Før reduksjonen i mars 2020 var kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Finansielle ubalanser hadde da bygget seg opp over lengre tid. I løpet av koronapandemien har boligprisene og prisene på næringseiendom økt markert, og kredittveksten til husholdningene har tiltatt. Finansielle ubalanser tilsier at bufferkravet skal tilbake til 2,5 prosent.

Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er lønnsomme og har lave utlånstap. Bankenes direkte tapsrisiko som følge av krigen synes å være beskjeden.

– Bankene er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Bufferkravet ble økt til 1,5 prosent i juni 2021 og til 2 prosent i desember 2021 med virkning fra henholdsvis 30. juni 2022 og 31. desember 2022.