Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte 23. juni legger vi vekt på følgende:

• Veksten i verdenshandelen og global industriproduksjon har avtatt noe, men aktiviteten har samlet tatt seg noe raskere opp enn vi ventet tidligere i år, særlig i enkelte europeiske land. Veksten i fremvoksende økonomier er fortsatt sterk. Arbeidsledigheten holder seg høy hos våre viktigste handelspartnere.
• IMF har justert opp anslagene for veksten i verdensøkonomien i 2010 fra 4,2 prosent i april til 4,6 prosent i juli. IMF opprettholdt sine anslag på 4,3 prosent for 2011.
• Den underliggende konsumprisveksten er lav i euroområdet og i USA. Inflasjonsforventningene er fortsatt stabile i de fleste industrilandene.
• Statsobligasjonsrentene har falt i USA, og amerikanske dollar (USD) har svekket seg.
• Forskjellen mellom tysk og gresk 10-årig statsobligasjonsrente er omtrent uendret på 7,6 prosentenheter. For Spania og Portugal har differansen falt med inntil 0,6 prosentenheter til henholdsvis 1,5 og 2,5 prosent. Hellas, Spania, Italia og Portugal har gjennomført vellykkede auksjoner av statspapirer i markedet.
• Den 23. juli ble resultatene fra stresstesting av banker i Europa offentliggjort. 7 av 91 banker oppfylte ikke kravet til egenkapital. Testene har redusert usikkerheten om bankenes stilling.
• Styringsrentene er blitt satt opp med 0,25 prosentenheter i Sverige, Canada og New Zealand. I USA og Storbritannia er den forventede oppgangen i styringsrentene blitt skjøvet ytterligere ut i tid. Samlet er de forventede fremtidige styringsrentene hos våre handelspartnere lite endret. Kortsiktige pengemarkedsrenter har steget noe i euroområdet.
• De ledende aksjeindeksene og hovedindeksen på Oslo Børs har steget noe.
• Spotprisen på Brent Blend Olje har steget med 7 prosent. De siste fem handledagene har spotprisen i gjennomsnitt vært 82 dollar per fat. The Economists prisindeks for råvarer har steget med 5 prosent, målt i XDR (1) . Prisen på kobber og hvete har økt med henholdsvis 10 og 50 prosent.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har styrket seg med om lag 2 prosent. Så langt i tredje kvartal har kronekursen i gjennomsnitt vært om lag som anslått i siste pengepolitiske rapport.
• Rentedifferansen overfor handelspartnerne har falt noe og er nå om lag 1,9 prosentenheter.
• Påslaget i tremåneders pengemarkedsrente er uendret på 0,7 prosentenheter. Så langt i tredje kvartal har påslaget vært litt høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
• Risikopåslagene for bankenes langsiktige markedsfinansiering har falt. Ifølge DnB NORs anslag for handlede priser har påslaget på 5-årig bankobligasjon avtatt med om lag 0,2 prosentenheter. Påslaget på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) er om lag uendret.
• Ifølge tall fra Norsk familieøkonomi er vektet rente på nye boliglån (2) om lag uendret.
• Fra juli 2009 til juli 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) 1,9 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene 1,5 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,3 og 2,4 prosent. Veksten i konsumprisene var noe lavere enn anslått i juli.
• Registrert ledighet korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent av arbeidsstyrken i juli, uendret fra juni, og om lag som anslått i siste pengepolitiske rapport. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) steg sysselsettingen med 5000 personer fra første til andre kvartal 2010. Arbeidsstyrken steg med 9000 personer i samme periode.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg med 1,1 prosent fra april til mai 2010, etter et fall på 0,9 prosent måneden før.
• Ifølge finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner var husholdningenes nettofinansinvesteringer 21 milliarder kroner høyere i de fire kvartalene til og med første kvartal 2010 enn i de fire foregående kvartalene.
• I Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse rapporterte bankene om lag uendret kredittpraksis overfor foretak og husholdninger i andre kvartal 2010.
• Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 4,6 prosent i juni. Gjeldsveksten til ikke-finansielle foretak økte, mens husholdningenes gjeldsvekst avtok noe.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 0,1 prosent i juli. Boligprisene var i juli 4,8 prosent høyere enn ved toppen i juni 2007 og 16,7 prosent høyere enn ved bunnen i november 2008.
• Ifølge byggearealstatistikken var igangsetting av boliger 7 prosent lavere i perioden mars til mai enn i tremånedersperioden fram til februar 2010, korrigert for sesongmønster. Igangsetting av andre bygg steg med 18 prosent i samme periode. Det er store svingninger i denne statistikken.
• Produksjonen i industri og bergverk steg med 1,5 prosent fra første til andre kvartal, korrigert for sesongmønster. Kraftproduksjonen falt med 16,6 prosent i samme periode. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien venter bedriftsledere at produksjonen vil øke noe fra andre kvartal til tredje kvartal i år.
• Eksport av tradisjonelle varer, korrigert for sesongmønster, falt med 0,5 prosent fra første kvartal til andre kvartal. Import av tradisjonelle varer vokste med 4,6 prosent i samme periode. Særlig var det en stor økning i importen av elektrisk strøm.

Avveiing
Veksten i verdensøkonomien ser ut til å ha vært noe sterkere enn ventet, men aktivitetsnivået i industrilandene er fortsatt lavt. Veksten er høy i fremvoksende økonomier. Råvareprisene holder seg oppe. Uroen knyttet til statsfinansene i flere land i Europa har avtatt. Utsiktene for amerikansk økonomi synes noe mer usikre. Styringsrentene hos våre handelspartnere er ventet å holde seg lave en tid fremover.

I Norge har konsumprisveksten avtatt om lag som ventet. Den underliggende prisveksten er under 2 prosent. Aktiviteten i norsk økonomi øker moderat, i tråd med anslagene i siste pengepolitiske rapport. Arbeidsledigheten holder seg ganske lav, men kapasitetsutnyttingen er likevel trolig fortsatt under et normalt nivå. Både hensynet til å holde veksten i konsumprisene nær 2,5 prosent og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting tilsier en lav rente.

Det lave rentenivået har så langt ikke utløst tiltakende gjeldsvekst i husholdningene. Kredittveksten i husholdningene har gradvis avtatt, og privat forbruk utvikler seg moderat. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler likevel for at renten etter hvert bringes nærmere et mer normalt nivå.

Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½–2½ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 27. oktober med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Høyere kapasitetsutnytting eller lavere produktivitetsvekst kan gi høyere inflasjon enn vi har anslått. På den andre siden kan inflasjonen bli lavere hvis utviklingen ute blir vesentlig svakere enn ventet eller kronen styrker seg markert.

Siden pengepolitisk rapport ble lagt fram i juni, har utviklingen vært om lag som ventet. En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak:
Styringsrenten holdes uendret på 2 prosent.

Fotnoter

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 9. august var 1 XDR=9,15 NOK

2) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 prosent av kjøpesum