Norges Bank lanserer i dag rapporten Finansiell infrastruktur 2024. Rapporten setter et særlig søkelys på beredskapen i betalingssystemet.

– Den raske teknologiske utviklingen, kompleksiteten i betalingssystemet og den krevende geopolitiske situasjonen gjør arbeidet med sikkerhet og beredskap på betalingsområdet viktigere og mer krevende enn tidligere. Det er nødvendig å prioritere sikkerhet og beredskap i alle ledd, både i den enkelte virksomhet og på tvers av sektorer og landegrenser, sier visesentralbanksjef Pål Longva.

Norges Bank samarbeider om sikkerhet og beredskap med andre myndighetsorganer, med næringslivet og med myndigheter i andre land. Finansdepartementet ga i november 2023 mandat til en arbeidsgruppe som skal vurdere om beredskapen i betalingssystemet bør styrkes. Arbeidsgruppen ledes av Norges Bank, og skal særlig vurdere behovet for uavhengige beredskapsløsninger.

Et viktig tiltak for å øke motstandskraften mot cyberangrep i finanssektoren er testing av cybersikkerheten i funksjoner som er kritiske for det finansielle systemet. TIBER-testene etterligner reelle trusselaktører i finansiell sektor, og gir verdifull læring og erfaring om hvordan en reell trusselaktør opererer. En tester de funksjonene som kan få konsekvenser for finansiell stabilitet om de feiler. Formålet er å lukke sårbarheter før en reell trusselaktør utnytter dem. To tester er gjennomført i Norge etter dette rammeverket og tre pågår. I tillegg deltar vi i grensekryssende tester i regi av andre sentralbanker.

Den finansielle infrastrukturen i Norge er sikker og effektiv. Driften er stabil, og betalinger kan gjennomføres raskt til lave samfunnsøkonomiske kostnader. Samtidig har økt bruk av internasjonale betalingskort ført til økte kostnader i betalingssystemet. Den norske kortbetalingsløsningen BankAxept har annonsert flere initiativer for å bli tilgjengelig for betaling via mobilen.

– Det er viktig at BankAxept blir tilgjengelig for mobilbetalinger. Det vil gjøre systemet mer kostnadseffektivt, sier Longva.

Norges Banks oppgjørssystem er kjernen i betalingssystemet. Vi utreder nå neste generasjons oppgjørssystem for å sikre effektiv, stabil og sikker drift også i fremtiden. To alternative modeller vurderes - en løsning som er skreddersydd for Norges Bank, og en løsning der vi deltar i Eurosystemets samarbeid om en felles plattform for oppgjørstjenester. I løpet av 2025 vil Norges Bank beslutte hvilken løsning som bør velges.

Kontanter brukes lite i Norge, men sedler og mynt har fortsatt viktige funksjoner i det norske betalingssystemet, ikke minst med tanke på beredskap og finansiell inkludering. For at kontantene skal kunne fylle sine funksjoner, må de være tilgjengelige og anvendelige.

– Stortinget har nylig vedtatt en lovendring som klargjør retten til å betale med kontanter. Norges Bank mener lovendringen er et godt bidrag til at kontantene kan fylle viktige funksjoner i betalingssystemet, sier Longva.  

Norges Banks utredning av digitale sentralbankpenger fortsetter.

– Arbeidet med digitale sentralbankpenger internasjonalt er fortsatt preget av eksperimentering og konsekvensutredning, og det er behov for mer kunnskap, samhandling og standardisering, sier Longva.

Kryptovaluta er svært lite brukt til betalinger i Norge, men en undersøkelse utført av Norges Bank viser at 11 prosent av befolkningen eier kryptoeiendeler. Kjøp og bruk av kryptoeiendeler er forbundet med risiko, blant annet som følge av store verdisvingninger. Nye produkter og tjenester kan knytte kryptoeiendeler og tradisjonelle finansielle eiendeler tettere sammen, og øke systemrisikoen. 

Samtidig med rapporten Finansiell Infrastruktur 2024 lanserer Norges Bank to publikasjoner: Et memo om kunderettet betalingsformidling og et memo der vi presenterer en undersøkelse om kunnskap om og bruk av kryptoeiendeler i Norge.