Norges Bank publiserer i dag rapporten Finansiell infrastruktur 2022, et memo om kostnader i det norske betalingssystemet og et memo om kunderettet betalingsformidling.

Det norske betalingssystemet er kjennetegnet av stabil drift og standardiserte og brukervennlige løsninger. En ny undersøkelse fra Norges Bank viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene i betalingssystemet i Norge er lave sammenlignet med andre land. Som andel av BNP for Fastlands-Norge har ressursbruken gått noe ned fra 2013 til 2020.

Truslene mot grunnleggende nasjonale interesser og kritisk infrastruktur kommer i stadig større grad fra det digitale rom. Cyberangrep blir brukt av ulike  trusselaktører, og kan være et verktøy i krig og konflikt. Norges Bank samarbeider med Finanstilsynet om å innføre testing av cybersikkerhet etter rammeverket TIBER i Norge. Det forventes at testing kan igangsettes i 2023.

– ​Cyberhendelser har potensial til å true det finansielle systemet og finansiell stabilitet. Internasjonalt er det bred enighet om at motstandsdyktigheten mot cyberangrep i finansiell sektor må styrkes. Det krever samhandling mellom offentlige myndigheter og private aktører, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank vurderer om publikum bør ha tilgang til digitale sentralbankpenger. Banken gjennomfører nå eksperimentell testing av tekniske løsninger. Samtidig jobber vi videre med å analysere konsekvensene av å innføre slike penger.

Kryptoaktiva er i dag lite brukt for ordinære betalinger, men andre bruksområder er i sterk vekst. Utviklingen av såkalte stablecoins – digitale valutaer som skal være stabile mot offisielle valutaer – kan bidra til at kryptoaktiva blir viktigere ved ordinære og grensekryssende betalinger.   

– Det er behov for bedre regulering av kryptoaktiva og tilknyttede tjenester. Norges Bank følger utviklingen og vil bidra til regulering som fremmer ansvarlig innovasjon, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Finansiell infrastruktur 2022