Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte 3. februar legger vi vekt på følgende:

• Aktiviteten har stabilisert seg hos de fleste av våre handelspartnere. Veksttakten er imidlertid fortsatt svært ujevn, og veksten er sterkest i de asiatiske økonomiene.
• Høyere priser på mat og energi har bidratt til at konsumprisveksten har tiltatt i mange land, men prisveksten er fremdeles lav. Inflasjonsforventningene er fortsatt stabile i de fleste industrilandene.
• De første forventede hevinger av styringsrentene i USA og euroområdet har blitt skjøvet noe ut i tid. Markedsaktørene venter nå en oppgang i styringsrentene først ved slutten av året.
• Langsiktige statsobligasjonsrenter i euroområdet har falt. For Hellas, Irland, Spania og Portugal økte rentedifferansene mot Tyskland markert fram til midten av februar. Deretter avtok de. Den siste uken har differansene igjen økt noe.
• I Norge er tremåneders pengemarkedsrenter omtrent uendret. Rentedifferansen overfor handelspartnerne er om lag uendret og er på 1,7 prosentenheter.
• Ifølge tall fra Norsk familieøkonomi har de fleste større bankene økt rentene på boliglån (1)  etter at Norges Bank økte styringsrenten første gangen 28. oktober 2009. Vektet utlånsrente på nye boliglån har økt med om lag ¼ prosentenhet.
• Risikopåslagene for bankenes langsiktige markedsfinansiering har økt. Ifølge DnB NORs anslag for handlede priser har påslaget på 5-årig bankobligasjon økt med 0,2 prosentenheter.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har styrket seg med 0,4 prosent. Hittil i første kvartal har kronekursen vært 1,9 prosent sterkere enn tidligere anslått.
• De ledende aksjeindeksene har steget. Oslo Børs har vært om lag uendret.
• Spotprisen på Brent Blend olje har økt med 9 prosent. De siste fem handledagene har spotprisen i gjennomsnitt vært 80 dollar per fat. The Economists prisindeks for råvarer er om lag uendret, målt i XDR (2). Fraktratene for tørrlast har økt med 24 prosent.
• Fra februar 2009 til februar 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) 3,0 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene 2,1 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,9 og 3,3 prosent. Ifølge Perducos forventningsundersøkelse oppjusterte de fleste grupper sine langsiktige inflasjonsforventninger noe i første kvartal.
• Registrert ledighet korrigert for sesongmønster var 3,0 prosent av arbeidsstyrken i februar, uendret fra januar. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var sysselsettingen 9000 personer høyere i perioden november til januar enn i tremånedersperioden fram til oktober 2009.
• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg husholdningenes konsum korrigert for sesongmønster med 1,3 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor. Indeksen for husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster økte med 0,3 prosent fra desember til januar.
• Ifølge foreløpige tall fra husholdningenes inntektsregnskap steg spareraten korrigert for sesongmønster og utenom aksjeutbytte fra 5,9 prosent i tredje kvartal til 7,9 prosent i fjerde kvartal. For 2009 var spareraten utenom aksjeutbytte 5,8 prosent.
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 4,2 prosent fra januar i fjor til januar i år, etter samme vekst måneden før. Ikke-finansielle foretaks gjeld avtar fortsatt, mens veksten i husholdningenes gjeld tiltok i januar.
• Finanstilsynet har lagt fram retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boliglån. De sier blant annet at lån normalt ikke bør overstige 90 prosent av boligens markedsverdi.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk falt boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,2 prosent i februar. Boligprisene var i februar 2,5 prosent høyere enn ved toppen i juni 2007 og 14,1 prosent høyere enn ved bunnen i november 2008. 
• Ifølge byggearealstatistikken var igangsetting av boliger 1 prosent lavere i perioden november til januar enn i tremånedersperioden fram til oktober 2009, korrigert for sesongmønster.
• Ifølge ordrestatistikken for bygg og anlegg steg verdien av nye ordre med 12 prosent fra tredje kvartal til fjerde kvartal 2009, korrigert for sesongmønster (3). Verdien av ordrebeholdningene steg med 5 prosent i samme periode.
• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 0,3 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor, korrigert for sesongmønster. Veksten var lavere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport.
• Eksportverdien av tradisjonelle varer økte sesongkorrigert med 2,3 prosent i perioden desember til februar i forhold til foregående tremånedersperiode. Importverdien av tradisjonelle varer falt i samme periode med 5,9 prosent.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var i perioden november til januar om lag uendret i forhold til foregående tremånedersperiode. Produksjonen har falt svakt de to siste månedene.
• Ifølge ordrestatistikken for industrien var verdien av nye ordre om lag uendret fra tredje kvartal til fjerde kvartal 2009, korrigert for sesongmønster . Ordrebeholdningene falt med 9 prosent i samme periode.
• Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringsstatistikk for første kvartal er verdien av de antatte investeringene innen industri, kraftforsyning og bergverk anslått til 37,3 milliarder kroner i 2010. Dette er 4 prosent lavere enn i 2009.
• Verdien av de antatte investeringene innen petroleumsvirksomheten i 2010 er ifølge investeringstellingen for olje- og gassvirksomheten for første kvartal anslått til 135,6 milliarder kroner, om lag som i 2009.
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i februar om svak økning i produksjonen. De venter at veksten i produksjonen vil tilta noe fremover. Sysselsettingen er ventet å holde seg uendret, etter å ha falt svakt de siste tre månedene. Driftsmarginene har vært om lag uendret de siste tre månedene. Det er planlagt vekst i investeringene, for første gang siden våren 2008.

Avveiing
I de fleste deler av verden er det nå igjen vekst i produksjonen. Det ser likevel ut til at oppsvinget i industrilandene blir moderat og at økonomien i mange land vil preges av mye ledig produksjonskapasitet og høy arbeidsledighet fremover. Renteforventningene har falt markert i mange land.

I Norge har den underliggende prisveksten avtatt om lag som ventet og ligger nå rundt 2 prosent. Ny informasjon tyder på at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, men kapasitetsutnyttingen er trolig noe lavere enn vi ventet i fjor høst. Samtidig har kronen vært sterkere. Lønnsveksten i år ser ut til å bli mindre enn tidligere anslått. Samlet trekker det i retning av at prisveksten en tid blir noe lavere enn vi tidligere så for oss.

Boligprisene har økt det siste året. Finanstilsynets nye retningsregler for utlånspraksis til boligformål kan bidra til å dempe gjeldsoppbyggingen. Over tid kan husholdningenes låneopptak likevel øke mye og sparingen falle. Hensynet til å gardere oss mot risikoen for fremtidige ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, trekker i retning av at renten gradvis bringes nærmere et mer normalt nivå.

På den annen side kan en markert renteøkning i Norge og høyere rentedifferanse mot utlandet gi risiko for at kronen blir sterkere enn anslått slik at inflasjonen blir for lav. Det vil gjøre det vanskelig å bringe inflasjonen opp mot målet innenfor en rimelig tidshorisont. Det trekker i retning av at renten ikke bør settes opp for raskt.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. Analysene i Pengepolitisk rapport 1/10 tilsier at styringsrenten økes gradvis i tiden fremover, men noe senere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½ - 2½ prosent fram til neste rapport legges fram 23. juni 2010 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Hovedstyret valgte å holde renten uendret ved dette møtet. Det bygger på at inflasjonen og kapasitetsutnyttingen en tid kan bli litt lavere enn vi har anslått tidligere, og at renten bør økes noe senere enn vi så for oss i fjor høst.

Vedtak
Styringsrenten holdes uendret på 1,75 prosent

Fotnoter

1) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum

2) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 22. mars var 1 XDR = 9,10 NOK

3) Norges Banks korrigering for sesongmønster