Løsningene for raske betalinger er blitt bedre

Betalingsløsninger der mottaker får pengene på konto få sekunder etter at de er sendt, brukes stadig oftere. Norske banker har i løpet av våren begynt å ta i bruk en forbedret felles infrastruktur for slike betalinger, kalt Straks 2.0.

– Straks 2.0 er et klart framskritt, men det er fremdeles behov for forbedringer. Vi vil vurdere om vi skal utvide vår operative rolle i betalingssystemet slik at flere betalinger kan gjøres opp direkte og umiddelbart i Norges Bank, sier visesentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Tiltak for å styrke sikkerhet og beredskap

Den digitale kriminaliteten øker, og angrepsmetodene er i stadig endring. Norges Bank og Finanstilsynet har besluttet at det skal utarbeides et forslag til rammeverk for å teste cybersikkerheten i bank- og betalingssystemet i Norge. Det vil være basert på rammeverket TIBER-EU, som er utarbeidet av den europeiske sentralbanken for å fremme finansiell stabilitet. Utformingen av et nasjonalt rammeverk vil skje i samarbeid med næringen og relevante myndigheter.

Svikt i den finansielle infrastrukturen kan få store negative konsekvenser.

– Driften av samfunnskritisk infrastruktur på betalingsområdet bør skje i Norge. Dersom driften skjer i utlandet, bør det finnes beredskapsløsninger i Norge som straks kan tas i bruk, sier Wolden Bache.

Sentralbankpenger må være tilgjengelige og anvendelige

De fleste betalinger i dag skjer med bruk av kontopenger skapt av bankene. Kontanter utstedes av sentralbanken. Sentralbankpenger har egenskaper som bidrar til tilliten til pengevesenet og effektiviteten i betalingssystemet. For at sentralbankpengene skal fylle sin rolle må de være tilgjengelige og anvendelige.

– Vi vurderer nå om det i fremtiden kan bli nødvendig å utstede digitale sentralbankpen­ger som et supplement til sedler og mynter og er i gang med å utforske mulige tekniske løsninger, sier Wolden Bache.

Rapport: Finansiell infrastruktur 2020