Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 22. september legger vi vekt på følgende:

• IMF har nedjustert vekstanslagene for USA i 2010 og 2011. I Asia og andre fremvoksende økonomier ventes det fortsatt sterk vekst. Anslagene for veksten i verdensøkonomien er marginalt nedjustert i 2011 til 4,2 prosent.
• Den underliggende konsumprisveksten er lav i flere industriland. Markedsaktørenes inflasjonsforventninger har steget noe i USA, men er uendret i Europa.
• Amerikanske dollar har svekket seg. Aktørene i finansmarkedet venter at den amerikanske sentralbanken vil foreta nye betydelige kjøp av statsobligasjoner. Japanske yen har styrket seg.
• I USA og Storbritannia er den forventede oppgangen i styringsrentene skjøvet videre ut i tid. Det forventes nå tidligst renteheving mot slutten av 2011. I euroområdet har forventningene til fremtidig styringsrente steget noe.
• De langsiktige rentene er om lag uendret i USA, Storbritannia og Norge. I euroområdet har de langsiktige rentene steget noe. De langsiktige rentene er fremdeles på lave nivåer. 
• Forskjellen mellom tyske og greske 10-årige statsobligasjoner har falt markert.
• Tre måneders pengemarkedsrente er uendret i USA, men har steget noe i euroområdet. Forskjellen mellom forventet styringsrente og tre måneders pengemarkedsrente (påslaget) er lite endret i USA, men har falt i Europa. 
• Påslaget på tre måneders pengemarkedsrente i Norge er nå i overkant av 0,5 prosentenheter. Så langt i fjerde kvartal er påslaget noe høyere enn lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport.
• Ifølge tall fra Norsk familieøkonomi er vektet rente på nye boliglån (1) uendret.
• Både ledende internasjonale aksjeindekser og Oslo Børs har steget med inntil 7 prosent. Volatiliteten i aksjemarkedet har falt.
• Spotprisen på Brent Blend olje målt i USD har steget 3 prosent. The Economists prisindeks for råvarer målt i XDR (2) har økt med 4 prosent. 
• Forskjellen mellom tre måneders pengemarkedsrente i Norge og hos våre handelspartnere har falt og er om lag 1,6 prosentenheter.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har svekket seg med 1,1 prosent. Så langt i fjerde kvartal har kronekursen vært om lag som anslått i forrige pengepolitiske rapport.
• Fra september 2009 til september 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) 1,7 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene 1,2 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 0,9 og 2,2 prosent. Veksten i konsumprisene har vært lavere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport.
• Registrert arbeidsledighet korrigert for sesongmønster var 2,9 prosent av arbeidsstyrken i september, noe lavere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var sysselsettingen 25000 personer høyere i perioden juni-august enn i foregående tremånedersperiode. 
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 0,5 prosent fra juli til august, etter en økning på 0,8 prosent måneden før. Samlet har veksten i privat konsum vært lavere enn ventet. 
• Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdningenes steg fra 6,1 prosent i juli til 6,2 prosent i august. Tolvmånedersveksten i kreditt til ikke-finansielle foretak økte fra 0,6 prosent i juli til 1,3 prosent i august.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,6 prosent fra august til september. Tolvmånedersveksten i september var 6,8 prosent. Reelt ligger boligprisene fortsatt noe under toppnivået i 2007.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det igangsatt 18 prosent flere boliger i perioden juni-august enn i foregående tremånedersperiode, korrigert for sesongmønster. Igangsetting av andre bygg, målt i bruksareal, falt med 8 prosent i samme periode. 
• Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse rapporterte bankene om nær uendret kredittpraksis overfor husholdninger og foretak i 3. kvartal 2010. Bankene venter uendret kredittpraksis i 4. kvartal 2010. 
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i september om oppgang i produksjonen i sommer. De venter noe lavere vekst fremover. Ifølge bedriftene har sysselsettingen økt noe de siste tre månedene, og de venter en liten økning også fremover. Kapasitetsutnyttingen har økt, men er fortsatt på et lavt nivå.
• Eksportvolumet av tradisjonelle varer falt, korrigert for sesongmønster, med 0,2 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal. Den tradisjonelle vareimporten falt med 1,2 prosent i samme periode. 
• I Nasjonalbudsjettet for 2011 anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2011 til 128,1 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter utover fireprosentregelen reduseres fra 19,6 milliarder kroner i 2010 til 7,4 milliarder kroner i 2011. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 5 prosent. Det reelle skatte- og avgiftsnivået holdes omkring uendret.

Avveiing

Det er fortsatt stor usikkerhet i verdensøkonomien. Veksten hittil i år har vært høyere enn anslått, men det er store forskjeller mellom regionene. Ubalanser mellom de store landene har skapt spenninger i det internasjonale økonomiske samarbeidet. Flere land har satt i verk tiltak med sikte på å holde verdien av egen valuta nede. Styringsrentene ligger nær null i mange land, og den forventede oppgangen i rentene er skjøvet videre ut i tid. Langsiktige renter er svært lave. Aktivitetsnivået hos våre handelspartnere vil trolig være under normalt i flere år. Det vil bidra til å holde inflasjonen ute nede.

Den moderate veksten i norsk økonomi fortsetter og synes nå å ha fått feste. Veksten i konsumprisene har vært mindre enn ventet, og den underliggende prisveksten anslås å bli liggende rundt 1½ prosent fram til neste sommer. Med lav konsumprisvekst og prisfall på importerte varer er det en risiko for at prisstigningen kan bli liggende under inflasjonsmålet over en lengre periode. Det tilsier en lav rente.

På den andre siden har styringsrenten i Norge vært lav nokså lenge. Det er så langt ikke klare tegn til at det lave rentenivået har utløst tiltakende gjeldsvekst i husholdningene, men gjeldsnivået er i utgangspunktet høyt. Hensynet til å gardere mot finansielle ubalanser som kan utløse brå og store fall i produksjonen og i inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten ikke holdes lav for lenge.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet presentert i Pengepolitisk rapport 3/10 taler for at styringsrenten holdes på dagens nivå de nærmeste kvartalene og deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½ – 2½ prosent fram til neste rapport legges fram 16. mars 2011 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Hovedstyret valgte å holde renten uendret ved dette møtet.

Vedtak:

Styringsrenten holdes uendret på 2 prosent.

Fotnoter:

1) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum
2) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 26. oktober var 1 XDR = 9,19 NOK