Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Bankenes tapståleevne er i utgangspunktet god, og økt krav til motsyklisk kapitalbuffer vil bidra til å opprettholde tapståleevnen.

Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Økt smittespredning og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar, og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette.

Norske banker er lønnsomme og har lave utlånstap. En relativt liten andel av bankenes eksponeringer er mot de næringene som har blitt mest direkte rammet av smitteverntiltak. Det begrenser bankenes tapsrisiko. Blir det behov for mer langvarige smitteverntiltak som bremser den økonomiske aktiviteten, kan bankenes tap øke.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Før reduksjonen i mars 2020 var kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygget seg opp over lengre tid. I løpet av koronapandemien har boligprisene og prisene på næringseiendom økt markert, og kredittveksten til husholdningene har tiltatt. Det siste halvåret har veksten i eiendomsprisene vært mer moderat. Hensynet til finansielle ubalanser tilsier et høyere bufferkrav.

– Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil bufferkravet økes til 2,5 prosent i løpet av første halvår 2022 med virkning ett år frem i tid, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.