Kartverket

Kartverket er en av Norges eldste tekniske etater, med røtter tilbake til 1773. Da ble Norges Grændsers Opmaaling etablert, også kalt Norges militære Opmaaling. Etaten gikk siden lenge under navnet Norges geografiske oppmåling. Da sjømålingen og landmålingen ble samlet i 1986, etter 54 år som separate oppmålingsinstitusjoner, ble etaten til Statens kartverk. Etableringen i 1773 var starten på den systematiske geografiske kartleggingen av Norge. I dag er Kartverket øverste myndighet innen kart, geografiske data og offentlig registrering av eiendom.

Med minnemyntutgivelsen ønsker Norges Bank å markere at etableringen av Kartverket var en betydelig nasjonal begivenhet i en tid da Norge ennå ikke var en egen stat. Kartene bidro til å definere nasjonen, de understøttet forsvaret av territoriet og etableringen av infrastruktur og kommunikasjoner, og de medvirket til at landet, kysten og havet ble tatt i bruk på nye og sikrere måter. Kartverket har i vid forstand formet hvem vi er som nasjon, og spiller fortsatt en svært viktig rolle i dagens samfunn.

Magnus Lagabøtes landslov

Som ett av de første kongerikene i Europa fikk Norge mellom 1274 og 1276 en landsomfattende lov, utformet av kong Magnus 6 Håkonsson Lagabøte og vedtatt på alle lagtingene. Landsloven erstattet de gamle landskapslovene og sørget for at reglene ved eiendomstvister og straff for forbrytelser var like i alle landsdeler. Det var en verdslig lov, som ikke blandet seg inn i kirkelige anliggender. En stor del av loven dreide seg om jord, som var den viktigste eiendomstypen i middelalderen. Betingelser ved utleie, arvebestemmelser og regler for kjøp og salg ble omhyggelig behandlet i særskilte bolker. I tillegg var det også bolker om forbrytelser og straff og om landforsvaret, leidangen. Landsloven opphørte som gjeldende rett i 1687, men enkelte prinsipper og formuleringer står fortsatt i dagens norske lovverk.

Med minnemyntutgivelsen ønsker Norges Bank å markere at Magnus Lagabøtes landslov var en av de første lovsamlingene i Europa som var gjeldende for et helt kongerike. Landsloven påvirket hvordan mennesker levde i Norge i mer enn fire hundre år, og loven har derfor en unik plass i norsk historie.

Nøyaktig tidspunkt for minnemyntutgivelsene og motivene på myntene vil bli fastsatt senere.

Les mer om minnemyntutgivelser her.