Norske husholdninger har høy gjeld, men det siste året har gjeldsveksten avtatt. Veksten i eiendomsprisene har også avtatt, etter å ha vært høy under koronapandemien. Fremover venter vi at eiendomsprisene vil falle noe, og at kredittveksten avtar videre. Kredittverdige husholdninger og foretak synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er lønnsomme og oppfyller kapitalkravene.

Vi venter lave tap i bankene fremover, men det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Økte renter og høy prisvekst kan gi et mer markert fall i eiendomspriser og en kraftigere avdemping i økonomien enn vi ser for oss. Store svingninger i internasjonale energi- og finansmarkeder kan gi forstyrrelser som forplanter seg til det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet kan føre til at forstyrrelser får større konsekvenser for norsk økonomi. Det kan gi økte tap i bankene.

– Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent gjør bankene mer solide, og dermed mer robuste i møte med forstyrrelser, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Rapporten Finansiell stabilitet 2022, der Norges Bank vurderer risiko og sårbarheter i det finansielle systemet, publiseres 9. november. Norges Bank vil samtidig gi råd til Finansdepartementet om nivået på systemrisikobufferen.

Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Bufferkravet er vedtatt økt til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, til 2 prosent fra 31. desember 2022 og til 2,5 prosent fra 31. mars 2023.