Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 5. mai legger vi vekt på følgende:

• Den 9. mai ble det enighet om omfattende tiltak fra EU og IMF til støtte for land som har vanskeligheter med å få lån i markedene, blant annet låneordninger med en samlet ramme på 750 milliarder euro. Samtidig begynte Den europeiske sentralbanken å kjøpe statsobligasjoner.
• De langsiktige statsobligasjonsrentene ute har svingt mye, særlig i land som har store underskudd i statsfinansene. Forskjellen mot tysk 10-årig statsobligasjonsrente har falt med 0,6 prosentenheter for Hellas, og er nå 6,7 prosent. Forskjellen har økt med henholdsvis 0,5 og 0,1 prosentenheter for Spania og Irland.
• Euro har svekket seg betydelig mot amerikanske dollar og flere andre valutaer.
• Den 19. juni meldte den kinesiske sentralbanken at den vil øke fleksibiliteten i kinesiske yuan. Det ble påpekt at det ikke er rom for en sterk appresiering av valutakursen.
• Også aksjekursene har svingt mye. De ledende europeiske aksjeindeksene har steget noe, mens de ledende amerikanske og asiatiske aksjeindeksene har falt. Hovedindeksen på Oslo Børs har vært om lag uendret.
• Aktiviteten holder seg oppe i fremvoksende økonomier. Industriproduksjonen ute har fortsatt å øke. Det er moderat vekst i privat konsum i mange industriland.
• Den underliggende konsumprisveksten er lav og avtakende i mange land. Inflasjonsforventningene er fortsatt stabile i de fleste industrilandene.
• Markedsaktørene venter at styringsrentene heves rundt årsskiftet hos mange av våre handelspartnere. Forventningene til styringsrentene har falt på lengre sikt.
• Spotprisen på Brent Blend olje har falt med 10 prosent. De siste fem handledagene har spotprisen i gjennomsnitt vært 77 dollar per fat. The Economists prisindeks for råvarer har falt med 4 prosent, målt i XDR [1]. Fraktratene for tørrlast har falt med 16 prosent.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har svekket seg med 2,1 prosent. 
• Uroen i finansmarkedene har gitt utslag i pengemarkedene både ute og hjemme. Så langt i andre kvartal har påslaget på tremåneders pengemarkedsrente i Norge vært 0,2 prosentenheter høyere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. 
• Rentedifferansen overfor handelspartnerne er nå om lag 2 prosentenheter. 
• Risikopåslagene for bankenes langsiktige markedsfinansiering har økt. Ifølge DnB NORs anslag for handlede priser har påslaget på 5-årig bankobligasjon økt med 0,25 prosentenheter. Påslaget på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) har økt med om lag 0,1 prosentenheter.
• Ifølge tall fra Norsk familieøkonomi har flere av de største bankene økt lånerentene. Vektet utlånsrente på nye boliglån har økt med om lag 0,15 prosentenheter [2].
• Fra mai 2009 til mai 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) med 2,5 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene 1,9 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,5 og 3,0 prosent. Ifølge Perducos forventningsundersøkelse steg de langsiktige inflasjonsforventningene noe i andre kvartal.
• Årets lønnsoppgjør tyder på at lønnsveksten blir litt lavere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport.
• Registrert ledighet korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent av arbeidsstyrken i mai, ned fra 2,9 prosent i april. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var sysselsettingen 1000 personer lavere i perioden februar til april enn i tremånedersperioden fram til januar 2010.
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i slutten av april og første del av mai om lav kapasitetsutnytting og moderat vekst så langt i år. De ventet fortsatt moderat vekst fremover. Bedriftene rapporterte at sysselsettingen har økt noe de siste tre månedene, og de venter en liten økning fremover.
• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 0,1 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, korrigert for sesongmønster. Produksjonsindeksen for bygg og anlegg er revidert etter at de siste nasjonalregnskapstallene ble lagt fram og viser at produksjonen var vesentlig høyere i 2009 og første kvartal 2010. Nivået på BNP og kapasitetsutnyttingen i begynnelsen av 2010 var derfor trolig om lag som anslått i forrige pengepolitiske rapport.
• Indeksen for husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 0,2 prosent fra mars til april og har nå falt i tre måneder på rad.
• Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 4,0 prosent i april. Husholdningenes gjeld vokste med 6,3 prosent. Ikke-finansielle foretaks gjeld faller fortsatt. 
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 0,3 prosent i mai. Boligprisene var 4,1 prosent høyere enn ved toppen i juni 2007 og 16,0 prosent høyere enn ved bunnen i november 2008.
• Ifølge byggearealstatistikken var igangsetting av boliger 10 prosent høyere i perioden februar til april enn i tremånedersperioden fram til januar, korrigert for sesongmønster. Igangsetting av andre bygg steg i samme periode med 7 prosent.
• Eksportverdien av tradisjonelle varer økte sesongkorrigert med 2,9 prosent i perioden mars til mai i forhold til foregående tremånedersperiode. Importverdien av tradisjonelle varer steg i samme periode med 10,4 prosent.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 0,9 prosent høyere i perioden februar til april enn i foregående tremånedersperiode.
• Ifølge ordrestatistikken steg verdien av nye ordre i industrien med om lag 5 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, korrigert for sesongmønster [3]. I bygg og anlegg falt verdien av nye ordre om lag 5 prosent i samme periode. Ordrebeholdningene falt i industrien og økte i bygg og anlegg. 
• Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringstelling for andre kvartal anslås verdien av investeringene innen industri, bergverk og kraftforsyning i år til å være 13 prosent lavere enn i den tilsvarende tellingen for 2009. Investeringene for 2011 anslås å være 8 prosent høyere enn anslaget for 2010 gitt på samme tidspunkt i fjor. 
• Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringstelling for andre kvartal er verdien av de antatte investeringene innen olje- og gassvirksomheten 4 prosent lavere enn i den tilsvarende tellingen for 2009. Investeringene for 2011 anslås å være 8 prosent høyere enn anslaget for 2010 gitt på samme tidspunkt i fjor.
• I Revidert nasjonalbudsjett 2010 anslås underskuddet på statsbudsjettet for 2010 utenom oljeinntekter og korrigert for virkningen av konjunkturen til 131,5 milliarder kroner. Det er 5,0 prosent av formuen i Statens pensjonsfond utland.

Avveiing

Veksten i verdensøkonomien har hittil i år vært sterkere enn vi tidligere så for oss.  Råvareprisene holder seg oppe. Men finansmarkedene er fortsatt preget av uro til tross for at det er iverksatt omfattende tiltak fra EU, IMF og Den europeiske sentralbanken. Rentene på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har holdt seg høye. Forskjellen mellom pengemarkedsrentene og styringsrentene har steget. Flere land i Europa er tvunget til å stramme betydelig inn i finanspolitikken. Det vil dempe aktiviteten fremover og kan få virkninger for andre land både i og utenfor Europa. Forventede styringsrenter har falt markert i mange land.

Oppgangen i norsk økonomi fortsetter, men trolig i et noe saktere tempo enn vi tidligere har sett for oss. Utsiktene dempes av utviklingen i Europa. Den underliggende prisveksten ligger rundt 2 prosent, og vi venter at den vil avta ytterligere mot årsskiftet. Både hensynet til å holde veksten i konsumprisene nær inflasjonsmålet og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting tilsier en lav rente.

Lavere renter ute og svakere utsikter for Europa, høyere påslag i pengemarkedsrentene i Norge, noe lavere vekst i norsk økonomi fremover og litt lavere lønnsvekst trekker i retning av å øke renten noe senere enn anslått i Pengepolitisk rapport 1/10.

Risikoen for at uroen i finansmarkedene vedvarer, slik at utsiktene for inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen i norsk økonomi svekkes, taler for at oppgangen i renten utsettes. På den annen side er renten i Norge lav. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, trekker i retning av at renten bringes nærmere et mer normalt nivå.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet taler for at styringsrenten holdes på dagens nivå en tid og deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½–2½ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 27. oktober med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Hovedstyret valgte å holde renten uendret ved dette møtet.

Vedtak:

Styringsrenten holdes uendret på 2 prosent.

Fotnoter

1. Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 21. juni var 1 XDR = 9,36 NOK

2. Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum

3. Norges Banks korrigering for sesongmønster