta blei heva både meir og raskare enn tidlegare berekna.

Konsumprisveksten heldt seg høg utover hausten. Samtidig var det teikn til omslag i norsk økonomi, og anslaga for kapasitetsutnyttinga framover blei nedjusterte. Komiteen la vekt på at renta var blitt heva mykje på kort tid, og at pengepolitikken begynte å verke innstrammande. Renta blei heva meir gradvis mot slutten av året.

I drøftinga av risikobiletet var komiteen gjennom året oppteken av at den vidare utviklinga var svært usikker, og at prognosane var meir usikre enn normalt. Komiteen var oppteken av å balansere risikoen for å stramme til for mykje mot risikoen for å stramme til for lite. Blei renta heva for lite, kunne prisveksten halde seg høg lenger. Dersom hushald og bedrifter begynner å venje seg til at prisveksten er høg, og planlegg for høg inflasjon når dei fastset utsalsprisar eller avtaler lønningar, kan det bli vanskeleg å få prisveksten ned igjen. Men dersom renta på den andre sida blei heva for mykje, kunne den økonomiske aktiviteten blitt bremsa meir enn det som var nødvendig for å få bukt med inflasjonen.

Prognosane i Pengepolitisk rapport 4/22 innebar ei styringsrente på rundt 3 prosent i 2023. Det var utsikter til at inflasjonen ville minke og nærme seg målet på litt sikt. Kapasitetsutnyttinga var venta å minke, for så å halde seg noko under eit normalt nivå dei neste åra. Arbeidsløysa blei anslått å auke noko, men frå eit lågt nivå.

Finansiell stabilitet

Komiteen skal bidra i arbeidet med å fremje finansiell stabilitet gjennom rådgiving og ved å bruke dei verkemidla han har tilgjengeleg. Sidan 10. september 2021 har Noregs Bank hatt avgjerdsansvar for den motsykliske kapitalbufferen og eit formalisert rådgivaransvar for systemrisikobufferen. Den motsykliske kapitalbufferen skal gjere bankane meir solide og motverke at kredittpraksisen forsterkar eit tilbakeslag i økonomien. Kravet til den motsykliske kapitalbufferen skal reflektere vurderinga av syklisk sårbarheit i det finansielle systemet, og kravet bør setjast ned i eit tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt. Kravet til systemrisikobuffer skal reflektere vurderinga av strukturell sårbarheit. Strukturelle sårbarheiter er vedvarande trekk i det finansielle systemet som sjeldan endrar seg, eller som endrar seg lite, frå år til år. Dei to bufferkrava utgjer ein vesentleg del av det samla kapitalkravet til bankane. Komiteen bestemmer den motsykliske kapitalbufferen kvart kvartal og gir råd om systemrisikobufferen minst kvart andre år, første gong i 2022.

Bustad- og næringseigedomsprisane steig mykje under koronapandemien, og kredittveksten til hushalda auka. Veksten i eigedomsprisane var meir moderat i andre halvdel av 2021, men bustadprisveksten auka igjen og var høg i byrjinga av 2022. Samla sett var vurderinga av syklisk sårbarheit då om lag som før pandemien. I mars 2022 bestemte komiteen seg for å auke kravet til den motsykliske kapitalbufferen frå 2 til 2,5 prosent med verknad frå 31. mars 2023. Komiteen bestemte seg for å vidareføre dette kravet i juni og september 2022.

I rapporten Finansiell stabilitet 2022, som blei publisert i november 2022, var vurderinga at krigen i Ukraina og etterverknadene av koronapandemien hadde auka risikoen for eit tilbakeslag i økonomien, og at utsiktene for finansiell stabilitet derfor var svakare enn då den førre rapporten kom, i november 2021. Komiteen meinte at det norske finansielle systemet så langt hadde klart seg godt i møte med store svingingar i finansmarknadene. God lønnsemd, kapitaldekning og likviditet gjorde at bankane hadde god evne til å tole tap og marknadsuro. Det var stor uvisse om den vidare økonomiske utviklinga. Komiteen venta at bankane framleis ville ha god lønnsemd, men meinte at tapsrisikoen var større.

Høg gjeld i mange hushald, stor eksponering mot næringseigedom i bankane og det at finansieringa til éin bank er likviditetsreserven til ein annan, er viktige strukturelle sårbarheiter i det norske finansielle systemet. I tillegg kan store cyberangrep true den finansielle stabiliteten. I november 2022 vurderte komiteen det slik at den strukturelle sårbarheita var på om lag same nivå som då det blei vedteke å auke kravet til systemrisikobufferen til 4,5 prosent i 2020. Komiteen meinte at kravet til systemrisikobufferen burde haldast på same nivå. Samla bidreg bufferkrava til at norske bankar har tilfredsstillande kapitaldekning. Finansdepartementet bestemte i desember at systemrisikobufferen skulle haldast uendra på 4,5 prosent, i tråd med råda frå komiteen.

Hausten 2022 fall eigedomsprisane. Kredittveksten til hushalda minka, mens kredittveksten til føretaka heldt seg oppe. Kredittverdige hushald og føretak verka å ha god tilgang på kreditt, sjølv om det var nokre teikn til at bankane stramma inn på kredittpraksisen sin. Med bakgrunn i det bestemte komiteen seg i desember 2022 for å halde oppe kravet til den motsykliske kapitalbufferen på 2,5 prosent.

I 2022 behandla komiteen fleire svar på høyringar om regulering av bankane. I oktober gav Noregs Bank innspel til Finanstilsynet med tilråding om å vidareføre golva for gjennomsnittlege risikovekter på bustad- og næringseigedomslån for IRB-bankane. Det hadde mellom anna samanheng med at sårbarheita i det finansielle systemet var på om lag same nivå som då golva blei innførte. I desember bestemte Finansdepartementet seg for å vidareføre risikovektgolva.

I november gav Noregs Bank svar på Finansdepartementet si høyring om å vidareføre reguleringa av bankane sin utlånspraksis. Noregs Bank meinte at krav til forsvarleg utlånspraksis burde reknast som eit varig, strukturelt tiltak og ikkje endrast hyppig. I svaret gav Noregs Bank uttrykk for at forskrifta kunne vidareførast utan endringar, men at det burde gjerast ein brei gjennomgang av utlånsforskrifta før ho gjekk ut i 2024, mellom anna basert på erfaringar med eit høgare rentenivå i tida framover. I desember bestemte Finansdepartementet at utlånsforskrifta skal vidareførast, men endra mellom anna kravet til kor stor renteauke låntakarane skal tole.

I rapporten Finansiell stabilitet 2022 var komiteen òg oppteken av at finansføretak må sørgje for å vere godt rusta til å vurdere og handtere klimarisiko. Bankane har moderat eksponering mot næringane med størst klimautslepp, men klimaomstillinga vil påverke andre føretak òg. Velfungerande finansmarknader er viktige for å kunne finansiere investeringar som kan møte klimaendringane. God informasjon om klimarisiko er òg viktig.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet
Oslo, 8. februar 2023

Ida Wolden Bache (sign.)
dagleg leiar / leiar av hovudstyret

Pål Longva (sign.)

første nestleiar

Øystein Børsum (sign.)

andre nestleiar

Ingvild Almås (sign.)

Jeanette Fjære-Lindkjenn (sign.)

3. Berekraft

Arbeid med berekraft i Noregs Bank

Arbeidet med berekraft er ein viktig del av samfunnsoppdraget vårt.

For å kunne gjere gode vurderingar av dei økonomiske utsiktene og risikobiletet må vi forstå korleis klimaendringar og energiomstilling påverkar dei ulike delane av økonomien.

Målet for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland er å oppnå høgast mogleg avkasting med akseptabel risiko. Den langsiktige avkastinga til fondet er avhengig av ein berekraftig økonomi, velfungerande marknader og god selskapsstyring. Gjennom ansvarleg forvalting søkjer vi å fremje langsiktig verdiskaping i investeringane våre og redusere den finansielle risikoen ved miljømessige og sosiale forhold i selskapa vi investerer i.

Berekraftstrategi

Noregs Bank sin strategi for berekraft er delt inn i tre hovudområde med tilhøyrande målsetjingar. Den fullstendige strategien er publisert på nettsidene til Noregs Bank.

Klima og miljø

• Vi skal arbeide med å redusere utslepp frå eiga drift i tråd med ambisjonane i Parisavtalen.
• Vi skal vere ein aktiv eigar og pådrivar for at selskapa vi er investerte i, oppnår netto nullutslepp innan 2050.
• Vi skal auke forståinga vår av effektane av klimaendringar og energiomstilling.

Samfunn og sosiale forhold

• Vi skal ha ein kultur for mangfald, inkludering og like moglegheiter for alle.
• Vi skal sørgje for at medarbeidarane våre trivst og blir utfordra, og for at dei har kompetanse til å møte framtidige utfordringar.
• Vi skal fremje menneskerettar og arbeidstakarrettar gjennom ansvarleg forvalting og gjennom anskaffingane våre.

Verksemdsstyring, etikk og kultur

• Vi skal sørgje for at både dei tilsette og samarbeidspartnarane våre er i stand til å gjere berekraftige val.
• Vi skal rapportere om arbeidet med berekraft i tråd med beste praksis.
• Vi skal støtte opp under utviklinga av standardar for velfungerande marknader, god selskapsstyring og ansvarleg forretningspraksis.

Klima og miljø

Klimaendringar og behovet for å redusere utslepp pregar verdsøkonomien i aukande grad. I året som gjekk, påverka dei derfor òg korleis vi har arbeidd med kjerneoppgåvene våre.

Jo betre vi forstår effektane av klimaendringar og energiomstilling, desto lettare blir det for oss å nå måla om prisstabilitet, høg og stabil sysselsetjing og finansiell stabilitet.

Dei klimarelaterte risikoane for Statens pensjonsfond utland følgjer av uvisse rundt korleis klimaendringane vil påverke fondsinvesteringane, og korleis selskap og myndigheiter vil ta høgd for og tilpasse seg desse. I 2022 la banken fram klimahandlingsplan 2025 for arbeidet med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland. Handlingsplanen følgde opp endringar i forvaltingsmandatet frå Finansdepartementet, som mellom anna fastsette som eit mål for den ansvarlege forvaltinga at selskapa i investeringsporteføljen innrettar verksemda slik at ho er i samsvar med globale netto nullutslepp i tråd med Parisavtalen.

Arbeidsgruppa for klimarelatert finansiell rapportering (TCFD) har utarbeidd eit rammeverk for klimarisikorapportering. Noregs Bank støttar intensjonen i tilrådingane og meiner at rammeverket kan bidra til ei meir universell og konsistent rapportering på tvers av jurisdiksjonar. Vedlegg 1 gir ei oversikt over Noregs Banks status for 2022 etter tilrådingane i TCFD-rammeverket.

Arbeid med klima og klimarisiko i sentralbankverksemda

Overgangen til ein lågutsleppsøkonomi og energiomstillinga det krev, inneber store endringar for norsk økonomi. Arbeid med å styrkje forståinga av desse effektane er eit prioritert område i Strategi 2025.1

Network for Greening the Financial System er eit nettverk for sentralbankar og tilsynsmyndigheiter som Noregs Bank blei medlem av i 2018. Nettverket bidreg til å dele erfaringar og beste praksis, utføre analysar og utforme metodar for å handtere miljø- og klimarisiko med relevans for finansielle myndigheiter og finanssektoren. Noregs Bank vil halde fram det tette samarbeidet med internasjonale organisasjonar som Network for Greening the Financial System, Den internasjonale oppgjersbanken, Det internasjonale valutafondet og andre sentralbankar for å styrkje den felles forståinga av dei makroøkonomiske verknadene av klimaendringane.

Klima og pengepolitikk

Styringsrenta er ikkje noko eigna verkemiddel for å påverke klimaet, men dei pengepolitiske vurderingane kan bli påverka av effektane klimarelaterte forhold har på norsk økonomi. Mange tørkeperiodar har til dømes bidrege til oppgangen i globale matprisar det siste året, mens energikrisa i Europa, som hovudsakleg skriv seg frå krigen i Ukraina, er blitt forsterka av forhold knytte til både vêret og klimaomstillinga. Her heime løftar nye, grøne industriprosjekt investeringsnivået. Samtidig kan omstillinga til lågutsleppsøkonomi auke uvissa omkring framtidige inntekter og investeringar i petroleumsindustrien. På sikt vil også strukturen i norsk økonomi bli endra.

For å auke kunnskapen om korleis klimarelaterte endringar påverkar norsk økonomi, har Noregs Bank dei siste tre åra spurt bedriftene i det regionale nettverket sitt om korleis dei blir påverka av klimarelaterte forhold. Klimaomstillinga er i stor grad ei energiomstilling. Sentralbanken er derfor ekstra merksam på analysar av energimarknaden, sjå til dømes Pengepolitisk rapport 3/22.

Klimarisiko og finansiell stabilitet

Ein viktig del av samfunnsoppdraget til Noregs Bank er å fremje eit robust finansielt system. Ei rask og brå omstilling kan medføre ein risiko for den finansielle stabiliteten. Overgang til lågare utslepp av klimagassar og ny regulering inneber ein overgangsrisiko for norsk økonomi i åra som kjem.

Finansføretaka må sørgje for at dei er godt rusta til å vurdere og handtere klimarisikoen. Engasjement med store utslepp vil få størst behov for omstilling og er dermed mest utsette for overgangsrisiko. Analysar som Noregs Bank har publisert i 2021, viser at dei norske bankane si direkte eksponering mot engasjement som er sårbare for auka prisar på klimagassutslepp, er moderat.

Velfungerande finansmarknader er viktige for finansieringa av investeringar som kan møte klimaendringane. God informasjon om klimarisiko er òg viktig. I 2022 har vi hatt søkjelys på høge energikostnader. Noregs Bank har gjort analysar som viser at meir energimerking av eigedom er nødvendig for at bankane skal kunne gjere gode risikovurderingar.

Framover vil Noregs Bank halde fram arbeidet med å gjere kvantitative vurderingar av klimarisiko for norske bankar og delta i det internasjonale arbeidet med nye rapporteringskrav.

Sjå ytterlegare omtale i rapporten Finansiell stabilitet 2022.

Klimarisiko i valutareservane

Det er hovudstyret sitt vedtak om prinsipp for ansvarlege investeringar og Noregs Bank sin strategi for berekraft, inkludert handtering av klimarelaterte spørsmål og klimarisiko, som ligg til grunn for valutareserveforvaltinga.

Valutareservane består av ein obligasjonsportefølje og ein aksjeportefølje. Obligasjonsporteføljen skal sikre at valutareservane har god nok likviditet for beredskapsformål og for at Noregs Bank kan oppfylle dei internasjonale forpliktingane sine. Obligasjonsporteføljen består såleis av kontantar og likvide statsobligasjonar. Klimarelaterte spørsmål har derfor i liten grad påverka samansetjinga av obligasjonsporteføljen. Grøne obligasjonar inngår i investeringsuniverset dersom dei elles oppfyller fastsette kriterium.

Aksjeporteføljen i valutareservane blir forvalta etter dei same prinsippa og strategiane for ansvarleg forvalting som aksjeinvesteringane i Statens pensjonsfond utland. Det betyr at klimahandlingsplanen for fondet, inkludert målet om at selskapa skal innrette verksemda slik at ho er i samsvar med globale netto nullutslepp innan 2050, òg omfattar aksjeporteføljen i valutareservane.

Basert på den prosentvise eigarandelen i dei enkelte selskapa utgjorde dei totale utsleppa i aksjeporteføljen til valutareservane 864 323 tonn CO₂-ekvivalentar i 2022. Utsleppsintensiteten, som viser utslepp av tonn CO₂-ekvivalentar per million dollar i omsetning, var i 2022 på 128 tonn CO₂-ekvivalentar per million dollar i omsetning.

Arbeid med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland

Handtering av klimarisiko i forvaltinga er ein del av den ansvarlege fondsforvaltinga. Ein utfyllande omtale er å finne i rapporten Ansvarlig forvaltning, Statens pensjonsfond utland.

Klimahandlingsplan 2025 beskriv tiltak for å handtere klimarisiko som skal gjennomførast i perioden 2022–2025. Desse tiltaka vil bidra til å forbetre marknadsstandardane, inkludert rammeverk for klimarapportering, å ruste porteføljen betre mot klimarisiko og eit målretta aktivt eigarskap. Kjernen i arbeidet er å drive selskapa fondet er investert i, mot netto nullutslepp innan 2050, og få dei til å sette seg mål og planar for å redusere dei direkte og indirekte klimagassutsleppa sine (ramme 1, 2 og 3). 17 prosent av selskapa i fondet hadde ved utgangen av 2022 mål om netto nullutslepp innan 2050, med forankring i anerkjende standardar som Science Based Targets Initiative. Vektar vi etter utslepp, er om lag 56 prosent av utsleppa (ramme 1 og 2) til selskapa i fondet dekte av slike mål. Gitt ei rask utvikling i både selskapa sine mål og anerkjende metodar er desse tala usikre.

Klimahandlingsplan 2025 legg i tråd med forvaltingsmandatet også opp til meir rapportering om klimarisikoen i porteføljen. Rapporteringa skal utviklast i samsvar med leiande internasjonale standardar. Rapporteringa inngår i fondsrapporteringa om ansvarleg forvalting, mellom anna i eit eige vedlegg med TCFD-informasjon. Rapporten har med analysar og stresstestar mot ulike klimascenario, inkludert eit scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader.

Noregs Bank har målt og offentleggjort karbonavtrykket til selskapa i aksjeporteføljen og referanseindeksen sidan 2014, basert på rapporterte og modellerte data for ramme 1- og ramme 2-utslepp. Karbonavtrykksanalysar gir innsikt i omfanget av klimagassutslepp i selskapa som fondet er investert i. Analysen kan òg gi innblikk i risikoar og moglegheiter på tvers av bransjar. Det er framleis varierande frekvens og kvalitet på rapporteringa av klimagassutslepp. Sidan mange selskap framleis ikkje rapporterer utsleppstal, er store delar av karbonfotavtrykket til fondet berekna ved hjelp av modellar.

Noregs Bank er begynt å oppdatere rapporteringa av fondet sitt karbonavtrykk i tråd med rettleiinga frå Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Vi har målt såkalla finansierte utslepp, altså selskapa sine karbonutslepp vekta og summerte opp etter vår andel av verksemdsverdien deira, i 2022 for aksje- og selskapsobligasjonsporteføljen og referanseindeksen. Dei finansierte utsleppa i 2022 var 51,7 millionar tonn CO2-ekvivalentar, som er 15 prosent lågare enn tilsvarande for referanseindeksen. Basert på prosentvis eigarandel i dei enkelte selskapa utgjorde dei totale utsleppa i aksjeporteføljen til fondet 87,4 millionar tonn CO2-ekvivalentar i 2022. Som før vil tala vi offentleggjer for karbonavtrykk, bestå av rapporterte og estimerte utsleppsdata frå éi enkelt kjelde, S&P Global Trucost, for å sikre konsistente data, slik PCAF tilrår.

Selskapa i aksjeporteføljen til fondet sleppte ut om lag 135 tonn CO₂-ekvivalentar per million dollar i omsetning. Dette blir kalla utsleppsintensiteten til aksjeporteføljen. I 2022 var han 12 prosent lågare enn for referanseindeksen. For selskapsobligasjonar er karbonintensiteten til porteføljen 13 prosent lågare enn karbonintensiteten til referanseindeksen.

Forståinga av kva effektar klimaendringane har på verdsøkonomien og finansmarknadene, kjem til å utvikle seg framover òg. Samtidig vil myndigheitene innføre nye reguleringar, ein vil sjå nye teknologiske framsteg, preferansane til forbrukarane vil endre seg, og selskap vil tilpasse strategiane sine tilsvarande. Denne utviklinga vil påverke klimarisikoen til fondet. Til sjuande og sist er klimarisikoen til fondet avhengig av myndigheitstiltak som gir ein ordna og føreseieleg klimaovergang, og av at selskapa når måla om netto nullutslepp.

Arbeid med klimarisiko i eigedomsforvaltinga i Statens pensjonsfond utland

Eigedomsinvesteringar har lang tidshorisont. Vi inngår lange leigekontraktar, og avgjerder om oppussing og forbetring av bygga vi eig, er langsiktige. Omsynet til klimaendringar står derfor sentralt. Eigedomsporteføljen til Noregs Bank er eksponert både mot fysisk klimarisiko, som ekstremvêr, gradvis auka havnivå og flaum som kan føre til direkte skadar på eller nedstenging av bygg, og overgangsrisiko, som lovpålagd reduksjon av energiforbruk eller lågare etterspurnad etter bygg med høge utslepp. Stadig fleire leigetakarar har mål om netto nullutslepp for si eiga verksemd, noko som gjer at dei føretrekkjer energieffektive bygningar med energi frå fornybare energikjelder.

Klimahandlingsplan 2025 set mål om netto nullutslepp innan 2050 for eigedomsporteføljen og mål om 40 prosent reduksjon for utslepp frå ramme 1 og ramme 2 innan 2030. For å nå desse måla vil vi arbeide for å redusere utsleppa i eigedomsporteføljen og integrere klimarisikovurderingar i investeringsprosessane våre.

Vi måler framgang mot målet om netto nullutslepp i eigedomsporteføljen ved bruk av forskingsbaserte utsleppsbanar i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader for ulike eigedomsmarknader, utvikla av Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM). Andelen av eigedomsporteføljen som samsvarer med desse utsleppsbanane berekna på 2021-utslepp, er 26 prosent. I tillegg bruker vi den globale norma for berekraftig eigedomsforvalting, Global Real Estate Sustainability Benchmark (GRESB). Eigedomsporteføljen i fondet oppnådde i 2022 ein samla poengverdi på 81 av 100. I tillegg var 82 prosent av bygga i den unoterte eigedomsporteføljen vår miljøsertifiserte ved utgangen av 2022.

Klimapåverknad i drifta til Noregs Bank

Noregs Bank har som ambisjon å redusere utsleppa frå eiga drift i tråd med Parisavtalen. Vi skal arbeide systematisk med tiltak for å redusere utsleppa våre.

Noregs Bank utarbeider kvart år ein klimarekneskap for si eiga drift i tråd med standarden The Greenhouse Gas Protocol og Miljøfyrtårn. Klimarekneskapen inkluderer direkte og indirekte klimagassutslepp (ramme 1, 2 og 3).

Tabell 2 Årleg klimarekneskap for drifta av Noregs Bank.

1 Inkluderer gassane CO₂, CH₄, N₂0, HFC_S, PFCS, SF₆ og NF₃. Noregs Bank bruker i hovudsak utsleppsfaktorar frå DEFRA (UK Department for Environment, Food and Rural Affairs) og CEMAsys.

2 Noregs Bank bruker 2019 som referanseår. Dette er det siste året med normal aktivitet med godt datagrunnlag.

3 Klimarekneskapen inkluderer kontora der vi har operasjonell kontroll i Oslo, London, New York, Singapore og Shanghai.

Den største utsleppskjelda er flyreiser, som står for til saman 85 prosent av dei totale utsleppa. Nedgangen i utslepp frå 2019 til 2021 er i stor grad knytt til koronapandemien. I 2022 har reiseaktiviteten auka. Framover vurderer vi mål og tiltak for korleis vi skal avgrense klimaavtrykket frå tenestereisene våre.

Vi arbeider med å redusere utsleppa knytte til energibruk ved kontora våre. På hovudkontoret på Bankplassen 2 er ventilasjonsaggregat og andre tekniske installasjonar dei seinare åra blitt skifta ut med meir energieffektive versjonar. Vi har dessutan gjennomført tiltak for å redusere energiforbruk til belysning, ventilasjon og varmeanlegg. I det igangverande oppgraderingsprogrammet på hovudkontoret er arbeidet med klima sentralt, og der byter vi mellom anna til utstyr som bruker mindre energi. På dei internasjonale kontora, der vi er leigetakar, er det gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket til belysning, og innetemperaturen er justert.

Klimarekneskapen skal utviklast over tid til å inkludere fleire kjelder, til dømes utslepp frå datasenterdrift. Noregs Bank har krav om at datasenter skal vere konstruerte og drifta på ein miljøvennleg måte som sikrar effektiv ressursutnytting og bruk av fornybare kjelder.

Hovudkontoret på Bankplassen 2 er Miljøfyrtårn-sertifisert. Det gir tilgang til verktøy som gjer det lettare for banken å måle og forbetre miljøprestasjonane. I 2022 inkluderte banken nye bransjespesifikke kriterium for bank og finans. Desse kriteria gjeld i hovudsak tema innanfor ansvarleg forvalting.

Samfunn og sosiale forhold

Noregs Bank skal vere ein open sentralbank. Brei kunnskap om arbeidet, oppgåvene og ansvarsområda til banken er viktig for å byggje opp tillit. Vi skal tiltrekkje oss, utvikle og behalde dyktige og motiverte medarbeidarar. I Noregs Bank legg vi til rette for at alle skal trivast, bli utfordra og ha kompetanse til å møte nye utfordringar.

Ved utgangen av 2022 hadde Noregs Bank 1 007 fast tilsette. Av desse er 572 tilsette i Norges Bank Investment Management, 272 i sentralbankverksemda, 156 i Noregs Bank Administrasjon og 7 i Tilsynssekretariatet. Noregs Bank er ein global organisasjon der 45 prosent av dei tilsette jobbar ved kontor i London, New York, Singapore og Shanghai og ved dotterselskap i Paris, Luxembourg og Tokyo.

Ein open sentralbank

I 2022 er foredrag og innlegg blitt prioriterte i takt med at samfunnet har opna opp etter nedstenginga. Leiinga og fagekspertar frå fondet og sentralbanken har halde ei rekkje foredrag for ulike målgrupper. Det er særleg blitt satsa på å nå studentar og på å møte publikum på nye arenaer. I tillegg prøver banken å besøkje alle landsdelar kvart år. Også i 2022 deltok banken på KÅKÅnomics i Stavanger og på Arendalsuka. I etterkant av renteavgjerda i august arrangerte vi eit pressetreff i Arendal som var ope for publikum. I november arrangerte vi òg ein pressekonferanse etter den mellomliggjande renteavgjerda.

Gjennom nettsidene til Noregs Bank og Norges Bank Investment Management prøver banken å kommunisere på ein forståeleg måte både med det norske folket og internasjonale målgrupper. Noregs Bank prøver heile vegen å dele informasjon som allmenta kan ha interesse av, og vi publiserer ei rekkje rapportar og publikasjonar om fagtema.

Sosiale medium og fagbloggen Bankplassen er ein viktig del av openheitsstrategien til Noregs Bank. I 2022 lanserte Norges Bank Investment Management podkasten In Good Company, der Nicolai Tangen intervjuar toppleiarar i nokre av dei største selskapa fondet er investert i. Formålet med podkasten er å gi eigarane av fondet, det norske folket, større innsikt i selskapa fondet er investert i, og presentere dei for leiarane av desse selskapa.

Forskingsmiljøet i Noregs Bank er eit bindeledd mellom banken og akademia. I 2022 har forskarar i Noregs Bank hatt omfattande kontakt med forskarar frå universitet og andre sentralbankar gjennom felles forskingsprosjekt og presentasjon av igangverande arbeid på norske og internasjonale konferansar og seminar. I 2022 fekk forskarar i Noregs Bank godkjent åtte artiklar for publisering i tidsskrift med fagfellevurdering.

Samarbeid og initiativ

Noregs Bank har eit utstrekt internasjonalt samarbeid. I tillegg til formalisert internasjonalt samarbeid har Noregs Bank regelmessig kontakt med dei nordiske sentralbankane, Den europeiske sentralbanken (ESB) og andre sentralbankar for informasjons- og kunnskapsdeling.

Det internasjonale valutafondet (IMF)

Noregs Bank forvaltar norske rettar og plikter knytte til at Noreg deltek i Det internasjonale valutafondet (IMF). Sentralbanksjefen er den norske staten sin representant (guvernør) i det øvste IMF-organet, guvernørrådet. Den viktigaste finansieringskjelda for IMF-utlåna er innskot frå medlemslanda, som er pliktig for alle medlemslanda. Noregs Bank har ei ståande plikt til å stille valuta tilsvarande den norske kvoten til disposisjon for IMF sine utlån. Noregs Bank stiller òg valutareservar til disposisjon for IMF i form av avtalte trekkrettar. Etter avtale gir Noregs Bank råd til Finansdepartementet om standpunkt i saker som skal behandlast i IMF-styret.

Teknisk assistanse til sentralbanken i Mosambik

Noregs Bank har sidan 2017 gitt teknisk assistanse til sentralbanken i Mosambik. Målet er å bidra til å modernisere sentralbankfunksjonane og dekkjer heile sentralbankfeltet. Assistansen skjer i samarbeid med IMF og er finansiert av Utanriksdepartementet.

Den internasjonale oppgjersbanken (BIS)

Noregs Bank er medeigar i Den internasjonale oppgjersbanken (Bank of International Settlements – BIS), som har som hovudoppgåve å fremje samarbeidet mellom sentralbankane. BIS utfører forretningar for sentralbankane, utarbeider analysar og statistikk og organiserer møte og diskusjonar mellom medlemsbankane. Sentralbanksjefen deltek regelmessig på møte i BIS. I 2021 blei BIS Innovation Hub Nordic Centre etablert i Stockholm, eit samarbeid mellom BIS og sentralbankane i Sverige, Noreg, Danmark og på Island. Senteret skal særleg arbeide med å analysere finansielle innovasjonar som er viktige for sentralbankar.

Network for Greening the Financial System (NGFS)

Noregs Bank har vore medlem av NGFS sidan desember 2018. NGFS er eit nettverk for sentralbankar og tilsynsmakter som skal bidra til å auke kunnskapen om korleis finansielle myndigheiter og finanssektoren kan ta omsyn til klimarisikoen og miljøet.

Deltaking i tilsynsarbeidet til EU

Noregs Bank er medlem utan stemmerett i European Systemic Risk Board (ESRB). ESRB identifiserer og analyserer truslar mot finansiell stabilitet i EU og prøver å avgrense systemrisikoen ved å gi tilrådingar om god politikk og åtvaringar om uheldige utviklingstrekk. Sentralbanksjefen er representant i ESRBs øvste avgjerdsorgan, General Board. Finanstilsynet er medlem utan stemmerett i The European Banking Authority (EBA) – den europeiske tilsynsmyndigheita for banktilsyn. Noregs Bank følgjer med Finanstilsynet på møta i Board of Supervisors, som er det øvste avgjerdsorganet til EBA.

Financial Stability Board (FSB)

Noregs Bank, Finansdepartementet og Finanstilsynet er medlem i FSBs Regional Consultative Group for Europe (RCGE). Sentralbanksjefen representerer Noregs Bank. FSB er eit G20-organ som utarbeider analysar og vurderingar av finansielle forhold som inngår i dei ulike prosessane til organet. RCGE er ei gruppe for utveksling av informasjon og synspunkt mellom europeiske land i og utanfor G20.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sin kapitalmarknadskomité (CFM)

Noregs Bank og Finansdepartementet er medlem av OECDs kapitalmarknadskomité (CFM). Komiteen arbeider for å fremje effektive, opne, stabile og sunne finansielle system gjennom analysar og politisk dialog.

Nordisk-baltisk samarbeid om finansmarknadsspørsmål

Noregs Bank deltek i nordisk-baltisk forum for makrotilsyn (NBMF) og i nordisk-baltisk stabilitetsgruppe (NBSG). I NBMF drøftar sentralbankar og tilsynsmyndigheiter spørsmål knytte til systemrisiko og grensekryssande bankverksemd i regionen. NBSG har som hovudoppgåve å styrkje beredskapen for å kunne handtere grensekryssande truslar mot finansiell stabilitet i regionen. I denne gruppa deltek finansdepartementa òg.

Norges Bank Academic Programme (NBAP)

Målet med det akademiske programmet er å fremje makro- og finansøkonomisk forsking og utdanning i Noreg. NBAP er koordinert i fellesskap av sentralbanken og Norges Bank Investment Management. Programmet består av tre delprogram: PhD Scholarship programme, co-financing for hiring og co-financing of PhD-courses.

Statens pensjonsfond utland

I forvaltinga av Statens pensjonsfond utland støttar ein initiativ der fleire selskap eller investorar går saman om å finne felles standardar for berekraftig verksemd. Slike initiativ fungerer best når fleire selskap i éin bransje eller éi verdikjede står overfor den same utfordringa. I initiativa våre ser vi på utfordringar som oppfølging av leverandørkjeda og rapportering.

Vi støttar og tek initiativ til forskingsprosjekt for å forstå og bidra til betre marknadsstandardar. Vi samarbeider med akademiske institusjonar for å lære av den seinaste forskinga og skaffe oss analysar som kan vere relevante for investeringsstrategien, risikoanalysane og eigarskapen. I 2022 gav vi støtte til eit forskingsprosjekt om klimarisiko og tre prosjekt om selskapsstyring og eigarstruktur.

Mangfald, likestilling og inkludering

Vi skal vere leiande på fagområda våre, og vi meiner at auka mangfald og inkludering gjer oss betre. Mangfald bidreg til fleire perspektiv, meir kreativitet og betre vurderingar. Noregs Bank har signert Kvinner i Finans Charter og arbeider systematisk for å oppnå kjønnsbalanse.

Målet til Noregs Bank er å ha ein kjønnsbalanse på minimum 40 prosent for banken samla sett, og vi har eit langsiktig mål om ein kjønnsbalanse på 40 prosent på leiarnivå og i spesialistfunksjonar.

Gjennom utvikling av ulike HR-data, gjennomføring av medarbeidarundersøkingar, medarbeidarsamtalar og HMS-arbeid arbeider vi systematisk med å identifisere risiko for diskriminering eller andre hinder for likestilling. Noregs Bank vil i den nye strategiperioden vidareføre og styrkje arbeidet med å setje konkrete mål og setje i verk tiltak i mangfalds-, likestillings- og inkluderingsarbeidet.

Tilsette og kjønnsbalanse

Noregs Bank har medarbeidarar av 39 ulike nasjonalitetar: 11 i sentralbankverksemda, 9 i Noregs Bank Administrasjon og 35 i Norges Bank Investment Management. Ved utgangen av 2022 hadde Noregs Bank ein kvinneandel på 35 prosent. Det er ein auke frå 34 prosent i 2021 og 33 prosent i 2020. Kvinneandelen var 29 prosent i Norges Bank Investment Management i 2022. Det er ein auke frå 27 prosent i 2021 og 25 prosent i 2020. I sentralbankverksemda var kvinneandelen 35 prosent i 2022. Det er ein auke frå 34 prosent i 2021 og 33 prosent i 2020. I Noregs Bank Administrasjon har kvinneandelen dei siste åra vore stabil med 57 prosent i 2022, 58 prosent i 2021 og 57 prosent i 2020.

Tabell 3 Prosentdel kvinner og menn per stillingsgruppe på hovudkontoret i Oslo.¹

1 Stillingsgruppa analytikar og analysedirektør blei i 2022 etablert i rammeverket for stillingsgrupper på tvers av sentralbankverksemda, Noregs Bank Administrasjon og Norges Bank Investment Management. Tidlegare var desse stillingane i stillingsgruppene rådgivar og spesialrådgivar, derfor blir det for 2022 ei endring i utvalet for desse stillingsgruppene.

Balansen mellom kvinner og menn har dei siste åra hatt ei positiv utvikling for fleire stillingsgrupper. Banken vil arbeide for å auke andelen kvinner i mellomleiarstillingar ytterlegare, både gjennom internt avansement og ekstern rekruttering. Vi vil halde fram med det målretta arbeidet for betre kjønnsbalanse på alle nivå i banken. Det gjer vi mellom anna gjennom etterfølgjarplanlegging og ved å ha konkrete utviklingsplanar for den enkelte tilsette, styrkje rekrutteringsprosessane og auke omdømmearbeidet i kandidatmarknaden.

Kandidatmarknaden er framleis stram, og det er spesielt utfordrande for IT-stillingar. Likevel ser vi at marknaden verkar å søkje meir tryggleik i form av jobbar i offentleg sektor. I 2022 klatra Noregs Bank over ti plassar blant yrkesaktive i Universum si kåring av dei mest attraktive IT-arbeidsplassane i landet. Dette er andre året på rad at Noregs Bank klatrar over ti plassar, og det viser at omdømmearbeidet har effekt. I sentralbankverksemda og Noregs Bank Administrasjon var kjønnsfordelinga blant søkjarane i 2022 62 prosent menn og 38 prosent kvinner. Av dei som blei tilsette, var 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. Tilsvarande tal for Norges Bank Investment Management var 70 prosent menn og 24 prosent kvinner blant søkjarane (6 prosent ønskte ikkje å oppgi kjønn). Av dei som blei tilsette, var 65 prosent menn og 35 prosent kvinner.

Mangfald har òg vore viktig i graduate-programmet i Norges Bank Investment Management for 2022. I tillegg til å søkje etter kandidatar med variert kompetansebakgrunn har vi søkt etter kandidatar med ulik sosioøkonomisk bakgrunn og kandidatar med minoritetsbakgrunn. I 2022 begynte 16 graduates – 63 prosent menn og 37 prosent kvinner – med variert bakgrunn og erfaring og med utdanning frå ulike norske og utanlandske lærestader. Av desse hadde 56 prosent norsk statsborgarskap, 38 prosent hadde dobbelt statsborgarskap, og 13 prosent var av andre nasjonalitetar. Vidare blei det i 2022 rekruttert 30 personar til sommarinternship-programmet til Norges Bank Investment Management. Av desse var 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Det er ein auke frå 25 prosent i 2021. Den gongen var 64 prosent menn og 36 prosent kvinner. I sentralbankverksemda og i Noregs Bank Administrasjon blir studentengasjement brukt aktivt på ulike område. Ved utgangen av 2022 var det 33 studentar på engasjement, og av desse var 52 prosent kvinner og 48 prosent menn.

I Norges Bank Investment Management er det oppretta eit nettverksinitiativ for kvinnelege tilsette som har som formål å byggje og styrkje relasjonar og skape ein arena for personleg utvikling og deling av kunnskap og erfaringar globalt og innanfor kvar lokasjon.

Kjønnsbalanse

Lønns- og kompensasjonsordningar

Hovudstyret set rammene for lønns- og kompensasjonsordningane i banken og følgjer opp korleis ordningane blir praktiserte. Lønnsnivået skal vere konkurransedyktig, men ikkje marknadsleiande.

Lønnsfastsetjinga er individuell og reflekterer ansvaret, oppgåvene, kompetansen, erfaringa og prestasjonane som stillinga krev. Tabellen nedanfor viser kartlegging av kjønnsbalanse, fastlønn og utbetalt godtgjersle i dei ulike stillingsgruppene ved utgangen av 2022 ved hovudkontoret i Oslo. Total godtgjersle inkluderer fastlønn, prestasjonsbasert lønn og utbetalt overtid. Alle tilsette som arbeider med investeringsavgjerder, har rett på prestasjonslønn. Av personvernomsyn må det vere minst fem av kvart kjønn i stillingsgruppa for å kunne publisere lønnsdata. Personvernomsyn gjer at det ikkje er mogleg å vise resultata av kartlegginga for enkelte stillingsgrupper og for utekontora våre.

Lønnsforskjellar mellom kvinner og menn kjem av det er ei overvekt av menn i stillingar der ein arbeider med investeringsavgjerder. Stillingar med investeringsansvar har generelt høgare lønn i marknaden samanlikna med stillingar på same nivå innanfor andre område. Felles for begge verksemdene er at utbetalt overtid har effekt på tala for utbetalt godtgjersle òg. Vi ser generelt at menn har jobba relativt sett meir overtid enn kvinner i 2022.

Tabell 4 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for fastlønn i Noregs Bank Oslo.

TABELL 5 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for utbetalt godtgjersle i Noregs Bank Oslo.

TABELL 6 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for fastlønn i sentralbankverksemda og Noregs Bank Administrasjon.

TABELL 7 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for utbetalt godtgjersle i sentralbankverksemda og Noregs Bank Administrasjon.

TABELL 8 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for fastlønn i Norges Bank Investment Management.

TABELL 9 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for utbetalt godtgjersle i Norges Bank Investment Management.1

1 Nytt i 2022: Stillingsgruppa analytikar og analysedirektør fører til endring i utval av tilsette og analyse for stillingsgruppa rådgivar og spesialrådgivar.

Rekruttering

Noregs Bank arbeider systematisk for å tiltrekkje seg og rekruttere dei beste kandidatane frå dei fremste fagmiljøa nasjonalt og internasjonalt. Vi ønskjer variasjon i erfaring og ulike perspektiv og rekrutterer på tvers av nasjonalitet, kjønn, alder, bakgrunn, kunnskap og kompetanse for å auke mangfaldet i organisasjonen.

Rekrutteringsprosessen er viktig i arbeidet for auka mangfald. Stillingsannonsar blir utforma for å appellere til eit breitt spekter av søkjarar, og Noregs Bank har klare forventingar om at rekrutteringsbyråa skal leggje vekt på mangfald i kandidatsøka. Sjekkpunkt i intervjuprosessen skal sikre ei objektiv og rettferdig behandling, og retningslinjer for lønnsfastsetjing og lønnsrapportering skal sikre likebehandling, uavhengig av kjønn og bakgrunn. Ved val av kandidatar er leiarar gjorde merksame på faren for «ubevisst seleksjon». All rekruttering skal behandlast og godkjennast i medråderetts- og personalutvalet, der det sit representantar frå leiinga og fagforeiningane.

I arbeidet med å nå målet om ein kjønnsbalanse på minimum 40 prosent jobbar banken mellom anna med å synleggjere våre kvinnelege tilsette som førebilete på ulike arenaer. I tillegg blir kvinnelege tilsette på tvers av organisasjonen oppmoda om å søkje seniorposisjonar internt.

Gjennom Kunnskapssenteret, bedriftspresentasjonar og forelesingar på skular og universitet og i relevante nettverk arbeider Noregs Bank for at studentar og elevar skal få meir kjennskap til banken. Norges Bank Teaching Initiative og NBIM Teach er begge initiativ der tilsette i banken held forelesingar ved universitet om økonomi, finans og teknologi. Vidare arrangerer Noregs Bank kvart år ein landsomfattande casekonkurranse for studentar. Formålet med konkurransane er å engasjere studentar og elevar til å få innsikt i økonomiske problemstillingar innanfor kjerneoppgåvene til sentralbankverksemda. Nytt i 2022 var lanseringa av eit eige case-NM for juniorar der elevar på vidaregåande skular i Noreg kunne velje mellom å konkurrere i pengepolitikk eller kapitalforvalting.

Karriereutvikling og etterfølgjarplanlegging

Noregs Bank skal leggje til rette for eit utviklingsløp som legg vekt på potensialet til den tilsette, og som skaper engasjement og tilhøyrsle.

Banken trur på livslang læring. I 2022 er det særleg satsa på læring gjennom digitale plattformer og leiarutvikling. Tilsette kan søkje om opphald og vidareutdanning ved utdanningsinstitusjonar. Banken har i tillegg ordningar der tilsette får erfaring gjennom å arbeide mellombels i andre avdelingar eller på andre lokasjonar i Noregs Bank. Enkelte tilsette får tilbod om opphald ved andre sentralbankar og andre relevante institusjonar.

Noregs Bank jobbar strategisk med utviklings- og etterfølgjarplanlegging for å sikre mangfald og kjønnsbalanse i senior- og leiarroller. Etterfølgjarplanlegging blir gjennomført i samlingar med leiargruppene og er ei god anledning til å sjå kompetansen og erfaringa til dei tilsette på tvers av avdelingar.

Fleksibilitet

Undersøkingar som banken har gjennomført, har vist at fleksibilitet er viktig for å rekruttere og behalde tilsette. Noregs Bank arbeider for å leggje til rette for fleksibilitet i arbeidskvardagen og for varierande behov gjennom karriereløpet. I 2021 innførte banken ei prøveordning der dei tilsette kan ha heimekontor opp til to dagar i veka. I 2022 bestemte banken seg for å vidareføre denne ordninga.

I Noregs Bank blir ein i all hovudsak tilsett på fulltidskontrakt. Unntak frå dette gjeld nokre tilsette ved kurs- og konferansesenteret til banken og enkelte timebaserte funksjonar. Majoriteten av mellombelse tilsetjingar i Noregs Bank gjeld kontraktar knytte til forsking og diverse timelønt arbeid. Dersom ein tilsett ønskjer å jobbe deltid ein periode, må vedkommande søkje om dette for eitt år om gongen. Noregs Bank reknar derfor ikkje ufrivillig deltid som ei utfordring.

Noregs Bank tilbyr kjønnsnøytral foreldrepermisjon på 16 veker i tillegg til 10 vekers barselpermisjon for alle utekontora. Banken legg òg til rette for ein gradvis overgang til pensjonisttilværet når den tilsette ønskjer det. Gjennom pensjonistengasjement kan banken behalde erfaren arbeidskraft og bidra til at tilsette kan ta del i arbeidslivet også etter at dei er blitt pensjonistar.

Tabell 10 Mellombels tilsette, foreldrepermisjon og deltid i Oslo.

1 Viser kor mange veker foreldrepermisjon som er tekne ut i rekneskapsåret, ikkje kor mange veker den tilsette samla sett har teke ut.

Helse, miljø og sikkerheit

Gjennom den årlege medarbeidarundersøkinga måler vi engasjement, trivsel og helse blant dei tilsette og kartlegg hendingar knytte til diskriminering og uønskt åtferd. Resultat og tiltak blir presenterte og følgde opp årleg i leiargrupper og i arbeidsmiljøutvalet, som består av representantar for både leiinga og dei tilsette. Alle tilsette blir av leiarane sine involverte i dialog om og oppfølging av resultat og tiltak. HR støttar leiarar og tilsette der det er behov for det.

Noregs Bank har i 2022 arbeidd aktivt for å skape eit godt psykososialt arbeidsmiljø. Gjennom året er det gjennomført fleire initiativ retta mot korleis leiarar og tilsette sikrar eit positivt arbeidsmiljø, kva psykologisk tryggleik betyr for arbeidsmiljøet, og korleis vi kan identifisere risikoar for mobbing og trakassering. Alle tilsette har fått opplæring i å respektere og invitere kvarandre inn, aktivt lytte til ulike perspektiv og gi og ta imot konstruktive tilbakemeldingar. Det er òg gitt ulike tilbod til dei tilsette knytte til mental helse og stressmeistring.

Noregs Bank har eit tett samarbeid med bedriftshelsetenesta og har i 2022 jobba med å vidareutvikle det systematiske HMS-arbeidet. For å redusere risikoen for muskel- og skjelettplager har bedriftshelsetenesta bidrege med ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen både på kontor og heimekontor. Noregs Bank har elles gode treningstilbod og har lagt til rette for at dei tilsette kan sykle til jobb. I arbeidet med å oppgradere hovudkontoret legg vi vekt på å forbetre inneklimaet og leggje til rette for ein meir fleksibel arbeidskvardag for dei tilsette.

Vernetenesta i Noregs Bank med verneombod og hovudverneombod gjer ein viktig jobb med å vareta interessene til dei tilsette i arbeidsmiljøsaker. Vernetenesta blir inkludert i råd under planlegging og oppfølging av tiltak som påverkar arbeidsmiljøet.

Sjukefråværet i banken er stabilt lågt og var i 2022 på 2,3 prosent. Det er ein auke frå 1,7 prosent i 2021. Avtalen om inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) omfattar no heile det norske arbeidslivet, og banken støttar opp under arbeidet med å førebyggje sjukefråvær. Noregs Bank har halde fram praksisen med utvida eigenmeldingsdagar for dei tilsette, i tråd med intensjonane i IA-avtalen.

I 2022 blei det rapportert om tolv HMS-relaterte hendingar knytte direkte til arbeid i kontorlokala til Noregs Bank eller til kurs og konferansesenter. Ingen skadar eller ulykker var så alvorlege at dei måtte rapporterast til Arbeidstilsynet.

Samarbeid med fagforeiningane

Forholdet mellom bankleiinga, dei tilsette og dei tillitsvalde skal vere basert på dialog, tillit og gjensidig respekt. Bankleiinga har god kontakt med fagforeiningane, mellom anna i medarbeidar- og personalutvalet, i arbeidsmiljøutvalet og i jamlege kontaktmøte med fagforeiningsrepresentantar på fleire nivå i banken. Dei tilsette har to representantar i hovudstyret som er med og behandlar administrative saker.

Verksemdsstyring, etikk og kultur

Dei etiske prinsippa slår fast at Noregs Bank skal halde ein høg etisk standard, respektere menneskerettane, opptre samfunnsansvarleg og etterleve gjeldande lover og reglar. Reglane omfattar mellom anna eigenhandel, verksemd utanfor banken, gåver og lojalitet til banken generelt. Hausten 2022 gjekk hovudstyret gjennom og oppdaterte dei etiske prinsippa for dei tilsette.

Finansdepartementet har fastsett eit eige regelverk om habilitet for medlemmer av hovudstyret i Noregs Bank og medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Som supplement til dette har hovudstyret vedteke eit eige regelverk om mellom anna habilitet og innskrenkingar for eigenhandel for dei eksterne medlemmene i desse to organa.

Noregs Bank har nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Det er etablert eit rammeverk og eit program for antikorrupsjon som inkluderer leiingsforankring, risikostyring, etisk regelverk, handtering av varslingsmeldingar, innkjøpsarbeid, bakgrunnssjekk av tilsette og leverandørar, finansiell rekneskapsrapportering og systematisk opplæring og kontroll. I 2022 trente 580 tilsette i Norges Bank Investment Management spesifikt på å handtere interessekonfliktar og antikorrupsjon. Det er ingen stadfesta forhold knytte til korrupsjon i 2022.

Noregs Bank legg stor vekt på opplæring og bevisstgjering rundt dei mest sentrale etiske risikoområda. Tiltaka inkluderer mellom anna introduksjonskurs, éin-til-éin-opplæring, ein årleg test og ei stadfesting frå alle tilsette på at dei har gjennomgått dei etiske prinsippa.

Hovudstyret har fastsett prinsipp for intern varsling om kritikkverdige forhold i Noregs Bank. Det er fastsett varslingsrutinar der banktilsette og tilsette hos leverandørar kan rapportere anonymt om uetisk eller ulovleg åtferd. Alle varsel skal behandlast på ein forsvarleg måte i samsvar med saksbehandlingsreglane for varsling og eksterne og interne krav for varsling og utan risiko for gjengjelding overfor varslaren. I 2022 blei det innrapportert fire varslingssaker.

Ansvarleg forvalting av Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland skal forvaltast ansvarleg. Hovudstyret har fastsett prinsipp for ansvarleg forvalting i Noregs Bank. Prinsippa kviler på internasjonale prinsipp og retningslinjer for god selskapsstyring og ansvarleg næringsliv frå Dei sameinte nasjonane (FN) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Målet for forvaltinga av fondet er å oppnå høgast mogleg avkasting med akseptabel risiko. Ansvarleg forvalting støttar målsetjinga til fondet på to måtar. For det første prøver ein å fremje langsiktig verdiskaping i investeringane. For det andre prøver ein å redusere den finansielle risikoen knytt til miljømessige og sosiale forhold i selskapa. Det blir gjennomført eigne aktsemdsvurderingar for å fange opp og handtere investeringar med risiko for negativ innverknad på menneske og miljø.

Forvaltingsmandatet seier at arbeidet med ansvarleg forvaltingsverksemd skal vere integrert i fondsforvaltinga. Fondet har i oppgåve å ta vare på og utvikle finansielle verdiar for framtidige generasjonar. Langsiktig avkasting er avhengig av berekraftig vekst, velfungerande og legitime marknader og god selskapsstyring. Arbeidet med ansvarleg forvalting kan delast inn i tre hovudområde: marknaden, porteføljen og selskapa.

Marknaden

Fondet er globalt. Det eig ein liten del av over 9 000 børsnoterte selskap i 70 land. Fondet har nytte av globale løysingar for å løyse felles utfordringar som klimaendringar. Noregs Bank bidreg til å utvikle relevante internasjonale standardar og er til dømes representert med nestleiaren i den rådgivande investorgruppa til den internasjonale standardsetjaren for berekraftrapportering (ISSB). I 2022 deltok Noregs Bank i tolv offentlege høyringar med tilknyting til ansvarleg forvalting. Alle høyringssvar blir offentleggjorde på nettsida om fondet, www.nbim.no. Høyringane tok mellom anna for seg viktige forhold som selskapsrapportering, selskapsstyring og ansvarleg næringsliv.

Noregs Bank støttar initiativ der fleire selskap eller investorar går saman om å finne felles standardar for berekraftig verksemd. Slike initiativ er mest aktuelle når fleire selskap i éin bransje eller éi verdikjede står overfor den same utfordringa. Noregs Bank deltek for tida i ei rekkje initiativ i samarbeid med investorar, selskap og sivilsamfunn. Noregs Bank deltek, innanfor forvaltingsmandatet, i initiativ som ikkje legg føringar på stemmegiving eller investeringsavgjerder eller primært er retta direkte mot politiske myndigheiter. Noregs Bank gjer grundige vurderingar av kostnad, kompleksitet og nytte før han lanserer eller går inn i eit initiativ.

Sidan 2008 har Noregs Bank formulert tydelege forventingar til korleis selskapa som fondet er investert i, møter relevante globale utfordringar i verksemda, og til korleis styra bør fastsetje eigna strategiar, kontrollfunksjonar og rapporteringsrutinar. Forventingane dannar grunnlaget for dialog med selskap, og kvart år blir arbeidet til selskapa målt opp mot forventingane. I 2022 la Noregs Bank fram nye forventingar til korleis selskapa skal forvalte humankapital. Gjennom året er også forventingane om klimaendringar, menneskerettar og barns rettar blitt oppdaterte.

Porteføljen

Noregs Bank vurderer selskapsstyring og berekraft for å få betre forståing av risikoar og moglegheiter ved investeringane. Fondet overvakar korleis porteføljen er utsett for risikoar, og identifiserer bransjar og selskap for vidare oppfølging.

Noregs Bank oppmodar selskap om å gå frå ord til tal i rapporteringa for å gi ei betre forståing av finansielle moglegheiter og risikoar. For å gjennomføre desse analysane må det vere relevante, samanliknbare og pålitelege data om selskapsstyring, miljø og sosiale forhold. Noregs Bank analyserer klimagassutslepp frå selskapa i fondsporteføljen og ulike klimascenario for fondet.

Noregs Bank har hovudsakleg tre tilnærmingar for å avdekkje og handtere risikoar knytte til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold i porteføljen. Den første er førehandsfiltrering av selskap som er på veg inn i aksjeindeksen til fondet. Den andre er kontinuerleg overvaking av selskap i porteføljen gjennom daglege analysar av nyheitsstraumar og dessutan meir inngåande tematiske analysar av spesifikke marknader og sektorar. Den tredje tilnærminga er kvartalsvise aktsemdsvurderingar av selskapa opp mot forventingane Noregs Bank har når det gjeld berekraft. I den årlege publikasjonen om ansvarleg forvalting gir banken meir informasjon om prosessane for aktsemdsvurderingar.

Når Noregs Bank identifiserer eit selskap med høg risiko, må vi gjer vidare analysar for å vurdere om vi skal gå i dialog med selskapet, endre stemmegivinga eller vurdere selskapa for risikobaserte nedsal.

I framveksande marknader kan fondet i tillegg dra nytte av kunnskapen til eksterne forvaltarar som har inngåande kjennskap til marknadene, bransjane og selskapa dei er investerte i. Det er særleg viktig ettersom det ofte kan vere vanskelegare å få relevante selskapsdata i framveksande marknader.

Noregs Bank identifiserer investeringsmoglegheiter mellom anna ved å analysere styringa, verksemda og miljømessige og samfunnsmessige risikoar og moglegheiter i selskapa. Banken investerer òg i infrastruktur for fornybar energi. I 2022 gjorde ikkje banken nokon nye investeringar her. Finansdepartementet bestemte i 2022 at fondets særskilde miljømandat skulle avsluttast. Bakgrunnen var eit meir ambisiøst opplegg for klimarisikohandtering og -rapportering for heile fondet, jf. endringar i forvaltingsmandatet 12. september 2022.

For å avgrense eksponeringa mot uønskt risiko kan Noregs Bank innanfor rammene av mandatet selje seg ut av selskap. Det gjeld særleg verksemd som påfører andre selskap og samfunnet samla sett store kostnader, og som derfor ikkje er berekraftig på sikt. Risikobasert nedsal kan vere formålstenleg dersom fondet meiner at selskapet har særleg høg langsiktig finansiell risiko, og dersom investeringane ikkje er særleg store og ein tenkjer at aktivt eigarskap ikkje er noko eigna verkemiddel. I motsetning til etisk baserte utestengingar krev ikkje risikobasert nedsal råd frå det uavhengige etikkrådet.

I 2022 selde Noregs Bank seg ut av 74 selskap som følgje av risikovurderingar knytte til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Til saman er det blitt gjennomført nedsal i 440 selskap sidan 2012. Risikobaserte nedsal har sidan 2012 bidrege positivt til den kumulative avkastinga på aksjeforvaltinga med om lag 0,26 prosentpoeng, eller 0,01 prosentpoeng årleg.

Selskapa

Som langsiktig investor er fondet i jamleg dialog med dei største selskapa. Dialogen skal bidra til god selskapsstyring og ansvarleg forretningsverksemd. Fondet hadde til saman 2 911 møte med 1 307 selskap og skriftleg kontakt med 405 selskap i porteføljen i 2022. Storleiken på investeringane gir tilgang til styremedlemmer, toppleiarar og spesialistar i selskapa. Fondet er interessert i å forstå korleis selskapa blir styrte, og korleis dei handterer vesentlege forhold ved berekraft. I tillegg til møte er det skriftleg kontakt med selskapa.

Fondet vurderer kvart år selskapa si rapportering om styringsstruktur, strategi, risikohandtering og målsetjingar med utgangspunkt i dei offentlege forventingane til selskapa. I 2022 endra Noregs Bank metodikken i desse vurderingane for å kunne dra nytte av kunstig intelligens og maskinlesing av berekraftrapporteringa til selskap. Det gjer at samanlikningsgrunnlaget med tidlegare år er avgrensa, men at målingane framover vil kunne dekkje fleire selskap og indikatorar.

Selskap med svak eller avgrensa rapportering blir kontakta og oppmoda om å forbetre rapporteringa ved mellom anna å delta i etablerte rapporteringsinitiativ. I 2022 blei det sendt brev til 102 selskap om rapporteringa deira.

Stemmegiving er eit av dei viktigaste verkemidla fondet har som eigar for å ta vare på verdiane til fondet. Ved utgangen av 2022 eigde fondet ein andel i 9 228 selskap over heile verda. Noregs Bank stemte i 117 392 forslag på 11 616 generalforsamlingar i 2022. Det blei stemt i tråd med styrets tilråding i 94 prosent av sakene og på 70 prosent av generalforsamlingane. Retningslinjer for stemmegiving er offentleg tilgjengelege.

I 2021 begynte fondet å offentleggjere stemma si fem dagar før generalforsamlinga. Stemmeintensjonane er tilgjengelege på nettsidene om fondet, www.nbim.no. Brukarar kan søkje på enkelte selskap eller laste ned heile datasettet med fondsstemmer sidan 2013, og dei kan få daglege oppdateringar om stemmeintensjonar fem dagar før generalforsamlinga.

Finansdepartementet har fastsett retningslinjer for observasjon og utestenging av selskap frå Statens pensjonsfond utland basert på produkta eller åtferda til selskapa. Etikkrådet og Noregs Bank har i oppgåve å følgje opp desse retningslinjene. Etikkrådet er eit uavhengig organ som er oppretta av Finansdepartementet. Avgjerder om observasjon og utestenging av selskap frå fondet blir tekne av hovudstyret i Noregs Bank, med utgangspunkt i tilrådingar frå Etikkrådet. Ved ikkje å investere i slike selskap reduserer fondet si eksponering for uakseptabel risiko. I 2022 offentleggjorde Noregs Bank utestenginga av 13 selskap og sette fire nye selskap til observasjon. I tillegg oppheva Noregs Bank utestenginga av to selskap, avslutta observasjonen av fire selskap og særskild eigarskapsutøving i eitt tilfelle. Sidan 2006 har referanseindeksen for aksjar gitt ei avkasting som er 2,4 prosentpoeng lågare enn ein indeks som ikkje er justert for etiske utestengingar. På årleg basis svarer dette til 0,06 prosentpoeng lågare avkasting.

Nærmare detaljar om ansvarleg forvalting er å finne i ein eigen rapport.

Ansvarleg forvalting av valutareservane

Norges Bank Investment Management forvaltar aksjeporteføljen i valutareservane. Denne forvaltinga følgjer dei same prinsippa og strategiane for ansvarleg forvalting som forvaltinga av aksjeinvesteringane i Statens pensjonsfond utland. Verdipapir som er utferda av selskap som er utestengde etter føresegner i retningslinjer for observasjon og utestenging frå Statens pensjonsfond utland, er utestengde frå investeringsuniverset til valutareservane.

Norges Bank Investment Management utøver aktivt eigarskap på vegner av valutareservane ved å ha tydelege forventingar til selskapa, stemme på alle generalforsamlingar der vi har aksjar, og føre dialog med utvalde selskap. Avgjerder om risikobaserte nedsal av enkeltselskap som Norges Bank Investment Management finn formålstenlege for aksjeporteføljen til Statens pensjonsfond utland, blir følgde opp i aksjeporteføljen til valutareservane òg.

Noregs Bank har gjennomført nedsal i totalt åtte selskap i aksjeporteføljen til valutareservane som følgje av risikovurderingar knytte til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. I tillegg er førti selskap utestengde frå referanseindeksen til valutareservane og ni selskap sette til observasjon basert på etiske retningslinjer. Observasjon av eitt selskap blei avslutta i 2022.

Ansvarlege anskaffingar

I 2022 kjøpte Noregs Bank varer og tenester for om lag 4,8 milliardar kroner. Dei største innkjøpskategoriane er eksterne forvaltingstenester, utvikling og drift av IT-system og -tenester og varer relaterte til kontordrifta. Det legg eit ansvar på Noregs Bank som ansvarleg innkjøpar.

Noregs Bank er underlagd regelverket for offentlege anskaffingar og er pålagd å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlege kontraktar. Leverandørar og eventuelle underleverandørar skal på førespurnad kunne dokumentere at dei rettar seg etter lønns- og arbeidsvilkåra. I 2022 er det gjennomført 16 kontrollar av vilkår blant leverandørane våre. Desse kontrollane avdekte to brot der utbetalt lønn var lågare enn den lovpålagde minstelønna ut frå stilling og ansiennitet. På oppmoding frå Noregs Bank er forholda retta opp, og for lite utbetalt lønn er etterbetalt. Anskaffingsforskrifta inneheld eit krav om å avgrense talet på ledd i leverandørkjeda i bransjar som har særlege utfordringar med arbeidslivskriminalitet, til dømes innanfor bygg- og anleggsarbeid og reinhaldstenester. Noregs Bank aksepterer maksimalt to ledd med underleverandørar. Alle leverandørar som har tilgang til lokala eller systema til banken, har ansvar for at personell som utfører tenester eller arbeid for Noregs Bank, blir gjort kjent med dei etiske reglane.

Noregs Bank ønskjer òg ei ansvarleg og berekraftig leverandørkjede og stiller miljøkrav der det er relevant.

Forvaltinga av Statens pensjonsfond utland krev spesiell innsikt i marknader rundt om i verda. I framveksande marknader blir det for det meste nytta eksterne forvaltarar. Enkelte av desse marknadene har høgare ibuande berekraftrisiko. Det blir stilt krav til forvaltarane om at dei skal ta omsyn til god selskapsstyring, miljø og sosiale forhold i investeringsaktivitetane sine. I tillegg vurderer ein forvaltarane si tilnærming til samfunnsansvar som ein del av utveljingsprosessen. Dette blir følgt opp som ein del av den årlege vurderinga av forvaltarane som fondet gjer.

4. Strategi

Strategi 25

Samfunnsoppdraga våre er førande for alt vi gjer, og Strategi 25 skal gjere oss best mogleg i stand til å løyse dei. Hovudstyret vedtok ein strategi for Noregs Bank og verksemdsområda 23. november 2022. Nedanfor gir vi ei oppsummering av ambisjonane og planane for dei neste åra.

Strategien til Noregs Bank

Koronapandemien og Russlands angrep på Ukraina har vist korleis uventa hendingar raskt kan endre dei økonomiske utsiktene og risikobiletet. Geopolitisk uvisse bidreg til eit samansett og utfordrande trusselbilete. Klimaendringane og behovet for å redusere globale utslepp vil framleis prege verdsøkonomien.

Dagens situasjon byr på krevjande problemstillingar for både sentralbanken og kapitalforvaltinga. For å lykkast med samfunnsoppdraga må vi forstå den økonomiske utviklinga og risikobiletet og vere rusta til å handle raskt. Vi skal vere ein veldriven og open institusjon og ein attraktiv og framtidsretta arbeidsplass, og vi skal styrkje arbeidet med klima og miljø.

Strategien til sentralbanken

I strategien framhevar vi fire område som er avgjerande for at vi skal lykkast. Dei er ikkje unike for denne strategiperioden, men så viktige at vi skal ha høge ambisjonar med mål om stadig å bli betre innanfor kvart av dei:

Dyktige og engasjerte medarbeidarar: For å tiltrekkje oss, utvikle og behalde dyktige medarbeidarar skal vi gi kvar enkelt høve til å utvikle seg og oppdatere kompetansen sin. Det skal vi gjere gjennom faglege utfordringar og målretta utviklingsplanar. Samtidig skal vi leggje til rette for ein inkluderande kultur der vi oppmuntrar ulike meiningar og syn, gjer kvarandre gode og har det kjekt på jobb.

Stabil, sikker og effektiv drift: Vi skal ha verksemds- og risikostyring i tråd med beste praksis og arbeide for å forenkle og effektivisere prosessane våre. Ein usikker geopolitisk situasjon krev at vi vidareutviklar arbeidet vårt med sikkerheit, beredskap og krisehandtering med særleg vekt på cybersikkerheit.

Relevante analysar av høg kvalitet: Vi skal vere det leiande makroøkonomiske analysemiljøet i landet og basere vurderingar, råd og avgjerder på relevante og forskingsbaserte analysar av høg kvalitet. I strategiperioden skal vi mellom anna søkje å forbetre og auke fleksibiliteten i måten vi jobbar på, slik at vi er endå betre rusta for å oppdatere analysar og verkemiddelbruk når omverda endrar seg.

Ein open, tydeleg og tilgjengeleg sentralbank: Vi skal tilpasse måten vi kommuniserer på, til dei vi ønskjer å nå, oppsøkje dialog, lytte til innspel og delta i samfunnsdebatten på område som er viktige for oss. For å nå ut skal vi leggje til rette for at fleire kan representere Noregs Bank eksternt og bidra til kunnskapsformidling på spesialfelta sine.

I tillegg har vi tre satsingsområde. Desse områda krev ein særleg innsats dei neste åra:

Utgreie og forme framtidas betalingssystem: Vi står overfor viktige vegval i utforminga av framtidas betalingssystem. I strategiperioden skal Noregs Bank bestemme korleis neste generasjons oppgjerssystem i norske kroner skal sjå ut, og vi skal gjere oss klare til eventuelt å kunne innføre digitale sentralbankpengar.

Forstå effektane av klimaendringar og energiomstilling: For å kunne gjere gode vurderingar av dei økonomiske utsiktene og risikobiletet må vi forstå betre korleis klimaendringar og energiomstilling påverkar dei ulike delane av økonomien. Derfor skal vi styrkje kompetansen vår på dette området og betre integrere forhold som er relaterte til klimaendringar og energiomstilling i analysearbeidet.

Sørgje for betre datautnytting ved hjelp av ny teknologi: Tilfanget av data aukar, samtidig som den teknologiske utviklinga opnar for nye typar analysar. Vi skal leggje til rette for betre datautnytting ved å etablere ei ny dataplattform og sørgje for god tilgang til meir data. Vi skal òg arbeide for meir effektiv styring og kontroll av data vi nyttar.

Strategi for Norges Bank Investment Management

Noregs Bank forvaltar Statens pensjonsfond utland på vegner av det norske folket. Ei langsiktig og ansvarleg forvalting legg til rette for at både dagens og morgondagens generasjonar kan nyte godt av verdiane i fondet. Vi utnyttar storleiken på fondet, den langsiktige investeringshorisonten og det avgrensa likviditetsbehovet når vi investerer. I denne strategiperioden vil vi styrkje det langsiktige tankesettet vårt, vere tolmodige og variere den aktive risikotakinga ettersom marknadsforholda endrar seg. Vi kan handtere store svingingar i fondsverdien og investere i aktiva der det kan ta lang tid før dei underliggjande verdiane blir realiserte.

Vi nyttar ulike investeringsstrategiar i fondsforvaltinga. Dei tre hovudstrategiane er marknadseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Investeringsstrategiane utfyller kvarandre og søkjer å utnytte at vi er eit stort fond med lang horisont. Vi forvaltar fondet tett opp mot referanseindeksen, men vi meiner likevel at det finst investeringsmoglegheiter som kan diversifisere fondet utover referanseindeksen, spesielt i unoterte marknader. Vi vil investere tre til syv prosent av fondet i eigedom. Vi vil dessutan halde fram arbeidet med å byggje opp ein portefølje av infrastrukturinvesteringar for fornybar energi og sjå på nye investeringsmoglegheiter knytte til energiomstillinga.

Vi legg stor vekt på å vere ein ansvarleg investor. Ansvarleg forvalting og aktivt eigarskap bidreg til langsiktig verdiskaping og til at vi når målet vårt om høgast mogleg avkasting. Handtering av klimarisiko og klimarelaterte moglegheiter er ei viktig prioritering for oss. Vi jobbar med ansvarleg forvalting og aktivt eigarskap på tre nivå. På marknadsnivå jobbar vi for å forbetre internasjonale standardar for alle selskap. På porteføljenivå jobbar vi for å styrkje overvakinga av informasjon om miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG), og vi bruker innsikta i fondsforvaltinga. På selskapsnivå jobbar vi for å fremje god selskapsstyring.

Vi må vere ein operasjonelt robust organisasjon for å nå målet om høgast mogleg avkasting på ein sikker og kostnadseffektiv måte. Vi vil styrkje beredskapsarbeidet vårt for betre å kunne handtere kriser og hendingar. Teknologi sikrar at vi kan gjennomføre forvaltingsoppdraget på ein sikker og solid måte. Vi skal vere innovative og utvikle eigne løysingar der vi har unike behov. Skal vi klare det, må vi tiltrekkje oss, utvikle og behalde dei beste folka. Dei tilsette er den viktigaste ressursen vår. Vi vil utvide organisasjonen på prioriterte område for å sikre at vi er robuste nok og har den kapasiteten og kvaliteten som trengst. Vi skal likevel framleis vere ein liten og fleksibel organisasjon med kostnadseffektiv drift.

Vi skal vere ein mangfaldig og inkluderande organisasjon der vi alle jobbar for å ta vare på og utvikle fondet. For å lykkast i ein utfordrande arbeidskvardag med høgt tempo meiner vi at det er viktig å ha det kjekt på jobb. Korleis vi arbeider saman, avgjer om vi lykkast med samfunnsoppdraget vårt. Vi forvaltar fondet på vegner av det norske folket. Det krev at vi er opne. Ved å vere opne bidreg vi til å skape tillit til og kunnskap om fondet, både i Noreg og internasjonalt.

Strategi 2020–2022

Hovudstyret i Noregs Bank vedtok hausten 2019 ein strategiplan for perioden 2020–2022. I 2020 tilsette hovudstyret ein ny dagleg leiar for Norges Bank Investment Management. Den delen av strategiplanen som gjaldt forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, blei derfor revidert våren 2021.

Dei siste tre åra har vore prega av store endringar som har påverka verksemda til Noregs Bank. Den nye sentralbanklova, som tok til å gjelde 1. januar 2020, gav ein ny styringsstruktur for banken med opprettinga av ein eigen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Samtidig blei det gjort endringar i den administrative organiseringa av banken. Strategiperioden har òg vore prega av eksterne forhold som pandemi og Russlands angrep på Ukraina.

Nedanfor kjem ei oversikt over kva Noregs Bank har gjort for å oppnå målsetjingane i strategiperioden 2020–2022.

Løfte saman

Med fondet i banken er vi ein global organisasjon med ein tredjedel av dei tilsette utanfor Noreg og tilsette frå nesten 40 nasjonar. Målet vårt har vore å ha ei arbeidsform som er kjenneteikna av lagånd og endringsvilje, og vi har hatt som ambisjon å vere opne og kommunisere etterretteleg og tydeleg. I perioden har me:

• Kommunisert oftare og meir proaktivt enn før og har nådd eit breiare publikum. Vi har mellom anna brukt bloggen Bankplassen aktivt og lansert podkasten In Good Company, som skal gi større innsikt i selskapa fondet er investert i. Vi er òg blitt meir aktive på sosiale medium.
• Arbeidd med å auke kjennskapen til banken i møte med studentar og elevar gjennom Kunnskapssenteret, bedriftspresentasjonar og forelesingar på skular og universitet og i relevante nettverk.
• Styrkt den interne kommunikasjonen på digitale plattformer og utvikla nye digitale arenaer for fagleg og sosial samhandling.
• Vore ein av initiativtakarane bak Kvinner i Finans Charter, som har som mål å auke kvinneandelen i leiande stillingar i finansbransjen.
• Gjennomført årlege aktivitetar og initiativ som legg vekt på mangfald og inkludering.
• Relansert trainee-program i Norges Bank Investment Management, mellom anna for å få eit endå meir mangfaldig arbeidsmiljø.

Ein veldriven bank

Vi har hatt som mål å utnytte synergiar og stordriftsfordelar i verksemda. Samtidig har det vore vesentleg at dei ulike delane av banken skal behalde den faglege eigenarten sin og ansvaret for resultata sine. Vi har hatt som ambisjon å vidareutvikle ein veldriven og sikker bank. I perioden har me:

• Fornya og oppdatert styringsstrukturen til banken i lys av den nye sentralbanklova.
• Modernisert IT-driftsplattformene til sentralbankverksemda. Det har gjort dei samfunnskritiske systema sikrare og dei andre systema meir fleksible.
• Gjennomført ei stor satsing på IT-sikkerheit i begge verksemdsområda.
• Insourca enkelte IT-funksjonar for å auke kvaliteten og gjere dei meir robuste.
• Styrkt arbeidet med berekraft og vidareutvikla den eksterne rapporteringa på området.
• Slått saman HR, kommunikasjon og innkjøp i dei to verksemdsområda. Det har bidrege til meir standardiserte prosessar og gjort dei operasjonelle forholda meir robuste.
• Digitalisert store delar av dei historiske arkiva våre.

Langsiktig og ansvarleg kapitalforvalting

Målet vårt er høgast mogleg avkasting etter kostnader over tid, innanfor dei rammene som mandatet frå Finansdepartementet set. Banken søkjer å nå dette målet på ein mest mogleg sikker, kostnadseffektiv, ansvarleg og open måte. Marknadsverdien til fondet voks frå 10 088 milliardar kroner ved utgangen av 2019 til 12 429 milliardar kroner ved utgangen av 2022. I perioden har me:

• Halde fram å samarbeide med selskapa i investeringsporteføljen om økonomiske resultat, selskapsstyring og berekraft. Vi jobbar med å stemme på alle generalforsamlingar, fremje langsiktig verdiskaping i selskap og sikre fondsverdiane.
• Lansert ein klimahandlingsplan for 2025. Planen skisserer korleis vi vil handtere klimarelatert risiko og klimarelaterte moglegheiter, og beskriv kva for tiltak vi tek sikte på å setje i verk i perioden 2022–2025.
• VUtvikla ein investeringssimulator for å analysere investeringsavgjerdene våre. Simulatoren skal gi porteføljeforvaltarar analysar og tilbakemeldingar slik at dei kan ta betre investeringsavgjerder.
• Nedskalert allokeringa til systematiske risikofaktorar og enkelte segment utanfor referanseindeksen.
• Investert 5 prosent av fondet i eigedom. 62 prosent av eigedomsinvesteringane våre er i unoterte aktiva, og 38 prosent er i noterte aktiva. Vi har gjort den første investeringa vår i unotert infrastruktur for fornybar energi. Investeringa er i ein havvindpark og utgjer 0,1 prosent av fondsverdien.
• Kommunisert oftare og meir aktivt. Vi har nådd eit breiare publikum enn tidlegare, mellom anna ved å vere meir synlege og engasjerte i sosiale medium.
• Fått fleire tilsette. Talet har stige frå 540 ved utgangen av 2019 til 572 per desember 2022. Vi vil framleis vere ein liten, fleksibel og kostnadseffektiv organisasjon, men vi har i strategiperioden vakse på prioriterte område som investeringar og teknologi.

På fronten i sentralbankoppgåvene

Sentralbankverksemda skal leggje til rette for ein velfungerande og stabil økonomi. Vi har hatt som mål å utøve oppgåvene våre i tråd med beste internasjonale praksis. I perioden har me:

• Vidareutvikla måten vi snakkar om pengepolitikk på, ved å kommunisere meir direkte mot eit breiare lag av befolkninga og vere tilgjengeleg på fleire arenaer enn tidlegare.
• Gjennomført analysar av langsiktige utviklingstrekk i økonomien med særleg vekt på utviklinga i produktivitet, lønnsandelar og nøytrale realrenter.
• Teke i bruk nye informasjonskjelder for å forstå utviklinga betre i lys av brå skift i økonomien.
• Etablert ei robust og effektiv løysing for å handtere mikrodata til bruk i forsking og politikkanalyse.
• Teke i bruk ein reformert versjon av overnattarenta Nowa som alternativ referanserente for norske kroner.
• Etablert eit nytt og meir automatisert auksjonssystem for likviditetsstyringa.
• Arbeidd vidare med å styrkje vernet av oppgjerssystemet til Noregs Bank mot uønskte hendingar, særleg retta mot risikoen for cyberangrep.
• Vidareført arbeidet med å leggje til rette for realtidsbetalingar.
• Innført og implementert TIBER-NO, eit rammeverk som er utvikla av Noregs Bank og Finanstilsynet for å teste cybersikkerheit i finanssektoren.
• Utvikla og revidert rammeverket for sentrale makrotilsynsverkemiddel.
• Dekt samfunnet sitt behov for kontantar på ein måte som sikrar beredskap og fremjar effektivitet. Vi har bidrege til ei formålstenleg regulering som sikrar at kontantar er tilgjengelege og brukarvennlege og kan fylle funksjonane sine i betalingssystemet.
• Vidareført utgreiinga av digitale sentralbankpengar, inkludert eksperimentell testing av ulike teknologiske løysingar.
• Medverka aktivt i Network for Greening the Financial System, som bidreg til å dele erfaringar og beste praksis, utføre analysar og utforme metodar for å handtere miljø- og klimarisiko.

5. Årsrekneskap og balanse

Hovedpunkter

Kostnader for Norges Banks hovedoppagver

Norges Bank fordeler kostnader på hovedoppgaver. Formålet er å synliggjøre kostnadene ved de ulike oppgavene og bidra til kostnadseffektivitet.

Kostnadene er fordelt på disse hovedoppgavene:

1. Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
2. Pengepolitikk
3. Finansiell stabilitet
4. Forvaltningen av valutareservene
5. Sedler og mynt
6. Oppgjørstjenester for bankene
7. Statsgjeldsforvaltningen
8. Statens konsernkonto

Kostnadene for hovedoppgavene inkluderer direkte og indirekte kostnader. Fordelingen av felleskostnader gjennomføres basert på en vurdering av kostnadsdrivere. Størrelsen på fordelingsnøklene representerer beste estimat på faktisk ressursbruk.

Bankens samlede driftskostnader var for 2022 6 399 millioner kroner. Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er den klart mest ressurskrevende oppgaven. Kostnadene var 5 226 millioner kroner, tilsvarende 82 prosent av bankens samlede kostnader. Kostnadene for de øvrige hovedoppgavene til Norges Bank utgjorde 1 173 millioner kroner.

Kostnader fordelt på hovedoppgaver

Kostnader fordelt på hovedoppgaver i sentralbankvirksomheten

Regnskap

Resultatregnskap

Balanse

Oslo, 8. februar 2023

Ida Wolden Bache (sign.)
(daglig leder / hovedstyrets leder)

Pål Longva (sign.)
(første nestleder)

Øystein Børsum (sign.)
(andre nestleder)

Karen Helene Ulltveit-Moe (sign.)

Kristine Ryssdal (sign.)

Arne Hyttnes (sign.)

Hans Aasnæs (sign.)

Nina Udnes Tronstad (sign.)

Egil Herman Sjursen (sign.)

Mona Helen Sørensen (sign.)
(representant for de ansatte)

Truls Oppedal (sign.)
(representant for de ansatte)

Kontantstrømoppstilling

Oppstilling over endringer i egenkapital

Noter

Note 1 Generell informasjon

1. Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Banken er et eget rettssubjekt og eies av staten. Hovedkontoret er på Bankplassen 2, Oslo.

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken utøver penge­politikken, overvåker stabiliteten i det finansielle systemet, bidrar til robuste og effektive betalings­systemer og finansmarkeder samt forvalter bankens valutareserver.

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finans­departementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltnings­oppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter over­stiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet, vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i Eiers kapital i SPU.

For utfyllende informasjon om forvaltningsmandatet for SPU, Norges Banks styringsstruktur og risikostyring, se note 20.9 Investeringsrisiko. For ytterligere informasjon om transaksjoner og mellomværende mellom Norges Bank og SPU, se note 19 Nærstående parter.

Norges Bank bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i SPU. Den oppnådde avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, blir i sin helhet tilført kronekontoen og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank. Den forvaltede investeringsporteføljen tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på kronekontoen, fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring. Dette presenteres på egen linje som en eiendel i Norges Banks balanse, og kronekontoen presenteres tilsvarende som en forpliktelse til Finansdepartementet.

2. Godkjenning av årsregnskapet

Årsregnskapet til Norges Bank for 2022 ble godkjent av hovedstyret 8. februar 2023 og godkjent av representantskapet 23. februar 2023. Den årlige regnskapsrapporteringen for SPU er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering, og inngår i Norges Banks årsregnskap som note 20.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Denne noten beskriver regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger som gjelder hele regnskapet. Øvrige regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger er beskrevet i de respektive oppstillingene og notene.

1. Grunnlag for utarbeidelse

Årsregnskapet til Norges Bank er i henhold til sentralbankloven § 4-3, avlagt etter regnskapsloven og bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (bestemmelsene), fastsatt av Finansdepartementet.

Bestemmelsene krever at Norges Banks regnskap skal utarbeides i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, med de tillegg og unntak som følger av regnskapsloven og bestemmelsene. Dette innebærer i hovedsak at resultatet for investeringsporteføljen og resultatet tilordnet SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i resultatregnskapet, nettoverdi av investeringsporteføljen og saldo SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i balansen, innskudd og uttak fra SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i kontantstrømoppstillingen og at regnskapsrapporteringen for SPU skal presenteres i egen note i Norges Banks årsregnskap, se note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU). Se også avsnitt 4.2 Datterselskaper nedenfor vedrørende konsolideringen av enkelte datterselskaper inn i SPU.

Oppstillingen av resultatregnskapet er presentert på den måten som gir mest relevant informasjon omkring den finansielle inntjeningen.

Årsregnskapet utarbeides med regnskapsavslutning pr. 31. desember. Det er presentert i norske kroner og, om ikke annet er angitt, avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

2. Endringer i regnskapsprinsipper, herunder nye og endrede standarder og fortolkninger i perioden

De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. Det er ingen nye eller endrede IFRS-standarder og fortolkninger som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 1. januar 2022 som har hatt vesentlig påvirkning på regnskapet.

3. Nye og endrede standarder og fortolkninger med virkning fra 2023 eller senere

Vedtatte IFRS-standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som er utgitt med ikraft­tredelses­dato fra 2023 eller senere, forventes å være uvesentlige eller ikke relevante for regnskapsrapporteringen på implementeringstidspunktet.

4. Regnskapsprinsipper som gjelder hele regnskapet

4.1 Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen ved inngåelse som part i instrumentets kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene utløper, eller når de finansielle eiendelene og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til eiendelene, er overført. Se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse og note 20.13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for spesifikasjon av overførte eiendeler som ikke er fraregnet.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de har opphørt, det vil si når pliktene angitt i kontraktene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Kjøp eller salg av en finansiell eiendel i henhold til en kontrakt med oppgjør i tråd med normale markedsvilkår, regnskaps­føres på avtaletidspunktet.

Klassifisering og måling

Finansielle eiendeler klassifiseres basert på forretnings­modellen som ligger til grunn for forvaltningen av eien­delene, samt egenskapene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene.

Investeringsporteføljen til SPU forvaltes i samsvar med forvaltningsmandatet fastsatt av Finans­departementet, investerings­mandatet fastsatt av hoved­styret i Norges Bank og investeringsstrategier fastsatt av ledelsen i NBIM. Disse mandatene og strategiene, inkludert risikostyrings­strategiene, innebærer at alle finansielle eiendeler styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. SPUs finansielle eiendeler er derfor målt til virkelig verdi over resultatet.

Valutareservene forvaltes i samsvar med prinsippene fastsatt av hovedstyret og styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. Øvrige finansielle eiendeler er målt til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser er målt til amortisert kost, med unntak av de finansielle forpliktelser øremerket til virkelig verdi over resultatet. Dette gjelder finansielle forpliktelser integrert i valutareservene som styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. For SPU er finansielle forpliktelser, med unntak av Skyldig forvaltningsgodtgjøring, integrert i investerings­porteføljen som styres og følges opp basert på virkelig verdi, og er derfor øremerket til virkelig verdi over resultatet. Skyldig forvaltnings­godtgjøring er målt til amortisert kost.

Finansielle derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

For ytterligere spesifikasjon av klassifisering av instrumenter, se note 6 Måling og tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter.

Nedskrivninger

For finansielle eiendeler klassifisert som målt til amortisert kost innregnes en avsetning for forventet kredittap. Forventet kredittap beregnes pr. lån, og er basert på lånets eksponering ved mislighold, sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold. Innregnet beløp utgjør forventet kredit­tap over de neste tolv måneder, regnet fra rapporterings­tidspunktet. Ved en betydelig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning, innregnes forventet kredittap for hele eiendelens levetid.

4.2 Datterselskaper

Investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi utføres gjennom datter­selskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskapene er kontrollert av SPU og innregnes i regnskapsrapporteringen for SPU i tråd med § 3-4 i bestemmelsene. Kontroll over et selskap foreligger når SPU er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i selskapet, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over selskapet. For ytterligere informasjon, se note 20.16 Interesser i andre foretak.

SPU er et investeringsforetak i henhold til IFRS 10 Konsern­regnskap. IFRS 10 definerer et investeringsforetak og innfører et pliktig unntak fra konsolidering for investeringsforetak.

Datterselskaper målt til virkelig verdi over resultatet

Datterselskaper som investerer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi gjennom eierandeler i andre selskaper, er investeringsforetak. Disse datterselskapene er målt til virkelig verdi over resultatet i tråd med prinsippene for finansielle eiendeler, som omtalt i punkt 4.1 Finansielle eiendeler og forpliktelser ovenfor. Datterselskaper som investerer i fast eiendom er presentert i balansen som Unotert eiendom. Datterselskaper som investerer i infrastruktur for fornybar energi er presentert i balansen som Unotert infrastruktur. Se note 20.6 Unotert eiendom og note 20.7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for utfyllende prinsipper.

Konsoliderte datterselskaper

Datterselskaper som utfører investeringstjenester og som ikke selv er investeringsforetak, konsolideres. Konsoliderte datterselskaper eier ikke, verken direkte eller indirekte, investeringer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi.

Note 3 Inntekt/kostnad fra aksjer og obligasjoner

Tabell 3.1 Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 3.2 Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Skattekostnad

Norges Bank er unntatt skatteplikt for sin virksomhet i Norge, men er skattepliktig i enkelte andre land. Skattekostnaden består av inntektsskatt som Norges Bank ikke får refundert gjennom lokale skatteregler eller skatteavtaler. Dette gjelder i all hovedsak kildeskatt på utbytte tilknyttet valutareservenes aksjeinvesteringer.

Endret vurdering av valutareservenes skatteposisjon i Spania medførte at tidligere skattekostnad på 23,8 millioner kroner ble tilbakeført i 2022. Dette bidrar til at skattekostnaden utgjorde 1,9 millioner kroner i 2022, mot 24,9 millioner kroner i 2021. Japan og Tyskland er markedene med høyest skattekostnad og utgjorde henholdsvis 8,1 millioner kroner og 7,6 millioner kroner i 2022. Norges skatteavtaler med de nevnte landene gir en skattesats på 15 prosent. Skattekostnaden for øvrig fordeler seg med mindre beløp i flere andre land.

Regnskapsprinsipper for skatt er ytterligere beskrevet i note 20.10 Skatt.

Note 4 Beholdning av aksjer og ­obligasjoner

Tabell 4.1 Aksjer

Tabell 4.2 Obligasjoner

1 Nominell verdi er omregnet til norske kroner ved bruk av balansedagens kurs. Nominell verdi består av pålydende verdi av instrumentet eller hovedstol.

Obligasjoner på Norges Banks balanse er i sin helhet knyttet til forvaltningen av valutareservene. Norges Bank utsteder statsgjeld og inngår finansielle kontrakter innenfor statsgjeldsforvaltningen i Finansdepartementets navn. Transaksjoner knyttet til statsgjeldsforvaltningen regnskapsføres i statsregnskapet og ikke i Norges Banks resultatregnskap eller balanse.

Bank for International Settlements (BIS)

BIS fungerer som en bank for sentralbankene, og skal i tillegg bistå sentralbanker ved å bidra til internasjonalt samarbeid og i arbeidet med pengepolitikk og finansiell stabilitet.

BIS er et aksjeselskap eid av sentralbanker. Norges Bank har 8 000 stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR) i BIS, i tillegg til 564 ikke-stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR), totalt 8 564 aksjer. Norges Banks andel av totale aksjer i BIS utgjorde 1,5 prosent ved utgangen av 2022, det samme som ved utgangen av 2021.

BIS har ved utstedelsen av aksjer kun innkrevd innbetaling på 25 prosent av aksjenes pålydende, resterende 75 prosent er kommitert kapital som ikke er bokført i balansen.

Aksjer i BIS og mottatt utbytte fra BIS, som vist i tabell 4.3 Aksjer i BIS, inngår også som en del av henholdsvis aksjer i tabell 4.1 Aksjer og utbytte i tabell 3.1 Inntekt/kostnad fra aksjer.

Tabell 4.3 Aksjer i BIS

Note 5 Valutareserver

Valutareservene skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Valutareservene deles inn i en renteportefølje, en aksjeportefølje og en petrobufferportefølje. Se ytterligere omtale i note 7 Investeringsrisiko.

Petrobufferporteføljen skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i utenlandsk valuta og eventuelle overføringer til og fra SPU. Formålet med porteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner.

Se note 8 Valuta for spesifikasjon av valutareservenes valutafordeling.

Tabell 5.1 og 5.2 viser henholdsvis resultat- og balanse­oppstilling for valutareservene fordelt pr. portefølje. Valuta­reservene presenteres slik de operasjonelt følges opp av Norges Bank, mindre avvik mot IMFs definisjon av valutareserver kan derfor forekomme.

Tabell 5.1 Valutareserver porteføljefordelt resultat

Tabell 5.2 Valutareserver porteføljefordelt balanse

Note 6 Måling

1. Innledning

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. Verdsettelsesrisikoen følges opp av kontroll­miljøet som har ansvaret for måling til virkelig verdi.

2. Hierarkiet for virkelig verdi

Alle verdipapirene i valutareservene måles til virkelig verdi. Disse har blitt inndelt i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, presentert i tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet. Inndelingen er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i målingen av virkelig verdi:

• Nivå 1 består av eiendeler som er verdsatt basert på noterte, ikke-justerte priser i aktive markeder. Et aktivt marked er definert som et marked der transaksjoner finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.
• Eiendeler og gjeldsposter klassifisert som nivå 2 verdsettes ved bruk av modeller som benytter direkte eller indirekte observerbare markedsdata. Inndata anses som observerbare dersom de er basert på offentlig tilgjengelig markedsdata om faktiske hendelser eller transaksjoner.
• Eiendeler klassifisert som nivå 3 er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Inndata anses som ikke-observerbar når det ikke foreligger tilgjengelig markedsdata og når inndataen blir utviklet ved hjelp av beste tilgjengelig informasjon om de forutsetningene som markedsdeltakere vil kunne benytte ved prising av eiendelen.

En oversikt over modeller og verdsettelsesmetoder med sine respektive observerbare og ikke-observerbare inndata, kategorisert pr. type instrument er beskrevet i denne noten.

Tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet

1 Annet består av andre eiendeler og forpliktelser begrenset til pengemarkedsinstrumenter, herunder gjensalgsavtaler, innskudd i banker, kortsiktig innlån, uoppgjorte handler og andre eiendeler og gjeld.

Verdsettelsesusikkerheten for valutareservene ved utgangen av 2022 er i hovedsak uendret sammenlignet med utgangen av 2021. Majoriteten av valutareservene er forbundet med lav verdsettelsesrisiko og klassifisert som nivå 1. Ved utgangen av 2022 er 99,6 prosent av aksjer og 97,5 prosent av obligasjoner klassifisert som nivå 1 og er således verdsatt med observerbare markedskurser.

3. Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet

Det har ikke vært vesentlige bevegelser mellom nivåene i verdsettelseshierarkiet.

4. Verdsettelsesmetoder

Norges Bank har definert hierarkier for hvilke priskilder som skal brukes i verdsettelsen. Beholdninger som finnes i referanseindeksene verdsettes normalt i henhold til indeks­leverandørenes priser, mens de resterende beholdningene av aksjer og obligasjoner verdsettes nesten utelukkende ved bruk av priser fra andre anerkjente eksterne leverandører. For aksjer og derivater som handles i aktive markeder (nivå 1) blir sluttkurs benyttet. For obligasjoner som handles i aktive markeder blir hovedsakelig kjøpskurs benyttet.

I det neste avsnittet presenteres verdsettelsesteknikkene som blir brukt for aksjer og obligasjoner klassifisert som nivå 2 i verdsettelseshierarkiet.

Aksjer (nivå 2)

Aksjer verdsatt basert på modeller med observerbar inndata fra leverandører er klassifisert som nivå 2 i verdsettelses­hierarkiet. Disse beholdningene handles ikke i aktive markeder og inkluderer noterte aksjer som er suspendert fra handel. Verdsettelsesmodellene hensyntar flere typer observerbare inndata som; pris på sammenlignbare aksjer, siste prisnotering og volum.

Obligasjoner (nivå 2)

Obligasjoner klassifisert som nivå 2 er verdsatt basert på observerbare inndata fra sammenlignbare utstedelser, i tillegg til direkte indikative eller bindende markedskurser. Disse beholdningene består som regel av obligasjoner som er mindre likvide enn de klassifisert som nivå 1, det vil si hvor det ikke er aktivitetsvolum for bindende handler og et lavt aktivitetsvolum for indikative prisnoteringer på måletidspunktet.

5. Kontrollmiljø

Kontrollmiljøet for måling til virkelig verdi i NBIM og Norges Bank Markeder er organisert rundt en formalisert og dokumentert verdsettelsespolicy samt retningslinjer som er støttet opp av arbeids- og kontrollprosedyrer. Porteføljene som forvaltes i Norges Bank Markeder inneholder kun likvide statspapirer hvor verdsettelsesrisiko er meget lav. Eventuelle spørsmål blir avklart i en egen forvaltningskomité.

Verdsettelsesmiljøet er tilpasset i samsvar med markeds­standarder og etablert praksis for verdifastsettelse. I praksis er dette gjennomført i form av en daglig verdifastsettelse av alle beholdninger. Prosessene er skalerbare for markeds­endringer og basert på interne og eksterne dataløsninger.

Alle beholdninger og investeringer er som hovedregel verdsatt av eksterne, uavhengige prisleverandører. Disse er valgt på grunnlag av analyser foretatt av avdelingene som er ansvarlig for verdifastsettelsen.

Prisleverandørene følges opp løpende gjennom regelmessig dialog, kontroller og forespørsler knyttet til priser på enkelt­papirer. For en stor andel av beholdningene er innhentede priser basert på priser som er direkte observerbare i markedet. For beholdninger hvor det ikke er tilstrekkelig likviditet til at verdsettelsen kan baseres på observerbare priser, anvendes anerkjente modeller. Her benyttes det så langt som mulig observerbare datapunkter, men i noen tilfeller er det grunnet manglende likviditet benyttet ikke-observerbare datapunkter.

På daglig basis er verdifastsettelsen gjenstand for flere kontroller i verdsettelsesavdelingene. Kontrollene er basert på definerte terskler og sensitiviteter som overvåkes og justeres i overensstemmelse med rådende markedsforhold. Ved månedsslutt blir det utført mer omfattende kontroller for å sikre at verdsettelsen er i tråd med virkelig verdi.

I NBIM utarbeides verdsettelsesnotater og rapporter ved hver kvartalsslutt som dokumenterer de utførte kontrollene og som beskriver de største kildene til usikkerhet i verd­settelsene.

Investeringsmøtet i NBIM, som inkluderer flere i leder­gruppen i NBIM, møtes hvert kvartal i forkant av frem­leggelse av regnskapsrapporteringen. Møtet behandler dokumentasjonen og større prisingsspørsmål, og godkjenner verdifastsettelsen.

6. Andre investeringer

Norges Bank har andre aksjeinvesteringer utover valutareservene. Dette er investeringer Norges Bank foretar i kraft av å være Norges sentralbank og ivaretakelse av Norges internasjonale funksjoner innenfor dette området. Slike anliggender er langsiktige forhold uten økonomisk inntjening som formål og har ingen karakter av å være finansielle investeringer. Aksjer i Bank for International Settlements er verdsatt til 217 millioner kroner og ville vært allokert til nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. Prisfastsettelsen er usikker grunnet manglende aktivitet i markedet. Disse er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata.

7. Klassifisering av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier: virkelig verdi over resultatet (bestemt eller pliktig), virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI) og amortisert kost. Målingskategori bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen.

Finansielle forpliktelser skal som hovedregel måles til amortisert kost med unntak av finansielle derivater målt til virkelig verdi over resultatet.

Den balanseførte verdien av finansielle eiendeler og finansiell gjeld målt til amortisert kost anses som en rimelig tilnærming til virkelig verdi og det er derfor ikke beregnet sammenlignbare virkelige verdier for disse finansielle eiendelene og forpliktelsene.

Tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter

Note 7 Investeringsrisiko

Valutareservene holdes for beredskapsformål og skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gitte rammer. Valutareservene deles i en aksjeportefølje, en renteportefølje og petrobufferporteføljen.

1. Organisering

Hovedstyret har det overordnede ansvaret for risikostyring i Norges Bank, og har etablert prinsipper for risikostyring i sentralbankvirksomheten, inkludert finansiell risiko. Hovedstyret fastsetter i tillegg de overordnede prinsippene for forvaltningen av valutareservene, inkludert strategisk aktivaallokering, referanseindekser, investeringsunivers og overordnet risikomål.

Risiko- og investeringsutvalget er et saksforberedende og rådgivende utvalg som skal styrke og effektivisere hovedstyrets arbeid med saker blant annet knyttet til investeringsstrategi og risikorammer for valutareservene.

Sentralbanksjefen er ansvarlig for forvaltningen av valutareservene. Sentralbanksjefen har operasjonalisert prinsippene fra hovedstyret gjennom fastsatte retningslinjer for forvaltningen av aksjeporteføljen, renteporteføljen og petrobuffer­porteføljen. Det operative ansvaret for forvaltningen er delegert til henholdsvis NBIM og Norges Bank Markeder, med utfyllende retningslinjer.

Rolle- og ansvarsdelingen innenfor risikostyringssystemet er organisert langs tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er de operative risikostyrings- og kontrollaktivitetene som gjennomføres i virksomheten. Andre forsvarslinje er de sentrale funksjonene for risikostyring og etterlevelse som skal rådgi og støtte avdelingene. De skal utfordre første forsvarslinjes vurderinger og overvåke at første forsvarslinje gjennomfører egnede kontroller. Tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Internrevisjonen er underlagt hovedstyret og skal, uavhengig av administrasjonen, vurdere om risikostyring og etterlevelse fungerer som forutsatt.

2. Rammeverk

Valutareservenes sammensetning og tilhørende risiko avhenger hovedsakelig av strategisk aksjeandel og porteføljenes referanseindekser, som begge defineres av hovedstyret. Den strategiske aksjeandelen av den samlede aksje- og renteporteføljen er 20 prosent.

Referanseindeksen for aksjeporteføljen er en skattejustert versjon av FTSE All World Developed Market Index, begrenset til land i eurosonen, USA, Storbritannia, Japan, Canada, Australia, Sveits, Sverige og Danmark. Aksjeporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd og aksjer notert på en regulert og anerkjent markedsplass.

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markeds­verdivektet indeks av alle nominelle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 10 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Kina, Storbritannia og USA. Renteporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd, statssertifikater og statsobligasjoner utstedt av landene i referanseindeksen.

Det er ikke fastsatt en referanseindeks for petrobuffer­porteføljen. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU. Petrobufferporteføljen blir plassert i korte pengemarkedsplasseringer.

Gjennom forvaltningen av valutareservene er Norges Bank eksponert mot ulike typer finansiell risiko, herunder markeds-, kreditt- og motpartsrisiko. Risikostyring i forvaltningen er definert som styring av disse risikoene. Det er de enhetene med operativt ansvar for forvaltningen som har ansvar for å styre risiko i henhold til gjeldende prinsipper og retningslinjer.

3. Risikostyringsprosessen

Norges Bank benytter flere målemetoder, prosesser og systemer for å kontrollere investeringsrisiko. Robuste, anerkjente risikostyringssystemer og -prosesser komplementeres av internt utviklede målemetoder og prosesser.

4. Markedsrisiko

Markedsrisiko er definert som risiko for tap på eksponeringer mot finansielle eiendeler som følge av endringer i aksje-, rente- eller valutamarkedet, herunder endringer i kredittpåslag.

Overvåkning, måling og vurdering av markedsrisiko gjøres langs flere dimensjoner. Ved å kombinere forskjellige og utfyllende risikomål oppnås det økt innsikt i porteføljenes risikoprofil. Norges Bank måler både absolutt og relativ risiko for plasseringene i porteføljene.

Fordeling pr. geografi og industri

Valutareservene har hovedsakelig investeringer i stats­obligasjoner og børsnoterte selskaper. I henhold til rammeverkene som ligger til grunn for forvaltningen, er investeringene fordelt på flere land og valutaer. Tabellene som følger viser investeringene fordelt pr. geografi og industri.

Tabell 7.1 Valutareservenes fordeling pr. portefølje og region/stat

Tabell 7.2 Aksjeporteføljen fordelt pr. industri

1 Inkluderer øvrige eiendels- og gjeldsposter i aksjeporteføljen.

Tabell 7.3 Valutareservenes 10 største totalposisjoner i aksjer

1 Andel er beregnet som prosent av total verdi av aksjeporteføljen.

Valutakursrisiko

Valutakursrisiko er risiko for verdiendring av finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakurser. Norges Bank har, hovedsakelig gjennom valutareservene, investert i verdipapirer som er utstedt i annen valuta enn norske kroner. Dette medfører en risiko knyttet til verdien av investeringene målt i norske kroner. Se note 8 Valuta for ytterligere informasjon om benyttede valutakurser og valutafordeling i valutareservene.

Renterisiko

En betydelig andel av valutareservene er investert i statsobligasjoner utstedt av USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Japan og Kina. Verdien av renteinvesteringene påvirkes blant annet av endringer i rentenivå i disse landene. Rente­følsomheten til investeringene måles ved modifisert durasjon. Ved utgangen av 2022 var durasjonen 3,59 for rente­porteføljen. Isolert sett betyr dette at dersom rentene faller 1 prosent så tilsvarer det en kursoppgang i obligasjonsprisene på 3,59 prosent. Tilsvarende var durasjonen 3,83 ved utgangen av 2021.

Volatilitet og samvariasjonsrisiko

Norges Bank benytter modeller for å kvantifisere risiko for verdisvingninger i valutareservene. Dette måles ved standard­avviket til avkastningen og benevnes gjerne som volatilitet. Absolutt volatilitet gir et estimat på hvor mye det kan forventes at porteføljens verdi endres i løpet av ett år gitt dagens porteføljesammensetning. Relativ volatilitet sier noe om hvor mye porteføljen forventes å svinge i verdi sammenlignet med tilhørende referanseindeks. I henhold til hovedstyrets prinsipper for forvaltning av valutareservene er maksimal forventet relativ volatilitet satt til 50 basispunkter for henholdsvis aksje- og renteporteføljen. Dette tilsier at porteføljenes relative avkastning forventes å ligge innenfor intervallet ±50 basispunkter i to av tre år.

Risikomodellene gjør det mulig å estimere porteføljerisiko på tvers av aktivaklasser, markeder, valutaer og instrumenter. Risiko uttrykkes da gjennom ett tall som hensyntar samvariasjon mellom de ulike risikofaktorene. I modellene blir det brukt historiske sammenhenger i markedene, noe som gir gode prognoser for markeder som ikke opplever stor endring i volatilitet og samvariasjon. Estimatene er mindre pålitelige i perioder med vesentlige markedsbevegelser. Det gjennom­føres jevnlig etterprøving av risikomodellene for å validere modellens evne til å estimere risiko. Risikomålene som oppgis her er annualiserte.

Tabell 7.4 Spesifikasjon av porteføljerisiko

Ved utgangen av 2022 var forventet absolutt volatilitet målt til 15,2 prosent for aksjeporteføljen og 14,6 prosent for renteporteføljen. Dette betyr at det forventes årlige verdisvingninger i størrelsesorden 17 og 69 milliarder kroner for henholdsvis aksje- og renteporteføljen. Ved utgangen av 2021 var tilsvarende forventede verdisvingninger henholdsvis 18 og 49 milliarder kroner. Ved utgangen av 2022 var forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen henholdsvis 6 og 3 basispunkter, mot henholdsvis 8 og 2 basispunkter ved utgangen av 2021.

5. Kredittrisiko

Kredittrisiko er definert som risiko for tap som følge av at en utsteder ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser.

Renteporteføljen består kun av statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittvurdering fra eksterne kredittvurderings­byråer. Obligasjonsinvesteringene i valutareservene anses derfor å ha lav kredittrisiko.

Tabell 7.5 Obligasjoner fordelt etter kredittvurdering

6. Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er definert som risiko for tap som følge av at en motpart ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Motparts­risiko inkluderer risiko for at motparter går konkurs, oppgjørsrisiko og depotrisiko. Motpartsrisiko knyttes hovedsakelig til handel i verdipapir­utlån, gjensalgsavtaler, usikrede bankinnskudd, valuta­kontrakter og futures.

I forvaltningen av valutareservene benyttes et bredt utvalg av motparter for å begrense konsentrasjonen. For å redusere motpartseksponering stilles det blant annet krav til mot­­partenes kredittkvalitet. Norges Banks motparter har gjerne kredittvurderinger fra flere uavhengige kreditt­vurderings­byråer. Kun i tilfeller hvor motpartsrisikoen regnes som svært lav, kan en intern kredittvurdering benyttes som grunn­­lag for godkjennelse av en motpart. Kredittvurderingen av bankens motparter overvåkes løpende og komplementeres av alternative kredittrisikoindikatorer.

Motpartsrisiko begrenses også ved at det er satt rammer for eksponering mot hver motpart. I verdipapirutlån, valuta­kontrakter og gjensalgsavtaler blir det benyttet mot­regningsavtaler, og det er krav om sikkerhetsstillelse ved positiv markedsverdi av en nettoposisjon. Det er også satt minimumskrav til sikkerhetens kredittkvalitet, løpetid og konsentrasjon. Avtaler om motregning og sikkerhetsstillelse er inngått for samtlige motparter som er godkjent for denne type handler. For verdipapir­utlån legges det til et påslag på markedsverdi for å ta hensyn til volatiliteten i posisjonene og det er justert for faktisk mottatt/stilt sikkerhet i beregning av risikoeksponeringen. Se note 10 Sikkerhetsstillelse og motregning for ytterligere informasjon.

Ved utgangen av 2022 anses motpartsrisikoen å være lav. For åpne gjensalgsavtaler er det stilt sikkerhet som overstiger eksponeringen, og usikrede bankinnskudd er nesten utelukkende plassert hos Federal Reserve Bank (amerikanske dollar) eller i andre sentralbanker.

Tabell 7.6 Motparter1 fordelt på kredittvurdering

1 Motparter under kategorien «Meglerhus» er definert som aksje- og obligasjonsmeglere samt futures meglere. Motparter i øvrige transaksjoner/ handler er klassifisert som «Ikke meglerhus». I de tilfeller en motpart benyttes til både å handle verdipapirer og i andre transaksjoner vil samme motpart være inkludert i begge kategorier. Tabellen inkluderer motparter pr. juridiske enhet, slik at et konsern kan ha flere motparter inkludert. Motparter som er sentralbanker er ikke inkludert i tabellen.

Belåning

Belåning kan benyttes for å sikre effektiv forvaltning av investeringene innenfor aksjeporteføljen, men ikke med sikte på å øke den økonomiske eksponeringen mot risikable aktiva. Belåning er forskjellen mellom total netto eksponering og markedsverdi for porteføljen. Belåning var 0,11 prosent ved utgangen av 2022, mot 0,02 prosent ved utgangen av 2021.

Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier («short -salg»)

Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier er ikke tillatt i forvaltningen av valutareservene.

7. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for ikke å kunne oppfylle finansielle forpliktelser på avtalt tidspunkt. Norges Bank er som sentralbank ikke eksponert for likviditetsrisiko i egen valuta. Forpliktelsene, som hovedsakelig er i norske kroner, har derfor lav eller ingen likviditetsrisiko. Majoriteten av eiendelene holdes i utenlandsk valuta og er finansielle instrumenter med høy likviditet. Disse kan realiseres på kort tid uten at verdien påvirkes vesentlig og anses derfor å ha en lav likviditetsrisiko. Eiendeler i utenlandsk valuta anses tilstrekkelige for dekning av forpliktelser i utenlandsk valuta.

8. Klimarisiko

Klimarisiko defineres som risiko knyttet til fremtidige fysiske klimaendringer og endringer knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn.

Hovedstyret har vedtatt at aksjeporteføljen skal forvaltes etter de samme prinsipper og strategier for ansvarlig forvaltning som aksjeinvesteringene i SPU, som inkluderer håndtering av klimarisiko i forvaltningen. Renteporteføljen i valutareservene består utelukkende av statsobligasjoner, og klimarelaterte spørsmål vil i liten grad påvirke sammensetningen av obligasjonsporteføljen.

9. Øvrig risiko

Kredittrisiko knyttet til utlån til banker

Kreditt- og motpartsrisiko knyttet til F-lån og døgnlån (D-lån) håndteres ved at det stilles krav til sikkerhet for utlån, i form av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank. Den totale låneadgangen for bankene bestemmes av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank, F-innskudd og innskudd i Scandinavian Cash Pool.

Norges Bank fastsetter nærmere vilkår for pantsettelse av verdipapirer som sikkerhet for lån i Norges Bank i henhold til forskrift om adgang til lån og innskudd i Norges Bank, jf. § 6. Gjeldende retningslinjer er gitt i Norges Banks rundskriv nr. 5/2022 fra november 2022. Se note 18 Utlån og innskudd for mer informasjon.

Regelverket for sikkerhetsstillelse skal begrense Norges Banks risiko ved utlån til bankene og legge til rette for at bankene kan ta opp lån i hensiktsmessig omfang. Risikoen begrenses ved at bare papirer av høy kvalitet godtas og ved at låneadgangen er lavere enn markedsverdien på papirene (avkortning).

Lån til IMF

Det er staten Norge som er medlem i IMF. Norges Bank skal, iht. sentralbankloven, forvalte landets rettigheter og forpliktelser som følge av deltakelse i IMF. Dette inkluderer å stille valuta til disposisjon for IMFs utlån. Norges Bank vurderer risikoen knyttet til lån til IMF som lav.

Forventet kredittap

For alle eiendeler som måles til amortisert kost gjøres det på rapporteringstidspunktet en allokering av eiendelen til trinn 1, 2 eller 3.

Eiendeler allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning. Trinn 1 krever beregning av et 12-måneders forventet kredittap. Forventet tap i trinn 1 reflekterer hele tapet på en eiendel vektet med sannsynligheten for at tapet vil oppstå i de neste 12 månedene. På hver rapporteringsdato skal det vurderes om kredittrisikoen for en finansiell eiendel har økt betydelig siden førstegangsinnregning. Dersom det er tilfelle, må eksponeringen flyttes til trinn 2 eller 3. Trinn 2 og 3 krever beregning av et forventet kredittap for hele eksponeringens levetid.

Det er ikke foretatt tapsavsetning knyttet til forventet kredittap ved utgangen av 2022 og 2021.

Tabell 7.7 Forventet kredittap for eiendeler målt til amortisert kost

Note 8 Valuta

Tabell 8.1 Valutareserver valutafordelt

Totalresultatet påvirkes av endringer i valutakurser. En 1 prosent svekkelse av NOK mot alle valutakryss vil gi en positiv resultateffekt på om lag 6 milliarder kroner og motsatt resultateffekt ved 1 prosent styrking av NOK.

Tabell 8.2 Valutakurser lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet

1 Prosentvis endring i valutakurs.

2 Se nærmere omtale i note 17 Det internasjonale valutafondet (IMF).

Note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse

Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse er transaksjoner hvor det overføres eller mottas verdipapirer eller kontanter med sikkerhetsstillelse i andre verdipapirer eller kontanter. Transaksjoner er gjennomført under forskjellige avtaler som verdipapirutlånsavtaler og gjensalgsavtaler.

Tabell 9.1 Inntekt/kostnad fra innlån og utlån med sikkerhetsstillelse

Formålet med utlån og innlån med sikkerhetsstillelse er å skape merinntekter fra beholdningen av verdipapirer og kontanter, som et ledd i likviditetsstyring og bidra til effektiv prising i markedet. Andel utlånte aksjer skal ikke overstige 20 prosent av aksjeporteføljens markedsverdi. Utlån styres av etterspørsel etter aksjene i porteføljen og prisingen i markedet. Alle utlån skal sikres med tilstrekkelig mottatt sikkerhet.

Tabell 9.2 Utlån med sikkerhetsstillelse

Tabell 9.3 Overførte finansielle eiendeler og innlån med sikkerhetsstillelse

Mottatt kontantsikkerhet er i sin helhet reinvestert. Ingen verdipapirer mottatt som sikkerheter er reinvestert ved årsslutt i 2022 eller 2021. Verdipapirene er derfor ikke innregnet i balansen.

Note 10 Sikkerhetsstillelse og motregning

1. Sikkerhetsstillelse

Balanselinjene Avgitt kontantsikkerhet og Mottatt kontant­sikkerhet er utelukkende knyttet til derivat­transaksjoner. I forbindelse med utlån og innlån med sikkerhetsstillelse vil det avgis og mottas sikkerhet i form av verdipapirer eller kontanter, se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for ytterligere informasjon.

2. Motregning

For flere motparter og transaksjonstyper vil det både avgis og mottas kontantsikkerhet til og fra samme motpart. Derfor vil mottatt kontantsikkerhet kunne nettes mot avgitt kontantsikkerhet, og omvendt, som vist i tabell 10.1 Motregning. Tabellen viser en oversikt over finansielle eiendeler og forpliktelser, effekten av juridisk bindende nettingavtaler og relaterte sikkerheter for å redusere kredittrisiko. Kolonnen Beløp i balansen som er gjenstand for netting viser balanseført beløp av finansielle eiendeler og forpliktelser som er underlagt juridisk bindende nettingavtaler. Disse beløpene er justert for effekten av potensiell netting av balanseførte finansielle eiendeler og gjeld, samt avgitte eller mottatte sikkerheter, mot samme motpart. Den gjenværende nettoeksponeringen er presentert i kolonnene Beløp etter netting og sikkerheter.

Ved motpartskonkurs vil samlet oppgjør mellom Norges Bank og konkursboet kunne gjennomføres for enkelte grupper av instrumenter, uavhengig av om instrumentene tilhører SPU eller Norges Banks valutareserver. Slik kryssmotregning vil gjøres opp mellom disse porteføljene, men er ikke justert for i tabellen.

Tabell 10.1 Motregning

Note 11 Pensjon

Norges Bank har sikrede og usikrede pensjons- og utbetalingsforpliktelser. Alle vesentlige sikrede og usikrede ordninger er med i bankens aktuaroppgjør. Norges Bank har en pensjonsordning hvor ytelsene er på linje med Statens Pensjonskasse og andre tilsvarende offentlige tjeneste­pensjonsordninger. Pensjonsytelsene levealdersjusteres og følger regler for samordning.

Norges Banks sikrede pensjonsforpliktelser blir dekket gjennom Norges Banks pensjonskasse, som er organisert som en egen juridisk enhet. Pensjonsytelsene opptjenes som hovedregel for hvert år den ansatte er i jobb frem til fylte 70 år. De ansatte betaler inn to prosent av brutto årslønn som innskudd til pensjonskassen. Tilskudd fra Norges Bank dekkes ved kontant innbetaling eller belastning av premiefond.

Tabell 11.1 Antall medlemmer i pensjonsordningen (sikret ordning)

1. Norges Banks pensjons- og utbetalingsforpliktelse

Norges Bank har sikrede pensjonsordninger knyttet til medlemskap i Norges Banks pensjonskasse. I tillegg har banken usikrede ordninger som blir finansiert direkte over driften. De usikrede ordningene omfatter spesielle og tildelte pensjoner, driftspensjon for lønn over 12 G opptjent etter 1. desember 2007, AFP beregnet basert på en påregnelig uttakstilbøyelighet på 15 prosent og avtalte førtidspensjons- og ventelønnsavtaler knyttet til omstillinger. I utbetalings­forpliktelsene knyttet til omstillinger er nåverdien av alle stadfestede avtaler medregnet, inkludert avtaler som starter utbetaling i 2022 eller senere.

Tabell 11.2 Økonomiske og demografiske forutsetninger

Tabell 11.3 Netto pensjonsforpliktelse i balansen

Tabell 11.4 Fordeling sikret og usikrede ordninger

Tabell 11.5 Sammensetning av pensjonsmidler for sikret ordning

2. Pensjonskostnader for ansatte i Norge

Pensjonskostnadene inkluderer opptjening, rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidlene.

Endringen i de usikrede ordningene er med i den samlede pensjonskostnaden.

Kostnader vedrørende de ansatte som er tilknyttet NBIM dekkes i sin helhet gjennom forvaltningsgodtgjøringen og utgjorde 90,6 millioner kroner i 2022 og 98,8 millioner kroner i 2021.

Tabell 11.6 Pensjonskostnad

3. Sensitivitetsanalyse

Sensitivitetsanalysen er utarbeidet på bakgrunn av mulige endringer i forutsetningene diskonteringsrente og generell lønnsvekst, som antas å ha størst potensiell påvirkning på pensjonsforpliktelsen. De øvrige aktuarmessige forutsetningene forholder seg uendret i sensitivitetsanalysen.

Tabell 11.7 Sensitivitetsanalyse

1 Beløp i millioner kroner.

2 Prosentvis endring i pensjonsforpliktelsen.

4. Pensjonsordninger for lokalt ansatte ved utenlandskontorene

Lokalt ansatte ved Norges Banks kontorer i London, New York og Singapore har en innskuddsbasert pensjonsordning i samsvar med lokale bestemmelser, i tillegg til det som er fastsatt av myndighetene. I tråd med markedspraksis bidrar Norges Bank til ordningen med inntil 10 prosent av fastlønn for ansatte i London, inntil 8 prosent av fastlønn for ansatte i New York og inntil 20 prosent av fastlønn for ansatte i Singapore. Ordningene blir forvaltet eksternt og innenfor regler fastsatt av Norges Bank. Lokalt ansatte ved Norges Banks kontorer i Shanghai har ingen pensjonsordning utover det som er fastsatt av myndighetene. Dette er i tråd med markedspraksis. Kostnadsførte utgifter for ordningene for de ansatte i London, New York, Singapore og Shanghai utgjorde 40,3 millioner kroner i 2022 og 34,8 millioner kroner i 2021. Kostnaden for pensjonsordninger for ansatte ved kontorene utenfor Norge er presentert under linjen Andre personalkostnader i tabell 12.1 Personalkostnader.

Note 12 Personalkostnader

1. Lønnssystem

Hovedstyret setter rammene for bankens lønns- og kompensasjonsordninger og følger opp praktiseringen av ordningene. Banken har et lønnssystem basert på individuell vurdering som er avtalt i overenskomster med bankens fagorganisasjoner.

Lønnsnivået i Norges Bank skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Norges Bank benytter eksterne aktører for å gjennomføre årlig sammenligning av lønns­nivået mot andre selskaper. Hovedstyret har et godtgjørings­utvalg bestående av tre av de eksterne medlemmene og en ansattrepresentant. Utvalget bidrar til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder lønns- og kompensasjons­ordningene.

Hovedstyret fastsetter lønnsintervaller for leder av NBIM, og for avdelingsdirektører og ansatte i sentralbankvirksomheten og Norges Bank Administrasjon som får sin lønn fastsatt av sentralbanksjefen. Sentralbanksjefen beslutter, innenfor de fastsatte intervaller, den årlige lønnsjusteringen basert på ledernes prestasjoner i det foregående året.

Hovedstyret fastsetter videre lønnsintervaller for ansatte i NBIM som inngår i NBIMs ledergruppe. Leder av NBIM beslutter, innenfor de fastsatte intervaller, den årlige lønnsjusteringen basert på ledernes prestasjoner i det foregående året.

Prestasjonslønn

Norges Banks hovedstyre fastsetter prinsippene for lønns­systemet til NBIM. Ledergruppen har kun fastlønn.

I tillegg til fastlønn kan ansatte som jobber direkte med investeringsbeslutninger, og enkelte andre medarbeidere, ha prestasjonslønn. Prestasjonslønnen beregnes ut fra opp­nådde resultater i forhold til avtalte mål for fondets resultat, gruppens resultat og det individuelle resultatet. Opptjent prestasjonslønn utbetales over flere år. 50 prosent utbetales året etter at prestasjonslønnen er opptjent, mens de resterende 50 prosentene holdes tilbake og utbetales over de tre neste årene. Beløpet som holdes tilbake, justeres for fondets avkastning. For ansatte som får en opptjening over 100 prosent av fastlønnen blir 40 prosent utbetalt året etter at prestasjonslønnen er opptjent, mens de resterende 60 prosentene holdes tilbake og utbetales over de tre neste årene. Rammen på prestasjonslønn kan som hovedregel maksimalt være 100 prosent av fastlønn for ansatte i Norge. For et begrenset antall ansatte ved de internasjonale kontorene kan rammen maksimalt være 200 prosent av fastlønn. Ansatte med prestasjonslønn tjente i gjennomsnitt 73 prosent av totalrammen for 2022, basert på resultater over flere år.

NBIM hadde 226 ansatte med prestasjonslønn ved utgangen av 2022, hvorav 13 var ansatt i datterselskaper. Deres samlede øvre ramme for prestasjonslønn var 502 millioner kroner.

Det foretas årlig en gjennomgang av godtgjørelses­ordningen. I tillegg avgir internrevisjonen en uavhengig uttalelse om etterlevelse av regler og retningslinjer for godtgjøring. Gjennomgangen i 2022 bekreftet at praktiseringen av godtgjørelses­­ordningen for 2021 var praktisert i tråd med regelverket. Godtgjørelsesordningen for ansatte i NBIM følger kravene i verdipapirfondforskriften med nødvendige til­pasninger, i tråd med Finansdepartementets mandat. Det har ikke vært noen vesentlige endringer i godtgjørelses­ordningen i 2022.

Ansatte i sentralbankvirksomheten som arbeider direkte med investeringsbeslutninger for valutareservene, kan ha prestasjonslønn. Prestasjonslønnen beregnes ut fra oppnådde resultater i forhold til avtalte mål for forvaltningen. Opptjent prestasjonslønn utbetales over flere år. Maksimal prestasjonslønnsutbetaling pr. år kan ikke overstige den faste årslønnen. 60 prosent av beregnet prestasjonslønn utbetales i året etter at prestasjonslønnen er opptjent, og den resterende tilbakeholdes og utbetales over de tre neste årene.

Det var 10 ansatte som hadde avtale om prestasjonslønn i 2022. Ansatte med prestasjonslønn opptjente i gjennomsnitt 35 prosent av totalrammen for 2022.

Tabell 12.1 Personalkostnader

Tabell 12.2 Antall ansatte/årsverk

2. Ytelser til styrende organer

Representantskapet

Samlet utbetalt godtgjørelse i 2022 var 1 072 000 kroner. Av dette utgjør utbetalt fast godtgjørelse 960 600 kroner. Satsene for honorar i 2022 ble fastsatt av Stortinget fra 1. januar 2022, jf. Innst. 40 S (2021–2022).

Resterende 111 400 kroner er annen møtegodtgjørelse, herunder godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste. Samlet utbetalt godtgjørelse i 2021 var 1 051 430 kroner.

For godtgjørelse til direktøren for tilsynssekretariatet og kostnader for øvrig, vises det til representantskapets rapport til Stortinget for 2022.

Tabell 12.3 Godtgjørelse til representantskapet og Den faste komité

Hovedstyret – eksterne medlemmer

Arbeidet i hovedstyret og underutvalgene godtgjøres med faste årlige satser. Godtgjørelsen fastsettes av Finansdepartementet. Samlet godtgjørelse til de eksterne medlemmene av hovedstyret var 2 817 100 kroner i 2022 mot 2 735 400 kroner i 2021.

Tabell 12.4 Godtgjørelse til hovedstyret

¹ Medlem i perioden 1.1.2022–30.5.2022 i Risiko- og investeringsutvalg og 1.6.2022–31.12.2022 i Godtgjørelsesutvalg.

² Medlem i perioden 1.1.2022–30.5.2022 i Godtgjørelsesutvalg og 1.6.2022–31.12.2022 i Eierskapsutvalg.

3 Medlem i perioden 1.1.2022–30.5.2022 i Eierskapsutvalg og 1.6.2022–31.12.2022 i Risiko- og investeringsutvalg.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet – ­eksterne medlemmer

Arbeidet i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet godtgjøres med faste årlige satser som fastsettes av Finansdepartementet. Samlet godtgjørelse til de eksterne medlemmene av komiteen var 673 600 i 2022 mot 654 000 kroner i 2021.

Tabell 12.5 Godtgjørelse til komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

3. Ytelser til ledende ansatte

Ledende ansatte har de samme pensjonsordninger og lånevilkår som gjelder for alle ansatte i Norges Bank. Årets pensjonsopptjening tilsvarer den enkelte ledende ansattes opptjening for året. Pensjonsordningene er omtalt i note 11 Pensjon, og lån til ansatte er omtalt under eget avsnitt i denne noten.

Ledende ansatte opptjener ikke prestasjons- eller annen variabel godtgjørelse. Se avsnitt 1. Lønnssystem for ytterligere informasjon vedrørende prestasjonslønn.

Verdi av andre fordeler viser skattemessig verdi av natural­ytelser og består hovedsakelig av dekning av elektronisk kommunikasjon, personalforsikringer og enkelte reisekostnader.

Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

Lønn til sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene blir fastsatt av Finansdepartementet. I tillegg har de fri telefon, fri avis, og fordel ved arbeidsgivers dekning av forsikringer.

For sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene gjelder en karanteneperiode på seks måneder etter fratreden eller utløp av åremålsperioden. Finansdepartementet kan gi fritak fra karanteneperioden. Så lenge karanteneperioden opprettholdes har sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene rett til å opprettholde normal lønn og annen godtgjørelse.

Tabell 12.6 Godtgjørelse til Norges Banks ledergruppe

1 Tiltrådte sin stilling som sentralbanksjef 2.3.2022. Fratrådte sin stillingen som visesentralbanksjef 1.3.2022. Godtgjørelse vises fra tiltredelses- og fratredelsestidspunkt for de respektive stillingene.

2 Tiltrådte sin stilling som visesentralbanksjef 29.08.2022. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

3 Fratrådte sin stilling 28.2.2022. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

4 Fratrådte sin stilling 1.11.2022. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

¹ Brutto fastlønn inkluderer utbetalte feriepenger. Deler av feriepengene ble opptjent i annen stilling.

² Tiltrådte sin stilling 2.8.2021. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

Ytelser til ledende ansatte i sentralbankvirksomheten

Tabell 12.7 Godtgjørelse til ledende ansatte i sentralbankvirksomheten i Norges Bank

¹ Tiltrådte sin stilling 1.12.2022. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

² Fradrådte sin stilling 1.7.2022. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

¹ Brutto fastlønn inkluderer utbetalte feriepenger. Deler av feriepengene ble opptjent i annen stilling.

Ytelser til ledende ansatte i Norges Bank Investment Management

Leder av NBIM har en karanteneperiode på seks måneder etter fratreden eller utløp av åremålsperioden. Det er i tillegg inngått en avtale om fraskrivelse av stillingsvern mot etterlønn. Etterlønnen skal utgjøre seks måneder ved oppsigelse fra Norges Bank og tre måneder ved egen oppsigelse. Eventuell inntekt fra ny arbeidsgiver kommer til fradrag i kompensasjonen.

Tabell 12.8 Godtgjørelse til ledende ansatte i Norges Bank Investment Management

1 Tiltrådte sin stilling 1.7.2022. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

2 Tiltrådte sin stilling 1.7.2022. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

3 Fratrådte sin stilling 1.4.2022. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

4 Fratrådte sin stilling 1.7.2022. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

5 Medlemmer av ledergruppen i Norges Bank Investment Management mottar kun fastlønn. Enkelte medlemmer av ledergruppen som tidligere hadde prestasjonsbasert lønn har ikke denne ordningen lenger, men vil i årene som kommer få utbetalt den tilbakeholdte prestasjonslønnen. Beløpene oppgitt i tabellen er prestasjonslønn som er utbetalt i regnskapsåret, men opptjent og resultatført i tidligere perioder.

Lån til ansatte

Bankens låneordning for egne ansatte i Norge omfatter boliglån og forbrukslån. Boliglån blir gitt i samsvar med retningslinjer gitt av representantskapet, begrenset til 80 prosent av det laveste beløp av kjøpesum eller dokumentert markedsverdi med øvre beløpsgrense 3 653 000 kroner og med maksimal avdragstid 30 år. Forbrukslån blir gitt med maksimalt fire ganger brutto månedslønn, begrenset oppad til 350 000 kroner. Låneordningene gjelder for alle faste ansatte i minimum halv stilling med ansettelseskontrakt i Norge. Renten følger normrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold som fastsettes av Finansdepartementet seks ganger i året. Normrente pr. desember 2022 var 2,3 prosent. Totale lån til ansatte pr. 31. desember 2022 var 217,5 millioner kroner, mot 167,3 millioner kroner pr. 31. desember 2021.

Note 13 Forvaltningsgodtgjøring SPU

Totale driftskostnader i Norges Bank tilknyttet forvaltningen av SPU godtgjøres av Finansdepartementet som oppdrags­giver. Forvaltningsgodtgjøringen tilsvarer faktiske kostnader påløpt i Norges Bank, ekskludert administrasjons­gebyr fakturert særskilt til Norges Banks datterselskaper i Norge, og inkludert avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Forvaltningsgodtgjøringen utgjorde 5 226 millioner kroner i 2022 og 4 640 millioner kroner i 2021. Se note 20.12 Forvaltnings­kostnader for spesifikasjon og ytterligere informasjon.

Note 14 Ikke-finansielle eiendeler

Tabell 14.1 Ikke-finansielle eiendeler

Tabell 14.2 Varige driftsmidler

Bankplassen 4

Bankplassen 4 ble i 1986 overdratt fra Norges Bank til Staten ved daværende Bygge- og eiendomsdirektoratet, nå Statsbygg. Overdragelsesavtalen gjelder eiendomsretten til bygningen, og festeretten til grunnen, begrenset til det arealet som bygningen dekker. Norges Bank mottar ikke festeavgift for bruksretten. Festetiden er satt til 80 år, med mulighet for å forlenge med 10-årsperioder. Dersom festet ikke fornyes, faller bygningen vederlagsfritt tilbake til Norges Bank. Bygget er fullt ut avskrevet og balanseførte verdi er null pr. 31. desember 2022.

Note 15 Øvrige driftskostnader og øvrige driftsinntekter

1. Øvrige driftskostnader

Tabell 15.1 Øvrige driftskostnader

Se note 20.12 Forvaltningskostnader for spesifikasjon og ytterligere informasjon vedrørende kostnader dekket gjennom forvaltningsgodtgjøring SPU.

Tabell 15.2 Honorar ekstern revisor viser fordelingen av kostnaden til ekstern revisor fordelt på hhv. Norges Bank og datterselskaper.

Tabell 15.2 Honorar ekstern revisor

Lovpålagt revisjon

Lovpålagt revisjon for Norges Bank omfatter kostnader til revisjon av sentralbankvirksomheten og SPU. Norges Banks eksternrevisor er Ernst & Young AS (EY). EY tiltrådte som valgt revisor for revisjon av regnskapsåret 2022. Tidligere eksternrevisor Deloitte AS (Deloitte) fratrådte etter endt engasjement, ved avslutningen av revisjon av regnskapsåret 2021. Honoraret for Norges Bank er i 2022 fordelt mellom EY og Deloitte med hhv. 9,5 millioner kroner og 3,6 millioner kroner.

Norges Bank har etablert datterselskaper som utelukkende utgjør investeringer som ledd i Norges Banks forvaltning av investeringsporteføljen til SPU. Datterselskapene har separate engasjementsavtaler med sine eksterne revisorer og er ikke bundet av avtalen mellom Norges Bank og EY.

Andre attestasjonstjenester

Eksternrevisor bistår tilsynssekretariatet i flere av deres tilsynsgjennomganger. Honorarene for dette avtales separat og presenteres under Andre attestasjonstjenester. Honoraret for Norges Bank er i 2022 fordelt mellom EY og Deloitte med hhv. 0,9 millioner kroner og 0,3 millioner kroner.

Skatte- og avgiftsrådgivning

Tjenester levert til Norges Bank i 2022 knytter seg utelukkende til tjenester levert av EY. Dette knytter seg hovedsakelig til skatterådgivning til NBIM i London levert av EY Norge og EY UK.

2. Øvrige driftsinntekter

Tabell 15.3 Øvrige driftsinntekter

Tjenester til banker

Norges Bank utfører oppgjørstjenester for bankene gjennom Norges Banks oppgjørssystem (NBO). Kostnadene til kontoholds- og oppgjørstjenester dekkes gjennom årlige priser i NBO. Det er lagt til grunn at inntektene skal dekke to tredjedeler av de samlede kostnadene for innføring og drift av oppgjørssystemet. En tredjedel av kostnadene henføres til sentralbankoppgaver og dekkes av Norges Bank.

Note 16 Sedler og mynt

Tabell 16.1 Sedler og mynt i omløp

Av sedler i omløp pr. 31. desember 2022 er 5 652 millioner kroner utgåtte sedler. Dette gjelder 7. utgave av alle valører. Disse ble ugyldiggjort i 2018, 2019 og 2020. Norges Bank er fremdeles forpliktet til å løse inn sedlene til pålydende verdi.

I 2022 ble det inntektsført 69 millioner kroner knyttet til utløpte sedler og mynt. Dette skyldes en korrigering av for lavt inntektsført beløp av en tidligere seddelutgave. I 2021 var det ingen inntektsføring av utløpte sedler og mynt. I 2022 ble det innløst tidligere utgåtte sedler og mynter tilsvarende 7,2 millioner kroner, mot 7,5 millioner kroner i 2021.

Note 17 Det internasjonale valutafondet (IMF)

Norges Bank skal, i henhold til sentralbankloven § 3-10 første ledd, forvalte Norges rettigheter og forpliktelser som følge av deltagelse i Det internasjonale valutafondet, IMF.

Norge bidrar til finansieringen av IMF gjennom Norges medlemsinnskudd i IMF og de ulike låneavtalene med IMF. Gjeldende låneavtaler er; den multilaterale låneordningen New Arrangements to Borrow (NAB), den bilaterale utlånsavtalen med IMF og avtaler om finansiering av Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT).

Tabell 17.1 Fordringer og gjeld – IMF

¹ Forpliktende avtaler som gir IMF låneadgang hos Norges Bank opp til avtalt beløp. Kun trukket andel blir balanseført.

² Netto kapitalinnskudd betegnes som reservetransjeposisjon og er Norges kvote fratrukket vår kronegjeld til IMF. Norges Bank kan ved behov trekke et beløp tilsvarende størrelsen på reservetransjeposisjonen fra IMF.

IMF har skapt en internasjonal reservefordring omtalt som Spesielle trekkrettigheter (SDR). Alle rettigheter og forpliktelser med IMF regnes i SDR. Verdien av SDR blir regnet ut fra en valutakurv bestående av amerikanske dollar, euro, kinesiske renminbi, japanske yen og britiske pund. Valutaandelene fastsettes hvert år og varierer med utviklingen i bilaterale valutakurser.

1. Norges Banks medlemsinnskudd i IMF (kvoten)

IMF eies og styres av sine medlemsland og fungerer som en kredittunion hvor hvert medlemsland betaler inn et medlems­innskudd, også kalt kvote. Disse innskuddene er IMFs grunnleggende finansieringskilde for utlån. Størrelsen på kapital­innskuddene reflekterer medlemslandets relative posisjon i verdensøkonomien. Kvoten danner grunnlaget for antall stemmer et land har i IMFs styre, hvor store lån det kan få dersom det får betalingsbalanseproblemer samt hvor mange SDR medlemslandet får ved tildelinger av SDR. Norges kvote pr. 31. desember 2022 utgjorde 3 755 millioner SDR, uendret fra utgangen av 2021.

2. Beholdning og motverdi av Spesielle trekkrettigheter (SDR)

SDR blir periodisk tildelt medlemslandene i IMF, senest i 2021. Motverdi av tildelte SDR viser hvor mye SDR Norge har blitt tildelt fra ordningen ble etablert. Beholdningen av SDR kan benyttes til innbetaling av medlemsinnskudd, øvrige transaksjoner med IMF eller kjøp og salg av SDR med andre medlemsland. SDR kan imidlertid ikke benyttes ved direkte kjøp av varer og tjenester. Pr. 31. desember 2022 er Norge tildelt i alt 5 162 millioner SDR, uendret fra utgangen av 2021. Norges beholdning av SDR er plassert som innskudd i IMF, og utgjorde 5 474 millioner SDR pr. 31. desember 2022, mot 5 355 millioner SDR ved utgangen av 2021.

3. Norges Banks utlån til IMF

New Arrangements to Borrow (NAB-ordningen)

NAB-ordningen benyttes til utlån dersom IMF har behov for midler utover innskuddene fra medlemslandene. Pr. 31. desember 2022 er Norges lånetilsagn til NAB på totalt 3 933 millioner SDR, uendret fra utgangen av 2021. Norges  Banks utlån til IMF gjennom NAB-ordningen utgjorde 19 millioner SDR pr. 31. desember 2022, mot 46 millioner SDR ved utgangen av 2021.

Bilateralt utlån

IMF og Norges Bank inngikk i 2017 en bilateral låneavtale. Avtalen innebærer at IMF har en låneadgang i form av en trekkrettighet på inntil 2 585 millioner SDR. Avtalen er en del av en større internasjonal innsats for å sikre at IMF har nok ressurser til å kunne møte medlemslandenes mulige behov for kriselån. Lånetilsagnet har foreløpig ikke blitt trukket på.

Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT-ordningen)

Norge deltar i finansieringen av IMFs subsidierte utlåns­ordning for lavinntektsland med fire låneavtaler. Norge inngikk slike avtaler med IMF i 2010 og 2016 på 300 millioner SDR hver. Disse lånene er trukket fullt ut av IMF, og IMF vil framover kun betale renter og avdrag uten mulighet for ytterligere trekk. Norge inngikk i 2020 og 2022 nye låneavtaler med IMF på henholdsvis ytterligere 400 millioner SDR og 150 milioner SDR. Utlån til PRGT utgjorde 331 millioner SDR pr. 31. desember 2022, mot 333 millioner SDR ved utgangen av 2021.

4. IMFs innskudd i Norges Bank

IMF har plassert hele sin beholdning av norske kroner i Norges Bank, benevnt Kronegjeld til IMF. Verdien av innskuddet blir imidlertid regulert slik at IMF ikke har risiko knyttet til endringer i valutakursen mellom norske kroner og SDR. Kroneinnskuddet fra IMF utgjorde 2 662 millioner SDR pr. 31. desember 2022, mot 2 768 millioner SDR ved utgangen av 2021.

5. Netto renteinntekt fra fordringer på og gjeld til IMF

Tabell 17.2 Netto renteinntekter fra fordringer på og gjeld til IMF

6. SDR-renten

SDR-renten danner grunnlaget for renteinntekter og –kostnader i tilknytning til medlemslandenes forhold med IMF. Rentesatsen fastsettes og publiseres ukentlig av IMF. Den er basert på et vektet gjennomsnitt av tre-måneders statsrenter i de land/valutaområder som inngår i SDR-kurven (USD/EUR/CNY/JPY/GBP). Renten har et gulv på 5 basispunkter.

7. Renter av medlemsinnskudd i IMF og renter av kronegjeld til IMF

Reservetransjeposisjonen renteberegnes av IMF. Renteberegningen foretas netto av IMF, men vises brutto hos Norges Bank under renteinntekter og rentekostnader fra kapitalinnskudd. Rentene beregnes månedlig og avregnes kvartalsvis. Rentesatsen er basert på IMFs SDR-rente, med de fratrekk og tillegg som følger av IMFs Burden Sharing-mekanisme.

8. Renter av spesielle trekkrettigheter og renter av motverdien av tildelte spesielle trekkrettigheter

Norges Bank opptjener renteinntekter på sin beholdning av spesielle trekkrettigheter, og belastes rentekostnader på motverdien av tildelte spesielle trekkrettigheter. Rentene beregnes månedlig og avregnes kvartalsvis. Rentesatsen er den til enhver tid gjeldende SDR-renten.

9. Renter på låneordninger med IMF

Rentene beregnes månedlig og avregnes kvartalsvis. Rentesatsen er den til enhver tid gjeldende SDR-renten.

Note 18 Utlån og innskudd

Tabell 18.1 Utlån til banker

Tabell 18.2 Innskudd fra banker

Tabell 18.3 Innskudd fra statskassen

Tabell 18.4 Renteinntekter fra utlån til banker

1. Rentevilkår for utlån til banker

F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån til banker mot sikkerhet i verdipapirer til fast eller flytende rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Gjennomsnittlig løpetid for F-lån med flytende rente var 3,8 dager i 2022 og 5,5 dager i 2021. Gjennomsnittlig løpetid for F-lån med fast rente var 1,0 dag i 2022 mot 3,5 dager i 2021.

Rentene på F-lån fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Flerprisauksjon innebærer at bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt. Renten ligger normalt nær styringsrenten.

D-lån kan gis gjennom dagen og over natten. D-lån gjennom dagen bidrar til å effektivisere betalingsoppgjørene ved at bankene kan skaffe seg dekning for sine betalingsposisjoner i oppgjørene. Slike lån er rentefrie og betales normalt tilbake innen dagens slutt. Hvis dette lånet løper over natten, vil det bli et rentebærende D-lån, med rente som ligger 1 prosent­poeng over styringsrenten.

Tabell 18.5 Rentekostnader på innskudd fra banker og statskassen

2. Rentevilkår for innskudd fra banker

Folioinnskudd: Bankene kan plassere ubegrenset med reserver i Norges Bank via den stående innskuddsfasiliteten. Innskudd mindre enn eller lik bankens kvote forrentes til styringsrenten (foliorenten). Innskudd utover kvoten, benevnt reserveinnskudd, forrentes til en lavere rente, reserverenten. Reserverenten er 1 prosentpoeng lavere enn styringsrenten.

F-innskudd: Norges Bank reduserer mengden reserver i banksystemet ved å gi bankene F-innskudd. Renten fast­­settes normalt ved flerprisauksjon. Løpetiden på F-innskudd bestemmes av Norges Bank og varierer avhengig av prognosene for den strukturelle likviditeten. Norges Bank kan gi bankene F-innskudd til flytende rente, det vil si at renten på F-innskudd avhenger av en referanserente i pengemarkedet. Gjennomsnittlig løpetid for F-innskudd var 2,1 dager i 2022 og 1,5 dager i 2021.

3. Rentevilkår for innskudd fra statskassen

Rentevilkårene for innskudd fra staten er fastsatt i en særskilt avtale mellom Norges Bank og Finansdeparte­mentet. Renten på statens konto beregnes basert på utenlandske kortsiktige statspapirrenter, vektet etter valutareservenes investeringer.

Innskudd fra statskassen er i 2022 forrentet med 0 prosent p.a. i 1. og 2. kvartal, 0,50 prosent i 3. kvartal og 1,75 prosent i 4. kvartal. For 2021 ble innskuddet forrentet med 0 prosent p.a. gjennom hele året.

Note 19 Nærstående parter

Norges Bank, inkludert SPU, er et eget rettssubjekt som er heleid av staten ved Finansdepartementet. Se note 1 Generell informasjon for informasjon om forholdet mellom Finansdepartementet, Norges Bank og SPU. Alle transaksjoner gjennomføres i eget navn og til markedsvilkår.

For informasjon om transaksjoner med styrende organer og ledende ansatte i Norges Bank, se note 12 Personalkostnader.

1. Forvaltningen av SPU

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Fondsmidlene videreplasseres i en investeringsportefølje bestående av finansielle instrumenter, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi.

Tilførsel eller trekk på Finansdepartementets kronekonto

Tilførsel eller trekk på kronekontoen gjennomføres ved månedlige overføringer mellom SPU og Norges Bank. I 2022 er det netto tilført kronekontoen 1 090 milliarder kroner, mot et netto trekk på 120 milliarder kroner i 2021.

Fem prosent av overført beløp holdes tilbake til påfølgende måned for å tilpasse overført valutabeløp til Finansdepartementets instruerte beløp oppgitt i norske kroner. Uoppgjort overføring utgjør et mellomværende mellom Norges Bank og SPU og presenteres under balanselinjene Andre finansielle eiendeler eller Annen finansiell gjeld. Uoppgjort overføring ved utgangen av 2022 utgjorde 1,5 milliarder kroner, mot 1,4 milliarder kroner ved utgangen av 2021.

Se ytterligere informasjon om periodens tilførsel/uttak i note 20 SPU Oppstilling av endringer i eiers kapital.

Forvaltningsgodtgjøringen

Norges Bank belaster Finansdepartementet en forvaltningsgodtgjørelse knyttet til forvaltningen av SPU. Forvaltningsgodtgjøringen utgjorde 5 226 millioner kroner i 2022 og 4 640 millioner kroner i 2021.

Forvaltningsgodtgjøringen trekkes fra kronekontoen gjennom året basert på prognoser. Differansen mellom totalbeløpet som er trukket og endelig forvaltningsgodtgjøring for året presenteres enten under balanselinjen Andre finansielle eiendeler eller Annen finansiell gjeld, og gjøres opp i påfølgende år.

I 2022 ble 5,0 milliarder kroner trukket fra kronekontoen, mot 10,5 milliarder i 2021. Beløpet som ble trukket i 2021 inkluderte forvaltningsgodtgjøringen for 2020 og 2021, da tidspunktet for trekk av forvaltningsgodtgjøring ble endret i 2021, til før årsslutt. Ved utgangen av 2022 har Norges Bank en gjeld til SPU på 274 millioner kroner, mot 536 millioner kroner ved utgangen av 2021.

Se ytterligere informasjon i note 20.12 Forvaltningskostnader.

2. Transaksjoner mellom Norges Bank og SPU

Interne transaksjoner i form av pengemarkedsutlån eller -innlån mellom SPU og Norges Banks aksjeportefølje presenteres som netto mellomværende mellom porteføljene, på enten balanselinjen Andre finansielle eiendeler eller Annen finansiell gjeld. Ved utgangen av 2022 utgjorde netto mellomværende en gjeld på 302 millioner kroner for Norges Bank, sammenlignet med en gjeld på 130 millioner kroner ved utgangen av 2021.

Tilhørende resultatposter presenteres netto i resultatregnskapet under resultatlinjen Andre finansielle inntekter/kostnader. Alle transaksjoner utføres til markedspriser.

3. Transaksjoner mellom Norges Bank og heleide datterselskaper

Som et ledd i forvaltningen av investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi til SPU er det etablert norske datterselskaper som er heleid av Norges Bank. Disse datterselskapene belastes et administrasjonsgebyr kvartalsvis. For 2022 er totale utfakturerte administrasjonsgebyrer på 2,1 millioner kroner, mot 1,6 millioner kroner i 2021.

4. Andre transaksjoner med staten

Norges Bank utfører, iht. sentralbanklovens § 3-7, tjenester ved opptak av statslån og forvaltning av statsgjeld og statens konsernkontoordning. Etter sentralbanklov gjeldende fra 1. januar 2020 dekkes ikke Norges Banks kostnader knyttet til disse oppgavene.

I tråd med retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd punkt 5 skal det; «Fra overførings­fondet overføres ved hvert årsoppgjør til statskassen et beløp svarende til en tredjedel av innestående midler i overførings­fondet.» Dette utgjorde 8,1 milliarder kroner for 2022 og 11,1 milliarder kroner for 2021.

Basert på avlagt årsregnskap finner utbetalingen sted i påfølgende år, mens skyldig beløp fremkommer under balanse­linjen Annen gjeld pr. 31. desember.

5. Transaksjoner med andre nærstående parter

Norges Bank har transaksjoner med andre statlige avdelinger og organer. Disse transaksjonene er hovedsakelig knyttet til husleieinntekter ved utleie av bygg, og utgjorde 33,8 millioner kroner i 2022, mot 27,2 millioner kroner i 2021.

Note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU)