Finansmarkedene preges av uro, til tross for at eurolandene er blitt enige om en ny låneavtale for Hellas, og kongressen i USA har vedtatt å øke gjeldstaket. Aksjekursene har falt kraftig. Rentene på statsobligasjoner i flere europeiske land er høye. I Spania og Italia økte de langsiktige rentene mye før Den europeiske sentralbanken (ESB) denne uken grep inn med kjøp av statsobligasjoner. Rentene på statsobligasjoner i USA, Tyskland og noen andre land, deriblant Norge, har falt betydelig. Bankenes finansiering er blitt noe dyrere, og påslagene i pengemarkedet har steget. Kronekursen er om lag som lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 2/11.

Usikkerheten om den videre utviklingen i verdensøkonomien har økt. Det er utsikter til lavere vekst i flere land. I USA var veksten overraskende lav i første halvår, og arbeidsledigheten har igjen økt noe. I Tyskland og Sverige har aktiviteten holdt seg godt oppe, men det er tegn til avmatting i flere andre europeiske land. Det er fortsatt sterk vekst i de fremvoksende økonomiene i Asia. Veksten i konsumprisene ute er nokså høy som følge av økningen i råvareprisene vi har bak oss, men den tiltar ikke lenger. Oljeprisen har falt. Den forventede videre oppgangen i styringsrentene er skjøvet ut i tid for euroområdet, USA og Storbritannia.

Det er god vekst i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har vært nokså stabil. Boligprisene har økt videre. Husholdningenes låneetterspørsel har også tiltatt, men veksten er nokså moderat. Veksten i konsumprisene har vært noe lavere enn ventet. Den underliggende prisveksten anslås nå til mellom 1¼ og 1½ prosent.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. Renten er lav. I Pengepolitisk rapport 2/11 ble styringsrenten anslått å øke gradvis fremover for å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid. Hovedstyret vedtok på sitt møte 22. juni at styringsrenten bør ligge i intervallet 2¼–3¼ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 19. oktober, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. I rapporten ble det også lagt fram et alternativ der veksten i verdensøkonomien var lavere, uroen i finansmarkedene fortsatte og renteoppgangen her hjemme ble skjøvet ut i tid.

Utviklingen i norsk økonomi har vært om lag som vi så for oss i juni. Det taler for at renten settes videre opp. På den andre siden er inflasjonen lav. Uroen i finansmarkedene er forsterket i det siste, og det er klare signaler om svakere vekst internasjonalt. Det påvirker utsiktene også her hjemme.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten ikke endres ved dette møtet.

Vedtak

Styringsrenten holdes uendret på 2,25 prosent.