Det er utsikter til lavere vekst i de fleste industriland. Særlig i euroområdet har risikoen for en ny resesjon økt betydelig. Løpende konjunkturindikatorer tyder nå på en snarlig avmatting i Europa, også i tysk økonomi. Svakere eksportetterspørsel og økt usikkerhet i finansmarkedene påvirker utsiktene i andre deler av verden, herunder flere fremvoksende økonomier.

Prisstigningen hos våre handelspartnere er fortsatt høy, men det er tegn til at prisveksten begynner å avta. De langsiktige inflasjonsforventningene har falt. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene ute har gått videre ned. Den europeiske sentralbanken (ESB) har siden oktober satt ned styringsrenten med til sammen 0,50 prosentenheter og annonsert flere tiltak for å avhjelpe situasjonen i penge- og kredittmarkedene.

Uroen i finansmarkedene har tiltatt ytterligere siden oktober. Rentene på statsobligasjoner i Spania og Italia har steget. Samtidig har uroen spredd seg blant annet til rentene på belgiske, østerrikske og franske statsobligasjoner. Gjeldssituasjonen i euroområdet har ført til betydelige problemer i det europeiske banksystemet og i penge- og kredittmarkedene. Tilgangen på kortsiktig og langsiktig finansiering er blitt stadig dyrere og vanskeligere for europeiske banker.

Markedsfinansieringen er blitt dyrere og mindre tilgjengelig også for norske banker. Bankene ventes å stramme inn sin kredittpraksis overfor husholdninger og foretak. Påslagene i det norske pengemarkedet er nå betydelig høyere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 3/11. Markedsaktørene venter at påslagene vil holde seg høye fremover. Kronen har holdt seg stabil til tross for tiltakende uro.

Utsiktene for norsk økonomi er svekket. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk ser ut til å vente litt lavere vekst i produksjonen det neste halvåret enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/11. Andre forventningsindikatorer tyder også på noe lavere vekst fremover. Samtidig har det private forbruket utviklet seg svakere enn ventet. På den annen side er byggeaktiviteten høy og veksten i oljeinvesteringer og oljerelaterte næringer er sterk. Boligprisene har steget, og husholdningenes gjeld fortsetter å øke mer enn deres inntekter. Arbeidsledigheten har holdt seg stabil.

Veksten i konsumprisene har vært litt lavere enn ventet. Den underliggende inflasjonen anslås å ligge mellom 1 og 1½ prosent.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. På møtet 19. oktober vedtok Hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1¾ - 2¾ prosent i perioden frem til neste Pengepolitisk rapport legges frem 14. mars 2012, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Inflasjonen er lav, mens kapasitetsutnyttingen i økonomien er nær et normalt nivå. Utviklingen ute og i finansmarkedene gir utsikter til lavere vekst i produksjon, sysselsetting og inflasjon også her hjemme. I en situasjon med mye usikkerhet kan det dessuten være riktig å iverksette tiltak for å demme opp for særlig ugunstige utfall for økonomien. Hovedstyret mener at det er riktig å redusere styringsrenten nå for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst.

Vedtak
Styringsrenten settes ned med 0,50 prosentenheter til 1,75 prosent med virkning fra 15. desember 2011.