Norges Bank legger i dag frem årsrapport og regnskap for 2024. Årsrapporten inneholder årsberetninger fra hovedstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, Norges Banks årsregnskap for 2024, inkludert årsregnskapet til Statens pensjonsfond utland (SPU), og et kapittel om samfunnsansvar og bærekraft.

Norges Bank fikk i 2024 et overskudd på 95,1 milliarder kroner. Både aksjeinvesteringene og renteinvesteringene bidro til overskuddet med henholdsvis 39,7 milliarder kroner og 9,1 milliarder kroner. I tillegg kommer en valutakursgevinst på 58,9 milliarder kroner som følge av svekket norsk krone.

Det internasjonale aksjemarkedet har hatt en betydelig vekst, noe som har bidratt til høy avkastning både for SPU og Norges Banks valutareserver. Verdien til SPU økte med 3 985 milliarder kroner i 2024 og var ved utgangen av året 19 742 milliarder kroner.

Norges Bank har valutareserver for beredskapsformål. Valutareservene skal være tilstrekkelig store og likvide til å kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken. Markedsverdien av valutareservene var 789,0 milliarder kroner ved utgangen av 2024, en økning på 99,2 milliarder kroner fra utgangen av 2023.

I 2024 kjøpte Norges Bank valuta tilsvarende 90,4 milliarder kroner. Volumet i valutavekslingene som utføres på vegne av staten var vesentlig lavere enn i 2023. Dette skyldes et større oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet og en reduksjon i innbetalte skatter fra oljeselskapene.

Norges Bank forvalter statsgjelden på vegne av Finansdepartementet, som ved utgangen av 2024 var 615 milliarder kroner. Lånebehovet dekkes i hovedsak gjennom opptak av langsiktige obligasjonslån med fast rente. Staten låner også kortsiktig gjennom statskasseveksler, som er lån med løpetid på ett år eller kortere. Staten låner kun i norske kroner.

I november signerte Norges Bank en avtale om å delta i eurosystemets samarbeid om TARGET Instant Payment Settlement (TIPS) for realtidsbetalinger. Hovedstyret besluttet videre i begynnelsen av 2025 å innlede formell dialog med Den europeiske sentralbanken (ECB) om deltakelse i oppgjørssystemet T2.

Kvinneandelen i Norges Bank økte med to prosentpoeng i 2024 og er nå på 38 prosent. I NBIM er økningen i antall kvinner på 10 prosent. Andelen kvinner i sentralbankvirksomheten er uendret. Utviklingen over tid viser en positiv trend og vi nærmer oss målet på en kjønnsbalanse på minimum 40 prosent på totalnivå.

Driftskostnadene utgjorde 8,8 milliarder kroner i 2024, en økning fra 8,0 milliarder kroner i 2023. Kostnadsøkningen sammenlignet med 2023 er i hovedsak relatert til personalkostnader og honorarer til eksterne forvaltere av SPU.

For mer informasjon om årsrapporteringen for Statens pensjonsfond utland se egen rapport for fondet.