Høy prisvekst, økte renter og svekkede vekstutsikter har ført til nedgang i internasjonale finansmarkeder. Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Samtidig er det tegn til nedkjøling i deler av økonomien, blant annet i boligmarkedet hvor prisene har falt i høst.

– Gjennom det siste året har risikoen for et tilbakeslag i norsk økonomi økt, og utsiktene for finansiell stabilitet er svekket, sier visesentralbanksjef Pål Longva.

Boligprisene har steget raskere enn husholdningenes inntekter, og gjelden er høy. Det gjør husholdningene sårbare for tap av arbeidsinntekt, økte renter eller kraftig boligprisfall.  Hvis mange husholdninger skulle redusere forbruket kraftig, svekkes inntjeningen i næringslivet, og bankene kan få økte tap på lån til bedrifter. Det utgjør en risiko for det finansielle systemet.

– Mange husholdninger har høy gjeld. Høyere renter og levekostnader gir strammere økonomi for mange, men våre analyser viser at de aller fleste vil være i stand til å betjene gjelden, sier Longva.

Det er en forutsetning for finansiell stabilitet at banker og andre i det finansielle systemet kan utføre oppgavene sine effektivt, selv ved alvorlige tilbakeslag og kriser i økonomien. Stresstesten i rapporten Finansiell stabilitet 2022 indikerer at bankene tåler et betydelig økonomisk tilbakeslag uten å måtte stramme inn på utlån og med det forsterke en nedgang.

– Vi vurderer det finansielle systemet som godt rustet til å møte risikoene vi står overfor. Samtidig er det særlig viktig at det finansielle systemet bevarer motstandskraften, sier Longva.  

Skjerpede krav til kapital og likviditet gjennom flere år har gjort bankene bedre i stand til å møte kriser. Norges Bank har tidligere besluttet at kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal øke til 2,5 prosent fra 31. mars 2023. Vi har nå også gitt råd om å fastholde systemrisikobufferen på 4,5 prosent. Sårbarhetene som bufferen skal dekke opp for, er etter vårt syn om lag på samme nivå som da systemrisikobufferen sist ble vurdert i 2020. Samlet bidrar reguleringskravene til at norske banker har tilfredsstillende kapitaldekning.

Cyberangrep mot det finansielle systemet kan true finansiell stabilitet dersom de rammer kritiske funksjoner. Den finansielle infrastrukturen er sikker og effektiv, men trusselbildet er skjerpet og mer uoversiktlig. Det krever intensivert arbeid med kartlegging, regulering og samarbeid mellom ulike myndigheter og aktører i det finansielle systemet.