1 Om Noregs Bank

Nok eit annleis år

Noregs Bank har endå ein gong jobba seg gjennom eit annleisår, som både starta og slutta på heimekontoret. Nye virusvariantar og aukande smitte skapte også i 2021 eit utfordrande og uoversiktleg landskap å navigere i, trass i stadig betre vaksinedekning. Under krevjande forhold har Noregs Bank utført samfunnsoppgåvene sine på ein måte eg er svært stolt av.

I 2020 gjennomførte Noregs Bank ei heil rekkje ekstraordinære tiltak for å roe finansmarknadene og motverke nedgangen i økonomien som oppstod som følgje av pandemien. Men sjølv om pandemien heldt fram inn i 2021 òg, handla dette året for Noregs Bank sin del i stor grad om å jobbe seg tilbake mot normalen.

Ordninga med ekstraordinære F-lån til bankane blei avvikla, og låna er tilbakebetalte. Etter ein periode med nullrente begynte komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet gradvis å auke styringsrenta, og den motsykliske kapitalbufferen blei heva frå 1 til 2 prosent. Det siste vedtaket om bufferen gjorde vi sjølve i desember, etter at Noregs Bank fekk avgjerdsansvar på dette feltet.

På fleire av dei andre verkeområda til banken har 2021 i stor grad handla om å gjennomføre viktige endringsprosjekt og ta nye og avgjerande initiativ. I haust vedtok hovudstyret mellom anna å innleie forhandlingar med ECB om deltaking i TIPS, som er løysinga for raske betalingar i eurosystemet. I tillegg held vi fram med å greie ut digitale sentralbankpengar. Ein viktig milepåle har vore etableringa av eit nytt rammeverk for testing av cybersikkerheita i den norske finanssektoren – TIBER-NO. Eit stort IT-prosjekt for sentralbankverksemda, DIFFIT, blei òg fullført i fjor. Både oppgjerssystemet for bankar og verksemdskritiske IT-system, PC-ar og nettverk blei lagde over til nye plattformer.

Dei praktiske rammene for å jobbe heime var alt på plass då vi gjekk inn i 2021, men dei omstillingsdyktige og kompetente IT-avdelingane har, saman med avdelinga for Noregs Banks fellesfunksjonar, Noregs Bank Administrasjon, bidrege vesentleg til effektiv drift av organisasjonen også i 2021 og har gitt uvurderleg støtte til heile Noregs Bank, på tvers av verksemdsområda.

Koronapandemien prega òg i høg grad kapitalforvaltinga i 2021. Men 2021 viste seg å vere eit særs godt år i marknadene. Investeringane i Statens pensjonsfond utland hadde ei samla avkasting på 14,5 prosent i 2021, som svarer til 1 580 milliardar kroner. Noregs Bank Investment Management oppnådde òg ei positiv meiravkasting, 0,74 prosentpoeng i forhold til referanseindeksen til fondet.

Hovudstyret vedtok i 2021 ein revidert strategiplan for Noregs Bank Investment Management (2021–2022), med vekt på strategiar for å oppnå høgare avkasting, vidareutvikling av medarbeidarane og open kommunikasjon. Målsetjinga for bankforvaltinga av Statens pensjonsfond utland er å oppnå høgast mogleg avkasting etter kostnader. Målet om høgast mogleg avkasting skal vi nå med ein akseptabel risiko, og det skal vere basert på fastsette rammer for ansvarleg forvalting.

Handteringa av klimarisiko i Statens pensjonsfond utland fekk særleg mykje merksemd i 2021. I brev til Finansdepartementet støtta vi innføringa av eit langsiktig mål for den ansvarlege forvaltinga om netto nullutslepp frå selskapa som fondet er investert i.

2021 har vore eit hendingsrikt år for Noregs Bank. Når eg no signerer denne årsrapporten, veit eg at det er siste gongen. Eg er på oppløpssida i gjerninga mi som sentralbanksjef. Det har vore spennande og givande. Med så mange dyktige medarbeidarar er banken godt rusta til å møte nye utfordringar og utføre det viktige samfunnsoppdraget sitt på ein god måte.

Øystein Olsen
sentralbanksjef

Introduksjon til Noregs Bank

Noregs Bank er Noregs sentralbank med ansvar for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Banken forvaltar Statens pensjonsfond utland og eigne valutareservar.

Om Noregs Bank

Stiftinga av Noregs Bank i 1816 var ein viktig del av nasjonsbygginga etter at unionen med Danmark var oppløyst. Stortinget gav sentralbanken to hovudoppgåver: gi ut ein eigen norsk valuta, spesidalaren, og yte lån til bedrifter og privatpersonar.

I dag driv ikkje Noregs Bank lenger med utlån til folket. Til gjengjeld har banken fått ei rekkje andre oppgåver som han utfører på vegner av fellesskapet. Noregs Bank har utøvande og rådgivande oppgåver i pengepolitikken, forvaltar valutareservane i landet og Statens pensjonsfond utland og skal bidra til effektive og robuste betalingssystem og finansmarknader. I tillegg har sentralbanken einerett på å utferde norske setlar og myntar.

Styring

Verksemda til Noregs Bank er regulert i lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbanklova) 21. juni 2019 nr. 31. Oppgåva Noregs Bank har med å forvalte Statens pensjonsfond utland, er regulert i sentralbanklova, lov om Statens pensjonsfond og mandat for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, som Finansdepartementet har fastsett.

Dei øvste organa i Noregs Bank er hovudstyret, komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet. Hovudstyret er leidd av sentralbanksjefen og består av visesentralbanksjefane og seks eksterne styremedlemmer. Dei er alle oppnemnde av Kongen i statsråd. I tillegg blir to styremedlemmer valde av og blant dei tilsette til å delta i behandlinga av administrative saker.

Lova fastset at sentralbanksjefen skal vere dagleg leiar for Noregs Bank, men hovudstyret skal tilsetje ein eigen dagleg leiar for Noregs Bank si forvalting av Statens pensjonsfond utland. Styringa og drifta av Noregs Bank høyrer inn under hovudstyret, med unntak av saker som i eller i medhald av lova er lagde til komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hovudstyret har ansvaret for Noregs Banks forvalting av Statens pensjonsfond utland. Hovudstyret skal sørgje for ei forsvarleg og effektiv organisering av banken.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefane og to eksterne medlemmer. Dei eksterne komitémedlemmene er oppnemnde av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen er leiar av komiteen. Komiteen har ansvaret for Noregs Bank si utøvande og rådgivande makt i pengepolitikken og for bruken av verkemiddel for å nå måla i pengepolitikken. Komiteen skal bidra i arbeidet med å fremje finansiell stabilitet gjennom rådgiving og ved å bruke dei tilgjengelege verkemidla.

Organiseringa

Dei øvste organa i Noregs Bank er hovudstyret, komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet.

Sentralbanken er leidd av sentralbanksjefen, som blir utnemnd av Kongen i statsråd, og består av tre avdelingar: Pengepolitikk, Finansiell stabilitet og Marknader og IKT.

Norges Bank Investment Management har ansvar for å forvalte Statens pensjonsfond utland. Organisasjonen har ein dagleg leiar som er tilsett av hovudstyret. Norges Bank Investment Management består av avdelingane Teknologi, Drift, Eigarskap og etterleving, Marknadsstrategi, Aksjeinvesteringar, Eigedoms- og infrastrukturinvesteringar, Risikostyring og Stab.

Organisasjonen er internasjonal med kontor i Oslo, London, New York, Shanghai og Singapore, og med dotterselskap i Tokyo, Paris og Luxemburg.

For å støtte sentralbankverksemda og Norges Bank Investment Management er det etablert eit fellesområde – Noregs Bank Administrasjon. Områdedirektøren rapporterer til sentralbanksjefen.

Risikostyring og kontroll

I samsvar med forskrift om risikostyring og internkontroll i Noregs Bank går ein regelmessig gjennom vesentlege risikoar for alle verksemdsområda. Hovudstyret har det overordna ansvaret for risikostyring og skal sørgje for at verksemda er forsvarleg organisert. Internrevisjonen støttar hovudstyret i utøvinga av ansvaret og gir ei årleg uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll til hovudstyret.

Rolle- og ansvarsdelinga innanfor risikostyringssystemet i banken er organisert langs tre forsvarslinjer.

Førstelinja: Operative risikostyrings- og kontrollaktivitetar som blir gjennomførte i verksemda. Risikovurdering og etterleving skal vere ein integrert del av forretningsprosessane og omfattar òg styring av utkontrakterte tenester.

Andrelinja: Funksjonane for risikostyring og etterleving skal gi råd til og støtte avdelingane. Dei skal utfordre vurderingane til førstelinja og overvake at ho gjennomfører eigna kontrollar. Andrelinja rapporterer til leiaren for verksemdsområda.

Tredjelinja: Internrevisjonen er underlagd hovudstyret og skal, uavhengig av administrasjonen, vurdere om risikostyring og etterleving fungerer som føresett.

Noregs Banks representantskap er valt av Stortinget og har 15 medlemmer. Representantskapet er tilsyns- og kontrollorganet til Noregs Bank og har eit overordna ansvar for å føre tilsyn med drifta og etterlevinga av formelle rammer.

Ansvarsområdet omfattar mellom anna å vedta budsjett etter forslag frå hovudstyret, fastsetje årsrekneskapen som hovudstyret har utarbeidd, velje revisor og godkjenne planane og kostnadene til revisoren. Representantskapet vel den eksterne revisoren for banken og rapporterer årleg til Stortinget i ein eigen rapport.

2 Årsmeldingar

Noregs Banks hovudstyre

Hovudstyret består av sentralbanksjefen, dei to visesentralbanksjefane og seks eksterne styremedlemmer, som alle er oppnemnde av Kongen i statsråd. I tillegg blir to styremedlemmer valde av og blant dei tilsette til å delta i behandlinga av administrative saker.

Sentralbanksjefen er leiar, og visesentralbanksjefane er høvesvis første og andre nestleiar. Hovudstyret har fire saksførebuande og rådgivande utval som gjennom arbeidet sitt styrkjer og effektiviserer drøftingane i hovudstyret.

Revisjonsutvalet

Oppgåvene til revisjonsutvalet er retta inn mot oppfølging, tilsyn og kontroll med rekneskapsrapportering, operasjonell risiko, etterleving og systema for risikostyring og intern kontroll.

Revisjonsutvalet har tre medlemmer som er valde av og blant dei eksterne hovudstyremedlemmene, og internrevisjonen fungerer som utvalssekretariat.

Godgjersleutvalet

Godtgjersleutvalet skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjeld godtgjersleordningane til banken. Hovudstyret har bestemt at det lovpålagde godtgjersleutvalet for kapitalforvaltinga òg skal førebu saker på sentralbankverksemda sitt område.

Utvalet har tre medlemmer som er valde blant dei eksterne medlemmene i hovudstyret, og éin medlem som er vald blant dei tilsettvalde styremedlemmene. Staben fungerer som utvalssekretariat.

Eigarskapsutvalet

Eigarskapsutvalet skal førebu hovudstyret si behandling av saker som gjeld den ansvarlege forvaltingsverksemda til banken. Utvalet førebur mellom anna saker om utestenging og observasjon av selskap frå investeringsuniverset for Statens pensjonsfond utland innanfor dei rammene som er gitt i mandatet frå Finansdepartementet og i etiske retningslinjer for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland.

Eigarskapsutvalet har tre medlemmer og blir leidd av visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for å følgje opp forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Dei to andre medlemmene blir valde blant dei eksterne medlemmene i hovudstyret. Norges Bank Investment Management og staben skal gi utvalet nødvendig assistanse. Norges Bank Investment Management fungerer som utvalssekretariat.

Risiko- og investeringsutvalet

Risiko og investeringsutvalet skal bidra til å styrkje og effektivisere hovudstyret sitt arbeid med investeringsstrategi, gjeldande eksponering, vurderingar av resultat, fastsetjing og utnytting av risikorammer og dessutan særleg store og viktige investeringsavgjerder.

Risiko og investeringsutvalet har tre medlemmer og blir leidd av visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for å følgje opp forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Dei to andre medlemmene blir valde blant dei eksterne medlemmene i hovudstyret. Norges Bank Investment Management og staben skal gi utvalet nødvendig assistanse. Staben fungerer som utvalssekretariat.

Arbeidet til hovudstyret i 2021

Dei siste åra har hovudstyret hatt 15–20 møte per år og behandla opp mot 250 saker. I 2021 har hovudstyret hatt 14 møte og behandla 228 saker. Hovudstyret nyttar i tillegg seminarforma til meir utdjupande presentasjonar og drøfting med administrasjonen om premissane for viktige saker som kjem på styreagendaen.

I tillegg bruker dei fire underutvala tid på å førebu utvalde saker som skal behandlast i hovudstyret.

Frå 2017 til 2019 var tidsbruken relativt jamt fordelt mellom sentralbankverksemda og kapitalforvaltinga. I 2020 og 2021 har kapitalforvaltinga stått for om lag 2/3 av tidsbruken i hovudstyret. Dette er ein konsekvens av ny sentralbanklov, der den nyetablerte komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har fått ansvar for fagområde som tidlegare låg til hovudstyret, slik at hovudstyret kan bruke meir tid på saker knytte til forvaltinga av Statens pensjonsfond utland.

Årsmeldinga til hovudstyret 2021

Koronapandemien heldt fram gjennom heile 2021. Det har prega arbeidet i Noregs Bank, både fordi pandemien har påverka norsk og internasjonal økonomi, og fordi kontora så vel i Noreg som i utlandet har vore delvis nedstengde. Dei tilsette har likevel lagt ned ein stor innsats og levert gode resultat med fagleg høg kvalitet gjennom heile året.

Noregs Bank forvaltar Statens pensjonsfond utland. Trass i uvissa rundt pandemien gav fondsinvesteringane i globale finansmarknader ei solid avkasting i 2021. Det var særleg den kraftige oppgangen i aksjeindeksane som bidrog til dette. Forvaltinga i Noregs Bank gav ei avkasting som var 0,74 prosentpoeng høgare enn avkastinga på referanseindeksen til fondet. Ved utgangen av 2021 var marknadsverdien til Statens pensjonsfond utland 12 340 milliardar kroner.

Våren 2021 vedtok hovudstyret ein revidert strategi for Norges Bank Investment Management som uttrykkjer hovudstyret sitt overordna mål for verksemda. Strategien legg vekt på at høg avkasting, ansvarleg forvalting og openheit er viktige prioriteringar for fondet framover. Vidare handlar den reviderte strategien om å optimalisere prosessar og teknologi, og om å utvikle medarbeidarane.

Betalingssystemet er i rask endring. Publikum får tilbod om stadig nye måtar å betale på, det blir lansert nye betalingsmiddel, og betalingsmarknaden opnar for nye aktørar. Hovudstyret har i 2021 teke fleire avgjerder knytte til betalingssystemet. Realtidsbetalingar skal utviklast, digitale sentralbankpengar skal utgreiast vidare og testast, og det er vedteke å innføre eit rammeverk for testing av cybersikkerheita i det finansielle systemet.

Noregs Bank har i 2021 fått nye oppgåver. Regjeringa har gitt Noregs Bank i oppgåve å fastsetje kravet til motsyklisk kapitalbuffer for bankane. Til no har Noregs Bank kvart kvartal gitt Finansdepartementet råd om denne bufferen. Banken har dessutan fått i oppdrag å gi råd om nivået på den strukturelle kapitalbufferen.

Det har i 2021 vore endringar i bankleiinga. 28. mai utnemnde regjeringa Øystein Børsum til ny visesentralbanksjef med særleg ansvar for å følgje opp forvaltinga av Statens pensjonsfond utland.

Årsmeldinga til hovudstyret omfattar i tillegg kapittelet om berekraft og samfunnsansvar.

Forvaltinga av Statens pensjonsfond utland

Noregs Bank forvaltar Statens pensjonsfond utland med sikte på å få høgast mogleg avkasting over tid innanfor dei rammene som mandatet frå Finansdepartementet set.

Forvaltinga i 2021

Ved utgangen av 2021 var marknadsverdien til Statens pensjonsfond utland 12 340 milliardar kroner. Marknadsverdien blir påverka av avkasting, kapitaltilførsel eller uttak og endringar i valutakursen.

Avkastinga i 2021 svarte til 1 580 milliardar kroner. Endringar i kronekursen reduserte marknadsverdien med 25 milliardar kroner, men det har ingenting å seie for den internasjonale kjøpekrafta til fondet. Uttaket frå den norske staten var netto 129 milliardar kroner etter utbetalt forvaltingsgodtgjersle.

Fondsavkastinga før forvaltingskostnader var 14,5 prosent målt i valutakorga til fondet. Aksjeavkastinga var 20,8 prosent og obligasjonsavkastinga –1,9 prosent. Avkastinga på obligasjonar var den svakaste i fondshistoria. Avkastinga på investeringar i unotert eigedom var 13,6 prosent og avkastinga på investeringar i unotert infrastruktur for fornybar energi var 4,2 prosent. Forvaltingskostnadene utgjorde til saman 0,04 prosent av forvalta kapital.

Noregs Bank oppnådde ei samla avkasting før forvaltingskostnader som var 0,74 prosentpoeng høgare enn avkastinga på referanseindeksen til fondet.

Året var prega av koronapandemien. Dei tilsette har lagt ned stor innsats for å gjennomføre forvaltinga under forhold med delvis nedstenging av kontora både i Noreg og i utlandet.

Banken følgjer ulike investeringsstrategiar i forvaltinga, og desse har sidan 2013 vore delte inn i hovudgruppene marknadseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Alle dei tre hovudgruppene av strategiar bidrog positivt til meiravkastinga i 2021.

Dei relative resultatbidraga fordelte på forvaltinga av aksjar, renter og realaktiva viser at aksjeforvaltinga gav det største bidraget til samla meiravkasting. Etter ei svak utvikling i eigedomssektoren i 2020 gav eigedomsforvaltinga eit solid bidrag til meiravkastinga i 2021.

Banken forvaltar fondet tett opp mot referanseindeksen, men alle investeringsstrategiane inneheld òg aktive element. Noregs Bank har i heile perioden 2013–2021 rapportert bidraga til meiravkasting frå dei same tre hovudgruppene av strategiar. Innretninga innanfor kvar hovudgruppe er likevel blitt endra.

Hovudstyret i Noregs Bank fastsette ein revidert strategisk plan for bankens forvalting i byrjinga av 2021. Planen byggjer på den tidlegare vedtekne strategien, men legg mellom anna mindre vekt på overordna allokering. I tråd med dette er strategiane innanfor allokering justerte frå 2021 ved at eksponeringa mot strategiar for systematiske risikofaktorar og investeringar i enkelte segment utanfor referanseindeksen er redusert. Men investeringar i unotert eigedom, unotert infrastruktur for fornybar energi og rentepapir som er utferda i framveksande marknader, er likevel framleis ein del av strategien.

Hovudstyret har lagt vekt på å vidareutvikle strategiane til banken for å oppnå ønskt marknadseksponering på ein effektiv måte. Innanfor verdipapirseleksjon legg ein mellom anna opp til å utvide talet på selskap som banken følgjer nært. Samtidig er det lagt opp til meir bruk av eksterne forvaltarar som har inngåande kjennskap til enkeltselskap og marknader. Kunnskap om selskapsinvesteringane til fondet bidreg til at vi når målet om høgast mogleg avkasting. Det vil òg kunne forbetre risikostyringa og styrkje arbeidet med ansvarleg forvalting.

I april offentleggjorde banken fondet si første investering i unotert infrastruktur for fornybar energi. Noregs Bank vil byggje opp porteføljen av slike investeringar gradvis, hovudsakleg gjennom investeringar i vindkraft og solenergi.

Resultat målte over tid

I perioden 1998–2021 har den årlege avkastinga for fondet vore 6,6 prosent. Årleg netto realavkasting, etter frådrag for inflasjon og forvaltingskostnader, har vore 4,6 prosent i denne perioden.

Dei siste fem åra har årleg netto realavkasting vore 7,7 prosent. Den høge avkastinga dei siste åra er ei påminning om at marknadsverdien til fondet vil kunne variere mykje i framtida.

Hovudstyret legg vekt på at resultata i forvaltinga må vurderast over tid. I heile perioden 1998–2021 har den årlege avkastinga før frådrag for forvaltingskostnader vore 0,27 prosentpoeng høgare enn avkastinga på referanseindeksen frå Finansdepartementet. I perioden sidan 2013, som er den perioden der strategiane er delte inn i marknadseksponering, verdipapirseleksjon og allokering, har den årlege meiravkastinga før forvaltingskostnader vore på 0,25 prosentpoeng. Bidraga frå dei tre gruppene av strategiar viser at strategiane som banken har nytta innanfor allokering, har gitt eit negativt bidrag til relativ avkasting. Bidraga frå både marknadseksponering og verdipapirseleksjon har vore positive.

Målsetjinga for bankens forvalting er å oppnå høgast mogleg avkasting etter kostnader. Målet om høgast mogleg avkasting skal nåast med ein akseptabel risiko. Risikoen skal målast, analyserast og følgjast opp ved bruk av eit breitt sett av måltal og ulike typar analysar. Ei sentral føresegn i mandatet frå Finansdepartementet er at Noregs Bank skal leggje opp forvaltinga med sikte på at forventa relativ volatilitet ikkje overstig 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2021 var forventa relativ volatilitet 0,50 prosentpoeng, mot 0,56 prosentpoeng ved førre årsskifte.

Målt over heile perioden 1998–2021 har den realiserte relative volatiliteten vore 0,64 prosentpoeng.

Forvaltinga av Statens pensjonsfond utland skal vere kostnadseffektiv. Ei kostnadseffektiv gjennomføring av forvaltinga bidreg til målet om høgast mogleg avkasting etter kostnader. I perioden 2013–2021 var dei årlege forvaltingskostnadene 0,05 prosent av den forvalta kapitalen. I 2021 var dei samla forvaltingskostnadene målt i kroner 4,6 milliardar. Det svarer til 0,04 prosent av den forvalta kapitalen.

Hovudstyret er nøgd med at avkastinga både i 2021 og over tid har vore høgare enn avkastinga på referanseindeksen som forvaltinga blir målt mot.

Vidareutvikling av forvaltinga

Ein viktig del av hovudstyret sitt arbeid med Statens pensjonsfond utland er å gi råd om korleis investeringsstrategien til fondet bør utviklast vidare. Hovudstyret har i 2021 svart på fleire førespurnader frå Finansdepartementet og gitt råd, mellom anna om samansetjinga av fondets referanseindeks for aksjar. Hovudstyret har òg sendt over ein gjennomgang av bankens forvalting. Finansdepartementet hentar inn denne typen gjennomgangar regelmessig, i byrjinga av kvar stortingsperiode.

Ansvarleg forvalting og eigarskapsaktivitetar er ein integrert del av fondsforvaltinga. Hovudstyret har merkt seg at dette arbeidet er blitt ytterlegare styrkt i 2021. Noregs Bank har mellom anna offentleggjort stemmegivinga fem dagar før generalforsamling og starta med førehandsfiltrering av selskap som er på veg inn i referanseindeksen til fondet. I 2021 svarte Noregs Bank på fleire førespurnader frå Finansdepartementet om ansvarleg forvalting, inkludert spørsmål om handteringa av klimarisiko i Statens pensjonsfond utland og spørsmålet om å innføre eit langsiktig mål for den ansvarlege forvaltinga om netto nullutslepp frå selskapa fondet er investert i.

Arbeidet med å integrere omsynet til ansvarleg forvalting er omtalt på side.

Les meir om forvaltinga av fondet i « Årsrapport 2021, Statens pensjonsfond utland».

Forvaltinga av valutareservane

Noregs Bank forvaltar valutareservane i landet. Valutareservane blir haldne for beredskapsformål og skal kunne nyttast til transaksjonar i valutamarknaden som ledd i gjennomføringa av pengepolitikken, ut frå omsynet til finansiell stabilitet og for å møte dei internasjonale forpliktingane til Noregs Bank. Det blir lagt stor vekt på at valutareservane er plasserte i likvide papir. Forvaltinga av valutareservane er retta inn mot å oppnå høgast mogleg avkasting innanfor rammene av forvaltinga.

Valutareservane er delte inn i ein renteportefølje og ein aksjeportefølje. I tillegg inkluderer dei ein petrobufferportefølje som skal ta imot statens kontantstraum frå petroleumsverksemda i utanlandsk valuta. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørgje for ei formålstenleg handtering av statens behov for veksling mellom utanlandsk valuta og norske kroner og å gjere overføringar til/frå Statens pensjonsfond utland.

Det er hovudstyret i Noregs Bank som fastset prinsippa for forvaltinga av valutareservane. Hovudstyret har delegert til sentralbanksjefen å fastsetje utfyllande retningslinjer for forvaltinga og har gitt sentralbanksjefen fullmakt til å avvike frå prinsippa dersom omsynet til beredskap gjer det nødvendig.

Forvaltinga i 2021

Marknadsverdien av valutareservane var 643 milliardar kroner ved utgangen av 2021. Aksjeporteføljen utgjorde 122 milliardar kroner, mens renteporteføljen og petrobufferporteføljen utgjorde høvesvis 478 milliardar og 43 milliardar kroner. Valutareservane auka med 47 milliardar kroner i 2021. Avkasting i internasjonal valuta bidrog til å auke reservane med 22 milliardar kroner, mens svekkinga av kronekursen førte til at valutareservane auka med 1 milliard kroner. Netto utflyt reduserte valutareservane med 24 milliardar kroner.

Valutareservane blir haldne for beredskapsformål. Utviklinga målt i norske kroner er dermed av underordna betyding. Kronekursrørsler vil først og fremst påverke eigenkapitalen til Noregs Bank, ikkje banken si evne til å oppfylle pliktene sine i valuta. I det vidare vil derfor avkastinga bli målt i internasjonal valuta.

Avkastinga på valutareservane var 3,8 prosent i 2021. Aksjeinvesteringane hadde ei avkasting på 25,1 prosent, mens renteinvesteringa hadde ei avkasting på -1,5 prosent. Aksjeinvesteringane utgjorde 20,3 prosent av den samla aksje- og renteporteføljen ved utgangen av 2021.

I tråd med prinsippa til hovudstyret skal det gjennomførast ei rebalansering dersom aksjeandelen avvik med 4 prosentpoeng frå den strategiske aksjeandelen. Ei slik rebalansering blei gjennomført i november som følgje av sterk vekst i verdien av aksjeporteføljen, ved ei overføring på 27,7 milliardar kroner frå aksje- til renteporteføljen.

Nytt av 2021 er inkluderinga av investeringar som er denominerte i kinesiske yuan. Innfasinga skjedde gradvis i første kvartal, og investeringar i kinesiske statsobligasjonar utgjer no 2 prosent av renteporteføljeverdien.

Hovudstyret endra i 2021 prinsippa for valutareserveforvaltinga for å tydeleggjere krav til ansvarleg forvalting av aksjeporteføljen.

Hovudstyret vurderer det slik at valutareservane blir forvalta effektivt, og er nøgd med at avkastinga både i 2021 og over tid har vore god.

Les meir om forvaltinga av valutareservane i rapporten «Forvaltning av Norges Banks valutareserver».

Forvalting av statsgjeld

Noregs Bank gjennomfører opptak av statslån på vegner av Finansdepartementet. Mandatet er å dekkje statens lånebehov til lågast mogleg kostnad innanfor gitte risikorammer. I tillegg skal opplåninga til staten bidra til ein velfungerande og effektiv finansmarknad i Noreg. Finansdepartementet fastset kvart år ei øvre grense for brutto opplåning og minstekrav til rentebinding. Hovudstyret i Noregs Bank vedtek kvart år ein strategi og eit låneprogram for statsgjelda.

Statens lånebehov blir i hovudsak dekt gjennom opptak av langsiktige lån i marknaden, statsobligasjonar, med fast rente. Staten låner òg kortsiktig gjennom sal av statskassevekslar, som er lån med løpetid på eitt år eller kortare. Dette gjer at det blir tilbydd statspapir med ulike løpetider i marknaden. Staten låner berre i norske kroner. Statspapira blir utferda ved auksjonar. Statsobligasjonar kan òg utferdast ved syndikering.

Forvaltinga i 2021

Ved utgangen av 2021 var statsgjelda 522 milliardar kroner, fordelt på 466 milliardar kroner i statsobligasjonar og 56 milliardar kroner i statskassevekslar. Av dette sat staten med ei eigenbehaldning på 54 milliardar kroner i obligasjonar og 24 milliardar kroner i vekslar.

I 2021 blei det gjennomført éi syndikering av statsobligasjonar på 20 milliardar kroner i eit nytt tiårslån. I tillegg blei eksisterande lån utvida med 45 milliardar kroner ved 19 auksjonar. Det blei emittert 6 milliardar kroner til eigenbehaldninga til staten i løpet av året.

Det blei emittert statskassevekslar for 54 milliardar kroner til marknaden gjennom 19 auksjonar. Det blei òg emittert 24 milliardar kroner til eigenbehaldninga til staten i løpet av året.

I 2021 var den gjennomsnittlege auksjonspremien ved obligasjonsopplåninga 4,4 basispunkt, mot 3,5 basispunkt i 2020. Korrigert for ein svært dårleg auksjon i juni var auksjonspremien 2,1 basispunkt. Den gjennomsnittlege renta for obligasjonane som blei emitterte i 2021, var 1,24 prosent, mot 0,89 prosent i 2020. Endringa skriv seg frå ein generell renteauke.

I hovudstyret er ein nøgd med at opplåninga blei gjord i tråd med det vedtekne låneprogrammet. Det blir utarbeidd ein eigen årsrapport om forvaltinga av statsgjelda.

Betalingssystemet

Noregs Bank skal fremje eit effektivt, sikkert og attraktivt betalingssystem. Noregs Bank er det øvste oppgjerssystemet for betalingar mellom bankane i Noreg og utferdar setlar og myntar. Noregs Bank overvakar betalingssystemet og annan finansiell infrastruktur og bidreg til beredskapsløysingar. Etter betalingssystemlova er Noregs Bank tilsynsmyndigheit for interbanksystema.

Drifta av den finansielle infrastrukturen i Noreg har vore stabil i 2021. Hovudstyret vurderer drifta i den norske finansielle infrastrukturen som sikker og effektiv.

Oppgjerssystemet til Noregs Bank

I oppgjerssystemet til Noregs Bank (NBO) blir det utført betalingar mellom bankar og andre føretak i finansiell sektor som har konto i Noregs Bank. Dei fleste betalingar i norske kroner blir derfor i siste instans gjorde opp i NBO. Med unntak av eitt kortvarig avbrot var drifta av oppgjerssystemet stabil i 2021. I NBO blei det i 2021 i gjennomsnitt gjort opp betalingar for om lag 301 milliardar kroner kvar dag. Ved utgangen av 2021 hadde bankane folio- og reserveinnskot i Noregs Bank på i alt 23 milliardar kroner.

Vidareutvikling av infrastrukturen for raske betalingar

Ei velfungerande løysing for realtidsbetalingar er ein viktig del av eit effektivt betalingssystem. Slike betalingar inneber at mottakaren får pengane få sekund etter at betaling er sett i gang. Prosentdelen betalingar som blir gjennomførte i realtid, vil truleg auke i åra som kjem.

Banknæringa har gjennom ein offentleg høyringsrunde støtta at Noregs Bank innleier forhandlingar med Den europeiske sentralbanken (ESB) om deltaking i TIPS – eurosystemets infrastruktur for realtidsbetalingar. Ei eventuell deltaking vil innebere at oppgjera mellom bankane av realtidsbetalingar i norske kroner blir gjennomførte i TIPS-systemet på vegne av Noregs Bank. I oktober 2021 vedtok hovudstyret å innleie slike forhandlingar. Ei endeleg avgjerd om deltaking vil ein først kunne ta etter at forhandlingar om ein deltakaravtale er gjennomførte og forhandlingsresultatet er vurdert.

Kontantar

Publikumstilgangen på sentralbankpengar i form av kontantar er eit sentralt kjenneteikn ved betalingssystemet. Bruken av kontantar i Noreg har gått ned i mange år, og utviklinga blei forsterka under pandemien. Noregs Bank meiner det er viktig å sikre at kontantar framleis er tilgjengelege og brukarvennlege, slik at dei kan fylle funksjonane sine i betalingssystemet.

Digitale sentralbankpengar (DSP)

Dei strukturelle endringane i betalingssystemet gjer at vi må spørje oss om det er behov for tiltak frå Noregs Bank for at vi skal kunne betale effektivt og sikkert i norske kroner også i framtida. Ei sentral problemstilling er om Noregs Bank bør utferde sentralbankpengar til allmenta i digital form òg. Noregs Bank er i ferd med å utgreie dette spørsmålet, motivert av både den minkande kontantbruken og eit ønske om å vere førebudd på å innføre digitale sentralbankpengar dersom det er nødvendig for å sikre ei ønskt utvikling.

Hovudstyret avgjorde våren 2021 at utgreiinga av DSP held fram. Dei neste to åra vil banken gjennomføre eksperimentell testing av ulike tekniske løysingar for DSP. Det vil òg bli arbeidd vidare med å analysere formålet med og konsekvensane av å innføre DSP. Arbeidet skal gi eit grunnlag for å vurdere om Noregs Bank skal teste ei føretrekt løysing som det kan vere aktuelt å innføre.

Cybersikkerheit i det finansielle systemet

Cyberangrep kan utgjere ein trussel mot den finansielle stabiliteten.

Høg grad av digitalisering og samankopling gjer det norske finansielle systemet sårbart. Hovudstyret i Noregs Bank vedtok i september å innføre eit rammeverk for å teste verksemda si evne til å oppdage og respondere på cyberangrep (TIBER-NO). Rammeverket er utarbeidd i samarbeid med Finanstilsynet. Det vil bidra til å styrkje cybersikkerheita i finansiell sektor og gi meir kunnskap om korleis cyberangrep kan ramme det finansielle systemet.

Les meir om betalingssystemet i rapporten «Finansiell infrastruktur 2021».

Medarbeidarar

Medarbeidarane er kjernen i verksemda til Noregs Bank. I Noregs Bank skal vi ha eit arbeidsmiljø der dei tilsette møter kvarandre med respekt, der det er trygt å dele og utfordre, og der det er like moglegheiter for alle. Hovudstyret er imponert over korleis medarbeidarane har løyst oppgåvene sine under dei krevjande forholda og med dei utfordringane som pandemien førte med seg i 2021.

Noregs Bank arbeider systematisk for å tiltrekkje seg og rekruttere dei beste kandidatane frå dei fremste fagmiljøa nasjonalt og internasjonalt. Vi arbeider kontinuerleg med karriereutvikling, mellom anna gjennom målretta kurs og studium. For at banken skal utvikle seg vidare som organisasjon, prøver vi å oppnå god kjønnsbalanse og aktivt utnytte fordelane med eit stort mangfald blant dei tilsette.

Ved utgangen av 2021 hadde Noregs Bank 940 fast tilsette. Av desse er 519 tilsette i Norges Bank Investment Management, 264 i sentralbankverksemda, 150 i Noregs Bank Administrasjon og 7 i tilsynssekretariatet.

Banken har medarbeidarar frå til saman 33 nasjonar og har kontor i Oslo, London, New York, Shanghai og Singapore.

Noregs Bank arbeider systematisk for å oppnå kjønnsbalanse og skal ha minimum 40 prosent av kvart kjønn for banken sett under eitt. Kvinneandelen blant dei fast tilsette i Noregs Bank ved utgangen av 2021 var 34 prosent. I dei ulike områda var kvinneandelen høvesvis 27 prosent i Norges Bank Investment Management, 34 prosent i sentralbankverksemda og 58 prosent i Noregs Bank Administrasjon.

Gjennom året er innsatsen auka kraftig innanfor arbeidsgivarprofilering og rekruttering. På vårparten blei «Women in Finance»-initiativet signert, og det er utarbeidd ein handlingsplan for arbeidet. Hovudstyret er likevel ikkje nøgd med den samla kvinneandelen og vil framover prioritere å følgje opp initiativa for å realisere måltalet.

Noregs Bank prioriterer å verne om liv og helse for dei som arbeider i banken. I 2021 blei det rapportert om sju hendingar/skadar knytte direkte til arbeid i lokala til Noregs Bank. Ingen skadar eller ulykker frå kontorverksemda er alvorlege, og ingen av dei er melde til Arbeidstilsynet som yrkesskade i 2021. Sjukefråværet er stabilt lågt. I 2021 var sjukefråværet på 1,7 prosent.

Leiinga i banken har konstruktiv og regelmessig dialog med fagforeiningane. Forhandlingar og drøftingar legg grunnlaget for ein god arbeidsplass. Samarbeidet med fagforeiningane har vore spesielt viktig i 2021 sidan medarbeidarane har arbeidd under krevjande forhold. I 2021 blei det forhandla fram ein avtale om å harmonisere felles arbeidstid på tvers av verksemdsområda.

Verksemdsstyring

Noregs Bank skal ha ei verksemdsstyring som er i tråd med beste praksis. Hovudstyret følgjer opp verksemda gjennom periodisk rapportering av resultat og mål, handlingsplanar, budsjett, finansiell og operasjonell risiko og etterleving.

Noregs Bank skal ha ei kostnadseffektiv drift og ein forsvarleg ressursbruk samanlikna med liknande verksemder. Hovudstyret bruker mellom anna eksterne samanlikningar («benchmarking») av ressursbruken til banken som verktøy i verksemdsstyringa. I 2021 har ein samanlikna både kostnadene for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland og ressursbruken i sentralbankverksemda, Noregs Bank Administrasjon og Noregs Bank samla. Hovudstyret er nøgd med at banken kjem godt ut av desse samanlikningane.

Hovudstyret har følgt budsjettprosessen tett opp, og plan og budsjett for 2022 blei behandla på fleire styremøte i andre halvår.

Noregs Bank legg stor vekt på å styre og kontrollere den finansielle risikoen. Noregs Bank følgjer ei eiga forskrift om risikostyring og internkontroll som Finansdepartementet har fastsett. Hovudstyret har etablert prinsipp for risikostyring. I tillegg fastset Finansdepartementet ei rekkje rammer for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, mellom anna allokering av aktivaklassar og referanseindeks. Tilsvarande fastset hovudstyret rammer for valutareserveforvaltinga. Det har ikkje vore brot på rammene for forvaltinga av fondet eller valutareservane i 2021. Verdivurderingar, avkastingsmåling, styring og kontroll av risiko i forvaltinga følgjer internasjonalt anerkjende standardar og metodar. Ei nærmare utdjuping er å finne i rekneskapsrapporteringa.

Rapportering og oppfølging av risikoar og hendingar utgjer ein viktig del av tiltaka for å forbetre drifta og internkontrollen. Vesentlege risikoar blir følgde opp gjennom regelmessig rapportering og oppfølging av tiltak til hovudstyret. For Norges Bank Investment Management har hovudstyret fastsett ein tolv månaders risikotoleranse om at det skal vere mindre enn 20 prosent sannsynleg at operasjonelle risikofaktorar vil føre til 750 millionar kroner eller meir i brutto tap. I 2021 var den operasjonelle risikoeksponeringa innanfor risikotoleransen til styret. Det er ikkje teikna noka eiga ansvarsforsikring verken for styremedlemmene eller for dagleg leiar.

Informasjonssikkerheit og IT-system

Stabile IT-system er ein grunnleggjande føresetnad for at Noregs Bank skal kunne løyse samfunnsoppdraga sine. Noregs Bank arbeider systematisk for å sikre høg driftsstabilitet og har gode prosessar for avviks- og endringshandtering.

Sentralbankverksemda har hausten 2021 fullført eit fleirårig prosjekt for å modernisere IT-plattforma. Samfunns- og verksemdskritiske system er skilde og blir drifta på to ulike plattformer for å betre sikkerheita. Dei nye plattformene legg godt til rette for vidareutvikling av systemporteføljen.

Hovudstyret følgjer heile tida den operative og finansielle risikoen knytt til bruk av IT-system gjennom vurderinga av operasjonell risiko og internkontroll. Basert på rapportering frå administrasjonen og internrevisjonen gir hovudstyret representantskapet ei årleg vurdering av risikosituasjonen.

Det er ikkje avdekt vesentlege manglar i styrings- og kontrollregimet i 2021, og hovudstyret vurderer kontrollmiljøet og kontrollsystema som gode.

Sikkerheit

Noregs Bank står overfor eit komplekst trusselbilete. Verdiar, truslar og sårbarheiter blir kontinuerleg kartlagde. Risikoreduserande tiltak blir identifiserte og iverksette løpande. Det blir utført ei rekkje opplæringsaktivitetar, til dømes nettfiskeøvingar og e-læring, for at dei tilsette skal bli meir bevisste. Relevante kontrollar blir gjennomførte basert på rammeverk og standardar for beste praksis. Noregs Bank nyttar rammeverket «US National Institute of Standards and Technology Cyber Security Framework (NIST CSF)» når informasjons- og IT-sikkerheitsrisiko skal handterast.

Koronapandemien har ført til utstrekt bruk av heimekontor og videokonferanseløysingar. Ein har vore særleg oppteken av sikkerheit på heimekontor. Under pandemien har det vore fleire cyberangrep, men på grunn av effektive kontrollar har ingen av desse angrepa fått alvorlege konsekvensar.

Det har ikkje vore nokon sikkerheitshendingar med alvorlege konsekvensar i 2021.

Balansesamansetjinga og finansielle framtidsutsikter

Balansen til Noregs Bank

Balansen til Noregs Bank består av fleire postar som er direkte knytte til samfunnsoppdraga til banken. Ved utgangen av 2021 var balansesummen 13 172 milliardar kroner. Majoriteten av balansen er knytt til Statens pensjonsfond utland og valutareservane til banken. Andre vesentlege postar er innskot frå staten og bankar, setlar og mynt i omløp og fordringar på og gjeld til det internasjonale valutafondet (IMF).

Noregs Bank har ansvaret for den operative forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Finansdepartementet har derfor plassert ein bestemt del av formuen til staten på ein eigen konto i Noregs Bank (SPU-kronekonto). Denne blir presentert som gjeld til Finansdepartementet. Banken plasserer innskotet vidare, i eige namn, i samsvar med mandatet for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland frå Finansdepartementet. Nettoverdien av investeringsporteføljen og saldoen på SPU-kronekontoen blir presentert på eigne linjer i balansen til Noregs Bank. Verdien av kronekontoen vil alltid svare til verdien av investeringsporteføljen minus den oppsamla forvaltingsgodtgjersla.

Ved utgangen av 2021 var marknadsverdien til fondsinvesteringane 12 340 milliardar kroner.

Den detaljerte rekneskapsrapporteringa for investeringsporteføljen til Statens pensjonsfond utland går fram av note 20 i rekneskapen. I tillegg blir det laga ein særskild årsrapport for fondsforvaltinga. Her inngår òg dei delane av rekneskapen som gjeld investeringsporteføljen. Noregs Bank har som forvaltar ingen finansiell risiko knytt til forvaltinga av Statens pensjonsfond utland.

Ved sida av Statens pensjonsfond utland utgjer valutareservane majoriteten av eigedelane. Valutareservane er hovudsakleg investerte i aksjar, rentepapir og kontantplasseringar. Nettoverdien av valutareservane var 643 milliardar kroner ved utgangen av 2021, mot 596 milliardar kroner ved utgangen av 2020.

Gjennom statens konsernkontoordning blir alle statlege midlar dagleg samla på konto i Noregs Bank. Ved utgangen av 2021 var innskotet 344 milliardar kroner. Innskotet er då den største gjeldsposten i balansen, utover SPU-kronekonto. Innskotet vil likevel variere mykje gjennom året som følgje av store inn- og utbetalingar på statlege driftskontoar og tilførsel og uttak frå Statens pensjonsfond utland. Det gjennomsnittlege innskotet var om lag 259 milliardar kroner i 2021, mot 260 milliardar kroner i 2020.

Setlar og mynt i omløp er ein gjeldspost for Noregs Bank som følgje av publikum si fordring på banken. Noregs Bank garanterer for pengeverdien. Omfanget av kontantar i omløp er drive av etterspørselen frå publikum. Mindre etterspørsel har dei seinare åra redusert omfanget av kontantar i omløp. Ved slutten av året var 40 milliardar kroner i omløp, mot 41 milliardar kroner ved utgangen av 2020.

Innskot frå bankar, som består av folio, reserve- og Finnskot, blir styrte gjennom likviditetspolitikken. Per 31. desember 2021 utgjorde innskota 23 milliardar kroner, mot 53 milliardar kroner ved utgangen av 2020.

Noregs Bank forvaltar dei finansielle pliktene og rettane Noreg har overfor IMF. Noregs Bank har dermed både fordring på og gjeld til IMF. Ein detaljert omtale er å finne i note 17. Nettoposisjon mot IMF ved utgangen av året er ei fordring på 19 milliardar kroner, mot 17 milliardar kroner i 2020.

Samansetjinga av balansen vil truleg over tid gi ei positiv avkasting sett bort frå valutakurseffektar. Det er basert på ei forventing om høgare avkasting på plasseringane i aksjar og obligasjonar enn kostnaden på gjeldspostane. Eigedelane til banken er hovudsakleg plasserte i valuta, mens gjelda primært er i norske kroner.

Gitt bankens balansesamansetjing vil resultatet i stor grad bli påverka av utviklinga i dei globale rente , aksje- og valutamarknadene. Ein må rekne med at resultatet vil kunne svinge betydeleg frå år til år. For Statens pensjonsfond utland vil den framtidige verdiutviklinga dessutan bli påverka av uttaka og tilførslane til fondet.

Resultatrekneskapen

Totalresultat

Totalresultatet for 2021 blei eit overskot på 23 milliardar kroner, mot eit overskot på 29 milliardar kroner i 2020. Netto inntekt frå finansielle instrument blei 24 milliardar kroner i 2021, mot 30 milliardar kroner i 2020. Aksjeinvesteringane gav ein gevinst på 31 milliardar kroner, mens renteinvesteringane gav eit tap på 7 milliardar kroner. Netto inntekt frå finansielle instrument inkluderer òg eit tap på 0,3 milliardar kroner i valutaeffekt. Tilsvarande effekt for 2020 var eit tap på 0,5 milliardar kroner.

Totalresultatet i Statens pensjonsfond utland på 1 551 milliardar kroner består av eit porteføljeresultat på 1 555 milliardar kroner fråtrekt forvaltingsgodtgjersle på 4,6 milliardar kroner. Totalresultatet er tilført SPU-kronekonto per 31. desember 2021. Avkastinga ved forvaltinga, etter frådrag for godtgjersle til Noregs Bank, blir ført mot kronekontoen direkte og påverkar derfor ikkje totalresultatet eller eigenkapitalen til Noregs Bank.

I samsvar med mandatet for forvaltinga av Statens pensjonsfond utland får Noregs Bank godtgjersle for forvaltingskostnadene innanfor ei øvre grense. Forvaltingsgodtgjersla frå Finansdepartementet var 4,6 milliardar kroner i 2021, mot 5,3 milliardar kroner i 2020. Noregs Bank har òg inntekter frå andre tenester som er leverte til bankar, og frå husleige frå eksterne leigetakarar. Inntekter utover forvaltingsgodgjersla frå Statens pensjonsfond utland var på til saman 120 millionar kroner i 2021, mot 121 millionar kroner i 2020.

Driftskostnader

Driftskostnadene utgjorde 5,9 milliardar kroner i 2021, mot 6,5 milliardar kroner i 2020.

Kostnadsreduksjonen kjem i hovudsak av lågare honorar til eksterne forvaltarar av Statens pensjonsfond utland (0,3 milliardar kroner) og lågare personalkostnader (0,3 milliardar kroner). Lågare honorar til eksterne forvaltarar skriv seg frå lågare meiravkasting frå den eksterne forvaltinga og frå valutaeffektar. Utviklinga i personalkostnader skriv seg primært frå lågare kostnader til prestasjonslønn. Det er hovudsakleg knytt til ein eingongseffekt som følgje av endra metode for rekneskapsmessig periodisering av prestasjonslønn. Endringa har ingen effekt på oppteninga eller utbetalinga til dei tilsette.

4,6 milliardar kroner av kostnadene i 2021 er knytte til forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, inkludert lønnskostnader, depot- og oppgjerstenester, IT-kostnader, analysetenester og honorar til eksterne forvaltarar.

Eigenkapital

Eigenkapitalen var på 289 milliardar kroner per 31. desember 2021, mot 277 milliardar kroner per 31. desember 2020. Eigenkapitalen består av eit kursreguleringsfond og eit overføringsfond. Ved utgangen av 2021 var kursreguleringsfondet på 267 milliardar kroner og overføringsfondet på 22 milliardar kroner. Eigenkapitalen utgjer 34,7 prosent av balansestorleiken, eksklusive SPU-kronekonto, mot 35,9 prosent i 2020. Hovudstyret vurderer eigenkapitalen som god nok til å oppfylle formålet til banken, jf. sentralbanklova § 3-11 første ledd.

Disponering av totalresultatet

Disponeringa av totalresultatet er regulert av retningslinjer for avsetjing og disponering av overskotet til Noregs Bank, fastsett ved kgl.res. 13. desember 2019 med heimel i sentralbanklova § 3-11 andre ledd.

Totalresultatet skal disponerast til eigenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 prosent av netto valutareservar. Resten av beløpet blir disponert til overføringsfondet til eigenkapitalen. Kvart år blir ein tredjedel av overføringsfondet overført til statskassen.

I tråd med retningslinjene blir desse overføringane og disponeringane gjennomførte: Av totalresultatet på 23 milliardar kroner er 20 milliardar kroner overførte til kursreguleringsfondet, og 3 milliardar er overførte til overføringsfondet. Frå overføringsfondet blir det vidare overført 11 milliardar kroner til statskassen.

Hovudstyret
Oslo, 9. februar 2022

Øystein Olsen
dagleg leiar / leiar av hovudstyret

Ida Wolden Bache
første nestleiar

Øystein Børsum
andre nestleiar

Karen Helene Ulltveit-Moe

Kristine Ryssdal

Arne Hyttnes

Hans Aasnæs

Nina Udnes Tronstad

Egil Herman Sjursen

Mona Helen Sørensen
representant for dei tilsette

Truls Oppedal
representant for dei tilsette

Noregs Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, dei to visesentralbanksjefane og to eksterne medlemmer.

Dei eksterne komitémedlemmene blir oppnemnde av Kongen i statsråd for fire år om gongen. Sentralbanksjefen er leiar av komiteen, og dei to visesentralbanksjefane er høvesvis første og andre nestleiar.

Komiteen har i 2021 hatt 21 møte og behandla 95 saker innanfor ansvarsområdet sitt.

Arbeidsforma til komiteen

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har vanlegvis åtte annonserte møte i året, og der blir det gjort vedtak om styringsrenta. Fire av møta fell saman med publiseringa av Pengepolitisk rapport. På desse møta vedtek komiteen òg nivået på den motsykliske kapitalbufferen.

Møteplanen til komiteen er i hovudsak bestemt av tidspunkta for dei åtte rentemøta. I forkant av rentemøta som fell saman med publiseringa av Pengepolitisk rapport, møtest komiteen tre gonger. I forkant av rentemøta utan rapport møtest komiteen éin gong.

I 2021 blei det halde 21 møte i komiteen. I tillegg hadde komiteen to heildagsseminar som ikkje var direkte relaterte til rentemøta. Komiteen brukte mellom anna tid på å drøfte den pengepolitiske strategien og strategien for motsyklisk kapitalbuffer og dessutan Finansiell stabilitet-rapporten og likviditetsstyringa. Strategien for pengepolitikk, som blei publisert i desember 2021, er omtalt i ein eigen boks.

Staben utarbeider og presenterer relevante analysar og prognosar, som dannar utgangspunktet for diskusjonane i komiteen. Staben gir òg komiteen råd om politikkavgjerder. For at komitémedlemmene skal ha så likt grunnlag for diskusjon som mogleg, får alle tilgang på same informasjon og analysar frå staben.

I komiteen er ein oppteken av å ha klar og tydeleg ekstern kommunikasjon. Etter grundige diskusjonar søkjer komiteen seg fram til vurderingar og avgjerder som flest mogleg av medlemmene kan samlast om. Pengepolitiske vurderingar, som blir publiserte i samband med renteavgjerdene, og Vurdering av motsyklisk kapitalbuffer, som blir publisert i samband med bufferavgjerdene, reflekterer synet til fleirtalet. Tema som komitémedlemmene var spesielt opptekne av i diskusjonane, blir framheva i vurderingane. Medlemmer som er ueinige med fleirtalet, kan ta dissens, og denne vil bli offentleggjord med ei kort skriftleg grunngiving i protokollen og i vurderingane som blir publiserte samtidig med avgjerda. I 2021 var alle komitéavgjerder einstemmige. For å underbyggje at komiteen opptrer som eit samla kollegium, er det komitéleiaren, altså sentralbanksjefen, som normalt uttaler seg på vegner av komiteen. Andre medlemmer uttaler seg etter avtale med komitéleiaren.

Årsmelding for 2021 frå komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

I 2021 blei forholda i norsk økonomi meir normale, og hausten 2021 vedtok komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet å heve renta gradvis. Komiteen fekk avgjerdsansvar for den motsykliske kapitalbufferen og vedtok òg ein pengepolitisk strategi for arbeidet sitt.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har ansvaret for å gjennomføre pengepolitikken og skal bidra til å fremje finansiell stabilitet.

Våren 2020 reduserte komiteen styringsrenta til 0 prosent. Formålet var å dempe det økonomiske tilbakeslaget som følgje av koronapandemien. Utover i 2021 blei forholda i norsk økonomi meir normale, og frå hausten 2021 blei renta gradvis heva igjen, først til 0,25 prosent i september og deretter til 0,5 prosent i desember.

I desember 2021 vedtok komiteen ein pengepolitisk strategi. Strategien beskriv korleis komiteen tolkar mandatet for pengepolitikken, og gir ei ramme for komiteen sine vurderingar av korleis pengepolitikken vil bli innretta i møte med ulike forstyrringar.

Den motsykliske kapitalbufferen blei redusert frå 2,5 prosent til 1 prosent tidleg under pandemien i 2020. Etter råd frå komiteen i juni 2021 bestemte Finansdepartementet seg for å auke kravet til den motsykliske kapitalbufferen til 1,5 prosent frå 30. juni 2022. Frå 10. september 2021 fekk Noregs Bank avgjerdsansvar for den motsykliske kapitalbufferen og eit formalisert rådgivaransvar for systemrisikobufferen. I desember vedtok Noregs Bank den første endringa i kravet til den motsykliske kapitalbufferen under det nye regimet. Bufferen blei sett til 2 prosent med verknad frå 31. desember 2022.

Pengepolitikk

Internasjonal økonomi

Den økonomiske veksten internasjonalt stoppa opp vinteren 2020/2021, etter aukande smitte og strengare smitteverntiltak i mange land gjennom hausten 2020. Utover våren 2021 blei stadig fleire vaksinerte, og etter kvart letta dei viktigaste handelspartnarane våre på tiltaka. Saman med lågare smitte bidrog det til høg BNP-vekst. Det var særleg sterk vekst i kjøp av varer og tenester i hushalda.

Oppgangen i den økonomiske aktiviteten hos handelspartnarane heldt fram gjennom sommaren. Låge smittetal i fleire europeiske land bidrog til sterk vekst i tredje kvartal, og BNP for handelspartnarane samla var over nivået frå før virusutbrotet. Om hausten auka smitten til rekordhøge nivå i fleire land i Europa, og det blei innført strengare smitteverntiltak. Mot slutten av året skapte omikronvarianten stor uvisse om dei økonomiske utsiktene.

I koronapandemien har det vore ein kraftig oppgang i etterspørselen etter varer. Samtidig har smitte og smitteverntiltak gitt forseinkingar i produksjon og distribusjon. I kombinasjon har dette medført lange leveringstider, auka fraktkostnader og stor prisauke på ein del varer og tenester. Saman med høgare prisar på energi, råvarer og elektroniske komponentar har dette dempa den økonomiske veksten hos handelspartnarane. Det har òg bidrege til ein kraftig oppgang i den samla konsumprisveksten hos fleire viktige handelspartnarar. Mot slutten av 2021 auka tolvmånadersveksten i den samla konsumprisindeksen til 7 prosent i USA og til 5 prosent i euroområdet. Også den underliggjande prisveksten tok seg kraftig opp.

Oppgangen i prisveksten og utsikter til at han ville halde seg høg også framover, løfta styringsrenteforventingane hos handelspartnarane gjennom 2021. I løpet av hausten var det fleire sentralbankar som annonserte eller starta nedtrapping av aktivakjøpsprogramma som blei introduserte i 2020. I desember heva den britiske sentralbanken styringsrenta. Mot slutten av året indikerte marknadsprisinga forventingar om at styringsrentene hos dei viktigaste handelspartnarane våre ville bli sette opp i 2022. Dei langsiktige statsrentene steig òg noko i fjor, frå svært låge nivå.

Oppgangen i den økonomiske aktiviteten bidrog til at aksjeindeksane steig markert gjennom året. Ved utgangen av 2021 var aksjeindeksane hos handelspartnarane på eit klart høgare nivå enn før koronapandemien. Risikopåslaga i penge- og obligasjonsmarknadene blei mindre gjennom vinteren og våren 2021 og heldt seg deretter nær historisk sett låge nivå.

I takt med gjeninnhentinga internasjonalt auka det globale oljeforbruket, og i starten av året steig oljeprisen kraftig. I mars var spottprisen for olje nær 70 dollar per fat, om lag som før virusutbrotet. OPEC-pluss vedtok å vidareføre produksjonsavgrensingane sine. Det bidrog til høgare oljepris. Gjennom året steig oljeprisen vidare og nådde ein topp på i overkant av 80 dollar. Etter nyheita om omikronvarianten av koronaviruset fall oljeprisen markert i slutten av november. Ved utgangen av året var oljeprisen rundt 75 dollar per fat. Prisane på leveransar noko fram i tid indikerte litt lågare oljepris dei neste åra.

Gjeninnhentinga i økonomien bidrog òg til at gassprisen auka kraftig i 2021. Også spesielle vêrforhold førte til høg etterspørsel og lågare kraftproduksjon. I tillegg blei gasstilbodet redusert av avgrensa gassimport frå Russland til Europa.

Finansielle forhold i Noreg

Det var store svingingar i kronekursen gjennom 2021, men i året sett under eitt var endringane, målte ved den importvegne kronekursen I-44, relativt små. Generelt blei kursen styrkt ved oppgang i oljeprisen og mindre uvisse om utsiktene for internasjonal økonomi, mens han blei svekt ved fall i oljeprisen og auka usikkerheit mellom anna knytt til smitteutviklinga.

I 2020 sette Noregs Bank i verk ei rekkje tiltak for å betre likviditeten i penge- og valutamarknadene. Strengare smitteverntiltak i starten av året slo i liten grad ut i auka risikopåslag i penge- og obligasjonsmarknadene. Som følgje av betra marknadsforhold blei dei ekstraordinære likviditetstiltaka til Noregs Bank gradvis fasa ut. Det blei ikkje tilbydd nokon ekstraordinære F-lån til bankane i 2021. Dei siste uteståande ekstraordinære F-låna forfall i august. På same tid blei òg lettingane i krava til sikkerheit for banklån oppheva. Fram mot sommaren minka risikopåslaget i tremånaders Nibor, før påslaget steig noko gjennom hausten i tråd med lågare strukturell likviditet i banksystemet. Risikopåslaga i obligasjonsmarknaden minka gradvis gjennom året som følgje av gjenopninga av samfunnet og minkande risikopåslag i andre land.

Norsk økonomi

Virusutbrotet og tiltaka for å avgrense smitte førte til eit kraftig tilbakeslag i norsk økonomi i 2020. For å dempe tilbakeslaget reduserte komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet våren 2020 styringsrenta frå 1,5 til 0 prosent, og Noregs Bank sette i verk ei rekkje tiltak for å betre likviditeten i penge- og valutamarknadene.

Utover 2020 begynte norsk økonomi å hente seg inn, og veksten i fastlands-BNP tok seg opp. Etter årsskiftet 2020/2021 bidrog auka smitte og strengare smittevern til å bremse aktiviteten, og nedgangen i arbeidsløysa stoppa opp. I første kvartal fall BNP for Fastlands-Noreg. Nedgangen var mest markert innanfor tenester som var særleg påverka av smitteverntiltak, som kultur, overnatting, servering og transport i tillegg til delar av varehandelen.

Utover våren gjekk smittespreiinga i Noreg ned, og tempoet i vaksineringa auka. Myndigheitene letta gradvis på smitteverntiltaka gjennom våren, sommaren og hausten. I takt med gjenopninga tok aktiviteten seg kraftig opp, særleg i dei delane av tenestenæringa som var mest påverka av tiltaka. I juni var BNP for Fastlands-Noreg på same nivå som før pandemien. Deretter heldt aktiviteten fram med å auke utover hausten, før auka smitte og innføring av smitteverntiltak bidrog til at oppgangen i økonomien bremsa mot slutten av året.

I takt med den stigande aktiviteten kom mange permitterte tilbake i arbeid, og arbeidsløysa minka kraftig. Betringa i arbeidsmarknaden heldt fram mot slutten av året, og då var arbeidsløysa nær nivåa frå før pandemien. Fleire bedrifter i det regionale nettverket til Noregs Bank melde då om ein sterk oppgang i kapasitetsutnyttinga og om at mangel på arbeidskraft og forseinkingar i globale verdikjeder avgrensa produksjonen. Mot slutten av året bidrog dei nye smitteverntiltaka til mange fleire permitteringsvarsel og indikerte at arbeidsløysa ville auke noko framover.

Komiteen har vurdert det slik at kapasitetsutnyttinga i økonomien har auka gjennom året, og at ho nådde eit normalt nivå i haust. Mot slutten av året rekna ein produksjonsgapet som positivt, men vurderinga av utsiktene tilsa at det ville minke noko på kort sikt.

Under pandemien har det vore innført kraftfulle finanspolitiske tiltak for å dempe følgjene av smitten og smitteverntiltaka. Etter kvart som forholda i økonomien blei meir normale, blei dei fleste støttetiltaka gradvis fasa ut. Då det i slutten av 2021 på nytt blei innført smitteverntiltak, blei det òg innført fleire finanspolitiske støttetiltak. Regjeringa si ordning for lønnsstøtte til bedrifter som blir ramma av tiltaka, var venta å dempe oppgangen i arbeidsløysa noko.

Aktiviteten i bustadmarknaden var høg gjennom året. I starten av året bidrog høg etterspørsel og få tilgjengelege bustader til ein kraftig prisvekst. Ein må sjå utviklinga i samanheng med dei låge bustadlånsrentene og med at bustadkjøparar har ønskt å bruke ein større del av inntekta på bustad. Frå og med våren var prisveksten på bustader meir moderat, mellom anna som følgje av forventingar om høgare utlånsrenter.

Oppgang i energiprisane førte til at tolvmånadersveksten i KPI auka kraftig mot slutten av 2020 og inn i 2021. Etter at inflasjonen gjekk ned utover våren, førte ein ny oppgang i energiprisane til at tolvmånadersveksten i KPI auka igjen. Straumprisane steig markert gjennom hausten og bidrog til at inflasjonen tok seg vidare opp. I desember var tolvmånadersveksten i KPI 5,3 prosent. Årsveksten i KPI kom på 3,5 prosent i 2021 og bidrog til å trekkje den disponible realinntekta kraftig ned. Framtidsprisane for elektrisitet og drivstoff indikerte at tolvmånadersveksten i energiprisane ville minke etter årsskiftet, og at KPI-veksten kunne bli noko lågare inn i 2022. Inflasjonsforventingane på lengre sikt verka framleis å vere forankra nær målet på 2 prosent.

Den underliggjande prisveksten, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringar og utan energivarer (KPI-JAE), minka gradvis frå sommaren 2020. Sommaren og hausten 2021 låg tolvmånadersveksten i KPI-JAE på om lag 1 prosent. Mot slutten av året auka prisveksten både på dei varene vi importerer, og på norskproduserte varer og tenester. I desember var tolvmånadersveksten i KPI-JAE 1,8 prosent. Tolvmånadersveksten i andre indikatorar for underliggjande prisvekst låg dei siste månadene av 2021 noko over veksten i KPI-JAE. Årsveksten i KPI-JAE var 1,7 prosent i 2021.

Årslønnsveksten var 3,5 prosent i 2021, ifølgje Statistisk sentralbyrå. Det var noko over anslaget som blei gitt i slutten av året.

Pengepolitiske avvegingar

Det operative målet for pengepolitikken er ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringa skal vere framoverskodande og fleksibel, slik at ho kan bidra til å skape høg og stabil produksjon og sysselsetjing og motverke at det byggjer seg opp finansielle ubalansar.

Våren 2020 blei styringsrenta sett ned til 0 prosent. I dei pengepolitiske avvegingane gjennom 2021 la komiteen vekt på at norsk økonomi var inne i eit kraftig tilbakeslag og at låge renter bidreg til å bringe produksjon og sysselsetjing raskare tilbake mot meir normale nivå. At aktiviteten i norsk økonomi raskt har henta seg inn, har truleg redusert faren for at tilbakeslaget får meir langvarige konsekvensar for økonomien. I takt med at den økonomiske aktiviteten normaliserte seg utover året og arbeidsmarknaden betra seg, meinte komiteen at det ikkje lenger var behov for ein like ekspansiv pengepolitikk.

Styrking av krona og moderat lønnsvekst gav underliggjande inflasjon under inflasjonsmålet i 2021. Auka prisvekst internasjonalt, høge fraktprisar og teikn til aukande lønnsvekst løfta prognosane for prisveksten utover året. Komiteen har lagt vekt på at omsynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noko sikt tilseier at styringsrenta blir auka mot eit meir normalt nivå.

I drøftinga av risikobiletet var komiteen gjennom året oppteken av at den vidare gangen i pandemien var svært usikker. Mot slutten av året var uvissa særleg knytt til den nye virusvarianten, omikron, og til kor langvarige smitteverntiltak det ville bli behov for. Komiteen la òg vekt på risikoen for oppbygging av finansielle ubalansar. Det blei særleg trekt fram i første halvår, då bustadprisveksten framleis var høg. Komiteen la òg vekt på at kapasitetsavgrensingar i økonomien og vedvarande prispress internasjonalt kan gi høgare lønns- og prisvekst enn venta.

Rentebanen blei gradvis oppjustert det første halvåret. Både i mars og i juni indikerte rentebanane at den første rentehevinga ville komme i andre halvår 2021. På møtet i september blei styringsrenta sett opp frå 0 til 0,25 prosent. Samtidig blei rentebanen ytterlegare oppjustert og indikerte vidare oppgang i styringsrenta i desember.

På møtet i desember blei styringsrenta sett opp til 0,5 prosent, mens rentebanen var lite endra. Prognosane i «Pengepolitisk rapport 4/21» innebar ei styringsrente som aukar gradvis til om lag 1,75 prosent dei nærmaste åra. Med ei slik utvikling i renta var det utsikter til at den underliggjande inflasjonen er nær målet i 2022. Ein vurderte det slik at kapasitetsutnyttinga ville falle på kort sikt, men at ho ville vere over eit normalt nivå i åra som kjem.

Finansiell stabilitet og avgjerdsgrunnlaget for den motsykliske kapitalbufferen

Den motsykliske kapitalbufferen blei redusert frå 2,5 til 1 prosent tidleg under pandemien i 2020. Etter råd frå komiteen i juni 2021 bestemte Finansdepartementet seg for å auke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent frå 30. juni 2022. Frå 10. september 2021 fekk Noregs Bank avgjerdsansvar for den motsykliske kapitalbufferen og eit formalisert rådgivaransvar for systemrisikobufferen. Systemrisikobufferen er meint å møte langsiktig strukturell systemrisiko, mens den motsykliske kapitalbufferen skal gjere bankane meir solide i periodar når finansielle ubalansar byggjer seg opp eller har bygd seg opp. Dei to bufferkrava utgjer ein vesentleg del av det samla kapitalkravet til bankane. Komiteen bestemmer den motsykliske kapitalbufferen kvart kvartal og skal gi råd om systemrisikobufferen minst kvart andre år, første gong i 2022.

Før utbrotet av pandemien var vurderinga til komiteen at ubalansane ikkje lenger bygde seg opp. Veksten i bustadprisane hadde vore moderat i fleire år, og gjeldsbelastinga til hushalda hadde flata ut. Under koronapandemien auka bustadprisane og prisane på næringseigedom kraftig, og kredittveksten til hushalda gjekk opp. Det siste halvåret av 2021 var veksten i eigedomsprisane meir moderat, mellom anna som følgje av forventingar om høgare utlånsrenter. Vurderinga til komiteen var at omsynet til finansielle ubalansar tilsa eit høgare bufferkrav, og at bankane hadde kapital og likviditet til å halde oppe kredittilbodet. Komiteen bestemte seg for å auke bufferkravet til 2 prosent med verknad frå 31. desember 2022. Komiteen såg for seg at kravet skulle aukast til 2,5 prosent i løpet av første halvår 2022 med verknad eitt år fram i tid.

I rapporten «Finansiell stabilitet 2021» blei det norske finansielle systemet vurdert å ha klart seg godt under koronapandemien. Den gradvise gjenopninga av samfunnet har, saman med støttetiltak frå myndigheitene, bidrege til låge tap i bankane. Sårbarheitene i det norske finansielle systemet varer ved, men er møtte med tiltak som aukar motstandskrafta, mellom anna krav til kapital og likviditet i bankane og krav til bankane sin utlånspraksis. Samtidig utgjer faren for forstyrringar, særleg frå utlandet, ein risiko for den finansielle stabiliteten. I rapporten blei uvissa rundt den vidare gangen i pandemien vurdert som mindre i 2021 enn i 2020. Bankane er robuste og har god evne til å tole tap.

Komiteen vurderer framleis høg gjeld i hushalda som den viktigaste strukturelle sårbarheita i det norske finansielle systemet. Gjeldsbelastinga til hushalda er på eit høgt nivå både historisk og samanlikna med andre land. Den høge hushaldsgjelda heng mellom anna saman med høge bustadprisar og med at ein stor del av hushalda eig sin eigen bustad.

Komiteen er oppteken av konsekvensane av klimaendringar og overgangen til eit lågutsleppssamfunn. Klimaendringar og -omstilling påverkar alle delar av samfunnet, også det finansielle systemet. Ei brå omstilling kan medføre ein risiko for den finansielle stabiliteten. Overgang til lågare utslepp av klimagassar og ny regulering inneber ein overgangsrisiko for norsk økonomi i åra som kjem. Innanfor mandata sine kan sentralbankar og finanstilsyn fremje finansiell stabilitet ved å sjå til at all risiko har forsvarleg kapitaldekning, og ved å bidra til at finansiell sektor inkluderer og kommuniserer klimarisiko i risikovurderingane og i rekneskapsrapporteringa.

Figur 1 Styringsrenta. Anslag på ulike tidspunkt. Prosent. 1. kv. 2015–4. kv. 2024

Kjelde: Noregs Bank

Figur 2 Internasjonale pengemarknadsrenter for handelspartnarane. 1. kv. 2015–4. kv. 2024

Kjelder: Refinitiv, Datastream og Noregs Bank

Figur 3 BNP for Fastlands-Noreg. Indeks. 4. kv. 2019 = 100. 1. kv. 2018–4. kv. 2024

Kjelder: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank

Figur 4 Anslag på produksjonsgap. Prosent. 1. kv. 2015–4. kv. 2024

Kjelde: Noregs Bank

Figur 5 Konsumprisar. Anslag i PPR 4/21. Firekvartalsvekst. Prosent. 1. kv. 2015–4. kv. 2024

Kjelder: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank

Figur 6 Oljepris. Spott- og terminprisar. Dollar per fat. 1. kv. 2015–4. kv. 2024

Kjelde: Refinitiv Datastream

Hovudstyret
Oslo, 9. februar 2022

Øystein Olsen
dagleg leiar / leiar av hovudstyret

Ida Wolden Bache
første nestleiar

Øystein Børsum
andre nestleiar

Ingvild Almås

Jeanette Fjære-Lindkjenn

3 Berekraft og samfunnsansvar i Noregs Bank

Samfunnsoppdrag og berekraftsstrategi

Arbeidet med berekraft og samfunnsansvar er viktig dersom vi skal kunne utføre samfunnsoppdraga våre i tråd med reguleringar og krav i samfunnet.

Samfunnsoppdraget til Noregs Bank er å fremje økonomisk stabilitet i Noreg og forvalte verdiane i Statens pensjonsfond utland med det formål å sikre høgast mogleg avkasting med akseptabel risiko. Noregs Bank skal i verksemda si halde ein høg etisk standard, respektere menneskerettane, opptre samfunnsansvarleg og etterleve gjeldande lover og reglar.

Gjennom forvaltinga av Statens pensjonsfond utland er Noregs Bank ein viktig investor i dei globale kapitalmarknadene. Det er gjennom ansvarleg investeringsverksemd Noregs Bank har størst påverknad på miljø, sosiale forhold og kamp mot korrupsjon. Banken arbeider med ansvarleg forvalting av Statens pensjonsfond utland og valutareservane mellom anna gjennom dialog med selskapa, stemmegiving ved generalforsamlingar og utestenging av selskapa på bakgrunn av fastsette retningslinjer.

Berekraftsstrategi

Noregs Bank sin strategi for berekraft er delt inn i tre hovudområde med tilhøyrande målsetjingar. Den fullstendige strategien er å finne på nettsidene til Noregs Bank.

Klima og miljø

• Vi skal arbeide med å redusere utslepp frå eiga drift i tråd med ambisjonane i Parisavtalen.
• Vi skal vurdere og handtere den klima- og miljørelaterte risikoen i kapitalforvaltinga for å fremje langsiktig verdiskaping og vere leiande innanfor ansvarleg forvalting.
• Vi skal auke kunnskapen om korleis klimarelaterte endringar påverkar økonomisk utvikling og stabilitet.

Samfunn og sosiale forhold

• Vi skal dyrke ein kultur for mangfald, inkludering og like moglegheiter for alle.
• Vi skal sørgje for at medarbeidarane våre trivst og blir utfordra, og at dei har kompetanse til å møte framtidige utfordringar.
• Vi skal fremje menneskerettar og arbeidstakarrettar gjennom både anskaffingar og leverandøroppfølging.

Verksemdsstyring, etikk og kultur

• Vi skal sørgje for at både dei tilsette og samarbeidspartnarane våre er i stand til å ta berekraftige val.
• Vi skal rapportere om arbeidet med berekraft i tråd med beste praksis.
• Vi skal støtte opp under utviklinga av standardar for velfungerande marknader, god selskapsstyring og ansvarleg forretningspraksis.

Klima og miljø

Klimaendringar og tiltak for å redusere dei påverkar økonomien og det finansielle systemet. Derfor påverkar dei òg korleis vi arbeider med kjerneoppgåvene.

Arbeid med klimaendringar og klimarisiko i Noregs Bank

Den globale oppvarminga fører til meir ekstremvêr og gradvis stigande havnivå. Parisavtalen har som mål at temperaturen på kloden ikkje må stige meir enn 2 °C, og helst ikkje meir enn 1,5 °C. Skal ein få til dette, må utsleppa kuttast kraftig. Noreg har som mål å redusere klimagassutsleppa med 55 prosent av 1990nivået innan 2030 og vere eit lågutsleppssamfunn i 2050. For å nå måla må økonomien omstillast, noko som krev både politiske tiltak, preferanseendringar og satsing på teknologi.

Klimarisiko blir definert som risiko knytt til framtidige fysiske klimaendringar og endringar knytte til overgangen til eit lågutsleppssamfunn. Klimarisiko har lenge vore eit tema i forvaltinga av Statens pensjonsfond utland. Dei seinaste åra har også resten av banken gjort fleire analysar av kva som er konsekvensane av klimaendringane for den makroøkonomiske utviklinga og den finansielle stabiliteten. Det er likevel framleis mykje vi ikkje veit om dei økonomiske og finansielle følgjene av eit endra klima. I tida framover vil banken leggje vekt på styrkt fagleg kompetanse på klimarelaterte spørsmål innanfor alle oppgåver og mandat.

Det mest anerkjende rammeverket for klimarisikorapportering er utarbeidd av Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). TCFD blei nedsett av G20-landa sitt Financial Stability Board (FSB) i 2016 og leverte tilrådingane sine i 2017. Tilrådingane spesifiserer korleis verksemder bør arbeide med og rapportere på klimarisiko og styring. Noregs Bank støttar intensjonen i tilrådingane og meiner at rammeverket kan bidra til ei meir universell og konsistent rapportering på tvers av jurisdiksjonar. Med utgangspunkt i TCFD har organisasjonen Network for Greening the Financial System (NGFS) utarbeidd tilrådingar til sentralbankar. Noregs Bank bidrog i dette arbeidet.

I samband med den årlege klimakonferansen til FN (COP26) publiserte Noregs Bank ei fråsegn. Her kjem det fram ei oversikt over banken sine ambisjonar innanfor klimarelatert arbeid.

Arbeid med klima og klimarisiko i sentralbankverksemda

God forståing av korleis klimaendringane og overgangen til eit lågutsleppssamfunn påverkar økonomien og det finansielle systemet, er ein viktig premiss for at sentralbankane skal kunne gjennomføre pengepolitikken og fremje finansiell stabilitet på ein god måte.

NGFS er eit nettverk for sentralbankar og tilsynsmyndigheiter. Noregs Bank blei medlem av NGFS i 2018. Nettverket bidreg til å dele erfaringar og beste praksis, utføre analysar og utforme metodar for å handtere miljø- og klimarisiko med relevans for dei finansielle myndigheitene og finanssektoren. Noregs Bank vil halde fram det tette samarbeidet med internasjonale organisasjonar som NGFS, BIS, IMF og andre sentralbankar for å styrkje den felles forståinga av dei makroøkonomiske verknadene av klimaendringane.

I 2021 arrangerte Noregs Bank ein nordisk workshop, «Climate change and central banking – a Nordic perspective», for å dele synspunkt om og erfaringar med korleis sentralbankar kan arbeide med klimarelaterte problemstillingar.

Klimaendringar og pengepolitikk

Tiltak for å redusere klimagassutslepp vil påverke strukturen i økonomien og dermed innretninga av pengepolitikken. I tillegg blir det stadig fleire ekstremvêrhendingar globalt på grunn av klimaendringane, og det kan òg påverke norsk økonomi og gjere dei pengepolitiske avvegingane meir krevjande. Styringsrenta er ikkje noko eigna verkemiddel for å påverke klimaet, men i periodar med strukturelle endringar og mykje uvisse, som ved klimarelaterte endringar, kan det vere endå viktigare enn elles at pengepolitikken bidreg til prisstabilitet og stabilitet i realøkonomien.

Noregs Bank arbeider med å auke forståinga av korleis klimarelaterte endringar påverkar norsk økonomi og pengepolitikk.¹ I 2021 har vi mellom anna kartlagt korleis bedriftene i det regionale nettverket vårt blir påverka av klimarelaterte endringar,² og analysert effekten klimaomstillinga har på investeringane i Fastlands-Noreg³. Klimaomstillinga er i stor grad ei energiomstilling. Vi har derfor jobba ekstra mykje med energimarknadsanalyse.⁴

Klimarisiko og finansiell stabilitet

Ein viktig del av samfunnsoppdraget til Noregs Bank er å fremje eit robust finansielt system.

Ei rask og brå omstilling kan medføre ein risiko for den finansielle stabiliteten. Overgang til lågare utslepp av klimagassar og ny regulering inneber ein overgangsrisiko for norsk økonomi i åra som kjem. Engasjement med store utslepp vil få størst behov for omstilling og er dermed mest utsette for overgangsrisiko. Analysar som Noregs Bank har publisert i 2021, viser at dei norske bankane si direkte eksponering mot engasjement som er sårbare for auka prisar på klimagassutslepp, er moderat.

Bankane er òg eksponerte mot fysisk klimarisiko ved at engasjement kan lide tap som konsekvens av skadar. Skadar kan òg påverke verdien av pant som er brukt som sikkerheit for lån. Analysar av eigedom som bankane held som pant, viser at norske bankar si eksponering mot «kjend» fysisk klimarisiko er lita. Konsekvensane av framtidige klimaendringar kan likevel bli langt meir omfattande enn det som no blir lagt til grunn. Bankane bør ta slik risiko med i berekningane når dei vurderer nye engasjement.

Framover vil Noregs Bank halde fram arbeidet med å gjere kvantitative vurderingar av klimarisiko for norske bankar og delta i det internasjonale arbeidet med nye rapporteringskrav. Noregs Bank deltek òg i arbeidsstraumen til NGFS om finansiell stabilitet.

Sjå ytterlegare omtale i rapporten «Finansiell stabilitet 2021».

Klimarisiko i kapitalforvaltinga

Klimarisiko i Statens pensjonsfond utland

Dei klimarelaterte risikoane for Statens pensjonsfond utland følgjer av innverknaden som klimaendringane kan ha på fondsinvesteringane, og av korleis selskap og myndigheiter tek høgd for og tilpassar seg desse endringane. Handtering av klimarisiko i forvaltinga er ein del av den ansvarlege fondsforvaltinga. Ein utfyllande omtale er å finne i kapittelet Ansvarleg forvalting i Statens pensjonsfond utland.

Ved å bidra til å etablere standardar og gjennom investorforventingar og aktivt eigarskap prøver Noregs Bank å sikre at selskapa i porteføljen er godt rusta til å handtere risiko og moglegheiter ved klimaomstillinga. Dei siste to åra har Noregs Bank vore i dialog med selskap som samla står for om lag 54 prosent av karbonavtrykket i aksjeporteføljen til fondet. Gjennom nedsal i særleg utsette selskap har Noregs Bank redusert eksponeringa mot klimarisiko.

Noregs Bank har analysert karbonavtrykket til selskapa i porteføljen sidan 2015. Analysen gir innsikt i omfanget av klimagassutslepp i selskapa som fondet er investert i. Analysen kan òg gi innblikk i risikoar og moglegheiter på tvers av bransjar. Det er framleis varierande frekvens og kvalitet på rapporteringa av klimagassutslepp og framleis mange selskap som ikkje rapporterer utsleppstala.

Basert på prosentvis eigarandel i dei enkelte selskapa utgjorde dei totale utsleppa i aksjeporteføljen til fondet 90 millionar tonn CO₂-ekvivalentar i 2021. Utsleppa til selskapa i fondsaksjeporteføljen var 2 prosent lågare enn i 2020. Utsleppa til selskapa i aksjeporteføljen var 5 prosent lågare enn for referanseindeksen.

Selskapa i fondsaksjeporteføljen sleppte ut om lag 140 tonn CO₂-ekvivalentar per million amerikanske dollar i omsetning. Dette blir kalla utsleppsintensiteten til aksjeporteføljen. I 2021 var han 4 prosent lågare enn for referanseindeksen.

Forskjellen i berekna utsleppsintensitet mellom porteføljen og referanseindeksen kan i hovudsak tilskrivast at fondsinvesteringane innanfor industri og kraft- og vassforsyning har lågare utsleppsintensitet enn selskapa i referanseindeksen.

For selskapsobligasjonar er karbonintensiteten til porteføljen 23 prosent lågare enn karbonintensiteten til referanseindeksen. Det kjem i hovudsak av at fondsinvesteringane i industriselskap har lågare utsleppsintensitet enn referanseindeksen.

Som ein stor, global og diversifisert investor dreg Noregs Bank nytte av samspel på tvers av marknaden, porteføljen og selskapa. På marknadsnivå støttar Noregs Bank rammeverket frå TCFD og fremjar berekraftsrapportering i tråd med anerkjende standardar som Sustainability Accounting Standards Boards (SASB) og Global Reporting Initiative (GRI). På porteføljenivå går Noregs Bank gjennom den samla eksponeringa si og vurderer om banken bør selje seg ut av selskap med særleg høg risiko, innanfor rammene av mandatet. På selskapsnivå følgjer Noregs Bank opp om styret i selskapa fører nok tilsyn med klimarelaterte risikoar og moglegheiter, og følgjer med på klimaplanane til selskapa.

Eigedomsforvalting

Eigedomsinvesteringar har ein lengre tidshorisont enn dei fleste av fondsinvesteringane. Både akutte hendingar som ekstremvêr og meir gradvise endringar som auka havnivå eller flaum kan skade bygningane Noregs Bank investerer i, anten direkte gjennom skadar eller nedstenging eller indirekte gjennom negative effektar som høgare forsikringspremie eller endra busetjingsmønster.

Eit fellestrekk for byane vi investerer i, er at lokale myndigheiter har lovfesta konkrete mål for utsleppsreduksjon både på kort og lang sikt. For å handtere den regulatoriske risikoen måler vi utsleppa til dei unoterte eigedomsinvesteringane våre og arbeider for å redusere utsleppa. Mange av leigetakarane våre er internasjonale selskap som har som mål å redusere klimagassutsleppa sine. Det kan motivere dei til å søkje lokale i energieffektive bygg med låge utslepp. Ved utgangen av 2020 var 82 prosent av bygga i den unoterte eigedomsporteføljen vår miljøsertifiserte.

Framover har Noregs Bank tre klare ambisjonar for den unoterte eigedomsporteføljen i Statens pensjonsfond utland: (i) halde fram med å vere ein leiar innanfor ansvarleg forvalting, (ii) auke andelen fornybar energi som blir brukt i bankbygningane, og (iii) førebu bygga til Noregs Bank på å nå langsiktige mål om nullutslepp ved å arbeide kontinuerleg for å redusere utsleppa i eigedomsporteføljen.

For å måle forbetring i eigedomsporteføljeforvaltinga bruker Noregs Bank mellom anna den globale norma for berekraftig eigedomsforvalting, Global Real Estate Sustainability Benchmark (GRESB). Eigedomsporteføljen i fondet oppnådde i 2021 ein samla poengverdi på 84/100 samanlikna med 79/100 i 2020.

Eit anna verktøy som blir brukt, er Carbon Real Estate Risk Monitor (CRREM), som har publiserte utsleppsbanar fram mot 2050 i tråd med Parisavtalen for ulike eigedomsmarknader. Noregs Bank nyttar dette verktøyet til å samanlikne utsleppa til fondseigedomsporteføljen med utsleppsbanane til CRREM. Når det gjeld nye investeringar, kartlegg banken òg det historiske energiforbruket og samanliknar utsleppa til bygget med utsleppsbanane til CRREM før ein bestemmer seg for å kjøpe nye bygningar.

Klimarisiko i valutareservane

Valutareservane består av ein obligasjonsportefølje og ein aksjeportefølje på til saman om lag 600 milliardar kroner. Obligasjonsporteføljen i valutareservane har som hovudformål å sikre at valutareservane har god nok likviditet til at Noregs Bank kan oppfylle formåla i pengepolitikken. Derfor består valutareservane berre av statsobligasjonar som er utferda av statar med avgrensa kredittrisiko, og der likviditetseigenskapane blir rekna som gode nok til å oppfylle formåla til valutareservane. Klimarelaterte spørsmål vil derfor i liten grad påverke samansetjinga av obligasjonsporteføljen.

Hovudstyret har vedteke at aksjeporteføljen skal forvaltast etter dei same prinsippa og strategiane for ansvarleg forvalting som aksjeinvesteringane i Statens pensjonsfond utland.

Basert på prosentvis eigarandel i dei enkelte selskapa utgjorde dei totale utsleppa i aksjeporteføljen til valutareservane 0,8 millionar tonn CO₂-ekvivalentar i 2021. Utsleppsintensiteten, som viser utsleppet av CO₂-ekvivalentar i tonn per million amerikanske dollar i omsetning, var i 2021 på 115 tonn CO₂-ekvivalentar per millionar dollar.

Noregs Bank har gjennomført nedsal i totalt 58 selskap i aksjeporteføljen til valutareservane som følgje av risikovurderingar knytte til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. I tillegg er 42 selskap utestengde frå referanseindeksen til valutareservane og 10 selskap sette til observasjon basert på etiske retningslinjer. Det var ingen nye slike avgjerder i 2021.

Klima- og miljøpåverknad i drifta av Noregs Bank

Klimarekneskap

Noregs Bank utarbeider kvart år ein klimarekneskap for si eiga drift. I 2021 er klimarekneskapen blitt utvida med fleire kjelder og lokasjonar. Klimarekneskapen for tidlegare år er derfor omarbeidd.

Klimarekneskapen inkluderer direkte utslepp frå bruk av fossilt brensel (scope 1), indirekte utslepp frå kjøp av elektrisitet og varme (scope 2) og enkelte andre indirekte utsleppskjelder frå innkjøpte varer og tenester (scope 3).

Figur 7 viser utsleppet for 2021 per utsleppskjelde. Den største utsleppskjelda var flyreiser. Denne kjelda stod for 51 prosent av dei samla utsleppa. Elektrisitetsforbruk ved kontora utgjer 43 prosent av dei samla utsleppa.

Figur 7 Klimagassutslepp i tonn CO₂-ekvivalentar per utsleppskjelde i 2021.

I 2021 hadde Noregs Bank eit klimagassutslepp per tilsett på 1 349 tonn CO₂-ekvivalentar. Det er ein auke på 4 prosent frå 2020 og svarer til 1,4 tonn CO₂-ekvivalentar per tilsett.

Nedgangen i utslepp frå 2019 til 2020 er i stor grad knytt til koronapandemien. Vi reiste lite i 2021 òg, noko som blir reflektert i eit framleis låg klimaavtrykk samanlikna med 2019.

Noregs Bank har som mål å redusere utsleppa i tråd med ambisjonane i Parisavtalen. Det inneber at banken framover skal arbeide systematisk med tiltak for å redusere utsleppa.

Dei viktigaste tiltaka for å redusere utsleppa er framleis å bruke videokonferansar framfor tenestereiser med fly, å skifte ut ventilasjonsaggregat og andre tekniske installasjonar med meir energieffektive variantar og å utvide miljøkrava i alle relevante innkjøp.

Dei siste åra er det gjennomført fleire klima- og miljøtiltak. Vi kjeldesorterer meir, mellom anna som følgje av at det er innført sentrale miljøstasjonar i kontorområda. Mange fleire møterom har fått utstyr for videokonferansar. Eingongsemballasje i samband med servering er erstatta med meir miljøvennlege alternativ både på hovudkontoret og på dei største kontora globalt.

Målet er å utvikle klimarekneskapen vidare over tid ved å inkludere stadig fleire kjelder, til dømes utslepp frå datasenterdrift. Noregs Bank har krav om at datasenter skal vere konstruerte og drifta på ein miljøvennleg måte som sikrar effektiv ressursutnytting og bruk av fornybare kjelder.

Miljøfyrtårn

Noregs Bank er sertifisert som Miljøfyrtårn⁵. Sertifiseringa omfattar drifta av hovudkontoret på Bankplassen 2 og gir tilgang til verktøy som gjer det lettare for verksemda å måle og forbetre miljøinnsatsen.

Noregs Bank si verksemd ved Oslo-kontoret skal resertifiserast som Miljøfyrtårn i første kvartal 2022. Det inkluderer òg nye kriterium for bank og finans som er utvikla av Miljøfyrtårn.

Verksemdsstyring, etikk og kultur

Noregs Bank skal i verksemda si halde ein høg etisk standard, respektere menneskerettane og opptre samfunnsansvarleg. Hovudstyret har fastsett etiske prinsipp for sine eigne tilsette og prinsipp for ei ansvarleg forvalting.

Ansvarleg forretningsdrift

Hovudstyret i Noregs Bank har fastsett etiske prinsipp som skal bidra til å skape ei felles haldning til etiske problemstillingar blant alle i Noregs Bank. Prinsippa slår fast at banken skal halde ein høg etisk standard, respektere menneskerettane, opptre samfunnsansvarleg og etterleve gjeldande lover og reglar. Reglane omfattar mellom anna eigenhandel, verksemd utanfor banken, gåver og lojalitet til banken generelt.

Finansdepartementet har fastsett eit eige regelverk om habilitet for medlemmer av hovudstyret i Noregs Bank og medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Som supplement til dette har hovudstyret vedteke eit eige regelverk om mellom anna habilitet og innskrenkingar for eigenhandel for dei eksterne medlemmene i desse to organa.

Noregs Bank har nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Det er etablert eit rammeverk og eit program for antikorrupsjon som inkluderer leiingsforankring, risikostyring, etisk regelverk, handtering av varslingsmeldingar, innkjøpsarbeid, bakgrunnssjekk av tilsette og leverandørar, finansiell rekneskapsrapportering og systematisk opplæring og kontroll. I 2021 trente 519 tilsette i Norges Bank Investment Management spesifikt på å handtere interessekonfliktar og antikorrupsjon. Det er ingen stadfesta forhold knytte til korrupsjon i 2021.

Noregs Bank legg stor vekt på opplæring og bevisstgjering rundt dei mest sentrale etiske risikoområda. Tiltak inkluderer mellom anna éin-til-éin-opplæring og introduksjonskurs med dilemmatrening, årleg test og stadfesting frå alle tilsette. I tillegg gjennomfører alle nytilsette eit eige opplæringsprogram.

Hovudstyret har fastsett prinsipp for intern varsling om kritikkverdige forhold i Noregs Bank. Det er fastsett varslingsrutinar der banktilsette og tilsette hos leverandørar kan rapportere anonymt om uetisk eller ulovleg åtferd. Alle varsel skal behandlast på ein forsvarleg måte i samsvar med saksbehandlingsreglane for varsling og eksterne og interne krav for varsling, og utan risiko for gjengjelding overfor varslaren. I 2021 blei det innrapportert to varslingssaker.

Ansvarleg forvalting av Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland skal forvaltast ansvarleg. Hovudstyret har fastsett prinsipp for ansvarleg forvalting i Noregs Bank. Målet for forvaltinga av fondet er å oppnå høgast mogleg avkasting med akseptabel risiko. Ansvarleg forvalting støttar målsetjinga til fondet på to måtar. For det første prøver ein å fremje langsiktig verdiskaping i investeringane. For det andre prøver ein å redusere den finansielle risikoen knytt til miljømessige og sosiale forhold i selskapa.

Forvaltingsmandatet seier at arbeidet med ansvarleg forvaltingsverksemd skal vere integrert i fondsforvaltinga. Fondet har i oppgåve å ta vare på og utvikle finansielle verdiar for framtidige generasjonar. Langsiktig avkasting er avhengig av berekraftig vekst, velfungerande marknader og god selskapsstyring. Arbeidet med ansvarleg forvalting kan delast inn i tre hovudområde: marknaden, porteføljen og selskapa.

Marknaden

Fondet er globalt. Det eig ein liten del av over 9 000 børsnoterte selskap i verda. Det er avhengig av globale løysingar for å løyse felles utfordringar som klimaendringar.

Noregs Bank bidreg til å utvikle relevante internasjonale standardar. Banken deltek i høyringar og har jamleg kontakt med internasjonale organisasjonar og regulerande myndigheiter i dei viktigaste marknadene. I 2021 deltok Noregs Bank i 14 offentlege høyringar med tilknyting til ansvarleg forvalting. Alle høyringssvar blir offentleggjorde på nettsidene til fondet, www.nbim.no. Høyringane tek mellom anna opp viktige forhold som god selskapsstyring, klimarelatert rapportering og ansvarleg forretningsverksemd.

Noregs Bank støttar initiativ der fleire selskap eller investorar går saman om å finne felles standardar for berekraftig verksemd. Slike initiativ fungerer best når fleire selskap i éin bransje eller éi verdikjede står overfor den same utfordringa.

Sidan 2008 har Noregs Bank formulert tydelege forventingar til korleis selskapa som fondet er investert i, møter relevante globale utfordringar i verksemda, og til korleis styra bør fastsetje eigna strategiar, kontrollfunksjonar og rapporteringsrutinar. Forventingane dannar grunnlaget for dialog med selskap, og kvart år blir arbeidet til selskapa målt opp mot forventingane. I 2021 la Noregs Bank fram nye forventingar om korleis selskap skal ta omsyn til biologisk mangfald og berekraftig bruk av økosystem i forretningsverksemda. Gjennom året er òg forventingane om klimaendringar og om barns rettar blitt oppdaterte. Som ein del av arbeidet med natur og biologisk mangfald er Norges Bank Investment Management i 2021 blitt medlem av arbeidsgruppa til Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD). TNFD blei lansert i juni 2021 som eit bransjeinitiativ med mål om å utvikle eit rammeverk for rapportering og handtering av naturrisiko.

I tillegg offentleggjorde Noregs Bank eitt nytt posisjonsnotat om mangfald i styret. Mangfald gir styret ulike perspektiv og innfallsvinklar som kan bidra til betre avgjerder. Mangfald i styret kan òg styrkje truverdet til selskapet. Styret bør ha ein formell nominasjonsprosess for å identifisere moglege kandidatar som kan bidra til mangfald. I styre der eit kjønn ikkje er representert med minst 30 prosent, bør vurdere å setje seg mål om kjønnsmangfald og rapportere om framgang mot dette målet.

Porteføljen

Noregs Bank vurderer selskapsstyring og berekraft for å få betre forståing av risikoar og moglegheiter i investeringane. Fondet overvakar korleis porteføljen er utsett for risikoar, og identifiserer bransjar og selskap for vidare oppfølging.

Noregs Bank oppmodar selskap om å gå frå ord til tal i rapporteringa for å gi ei betre forståing av finansielle moglegheiter og risikoar. For å gjennomføre desse analysane må det vere relevante, samanliknbare og pålitelege data om selskapsstyring, miljø og sosiale forhold. Banken analyserer klimagassutslepp frå selskapa i fondsporteføljen og ulike klimascenario for fondet.

Fondet vurderer kvart år selskapa si rapportering om styringsstruktur, strategi, risikohandtering og målsetjingar med utgangspunkt i dei offentlege forventingane til selskapa. Noregs Bank gjennomførte til saman 4 196 slike vurderingar av selskapa si rapportering i 2021. Noregs Bank gjorde 1 500 vurderingar av rapportering om klimaendringar, 701 og 500 om høvesvis menneskerettar og barns rettar, 500 om vassforvalting, 250 om høvesvis antikorrupsjon og berekraftig bruk av havet, 268 om avskoging, 200 om skatt og 27 om biologisk mangfald.

Selskapa som blei vurderte, stod for 75,8 prosent av marknadsverdien til aksjeporteføljen ved utgangen av året. Selskap med svak eller avgrensa rapportering blir kontakta og oppmoda til å betre rapporteringa ved mellom anna å delta i etablerte rapporteringsinitiativ. I 2021 blei det sendt brev til 110 selskap om rapporteringa deira på tvers av forventingsområda.

Blant selskapa som blei kontakta om svak berekraftsrapportering i 2021, blei det observert ei større forbetring i snitt enn hos dei som ikkje blei kontakta. I gjennomsnitt auka måloppnåinga hos selskap som blei kontakta, med 11,9 prosentpoeng. For selskap i målingane samla sett var auken på 4,7 prosentpoeng. Denne forskjellen var størst for selskapa som blei kontakta om klimaendringar, menneskerettar og berekraftig bruk av havet, og lågast for vassforvalting, og skatt og openheit. Samla blei det observert ei forbetring hos 64,9 prosent av selskapa som blei kontakta.

Noregs Bank har hovudsakleg tre tilnærmingar for å avdekkje og handtere risikoar knytte til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold i porteføljen. Den første er førehandsfiltrering av selskap som er på veg inn i aksjeindeksen til fondet. Den andre er kontinuerleg overvaking av selskap i porteføljen gjennom daglege analysar av nyheitsstraumar og dessutan meir inngåande tematiske analysar av spesifikke marknader og sektorar. Den tredje tilnærminga er ei årleg aktsemdsvurdering av selskapa opp mot forventingane Noregs Bank har når det gjeld berekraft.

Når Noregs Bank identifiserer eit selskap med høg risiko, må vi gjere vidare analysar for å vurdere om vi skal gå i dialog med selskapet, endre stemmegivinga eller vurdere selskapa for risikobaserte nedsal.

I framveksande marknader kan fondet i tillegg dra nytte av kunnskapen til eksterne forvaltarar som har inngåande kjennskap til marknadene, bransjane og selskapa dei er investerte i. Det er særleg viktig ettersom det ofte kan vere vanskelegare å få relevant selskapsdata i framveksande marknader.

Noregs Bank identifiserer langsiktige investeringsmoglegheiter ved å analysere verksemda til selskapa og innverknaden på klima og miljø og ser eit potensial i selskap som bidreg til meir miljøvennleg økonomisk aktivitet. Desse investeringane kan ha positive ringverknader for andre selskap og for samfunnet samla sett, som mindre utslepp, lågare energikostnader og meir effektiv ressursbruk. Selskap som produserer slik teknologi, vil kunne dra nytte av endringar i etterspørsel og marknadsregulering. Fondet investerer i slike selskap mellom anna gjennom miljørelaterte mandat som blir forvalta internt.

Ved utgangen av 2021 hadde fondet 107,7 milliardar kroner investert i aksjar i 86 selskap gjennom miljømandata. Det gav ei avkasting på 21,6 prosent i 2021. Sidan oppstarten i 2010 har den annualiserte avkastinga på aksjeinvesteringane vore 10,4 prosent.

Fondet investerer i tre hovudtypar av miljøverksemd, der selskapa må ha minst 20 prosent av verksemda i ei av desse for å kunne inngå i miljøinvesteringsuniverset: 1) lågutsleppsenergi og alternative drivstoff, 2) rein energi og energieffektivisering og 3) naturressursforvalting.

For å avgrense eksponeringa mot uakseptabel risiko kan Noregs Bank selje seg ut av selskap. Det gjeld særleg verksemd som påfører andre selskap og samfunnet samla sett store kostnader, og som derfor ikkje er berekraftig på sikt. Risikobasert nedsal kan vere formålstenleg dersom fondet meiner at selskapet har særleg høg langsiktig risiko, og dersom investeringane ikkje er særleg store og ein tenkjer at aktivt eigarskap ikkje er noko eigna verkemiddel.

I 2021 selde Noregs Bank seg ut av 52 selskap som følgje av risikovurderingar knytte til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Til saman er det blitt gjennomført nedsal i 366 selskap sidan 2012. Risikobaserte nedsal har sidan 2012 bidrege positivt til den kumulative avkastinga på aksjeforvaltinga med om lag 0,44 prosentpoeng, eller 0,02 prosentpoeng årleg.

Selskapa

Som langsiktig investor er fondet i jamleg dialog med dei største selskapa. Dialogen skal bidra til god selskapsstyring og ansvarleg forretningsverksemd. Fondet hadde til saman 2 628 møte med 1 163 selskap og skriftleg kontakt med 486 selskap i porteføljen i 2021. Storleiken på investeringane gir tilgang til styremedlemmer, toppleiarar og spesialistar i selskapa. Fondet er interessert i å forstå korleis selskapa blir styrte, og korleis dei handterer vesentlege forhold ved berekraft. I tillegg til møte er det skriftleg kontakt med selskapa.

Stemmegiving er eit av dei viktigaste verkemidla fondet har som eigar for å ta vare på verdiane til fondet. Ved utgangen av 2021 hadde fondet ein andel i 9 338 selskap over heile verda. Noregs Bank stemte i 116 525 saker på 11 601 generalforsamlingar i 2021. Det blei stemt i tråd med styretilrådingane i 95,2 prosent av sakene og på 72,9 prosent av generalforsamlingane. Det var på linje med stemmegivinga vår i 2020. Fondet ønskjer å vere konsistent og føreseieleg ved røysting på generalforsamlingar, slik at stemmeavgjerdene kan forklarast ut frå prinsippa til fondet, og slik at selskapa kan forstå kvifor fondet stemmer som det gjer. Retningslinjer for stemmegiving er offentleg tilgjengelege.

I 2021 begynte fondet å offentleggjere stemma si fem dagar før generalforsamlinga. Stemmeintensjonane er tilgjengelege på nettsidene om fondet, www.nbim.no. Brukarar kan søkje på enkelte selskap eller laste ned heile datasettet med fondsstemmer sidan 2013, og dei kan få daglege oppdateringar om stemmeintensjonar fem dagar før generalforsamlinga.

Finansdepartementet har fastsett retningslinjer for observasjon og utestenging av selskap frå Statens pensjonsfond utland, basert på produkta eller åtferda til selskapa. Etikkrådet og Noregs Bank har i oppgåve å følgje opp desse retningslinjene. Etikkrådet er eit uavhengig organ som er oppretta av Finansdepartementet. Avgjerder om observasjon og utestenging av selskap frå fondet blir tekne av hovudstyret i Noregs Bank, med utgangspunkt i tilrådingar frå Etikkrådet. Ved å la vere å investere i slike selskap reduserer fondet eksponeringa for uakseptabel risiko som kan svekkje truverdet deira. I 2021 stengde Noregs Bank tolv selskap ute, sette tre nye selskap til observasjon og påla eitt selskap særskild eigarskapsutøving. I tillegg oppheva banken utestenginga av fem selskap og avslutta observasjonen av fire selskap. Nærmare detaljar om ansvarleg forvalting er å finne i eigen publikasjon.

Samfunn og sosiale forhold

Medarbeidarane er kjernen i verksemda til Noregs Bank. I Noregs Bank skal vi ha eit arbeidsmiljø der vi møter kvarandre med respekt, der det er trygt å dele og utfordre, og der det er like moglegheiter for alle.

Noregs Bank jobbar systematisk for å tiltrekkje seg og rekruttere dei beste kandidatane frå dei fremste fagmiljøa nasjonalt og internasjonalt. Vi arbeider kontinuerleg med karriereutvikling, mellom anna gjennom målretta kurs og studium. For at banken skal utvikle seg vidare som organisasjon, prøver vi å oppnå god kjønnsbalanse og aktivt utnytte fordelane med eit stort mangfald blant dei tilsette.

Ved utgangen av 2021 hadde Noregs Bank 940 fast tilsette. Av desse er 519 tilsette i Norges Bank Investment Management, 264 i sentralbankverksemda, 150 i Noregs Bank Administrasjon og 7 i tilsynssekretariatet. Banken har medarbeidarar frå til saman 33 nasjonar og kontor i Oslo, London, New York, Singapore og Shanghai.

Likestilling og mangfald

I Noregs Bank skal vi vere leiande på fagområda våre, og vi meiner at auka mangfald og inkludering gjer oss betre. Vi meiner at mangfald bidreg til fleire perspektiv, meir kreativitet og betre vurderingar.

Banken søkjer mangfald i form av kunnskap, erfaringar og perspektiv ved å tilsetje på tvers av nasjonalitet, kjønn, alder, bakgrunn og utdanning. For å styrkje dette arbeidet blei det i 2020 etablert eit mangfalds- og inkluderingsinitiativ på tvers av verksemdsområda i banken. Samarbeid med eksterne organisasjonar og nettverk gir verdifull erfaringsutveksling og høve til å lære av dei beste. Kvart år gjennomfører vi ulike aktivitetar og initiativ som legg vekt på mangfald og inkludering, inkludert feiring av den internasjonale kvinnedagen og Pride og markeringar i samband med verdsdagen for psykisk helse.

Hovudtiltaksområda for auka mangfald er omdømmearbeid, rekruttering, karriereutvikling, fleksibilitet og arbeidsmiljø.

Vi arbeider målretta med å sikre større mangfald i rekrutteringsprosessen, både blant deltakarar i prosessen og i kandidatgrunnlaget som blir invitert til intervju. Stillingsannonsar blir utforma for å tiltrekkje seg auka mangfald, og det blir stilt krav til eksterne rekrutteringsbyrå. Vidare er det etablert sjekkpunkt i tilsetjingsprosessen for å sikre at søkjarar blir behandla på eit objektivt og rettferdig grunnlag, og retningslinjer for lønnsfastsetjing og lønnsrapportering som skal sikre likebehandling av kjønn.

I 2021 har banken arbeidd med å bli meir synleg blant studentar og elevar gjennom Kunnskapssenteret, bedriftspresentasjonar og forelesingar. Vi har lagt særleg vekt på å bli synlege blant studentar på teknologiutdanningane. Gjennom Norges Bank Teaching Initiative og NBIM Teach held tilsette forelesingar i økonomi og finans på universiteta. I tillegg blir det kvart år arrangert ein landsomfattande casekonkurranse for studentar som er interesserte i makroøkonomi, og som ønskjer eit innblikk i kjerneoppgåvene til sentralbanken. Det bidreg til auka forståing og interesse for banken sine oppgåver og byggjer tillit i samfunnet. Det er ein bevisst strategi å synleggjere at kvinner har ei viktig rolle i banken. Det gjer vi ved å sørgje for at kvinner er godt representerte på alle arrangement.

Norges Bank Investment Management reetablerte i 2021 graduate-programmet og etablerte eit summer internship-program. Desse tiltrekkjer seg eit breitt spekter av medarbeidarar. For 2021 var andelen kvinner som fekk tilbod, 67 prosent for graduate-programmet og 40 prosent for internship-programmet. Alle tilsette som deltok i seleksjonsprosessen til programma, fekk opplæring i bevisstgjering rundt mangfald i samband med rekruttering.

Noregs Bank arbeider systematisk for å oppnå kjønnsbalanse og skal ha minimum 40 prosent av kvart kjønn for banken sett under eitt. Ved utgangen av 2021 hadde Noregs Bank ein kvinneandel på 34 prosent. Det er ein auke frå 33 prosent i 2020 og 32 prosent i 2019.

Kvinneandelen var 27 prosent i Norges Bank Investment Management. Det er ein auke frå 25 prosent i 2020. Dei siste åra har ein arbeidd med å auke kvinneandelen, og i 2021 blei det tilsett 42 prosent kvinner i Norges Bank Investment Management. Det viser at det strategiske arbeidet med å fremje kjønnsbalanse i rekrutteringa har gitt resultat.

Som ledd i arbeidet med å styrkje kjønnsbalansen signerte Noregs Bank Kvinner i Finans Charter i 2021. Formålet å bidra til å auke andelen kvinner i leiande posisjonar i finansnæringa i Noreg. Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache representerer banken. Ved å signere charteret har Noregs Bank forplikta seg til

• å ha interne mål for kjønnsbalanse på leiarnivå og i spesialfunksjonar
• å ha éin medlem i leiarteamet med særleg ansvar for å følgje opp arbeidet med kjønnsbalanse og inkludering
• å publisere status og utvikling undervegs på heimesida vår
• å ha ein ambisjon om at framgang mot måla blir reflektert i godtgjersle til leiarteam

Kjønnsbalanse per verksemdsområde

Kjønnsbalanse per kontor

Lønns- og kompensasjonsordningar

Hovudstyret set rammene for lønns- og kompensasjonsordningane i banken og følgjer opp korleis ordningane blir praktiserte. Lønnsnivået skal vere konkurransedyktig, men ikkje bransjeleiande.

Lønnsfastsetjinga er individuell og reflekterer ansvaret, oppgåvene, kompetansen, erfaringa og prestasjonane til den tilsette. Tabellane 3 til 5 viser banken si kartlegging av kjønnsbalanse, fast lønn og totalt utbetalt godtgjersle i dei ulike stillingsgruppene ved slutten av 2021 for fast tilsette på hovudkontoret. Alle tilsette som arbeider med investeringsavgjerder, har rett på prestasjonslønn uavhengig av kjønn. Av personvernomsyn må det vere minst fem av kvart kjønn i stillingsgruppa for å kunne publisere lønnsdata. I dei øvste stillingsgruppene i Norges Bank Investment Management er det for få kvinner til å publisere lønnsdata. I stillingsgruppa servicemedarbeidar er det for få menn. Tabellane inkluderer ikkje prestasjonslønn sidan det er for få kvinner med prestasjonslønn i kvar stillingsgruppe.

Tabellane 3 til 5 viser at det er variasjon på tvers av verksemdsområda og stillingsgruppene. Generelt er det små forskjellar i fastlønn. Der det er lønnsforskjellar mellom kvinner og menn, kjem det i stor grad av ei overvekt av menn i kapitalforvaltingsstillingane. Desse stillingane har generelt høgare lønn i marknaden. Lønnsforskjellar mellom kvinner og menn på leiarnivå, særleg innanfor kapitalforvaltinga, er mellom anna knytte til at kvinnelege leiarar har kortare ansiennitet i leiarstillinga. Kjønnsbalansen reflekterer at det er færre kvinner enn menn som søkjer på leiarstillingar i banken og på stillingar generelt i finanssektoren. Ved utgangen av året var kjønnsbalansen i tråd med målsetjinga for stillingane konsulent og rådgivar i alle delar av verksemda. Banken vil intensivere arbeidet med å få kvinner i mellomleiarstillingar til avansement og leggje meir vekt på å rekruttere kvinnelege kandidatar frå den eksterne marknaden.

Karriereutvikling

Banken arbeider med å gjere leiarane bevisste på kor viktig det er å sikre at dei tilsette har variert bakgrunn og erfaring, og gi utfordringar som kvalifiserer til tyngre stillingar. For å nå den ønskte kjønnsbalansen og behalde kvinnene i organisasjonen arbeider banken med å sikre like moglegheiter for utvikling og karriere, spesielt innanfor investeringsområda og på teknologisida. Avansement og forfremjing skal diskuterast i leiargrupper for å sikre mangfald og likebehandling på tvers av område.

Banken har ordningar der dei tilsette kan få arbeide ei stund i andre avdelingar eller andre kontor i Noregs Bank, i andre sentralbankar eller i andre relevante institusjonar. På denne måten får dei tilsette erfaring frå liknande verksemder nasjonalt og internasjonalt.

Fleksibilitet

Noregs Bank har vore ekstra oppteken av at ein fleksibel arbeidsdag kan gjere det meir attraktivt for dei tilsette å ta på seg nye roller på eit høgare nivå. I 2021 har vi innført ei prøveordning der dei tilsette kan ha heimekontor opp til to dagar i veka. Banken legg òg til rette for ein gradvis overgang til pensjonisttilværet når den tilsette ønskjer det. Gjennom pensjonistengasjement kan banken behalde erfaren arbeidskraft og bidra til at tilsette kan ta del i arbeidslivet også etter overgangen til pensjonisttilværet.

Noregs Bank tilbyr kjønnsnøytral foreldrepermisjon på 16 veker i tillegg til 10 vekers barselpermisjon for alle utekontora. Det er ei breiare ordning enn det som er lovpålagt i landa der banken har kontor. Tabell 6 viser prosentdelen mellombels tilsette, foreldrepermisjon og deltid for tilsette i Oslo.

Noregs Bank har i 2021 samarbeidd med fagforeiningane for å modernisere avtalar og harmonisere arbeidsvilkåra i banken, i tråd med strategi 2022 – Éin bank. I årets tarifforhandlingar blei Noregs Bank, Finansforbundet og uorganiserte i Noregs Bank Administrasjon einige om ein revidert avtale som inneber endringar i arbeidstida (37,5 timar eksklusiv matpause) og lønn. I løpet av hausten blei ein einig om tilsvarande vilkår for Akademikerne og uorganiserte i sentralbankverksemda.

Helse, miljø og sikkerheit

Noregs Bank skal ha eit godt og inkluderande arbeidsmiljø som er kjenneteikna av gode samarbeidsforhold. Vi skal sørgje for at medarbeidarane våre trivst og blir utfordra, og for at dei har relevant kompetanse til å møte framtidige utfordringar. Banken gjennomfører ei større medarbeidarundersøking kvart år og kortare pulsundersøkingar ved behov. Vi måler mellom anna engasjement, trivsel og helse og sørgjer for å kartleggje diskriminering og uønskt åtferd.

Koronapandemien førte til at dei fleste tilsette i Noregs Bank arbeidde heimanfrå i delar av 2021. Det blei lagt til rette for god støtte av tilsette og leiarar i ein utfordrande situasjon. Fleksibilitet og gode IT-løysingar har bidrege til at dette framleis fungerer godt. Bedriftshelsetenesta har bidrege med ergonomisk tilrettelegging på heimekontora for å redusere risikoen for muskel- og skjelettplager. Banken har elles gode treningstilbod og har lagt til rette for at dei tilsette kan sykle til jobb. I arbeidet med å oppgradere hovudkontoret legg vi vekt på å forbetre inneklimaet og auke fleksibiliteten.

Vernetenesta i banken med verneombod og hovudverneombod gjer ein viktig jobb med å vareta interessene til dei tilsette i arbeidsmiljøsaker. Vernetenesta blir inkludert i råd under planlegging og oppfølging av tiltak som påverkar arbeidsmiljøet.

I 2021 blei det rapportert om fem hendingar eller skadar knytte direkte til arbeid i lokala til Noregs Bank eller til kurs og feriestader. Ingen skadar eller ulykker frå kontorverksemda er melde til Arbeidstilsynet som yrkesskade i 2021.

Sjukefråvær og inkluderande arbeidsliv (IA)

Sjukefråværet i banken er stabilt lågt og var i 2021 på 1,7 prosent. Det er stabilt samanlikna med 2020. IA-avtalen for 2019–2022 omfattar no heile det norske arbeidslivet og støttar opp under arbeidet med å førebyggje sjukefråvær. Banken har halde fram praksisen med utvida eigenmeldingsdagar for dei tilsette, i tråd med føringane i IA-avtalen. Banken legg arbeidsplassen til rette for medarbeidarar som har behov for dette, og har gjennom pandemien særleg oppmoda dei tilsette om å ha dialog med bedriftshelsetenesta for å førebyggje sjukefråvær som følgje av heimekontor med dårlegare høve til tilpassing enn det banken normalt tilbyr i eigne kontorlokale. Banken legg til rette for at eldre arbeidstakarar kan forlengje yrkeskarrieren i tråd med dei nasjonale målsetjingane.

I medarbeidarundersøkinga for 2021 har ein lagt særleg vekt på det psykososiale arbeidsmiljøet og faktorar som bidreg til eit godt og inkluderande arbeidsmiljø. For dei tilsette og leiarane på New York-kontoret blir det kvart år gjennomført eit obligatorisk kurs om mobbing og trakassering.

Arbeidsmiljøutvalet, som består av representantar for både leiinga og dei tilsette, vurderer arbeidsmiljøet og samarbeidsklimaet som godt.

Samarbeid med fagforeiningane

Bankleiinga har god kontakt med fagforeiningane. Dialogen med fagforeiningane skjer mellom anna i medarbeidar- og personalutvalet, i arbeidsmiljøutvalet til banken og i jamlege kontaktmøte. Dei tilsette har to representantar i hovudstyret som er med og behandlar administrative saker.

I 2021 har arbeidstakarorganisasjonen YS og Spekter forhandla fram ein ny hovudavtale på vegner av banken og dei tilsette. Eit nytt punkt i avtalen seier at han skal bidra til ei berekraftig utvikling ved at tiltak i verksemda med omsyn til klima, natur og miljø er ein del av partssamarbeidet.

Det inneber at Noregs Bank skal involvere og drøfte tiltak i verksemda saman med fagforeiningane og tilsette for å fremje ei berekraftig utvikling. I tillegg skal ein miljørekneskap leggjast fram for dei tillitsvalde.

Ansvarlege anskaffingar og leverandøroppfølging

I 2021 kjøpte Noregs Bank varer og tenester for om lag 3,9 milliardar kroner. Dei største innkjøpskategoriane er eksterne forvaltingstenester, utvikling og drift av IT-system og tenester og varer relaterte til kontordrifta. Det legg eit ansvar på Noregs Bank som ansvarleg innkjøpar. Det er viktig at banken i alle anskaffingar går aktivt inn for å respektere menneskerettar og miljø i leverandørkjeda.

Noregs Bank er underlagd regelverket for offentlege anskaffingar og er pålagd å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlege kontraktar. Leverandørar og eventuelle underleverandørar skal på førespurnad kunne dokumentere at dei rettar seg etter lønns- og arbeidsvilkåra. I 2021 er det gjennomført 26 kontrollar av vilkår blant leverandørane våre. Gjennom desse kontrollane blei det avdekt eitt tilfelle med brot på regelverket, der utbetalt lønn var lågare enn tariffesta lønn. Etter kontroll frå Noregs Bank har leverandøren retta forholdet. Anskaffingsforskrifta inneheld eit krav om å avgrense talet på ledd i leverandørkjeda i bransjar som har særlege utfordringar med arbeidslivskriminalitet, til dømes innanfor anleggsarbeid og reinhaldstenester. Noregs Bank aksepterer maksimalt to ledd med underleverandørar. Alle leverandørar som har tilgang til lokala eller systema til banken, har ansvar for at personell som utfører tenester eller arbeid for Noregs Bank, blir gjort kjent med dei etiske reglane.

Noregs Bank ønskjer òg ei ansvarleg og berekraftig leverandørkjede og stiller miljøkrav der det er relevant.

Forvaltinga av Statens pensjonsfond utland krev spesiell innsikt i marknader rundt i verda. I framveksande marknader blir det for det meste nytta eksterne forvaltarar. Enkelte av desse marknadene har høgare ibuande berekraftsrisiko. Det blir stilt krav til forvaltarane om at dei skal ta omsyn til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold i investeringsaktivitetane sine. Dette blir følgt opp som ein del av den årlege vurderinga av forvaltarane som fondet gjer. I tillegg vurderer ein forvaltarane si tilnærming til samfunnsansvar som ein del av utveljingsprosessen.

Med utgangspunkt i felles retningslinjer for anskaffingar har Noregs Bank i 2021 vidareutvikla eit heilskapleg rammeverk for leverandøroppfølging på tvers av heile verksemda. Det vil bli implementert i 2022 og vil kunne bidra til endå betre vurdering og oppfølging av eksisterande og nye leverandørar.

Samarbeid og initiativ

Internasjonalt samarbeid

Noregs Bank har eit utstrekt internasjonalt samarbeid. I tillegg til formalisert internasjonalt samarbeid har Noregs Bank regelmessig kontakt med dei nordiske sentralbankane, Den europeiske sentralbanken (ESB) og andre sentralbankar for informasjons- og kunnskapsdeling.

I forvaltinga av Statens pensjonsfond utland støttar ein initiativ der fleire selskap eller investorar går saman om å finne felles standardar for berekraftig verksemd. Slike initiativ fungerer best når fleire selskap i éin bransje eller éi verdikjede står overfor den same utfordringa. I initiativa våre ser vi på utfordringar som oppfølging av leverandørkjeda og rapportering.

Vi støttar og tek initiativ til forskingsprosjekt for å forstå og bidra til betre marknadsstandardar. Vi samarbeider med akademiske institusjonar for å lære av den seinaste forskinga og skaffe oss analysar som kan vere relevante for investeringsstrategien, risikoanalysane og eigarskapen. I 2021 støtta vi to forskingsprosjekt om klimarisiko og tre prosjekt om selskapsstyring og eigarstruktur. Vi sette i gang eit pilotprosjekt leidd av Saphira Rekker ved University of Queensland Business School for å samanlikne ulike metodar som blir brukte for å måle den langsiktige omstillingsrisikoen i samband med klimaendringar.

Det internasjonale valutafondet (IMF)

Noregs Bank forvaltar norske rettar og plikter knytte til at Noreg deltek i Det internasjonale valutafondet (IMF). Sentralbanksjefen er den norske staten sin representant (guvernør) i det øvste IMF-organet, guvernørrådet. Den viktigaste finansieringskjelda for IMF-utlåna er innskot frå medlemslanda, som er pliktig for alle medlemslanda. Noregs Bank har ei ståande plikt til å stille valuta tilsvarande den norske kvoten til disposisjon for IMF sine utlån. Noregs Bank stiller òg valutareservar til disposisjon for IMF i form av avtalte trekkrettar. Etter avtale gir Noregs Bank råd til Finansdepartementet om standpunkt i saker som skal opp i IMF-styret.

Teknisk assistanse til sentralbanken i Mosambik

Noregs Bank har sidan 2017 gitt teknisk assistanse til sentralbanken i Mosambik. Målet er å bidra til å modernisere sentralbankfunksjonane og dekkjer heile sentralbankfeltet. Assistansen skjer i samarbeid med IMF og er finansiert av Utanriksdepartementet.

Den internasjonale oppgjersbanken (BIS)

Noregs Bank er medeigar i Den internasjonale oppgjersbanken (Bank of International Settlements – BIS), som har som hovudoppgåve å fremje samarbeidet mellom sentralbankane. BIS utfører forretningar for sentralbankane, utarbeider analysar og statistikk og organiserer møte og diskusjonar mellom medlemsbankane. Sentralbanksjefen deltek regelmessig på møte i BIS. I 2021 blei BIS Innovation Hub Nordic Centre etablert i Stockholm, eit samarbeid mellom BIS og sentralbankane i Sverige, Noreg, Danmark og på Island. Senteret skal særleg arbeide med å analysere finansielle innovasjonar som er viktige for sentralbankar.

Network for Greening the Financial System (NGFS)

Noregs Bank har vore medlem av NGFS sidan desember 2018. NGFS er eit nettverk for sentralbankar og tilsynsmakter som skal bidra til å auke kunnskapen om korleis finansielle myndigheiter og finanssektoren kan ta omsyn til klimarisikoen og miljøet.

Deltaking i tilsynsarbeidet til EU

Noregs Bank er medlem i European Systemic Risk Board (ESRB), men har ikkje stemmerett. ESRB identifiserer og analyserer truslar mot finansiell stabilitet i EU og prøver å avgrense systemrisikoen ved å gi tilrådingar om god politikk og åtvaringar om uheldige utviklingstrekk. Noregs Bank deltek òg utan stemmerett på møta i The European Banking Authority (EBA) – den europeiske tilsynsmyndigheita for banktilsyn.

Financial Stability Board (FSB)

Leiinga i Noregs Bank, Finansdepartementet og Finanstilsynet deltek i FSBs Regional Consultative Group for Europe (RGCE), som er ei gruppe for utveksling av informasjon og synspunkt mellom europeiske land i og utanfor G20. FSB er eit G20-organ som utarbeider analysar og vurderingar av finansielle forhold som inngår i dei ulike prosessane til organet.

Nordisk-baltisk samarbeid om finansmarknadsspørsmål

Noregs Bank deltek i nordisk-baltisk forum for makrotilsyn (NBMF) og i nordisk-baltisk stabilitetsgruppe (NBSG). I NBMF drøftar sentralbankar og tilsynsmyndigheiter spørsmål knytte til systemrisiko og grensekryssande bankverksemd i regionen. NBSG har som hovudoppgåve å styrkje beredskapen for å kunne handtere grensekryssande truslar mot finansiell stabilitet i regionen. I denne gruppa deltek finansdepartementa òg.

Ein open sentralbank

Noregs Bank skal vere ein open sentralbank. Brei kunnskap om arbeidet, oppgåvene og ansvarsområda til banken er viktig for å byggje opp tillit. Ambisjonen er å vere open om forvaltinga innanfor rammene som ei forsvarleg gjennomføring av forvaltingsoppdraget set. Noregs Bank har utstrekt kontakt med heile samfunnet.

Gjennom året er foredrag og innlegg blitt prioriterte. Leiinga og fagekspertar i fondet og sentralbanken har halde ei rekkje digitale foredrag for ulike målgrupper.

Det er særleg blitt satsa på å nå studentar og yngre målgrupper. I tillegg prøver banken å få til besøk i alle landsdelar kvart år. Også i 2021 deltok banken på KÅKÅnomics i Stavanger. Og for første gong var banken representert på Arendalsuka med arrangement knytte til både fondsforvaltinga, sentralbankverksemda og Kunnskapssenteret.

Gjennom nettsidene til Noregs Bank og Norges Bank Investment Management prøver banken å kommunisere på ein forståeleg måte både med det norske folket og internasjonale målgrupper. Noregs Bank prøver heile vegen å dele informasjon som allmenta kan ha interesse av, og vi publiserer ei rekkje rapportar og publikasjonar om fagtema. I 2021 begynte Noregs Bank å publisere alle stemmene i fondet fem dagar før generalforsamlingane finn stad. Det blir gjort for å vere open om banken sine preferansar som eigar, og for at marknadene betre skal forstå kva syn banken har.

Sosiale medium og fagbloggen er ein viktig del av openheitsstrategien til Noregs Bank. I 2021 styrkte banken bruken av slike kanalar ytterlegare, og , og vi prøver no å nå ut til yngre målgrupper og profesjonelle aktørar.

Forskingsmiljøet i Noregs Bank er eit bindeledd mellom banken og akademia. I 2021 har forskarar i Noregs Bank hatt omfattande kontakt med forskarar frå universitet og andre sentralbankar gjennom felles forskingsprosjekt og presentasjon av igangverande arbeid på norske og internasjonale konferansar og seminar. I 2021 fekk forskarar i Noregs Bank godkjent 16 artiklar for publisering i tidsskrift med fagfellevurdering.

Norwegian Finance Initiative (NFI) blei oppretta av Noregs Bank for å fremje finansiell økonomisk forsking og utdanning. NFI deler ut ein pris til studentar for beste masteroppgåve og publikasjonsbonus for framifrå forsking til fakultetsmedlemmer innanfor finansiell økonomi i tillegg til å tilby «PhD scholarship»-program og co-finansiering av professorat. Frå 2022 er programmet omdøypt til Norges Bank Academic Programme, og det gir no støtte innanfor både makroøkonomi og finansiell økonomi.

Tabell 6 Mellombels tilsette, foreldrepermisjon og deltid for tilsette i Oslo.¹

4 Resultatregnskap og balanse

Hovedpunkter

Regnskap

Resultatregnskap

Balanse

Oslo, 9. februar 2022

Øystein Olsen
daglig ledwr / ledwr av hovedstyret

Ida Wolden Bache
første nestleder

Øystein Børsum
andre nestleder

Karen Helene Ulltveit-Moe

Kristine Ryssdal

Arne Hyttnes

Hans Aasnæs

Nina Udnes Tronstad

Egil Herman Sjursen

Mona Helen Sørensen
representant for de ansattte

Truls Oppedal
representant for de ansatte

Kontantstrømoppstilling

Oppstilling over endringer i egenkapital

Noter

Note 1 Generell informasjon

1. Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Banken er et eget rettssubjekt og eies av staten. Hovedkontoret er på Bankplassen 2, Oslo.

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken utøver pengepolitikken, overvåker stabiliteten i det finansielle systemet og bidrar til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder samt forvalter bankens valutareserver.

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av børsnoterte aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i Eiers kapital i SPU.

For utfyllende informasjon om forvaltningsmandatet for SPU, Norges Banks styringsstruktur og risikostyring, se note 20.9 Investeringsrisiko.

Norges Bank bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i SPU. Den oppnådde avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, blir i sin helhet tilført kronekontoen og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank. Den forvaltede investeringsporteføljen tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på kronekontoen, fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring. Dette presenteres på egen linje som en eiendel i Norges Banks balanse, og kronekontoen presenteres tilsvarende som en forpliktelse til Finansdepartementet.

2. Godkjenning av årsregnskapet

Årsregnskapet til Norges Bank for 2021 ble godkjent av hovedstyret 9. februar 2022 og av representantskapet 23. februar 2022. Den årlige regnskapsrapporteringen for SPU er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering, og inngår i Norges Banks årsregnskap som note 20.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Denne noten beskriver regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger som gjelder hele regnskapet. Øvrige regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger er beskrevet i de respektive oppstillingene og notene.

1. Grunnlag for utarbeidelse

Årsregnskapet til Norges Bank er i henhold til sentralbankloven § 4-3, avlagt etter regnskapsloven og bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (bestemmelsene), fastsatt av Finansdepartementet.

Bestemmelsene krever at Norges Banks regnskap skal utarbeides i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, med de tillegg og unntak som følger av regnskapsloven og bestemmelsene. Norges Banks regnskap omfatter regnskapsrapportering for SPU, se note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU).

Oppstillingen av resultatregnskapet er presentert på den måten som gir mest relevant informasjon omkring den finansielle inntjeningen, i tråd med IAS 1.

Årsregnskapet utarbeides med regnskapsavslutning pr. 31. desember. Det er presentert i norske kroner og, om ikke annet er angitt, avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

2. Endringer i regnskapsprinsipper, herunder nye og endrede standarder og fortolkninger i perioden

De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. Det er ingen nye eller endrede IFRS-standarder og fortolkninger som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 1. januar 2021 som har hatt vesentlig påvirkning på regnskapet.

3. Nye og endrede standarder og fortolkninger med virkning fra 2022 eller senere

Vedtatte IFRS-standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som er utgitt med ikrafttredelsesdato fra 2022 eller senere, forventes å være uvesentlige eller ikke relevante for regnskapsrapporteringen på implementeringstidspunktet.

4. Regnskapsprinsipper som gjelder hele regnskapet

4.1 Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen ved inngåelse som part i instrumentets kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene utløper, eller når de finansielle eiendelene og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til eiendelene, er overført. Se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse og note 20.13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for spesifikasjon av overførte eiendeler som ikke er fraregnet.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de har opphørt, det vil si når pliktene angitt i kontraktene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Kjøp eller salg av en finansiell eiendel i henhold til en kontrakt med oppgjør i tråd med normale markedsvilkår, regnskapsføres på avtaletidspunktet.

Klassifisering og måling

Finansielle eiendeler klassifiseres basert på forretningsmodellen som ligger til grunn for forvaltningen av eiendelene, samt egenskapene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene. Investeringsporteføljen til SPU forvaltes i samsvar med forvaltningsmandatet fastsatt av Finansdepartementet, investeringsmandatet fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og investeringsstrategier fastsatt av ledelsen i Norges Bank Investment Management. Disse mandatene og strategiene, inkludert risikostyringsstrategiene, innebærer at alle finansielle eiendeler styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. SPUs finansielle eiendeler er derfor målt til virkelig verdi over resultatet med unntak for Fordring forvaltningsgodtgjøring som ikke inngår i investeringsporteføljen. Fordring forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost. Tilsvarende gjelder for Norges Banks valutareserver. Valutareservene forvaltes i samsvar med prinsippene fastsatt av hovedstyret og styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. Øvrige finansielle eiendeler er målt til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser er målt til amortisert kost, med unntak av de finansielle forpliktelser øremerket til virkelig verdi over resultatet. Dette gjelder finansielle forpliktelser integrert i valutareservene som styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. For SPU er finansielle forpliktelser, med unntak av Skyldig forvaltningsgodtgjøring, integrert i investeringsporteføljen som styres og følges opp basert på virkelig verdi, og er derfor øremerket til virkelig verdi over resultatet. Skyldig forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost.

Finansielle derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Nedskrivninger

For finansielle eiendeler klassifisert som målt til amortisert kost innregnes en avsetning for forventet kredittap. Forventet kredittap beregnes pr. lån, og er basert på lånets eksponering ved mislighold, sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold. Innregnet beløp utgjør forventet kredittap over de neste tolv måneder, regnet fra rapporteringstidspunktet. Ved en betydelig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning, innregnes forventet kredittap for hele eiendelens levetid.

4.2 Datterselskaper

Investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av investeringsporteføljen. Datterselskapene innregnes i regnskapsrapporteringen for SPU, i tråd med bestemmelsene i § 3-4. Datterselskapene er kontrollert av SPU. Kontroll over et selskap foreligger når SPU er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i selskapet, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over selskapet. For ytterligere informasjon, se note 20.16 Interesser i andre foretak.

SPU er et investeringsforetak i henhold til IFRS 10 Konsernregnskap. IFRS 10 definerer et investeringsforetak og innfører et pliktig unntak fra konsolidering for investeringsforetak.

Datterselskaper målt til virkelig verdi over resultatet

Datterselskaper som investerer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi gjennom eierandeler i andre selskaper, er investeringsforetak. Disse datterselskapene er målt til virkelig verdi over resultatet i tråd med prinsippene for finansielle eiendeler, som omtalt i punkt 4.1 ovenfor. Datterselskaper som investerer i fast eiendom er presentert i balansen som Unotert eiendom. Datterselskaper som investerer i infrastruktur for fornybar energi er presentert i balansen som Unotert infrastruktur. Se note 20.6 Unotert eiendom og note 20.7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for utfyllende prinsipper.

Konsoliderte datterselskaper

Datterselskaper som utfører investeringstjenester og som ikke selv er investeringsforetak, konsolideres. Konsoliderte datterselskaper eier ikke, verken direkte eller indirekte, investeringer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi.

Note 3 Inntekt/kostnad fra aksjer
og obligasjoner

Tabell 3.1 Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 3.2 Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Skattekostnad

Norges Bank er unntatt skatteplikt for sin virksomhet i Norge, men er skattepliktig i enkelte andre land. Skattekostnaden består av inntektsskatt som Norges Bank ikke får refundert gjennom lokale skatteregler eller skatteavtaler. Dette gjelder i all hovedsak kildeskatt på utbytte tilknyttet valutareservenes aksjeinvesteringer.

Skattekostnaden for 2021 utgjorde 24,9 millioner kroner mot 45,2 millioner kroner i 2020.

Japan og Tyskland er markedene med høyest skattekostnad og utgjorde henholdsvis 10,8 millioner kroner og 9,2 millioner kroner i 2021. Norges skatteavtaler med de nevnte landene gir en skattesats på 15 prosent. Skattekostnaden for øvrig fordeler seg med mindre beløp i flere andre land.

Regnskapsprinsipper for skatt er ytterligere beskrevet i note 20.10 Skatt.

Note 4 Beholdning av aksjer og obligasjoner

Tabell 4.1 Aksjer

Tabell 4.2 Obligasjoner

¹ Nominell verdi er omregnet til norske kroner ved bruk av balansedagens kurs. Nominell verdi består av pålydende verdi av instrumentet eller hovedstol.

Obligasjoner på Norges Banks balanse er i sin helhet knyttet til forvaltningen av valutareservene. Norges Bank utsteder statsgjeld og inngår finansielle kontrakter innenfor statsgjeldsforvaltningen i Finansdepartementets navn. Transaksjoner knyttet til statsgjeldsforvaltningen regnskapsføres i statsregnskapet og ikke på Norges Banks balanse.

Bank for International Settlements (BIS)

BIS fungerer som en bank for sentralbankene, og skal i tillegg bistå sentralbanker ved å bidra til internasjonalt samarbeid og i arbeidet med pengepolitikk og finansiell stabilitet.

BIS er et aksjeselskap eid av sentralbanker. Norges Bank har 8 000 stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR) i BIS, i tillegg til 564 ikke-stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR), totalt 8 564 aksjer.

BIS har ved utstedelsen av aksjer kun innkrevd innbetaling på 25 prosent av aksjenes pålydende, resterende 75 prosent er kommitert kapital som ikke er bokført i balansen.

Aksjer i BIS og mottatt utbytte fra BIS, som vist i tabell 4.3, inngår også som en del av henholdsvis aksjer i tabell 4.1 og utbytte i tabell 3.1.

Tabell 4.3 Aksjer i BIS

Note 5 Valutareserver

Valutareservene skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Valutareservene deles inn i en renteportefølje, en aksjeportefølje og en petrobufferportefølje. Se ytterligere omtale i note 7 Investeringsrisiko.

Petrobufferporteføljen skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i utenlandsk valuta og eventuelle overføringer til og fra SPU. Formålet med porteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner.

Se note 8 Valuta for spesifikasjon av valutareservenes valutafordeling.

Tabell 5.1 og 5.2 viser henholdsvis resultat- og balanseoppstilling for valutareservene fordelt pr. portefølje. Valutareservene presenteres slik de operasjonelt følges opp av Norges Bank, mindre avvik mot IMFs definisjon av valutareserver kan derfor forekomme.

Tabell 5.1 Valutareserver porteføljefordelt

Tabell 5.2 Valutareserver porteføljefordelt

Note 6 Måling til virkelig verdi

1. Innledning

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. Verdsettelsesrisikoen følges opp av kontrollmiljøet som har ansvaret for måling til virkelig verdi.

2. Hierarkiet for virkelig verdi

Alle verdipapirene i valutareservene måles til virkelig verdi. Disse har blitt inndelt i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, presentert i tabell 6.1. Inndelingen er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i målingen av virkelig verdi:

• Nivå 1 består av eiendeler som er verdsatt basert på noterte, ikke-justerte priser i aktive markeder. Et aktivt marked er definert som et marked der transaksjoner finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.
• Eiendeler og gjeldsposter klassifisert som nivå 2 verdsettes ved bruk av modeller som benytter direkte eller indirekte observerbare markedsdata. Inndata anses som observerbare dersom de er utviklet ved hjelp av offentlig tilgjengelig markedsdata om faktiske hendelser eller transaksjoner.
• Eiendeler klassifisert som nivå 3 er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Inndata anses som ikke-observerbar når det ikke foreligger tilgjengelig markedsdata og når inndataen blir utviklet ved hjelp av beste tilgjengelig informasjon om de forutsetningene som markedsdeltakere vil kunne benytte ved prising av eiendelen.

En oversikt over modeller og verdsettelsesmetoder med sine respektive observerbare og ikke-observerbare inndata, kategorisert pr. type instrument er beskrevet i punkt 4 i denne noten.

Tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet

¹ Annet består av andre eiendeler og forpliktelser begrenset til pengemarkedsinstrumenter, herunder gjensalgsavtaler, innskudd i banker, kortsiktig innlån, uoppgjorte handler og andre eiendeler og gjeld.

Note 7 Investeringsrisiko

Valutareservene holdes for beredskapsformål og skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gitte rammer. Valutareservene deles i en aksjeportefølje, en renteportefølje og petrobufferporteføljen.

1. Organisering

Hovedstyret har det overordnede ansvaret for risikostyring i Norges Bank, og har etablert prinsipper for risikostyring i sentralbankvirksomheten, inkludert finansiell risiko. Hovedstyret fastsetter i tillegg de overordnede prinsippene for forvaltningen av valutareservene, inkludert strategisk aktivaallokering, referanseindekser, investeringsunivers og overordnet risikomål.

Risiko- og investeringsutvalget er et saksforberedende og rådgivende utvalg som skal styrke og effektivisere hovedstyrets arbeid med saker blant annet knyttet til investeringsstrategi og risikorammer for valutareservene.

Sentralbanksjefen er ansvarlig for forvaltningen av valutareservene. Sentralbanksjefen har operasjonalisert prinsippene fra hovedstyret gjennom fastsatte retningslinjer for forvaltningen av aksjeporteføljen, renteporteføljen og petrobufferporteføljen. Det operative ansvaret for forvaltningen er delegert til henholdsvis NBIM og Norges Bank Markeder og IKT, med utfyllende retningslinjer.

Rolle- og ansvarsdelingen innenfor risikostyringssystemet er organisert langs tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er de operative risikostyrings- og kontrollaktivitetene som gjennomføres i virksomheten. Andre forsvarslinje er de sentrale funksjonene for risikostyring og etterlevelse som skal rådgi og støtte avdelingene. De skal utfordre første forsvarslinjes vurderinger og overvåke at første forsvarslinje gjennomfører egnede kontroller. Tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Internrevisjonen er underlagt hovedstyret og skal, uavhengig av administrasjonen, vurdere om risikostyring og etterlevelse fungerer som forutsatt.

2. Rammeverk

Valutareservenes sammensetning og tilhørende risiko avhenger hovedsakelig av strategisk aksjeandel og porteføljenes referanseindekser, som begge defineres av hovedstyret. Den strategiske aksjeandelen av den samlede aksje- og renteporteføljen er 20 prosent.

Referanseindeksen for aksjeporteføljen er en skattejustert versjon av FTSE All World Developed Market Index, begrenset til land i eurosonen, USA, Storbritannia, Japan, Canada, Australia, Sveits, Sverige og Danmark. Aksjeporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd og aksjer notert på en regulert og anerkjent markedsplass.

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markedsverdivektet indeks av alle nominelle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 10 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Kina, Storbritannia og USA. Renteporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd, statssertifikater og statsobligasjoner utstedt av landene i referanseindeksen.

Det er ikke fastsatt en referanseindeks for petrobufferporteføljen. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU. Petrobufferporteføljen blir plassert i korte pengemarkedsplasseringer.

Gjennom forvaltningen av valutareservene er Norges Bank eksponert mot ulike typer finansiell risiko, herunder markeds-, kreditt- og motpartsrisiko. Risikostyring i forvaltningen er definert som styring av disse risikoene. Det er de enhetene med operativt ansvar for forvaltningen som har ansvar for å styre risiko i henhold til gjeldende prinsipper og retningslinjer.

3. Risikostyringsprosessen

Norges Bank benytter flere målemetoder, prosesser og systemer for å kontrollere investeringsrisiko. Robuste, anerkjente risikostyringssystemer og -prosesser komplementeres av internt utviklede målemetoder og prosesser.

4. Markedsrisiko

Markedsrisiko er definert som risiko for tap på eksponeringer mot finansielle eiendeler som følge av endringer i aksje-, rente- eller valutamarkedet, herunder endringer i kredittpåslag.

Overvåkning, måling og vurdering av markedsrisiko gjøres langs flere dimensjoner. Ved å kombinere forskjellige og utfyllende risikomål oppnås det økt innsikt i porteføljenes risikoprofil. Norges Bank måler både absolutt og relativ risiko for plasseringene i porteføljene.

Fordeling pr. land og valuta

Valutareservene har hovedsakelig investeringer i statsobligasjoner og børsnoterte selskaper. I henhold til rammeverkene som ligger til grunn for forvaltningen, er investeringene fordelt på flere land og valutaer. Tabellene som følger viser investeringene fordelt pr. geografi, valuta og industri.

Note 8 Valuta

Tabell 8.1 Valutareserver valutafordelt

Totalresultatet påvirkes av endringer i valutakurser. En 1 prosent svekkelse av NOK mot alle valutakryss vil gi en positiv resultateffekt på om lag 6 milliarder kroner og motsatt resultateffekt ved 1 prosent styrking av NOK.

Tabell 8.2 Valutakurser lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet

¹ Prosentvis endring i valutakurs.

Note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse

Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse er transaksjoner hvor det overføres eller mottas verdipapirer eller kontanter med sikkerhetsstillelse i andre verdipapirer eller kontanter. Transaksjoner er gjennomført under forskjellige avtaler som verdipapirutlånsavtaler og gjensalgsavtaler.

Tabell 9.1 Inntekt/kostnad fra innlån og utlån med sikkerhetsstillelse

Formålet med utlån og innlån med sikkerhetsstillelse er å skape merinntekter fra beholdningen av verdipapirer og kontanter, som et ledd i likviditetsstyring og bidra til effektiv prising i markedet. Andel utlånte aksjer skal ikke overstige 20 prosent av aksjeporteføljens markedsverdi. Utlån styres av etterspørsel etter aksjene i porteføljen og prisingen i markedet. Alle utlån skal sikres med tilstrekkelig mottatt sikkerhet.

Tabell 9.2 Utlån med sikkerhetsstillelse

Tabell 9.3 Overførte finansielle eiendeler og innlån med sikkerhetsstillelse

Mottatt kontantsikkerhet er i sin helhet reinvestert. Ingen verdipapirer mottatt som sikkerheter er reinvestert ved årsslutt i 2021 eller 2020. Verdipapirene er derfor ikke innregnet i balansen.

Note 10 Sikkerhetsstillelse og motregning

1. Sikkerhetsstillelse

Balanselinjene Avgitt kontantsikkerhet og Mottatt kontantsikkerhet er utelukkende knyttet til ikke-børsnoterte derivattransaksjoner. I forbindelse med utlån og innlån med sikkerhetsstillelse vil det avgis og mottas sikkerhet i form av verdipapirer eller kontanter, se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for ytterligere informasjon.

2. Motregning

For flere motparter og transaksjonstyper vil det både avgis og mottas kontantsikkerhet til og fra samme motpart. Derfor vil mottatt kontantsikkerhet kunne nettes mot avgitt kontantsikkerhet, og omvendt, som vist i tabell 10.1. Tabell 10.1 viser en oversikt over finansielle eiendeler og forpliktelser, effekten av juridisk bindende nettingavtaler og relaterte sikkerheter for å redusere kredittrisiko. Kolonnen Beløp i balansen som er gjenstand for netting viser balanseført beløp av finansielle eiendeler og forpliktelser som er underlagt juridisk bindende nettingavtaler. Disse beløpene er justert for effekten av potensiell netting av balanseførte finansielle eiendeler og gjeld, samt avgitte eller mottatte sikkerheter, mot samme motpart. Den gjenværende nettoeksponeringen er presentert i kolonnene Beløp etter netting og sikkerheter.

Ved motpartskonkurs vil samlet oppgjør mellom Norges Bank og konkursboet kunne gjennomføres for enkelte grupper av instrumenter, uavhengig av om instrumentene tilhører SPU eller Norges Banks valutareserver. Slik kryssmotregning vil gjøres opp mellom disse porteføljene, men er ikke justert for i tabellen.

Tabell 10.1 Motregning

Note 11 Pensjon

Norges Bank har sikrede og usikrede pensjons- og utbetalingsforpliktelser. Alle vesentlige sikrede og usikrede ordninger er med i bankens aktuaroppgjør. Norges Bank har en pensjonsordning hvor ytelsene er på linje med Statens Pensjonskasse og andre tilsvarende offentlige tjenestepensjonsordninger. Pensjonsytelsene levealdersjusteres og følger regler for samordning.

Norges Banks sikrede pensjonsforpliktelser blir dekket gjennom Norges Banks pensjonskasse, som er organisert som en egen juridisk enhet. Pensjonsytelsene opptjenes som hovedregel for hvert år den ansatte er i jobb frem til fylte 70 år. De ansatte betaler inn to prosent av brutto årslønn som innskudd til pensjonskassen. Tilskudd fra Norges Bank dekkes ved kontant innbetaling eller belastning av premiefond.

Tabell 11.1 Antall medlemmer i pensjonsordningen (sikret ordning)

1. Norges Banks pensjons- og utbetalingsforpliktelse

Norges Bank har sikrede pensjonsordninger knyttet til medlemskap i Norges Banks pensjonskasse. I tillegg har banken usikrede ordninger som blir finansiert direkte over driften. De usikrede ordningene omfatter spesielle og tildelte pensjoner, driftspensjon for lønn over 12 G opptjent etter 1. desember 2007, AFP beregnet basert på en påregnelig uttakstilbøyelighet på 15 prosent og avtalte førtidspensjons- og ventelønnsavtaler knyttet til omstillinger. I utbetalingsforpliktelsene knyttet til omstillinger er nåverdien av alle stadfestede avtaler medregnet, inkludert avtaler som starter utbetaling i 2021 eller senere.

Tabell 11.2 Økonomiske og demografiske forutsetninger

Tabell 11.3 Netto pensjonsforpliktelse i balansen

Tabell 11.4 Fordeling sikret og usikrede ordninger

Tabell 11.5 Sammensetning av pensjonsmidler for sikret ordning

2. Pensjonskostnader for ansatte i Norge

Pensjonskostnadene inkluderer opptjening, rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidlene.

Endringen i de usikrede ordningene er med i den samlede pensjonskostnaden.

Kostnader vedrørende de ansatte som er tilknyttet NBIM dekkes i sin helhet gjennom forvaltningsgodtgjøringen og utgjorde 98,8 millioner kroner i 2021 og 101,9 millioner kroner i 2020.

Tabell 11.6 Pensjonskostnad

3. Sensitivitetsanalyse

Sensitivitetsanalysen er utarbeidet på bakgrunn av mulige endringer i de forutsetningene som antas å påvirke pensjonsforpliktelsen i størst grad: diskonteringsrente og generell lønnsvekst. De øvrige aktuarmessige forutsetningene forholder seg uendret i sensitivitetsanalysen.

Tabell 11.7 Sensitivitetsanalyse

¹ Beløp i millioner kroner.

² Prosentvis endring i pensjonsforpliktelsen.

4. Pensjonsordninger for lokalt ansatte ved utenlandskontorene

Lokalt ansatte ved Norges Banks kontorer i London, New York og Singapore har en innskuddsbasert pensjonsordning i samsvar med lokale bestemmelser, i tillegg til det som er fastsatt av myndighetene. I tråd med markedspraksis bidrar Norges Bank til ordningen med inntil 10 prosent av fastlønn for ansatte i London, inntil 8 prosent av fastlønn for ansatte i New York og inntil 20 prosent av fastlønn for ansatte i Singapore. Ordningene blir forvaltet eksternt og innenfor regler fastsatt av Norges Bank. Lokalt ansatte ved Norges Banks kontorer i Shanghai har ingen pensjonsordning utover det som er fastsatt av myndighetene. Dette er i tråd med markedspraksis. Kostnadsførte utgifter for ordningene for de ansatte i London, New York, Singapore og Shanghai utgjorde 34,8 millioner kroner i 2021 og 35,4 millioner kroner i 2020. Kostnaden for pensjonsordninger for ansatte ved kontorene utenfor Norge er presentert under Andre personalkostnader i tabell 12.1.

Note 12 Personalkostnader

1. Lønnssystem

Hovedstyret setter rammene for bankens lønns- og kompensasjonsordninger og følger opp praktiseringen av ordningene. Banken har et lønnssystem basert på individuell vurdering som er avtalt i overenskomster med bankens fagorganisasjoner.

Lønnsnivået i Norges Bank skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Norges Bank benytter eksterne aktører for å gjennomføre årlig sammenligning av lønnsnivået mot andre selskaper. Hovedstyret har et godtgjøringsutvalg bestående av tre av de eksterne medlemmene og en ansattrepresentant. Utvalget bidrar til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder lønns- og kompensasjonsordningene.

Hovedstyret fastsetter lønnstak for ledergruppen i sentralbankvirksomheten, lønn til leder av NBIM og intervaller for lønn til øvrige ledende ansatte i NBIM. Sentralbanksjefen fastsetter lønn til ledere og andre i sentralbankvirksomheten som rapporterer til sentralbanksjefen. Lønn til øvrig ledelse i NBIM fastsettes av leder av NBIM i samsvar med intervallene fastsatt av hovedstyret.

Prestasjonslønn

Norges Banks hovedstyre fastsetter prinsippene for lønnssystemet til NBIM. Ledergruppen har kun fastlønn.

I tillegg til fastlønn kan ansatte som jobber direkte med investeringsbeslutninger, og enkelte andre medarbeidere, ha prestasjonslønn. Prestasjonslønnen beregnes ut fra oppnådde resultater i forhold til avtalte mål for fondets resultat, gruppens resultat og det individuelle resultatet. Opptjent prestasjonslønn utbetales over flere år. 50 prosent utbetales året etter at prestasjonslønnen er opptjent, mens de resterende 50 prosentene holdes tilbake og utbetales over de tre neste årene. Beløpet som holdes tilbake, justeres for fondets avkastning. For ansatte som får en opptjening over 100 prosent av fastlønnen blir 40 prosent utbetalt året etter at prestasjonslønnen er opptjent, mens de resterende 60 prosentene holdes tilbake og utbetales over de tre neste årene. Rammen på prestasjonslønn kan som hovedregel maksimalt være 100 prosent av fastlønn for ansatte i Norge. For et begrenset antall ansatte ved de internasjonale kontorene kan rammen maksimalt være 200 prosent av fastlønn. Ansatte med prestasjonslønn tjente i gjennomsnitt 76 prosent av totalrammen for 2021, basert på resultater over flere år.

NBIM hadde 216 ansatte med prestasjonslønn ved utgangen av 2021, hvorav 12 var ansatt i datterselskaper. Deres samlede øvre ramme for prestasjonslønn var 425 millioner kroner.

Det foretas årlig en gjennomgang av godtgjørelsesordningen. I tillegg avgir internrevisjonen en uavhengig uttalelse om etterlevelse av regler og retningslinjer for godtgjøring. Gjennomgangen i 2021 bekreftet at praktiseringen av godtgjørelsesordningen for 2020 var praktisert i tråd med regelverket. Godtgjørelsesordningen for ansatte i Norges Bank Investment Management følger kravene i verdipapirfondforskriften med nødvendige tilpasninger, i tråd med Finansdepartementets mandat. Det har ikke vært noen vesentlige endringer i godtgjørelsesordningen i 2021.

Ansatte i sentralbankvirksomheten som arbeider direkte med investeringsbeslutninger for valutareservene, kan ha prestasjonslønn. Prestasjonslønnen beregnes ut fra oppnådde resultater i forhold til avtalte mål for forvaltningen. Opptjent prestasjonslønn utbetales over flere år. Opptjent prestasjonslønn utbetales over flere år. 60 prosent utbetales året etter at prestasjonslønnen er opptjent, mens de resterende 40 prosentene holdes tilbake og utbetales over de tre neste årene. Rammen på prestasjonsbasert lønn kan ikke overstige den faste årslønnen.

Det var 10 ansatte som hadde avtale om prestasjonslønn i 2021. Ansatte med prestasjonslønn opptjente i gjennomsnitt 14 prosent av totalrammen for 2021.

Tabell 12.1 Personalkostnader

¹ Kostnadene er redusert med 273 millioner kroner i 2021 som følge av en regnskapsmessig engangsjustering etter endring av metode for periodisering av prestasjonsbasert lønn.

Tabell 12.2 Antall ansatte/årsverk

2. Ytelser til styrende organer

Representantskapet

Samlet utbetalt godtgjørelse i 2021 var 1 051 430 kroner. Av dette utgjør utbetalt fast godtgjørelse 904 000 kroner. Satsene for honorar i 2021 ble fastsatt av Stortinget fra 1. januar 2020, jf. Innst. 54 S (2019–2020).

Resterende 147 430 kroner er annen møtegodtgjørelse, herunder godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste. Samlet utbetalt godtgjørelse i 2020 var 1 117 331 kroner.

For godtgjørelse til direktøren for tilsynssekretariatet og kostnader for øvrig, vises det til representantskapets rapport til Stortinget for 2021.

Tabell 12.3 Godtgjørelse til representantskapet og Den faste komité

Hovedstyret – eksterne medlemmer

Arbeidet i hovedstyret og underutvalgene godtgjøres med faste årlige satser. Godtgjørelsen fastsettes av Finans-departementet. Samlet godtgjørelse til de eksterne medlemmene av hovedstyret var 2 735 400 kroner i 2021 mot 2 361 871 kroner i 2020.

Tabell 12.4 Godtgjørelse til hovedstyret

¹ Nytt navn på kompensasjonsutvalget fra 1.1.2020.

² Ble oppnevnt 30.10.2020.

³ Medlem i perioden 1.4.2020 t.o.m. 15.5.2020.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet – eksterne medlemmer

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet ble etablert i 2020. Arbeidet godtgjøres med faste årlige satser som fastsettes av Finansdepartementet. Samlet godtgjørelse til de eksterne medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet var 654 000 i 2021 mot 640 000 kroner i 2020.

Tabell 12.5 Godtgjørelse til komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

3. Ytelser til ledende ansatte

Ledende ansatte, bortsett fra sentralbanksjef og visesentralbanksjefer, har de samme pensjonsordninger og lånevilkår som gjelder for alle ansatte i Norges Bank. Årets pensjonsopptjening tilsvarer den enkelte ledende ansattes opptjening for året. Pensjonsordningene er omtalt i note 11 Pensjon, og lån til ansatte er omtalt under eget avsnitt i denne noten.

Ledende ansatte opptjener ikke prestasjons- eller annen variabel godtgjørelse. Se avsnitt ovenfor vedrørende prestasjonslønn.

Verdi av andre fordeler viser skattemessig verdi av naturalytelser og består hovedsakelig av dekning av elektronisk kommunikasjon, personalforsikringer og enkelte reisekostnader.

For sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene gjelder en karanteneperiode på seks måneder etter fratreden eller utløp av åremålsperioden. Finansdepartementet kan gi fritak fra karanteneperioden. Så lenge karanteneperioden opprettholdes har sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene rett til å opprettholde normal lønn og annen godtgjørelse.

Leder av NBIM har en karanteneperiode på seks måneder etter fratreden eller utløp av åremålsperioden. Det er i tillegg inngått en avtale om fraskrivelse av stillingsvern mot etterlønn. Etterlønnen skal utgjøre seks måneder ved oppsigelse fra Norges Bank og tre måneder ved egen oppsigelse. Eventuell inntekt fra ny arbeidsgiver kommer til fradrag i kompensasjonen.

Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

Lønn til sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene blir fastsatt av Finansdepartementet. I tillegg har de fri telefon, fri avis, og fordel ved arbeidsgivers dekning av forsikringer. Sentralbanksjefen har i tillegg fri bil. Finansdepartementet har fastsatt egen pensjonsordning for sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene. Ordningen bygger på pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer. Pensjonsordningen har en opptjeningstid på 30 år for full pensjon, pensjonsgrunnlaget er begrenset til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (12 G) og medlemmene betaler ikke pensjonsinnskudd. Pensjonen levealdersjusteres og samordnes ikke med andre offentlige pensjonsordninger. Ordningen utbetales over bankens driftsregnskap. Sentralbanksjef Øystein Olsen var medlem i Norges Banks pensjonskasse i sin første åremålsperiode.

Tabell 12.6 Godtgjørelse til Norges Banks ledergruppe

¹ Brutto fastlønn inkluderer utbetalte feriepenger. Deler av feriepengene ble opptjent i annen stilling.

² Tiltrådte sin stilling 2.8.2021. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

¹ Tiltrådte sin stilling 1.4.2020. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

² Tiltrådte sin stilling 1.9.2020. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

³ Fratrådte sin stilling 4.12.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

⁴ Fratrådte sin stilling 30.3.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

⁵ Fratrådte sin stilling 31.8.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

Ytelser til ledende ansatte i sentralbankvirksomheten

Tabell 12.7 Godtgjørelse til ledende ansatte i sentralbankvirksomheten i Norges Bank

¹ Brutto fastlønn inkluderer utbetalte feriepenger. Deler av feriepengene ble opptjent i annen stilling.

¹ Tiltrådte sin stilling 15.10.2020. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

² Fratrådte sin stilling 31.3.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunkt.

Ytelser til ledende ansatte i Norges Bank Investment Management

Tabell 12.8 Godtgjørelse til ledende ansatte i Norges Bank Investment Management

¹ Brutto fastlønn inkluderer utbetalte feriepenger. Deler av feriepengene ble opptjent i annen stilling.

² Tiltrådte sin stilling 1.9.2020. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

³ Tiltrådte sin stilling 6.10.2020. Godtgjørelse vises fra tiltredelsestidspunktet.

⁴ Mottar lønn i britiske pund, tall inkluderer derfor valutaeffekt ved omregning til norske kroner. Pensjonsopptjening tilsvarer årets innbetaling til innskuddsordningen.

⁵ Medlemmer av ledergruppen i Norges Bank Investment Management mottar kun fastlønn. Enkelte medlemmer av ledergruppen som tidligere hadde prestasjonsbasert lønn har ikke denne ordningen lenger, men vil i årene som kommer få utbetalt den tilbakeholdte prestasjonslønnen. Beløpene oppgitt i tabellen er prestasjonslønn som er utbetalt i regnskapsåret, men opptjent og resultatført i tidligere perioder.

⁶ Fratrådte sin stilling 5.10.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

⁷ Fratrådte sin stilling 14.10.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

⁸ Fratrådte sin stilling 31.8.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

⁹ Fratrådte sin stilling 30.9.2020. Godtgjørelse vises frem til fratredelsestidspunktet.

Lån til ansatte

Bankens låneordning for egne ansatte i Norge omfatter boliglån og forbrukslån. Boliglån blir gitt i samsvar med retningslinjer gitt av representantskapet, begrenset til 80 prosent av takst med maksimalt 3 052 000 kroner og med maksimal avdragstid 30 år. Forbrukslån blir gitt med maksimalt fire ganger brutto månedslønn, begrenset oppad til 350 000 kroner. Låneordningene gjelder for alle ansatte. Renten følger normrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold som fastsettes av Finansdepartementet seks ganger i året. Normrente pr. desember 2021 var 1,3 prosent. Totale lån til ansatte pr. 31. desember 2021 var 167,3 millioner kroner, mot 182,9 millioner kroner pr. 31. desember 2020.

Note 13 Forvaltningsgodtgjøring SPU

Totale driftskostnader i Norges Bank tilknyttet forvaltningen av SPU godtgjøres av Finansdepartementet som oppdragsgiver. Forvaltningsgodtgjøringen tilsvarer faktiske kostnader påløpt i Norges Bank, ekskludert administrasjonsgebyr fakturert særskilt til Norges Banks datterselskaper i Norge, og inkludert avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Forvaltningsgodtgjøringen utgjorde 4 640 millioner kroner i 2021 og 5 305 millioner kroner i 2020. Se note 20.12 Forvaltningskostnader for spesifikasjon og ytterligere informasjon.

Note 14 Ikke-finansielle eiendeler

Tabell 14.1 Ikke-finansielle eiendeler

Tabell 14.2 Varige driftsmidler

Bygg

Bankplassen 4 er bortfestet til staten i 80 år, fra november 1986. Bygget er fullt ut avskrevet og balanseførte verdi er null pr. 31. desember 2021.