Internasjonal økonomi

• Usikkerheten om vekstutsiktene fremover har økt. Uroen i finansmarkedene har tiltatt og tillitsindikatorer blant husholdninger og bedrifter har falt.
• IMF venter nå at veksten i verdensøkonomien blir 4,0 prosent både i år og neste år, en nedjustering fra henholdsvis 4,3 og 4,5 prosent i juli. Nedjusteringene skyldes i hovedsak lavere vekst i industrilandene.
• I andre kvartal avtok veksten i verdensøkonomien mer enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 2/11. Den sesongjusterte BNP-veksten i euroområdet og USA var 0,2 prosent fra første til andre kvartal 2011. I Japan falt sesongjustert BNP med 0,3 prosent i andre kvartal.
• Industriproduksjonen har utviklet seg svakt hos flere av våre handelspartnere, og ulike forventningsindikatorer tyder på at veksttakten vil holde seg lav fremover.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene er fortsatt høy hos mange av våre handelspartnere, men har avtatt noe i euroområdet, som følge av lavere energi- og råvarepriser. I euroområdet har også prisveksten utenom mat og energi avtatt. Den underliggende prisveksten i USA har fortsatt å stige, og er nå 2 prosent.
• I USA og euroområdet har de kortsiktige inflasjonsforventningene falt siden forrige pengepolitiske rapport. De langsiktige inflasjonsforventningene har falt hos de fleste av våre handelspartnere.

Finansmarkedene [1]

• Euroområdet presenterte i juli en ny gjeldsfinansieringspakke for Hellas, med lengre løpetider og lavere rente. Portugal og Irland får tilsvarende vilkår.
• I august gjenopptok Den europeiske sentralbanken (ESB) støttekjøp av statspapirer i euroområdet. Samtidig gjeninnførte ESB lån med seks måneders løpetid.
• Sentralbankene i euroområdet, USA, Storbritannia, Sveits og Japan har annonsert koordinerte tiltak for å tilby bankene dollar.
• I USA er det vedtatt å øke grensen for føderale myndigheters gjeldsopptak. Samtidig er det vedtatt at budsjettunderskuddet skal reduseres betydelig over en tiårsperiode.
•  På tross av ulike tiltak preges finansmarkedene fremdeles av stor usikkerhet. Det har vært store svingninger i aksje-, rente- og valutamarkedene.

Aksjer og råvarer

• Oljeprisen er om lag uendret siden forrige pengepolitiske rapport og er nå på 115 dollar per fat.
• The Economists ukentlige prisindeks for råvarer målt i XDR [2] har falt litt.
• Gullprisen har økt med 17 prosent.
• De fleste internasjonale aksjeindekser har falt.

Renter

• Standard & Poors har nedgradert den langsiktige kredittvurderingen av amerikansk og italiensk statsgjeld.
• Den europeiske sentralbanken (ESB) hevet i juli styringsrenten til 1,5 prosent, men har siden holdt den uendret. I tillegg har de varslet full tildeling av lån med seks måneders løpetid resten av året.
• Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene hos våre handelspartnere har falt markert. De venter nå at renten i euroområdet settes ned mot slutten av året. I USA og Storbritannia ventes første renteøkning mot slutten av 2013.
• Rentedifferansen overfor handelspartnerne er nå 1,6 prosentenheter, målt ved tremåneders pengemarkedsrente. Rentedifferansen har økt noe siden siste rapport.
• I Norge er forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente (påslaget) rundt 0,9 prosentenheter. Så langt i tredje kvartal er påslaget høyere enn lagt til grunn i Pengepolitiske rapport 2/11.
• Ifølge tall fra Norsk Familieøkonomi er vektet utlånsrente på nye boliglån 3,77 prosent, om lag som ved forrige pengepolitiske rapport [3]. Bankenes utlånsmarginer har falt noe.
• Langsiktige amerikanske og tyske statsrenter har falt markert siden siste rapport. Renten på 10-års statsobligasjoner i USA og Tyskland er nå henholdsvis 2,0 og 1,8 prosent. Også rentene på norske langsiktige statsobligasjoner har falt kraftig.
• Forskjellen mot tyske 10-årige statsrenter har økt markert for Hellas, og er nå 21 prosentenheter. Rentedifferansen har også steget for Italia, Spania, Portugal og Belgia, og er på henholdsvis 3,8, 3,5, 9,5 og 2 prosentenheter, mens den for irske statsrenter har falt til 6,9.
• Risikopåslaget på portugisiske, irske, spanske og italienske obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds) har økt og er nå henholdsvis 8,1, 4,5, 3,0 og 2,8 prosentenheter. Portugisiske og italienske covered bonds har hatt den største endringen i risikopåslaget med en økning på henholdsvis 2,8 og 1,5 prosentenheter.
• Prisen på kredittforsikring for europeiske finansinstitusjoner (CDS-prisen), målt ved iTraxx-indeksen [4], har steget med 127 basispunkter.

Valuta

• Siden siste rapport har amerikanske dollar (USD) styrket seg effektivt med 1,4 prosent, mens euro (EUR) har svekket seg effektivt med 4 prosent. Japanske yen (JPY) har styrket seg med 7,3 prosent. Råvarevalutaer som canadiske (CAD) og australske dollar (AUD) har svekket seg.
• Sentralbanken i Sveits innførte 6. september en minimumskurs mellom euro og sveitsiske franc (CHF). Dette bidro til en umiddelbar svekkelse av sveitsiske franc.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) styrket seg markert i dagene etter at Sveits innførte minimumskursen mot euro, men har siden svekket seg igjen. Samlet sett er kronekursen om lag som lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.

Norsk økonomi

Priser

• Fra august 2010 til august 2011 steg konsumprisindeksen (KPI) med 1,3 prosent. Dette var 0,6 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 0,9 prosent i august, ned fra 1,3 prosent i juli. Dette var 0,5 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,8 prosent i august, 0,4 prosentenheter lavere enn anslått. Andre indikatorer for underliggende inflasjon lå mellom 1,0 og 1,9 prosent i august.

Produksjon og etterspørsel

• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 1,0 prosent fra første kvartal til andre kvartal, korrigert for sesongmønster. Dette var noe svakere enn anslått i PPR 2/11.
• Privat forbruk har utviklet seg svakere enn anslått. Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 1,0 prosent fra juni til juli, etter et fall på 1,4 prosent måneden før. Salg av personbiler falt i juni og juli, men steg igjen i august.
• TNS Gallups trendindikator, som måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi, viser en nedgang i tredje kvartal.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 1,2 prosent lavere i tremåneders-perioden mai-juli enn i foregående tremånedersperiode. Industriproduksjonen falt med 5,0 prosent fra juli fjor til juli i år, korrigert for virkedager.
• Norsk PMI (Purchasing Manager Index) falt fra 56,8 i juli til 55,5 i august, korrigert for sesongmønster. Flertallet av innkjøpssjefene rapporterte at produksjonen og ordreinngangen tok seg opp fra juli til august.
• Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringstelling er de antatte investeringene innen industri, bergverk og kraftforsyning i 2011 på 39,9 mrd kroner. Det er 12 prosent høyere enn det tilsvarende anslaget for 2010 og 16 prosent høyere enn de påløpte investeringene for fjoråret. Tellingen tyder også på at investeringene i industri, bergverk og kraftforsyning vil øke ytterligere neste år.
• Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringstelling for petroleumsvirksomheten anslås verdien av petroleumsinvesteringene til 151,7 mrd. kroner i 2011. Det er 9 prosent høyere enn det tilsvarende anslaget for 2010 og 21 prosent høyere enn de påløpte investeringene for fjoråret. Tellingen tyder også på at petroleumsinvesteringene vil øke ytterligere neste år.

Arbeidsmarked og lønn

• Registrert arbeidsledighet korrigert for sesongmønster var 2,6 prosent av arbeidsstyrken i august, uendret fra juli. Den registrerte ledigheten i august var litt høyere enn anslått i PPR 2/11.
• Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3,3 prosent av arbeidsstyrken i perioden mai-juli, uendret fra perioden april-juni. Både sysselsettingen og arbeidsstyrken steg med henholdsvis 3 000 personer i samme periode.

Innenlandsk kreditt og boligpriser

• Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) steg med 6,3 prosent fra juli 2010 til juli 2011, opp fra en tolvmånedersvekst på 6 prosent i juni. Husholdningenes gjeld økte med 7,1 prosent i juli, uendret fra juni. Gjelden til de ikke-finansielle foretakene økte med 3,6 prosent.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene med 9,4 prosent fra august 2010 til august 2011, uendret tolvmånedersvekst fra juli. Realboligprisene for august, hvor KPI er brukt som deflator, var etter sesongjustering 4,7 prosent høyere enn ved forrige topp i juni 2007.

Fotnoter

1) Alle tall er endringer fra 22. juni 2011, med mindre annet er spesifisert. Alle markedsdata er per 19. september 2011

2) Spesielle trekkrettigheter i IMF. Per 19. september var 1 XDR = 8,91 NOK

3) Vektet rente på nye boliglån fra de 20 største bankene på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum

4) iTraxx-indeksen er en indeks bestående av 25 store europeiske finansinstitusjoner som angir prisen for å forsikre seg mot at finansinstitusjoner i indeksen misligholder sin gjeld