Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 25. mars legger vi vekt på følgende:

• Fallet i aktiviteten i verdensøkonomien fortsatte i første kvartal. Industriproduksjonen falt videre i årets første måneder, men fallet var mindre i februar og mars enn i januar. Veksten i Kina har tiltatt, og det er tegn til stabilisering i andre fremvoksende økonomier.
• IMF har nedjustert sine anslag for veksten i verdensøkonomien ytterligere i forhold til anslag gitt i mars. BNP i industrilandene anslås nå å falle med 3,8 prosent i 2009. I fremvoksende økonomier venter IMF en vekst på 1,6 prosent inneværende år.
• Sentralbankene i euroområdet, Australia og Canada har redusert sine styringsrenter med 0,25 prosentenheter. I Sverige har Riksbanken satt ned styringsrenten med 0,50 prosentenheter til 0,50 prosent.
• Pengemarkedsrentene har falt videre ute. Påslagene i pengemarkedsrentene i både Storbritannia, euroområdet og USA har avtatt.
• Norske pengemarkedsrenter har falt for de fleste løpetider. De siste fem handledagene har tremåneders NIBOR i gjennomsnitt vært 2,7 prosent. Påslaget i tremåneders pengemarkedsrente har falt. De siste fem handledagene har påslaget i gjennomsnitt vært 1,2 prosentenheter. I Pengepolitisk rapport 1/09 ble det lagt til grunn et påslag på 1,2 prosentenheter i andre kvartal inneværende år.
• Den importveide kronekursen (I-44) har svekket seg med 1,4 prosent siden forrige rentemøte. Kronekursen er litt sterkere enn anslått i Pengepolitisk rapport 1/09.
• Aksjekursene har steget både ute og hjemme. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 14 prosent siden forrige rentemøte.
• Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handledagene i gjennomsnitt vært 50 dollar per fat, om lag som ved forrige rentemøte. Gjennomsnittet av spotprisen så langt i år og terminprisene for levering i resten av 2009 har de siste fem handledagene vært 52 dollar per fat.
• The Economists prisindeks for råvarer har økt med 4 prosent målt i XDR (1) siden forrige rentemøte. Målt på samme måte har matvareprisene økt med 2 prosent. Eksportprisen på fersk laks har falt med 1 prosent. Prisen på industrimetaller har økt med 8 prosent, mens prisen på aluminium har økt med 3 prosent. Fraktratene for tørrlast har økt med 1 prosent målt i XDR.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,5 prosent i mars. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 2,7 prosent fra mars i fjor til mars i år, ned fra 3,0 prosent i februar. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var tolvmånedersveksten også 2,7 prosent i mars. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 3,0 prosent i mars, mens en vektet median viste vekst på 3,4 prosent.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk økte boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,5 prosent i april, etter en økning på 0,4 prosent måneden før. Boligprisene har falt 3,0 prosent siden april i fjor, og 5,9 prosent fra toppen i juni 2007.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 0,3 prosent fra februar til mars 2009, etter en oppgang på 0,7 prosent måneden før. Det var bare kjøp av egne transportmidler, inkludert drivstoff, som steg fra februar til mars.
• Antall hotellovernattinger falt med 11 prosent i februar målt fra samme måned året før. Nedgangen skyldes lavere antall av både ferieovernattinger og yrkesovernattinger.
• MakroSikts ForbrukerMeter måler forbrukertillit og kjøpsplaner i Norge. Forbrukertilliten steg fra -2,2 poeng i mars til -0,3 poeng i april. Kjøpsindeksen holdt seg uendret på -37,1 i samme periode.
• Ifølge finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner var husholdningenes nettofinansinvesteringer på 5,0 milliarder kroner i fjerde kvartal 2008, en økning fra -26,5 milliarder kroner i samme kvartal året før. Nettofinansinvesteringene var samlet -22,3 milliarder kroner gjennom 2008.
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 8,8 prosent fra mars i fjor til mars i år, ned fra 9,4 prosent i februar. Gjeldsveksten til foretakene fortsetter å falle, mens gjeldsveksten til husholdningene ser ut til å ha stabilisert seg.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 3,1 prosent lavere i perioden desember til februar enn i de foregående tre månedene. Produksjonen var i februar 7,0 prosent lavere enn ved toppunktet i april 2008 når det korrigeres for sesongvariasjoner.
• Norsk PMI (Purchasing Manager Index) var korrigert for sesongmønster 39,8 i april, opp fra 38,0 i mars. Alle underindeksene steg noe.
• Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien økte sesongjustert fra -23 i fjerde kvartal i fjor til -21 i første kvartal i år. Indeksen er fremdeles på et historisk lavt nivå.
• Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var det 88 prosent flere konkurser i første kvartal i år sammenliknet med samme kvartal i fjor. Nivået i første kvartal 2008 var imidlertid lavt.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 20,1 prosent færre boliger i februar i år sammenliknet med februar i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 29,6 prosent. Igangsettingen av andre bygg falt med 8,3 prosent fra februar i fjor.
• Verdien av eksporten av tradisjonelle varer falt med 14,3 prosent i mars sammenliknet med mars 2008, mens verdien av importen falt med 18,1 prosent i samme periode.
• Den registrerte ledigheten korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent i april, opp 0,2 prosentenheter fra mars. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3,1 prosent av arbeidsstyrken i februar, opp fra 3,0 prosent måneden før. Sysselsettingen falt med 4 000 personer, mens arbeidsstyrken falt med 2 000 personer fra januar til februar.

Avveiing

Verdensøkonomien er inne i den dypeste lavkonjunkturen i etterkrigstiden. Nedgangen i aktiviteten fortsetter, og arbeidsledigheten stiger kraftig. Om noe har utviklingen vært svakere enn ventet, men det er også enkelte tegn til lysning. Forventningsindikatorer holder seg på svært lave nivåer, men har sluttet å falle. Aksjekursene har økt i det siste, og råvareprisene ser ut til å ha stabilisert seg. Veksten i konsumprisene avtar videre. Styringsrentene i mange land er satt ytterligere ned for å dempe utslagene av krisen på aktiviteten og prisutviklingen. I USA, Storbritannia, Sveits, Sverige, Canada og Japan er styringsrenten nær null.

Den dype lavkonjunkturen ute rammer norsk økonomi og har gitt et markert fall i eksporten. Siden forrige rentemøte har utviklingen vært om lag som ventet. Nedgangen i produksjonen fortsetter, og arbeidsledigheten stiger. Det er fremdeles vanskelig for næringslivet å få finansiering, og bankene melder om ytterligere innstramming i kredittpraksisen overfor foretakene. Husholdningenes vurderinger av utviklingen fremover har bedret seg noe, og boligprisene har økt i år. Nedgangen i rentene demper utslagene av den internasjonale lavkonjunkturen på norsk økonomi.

Prisveksten har avtatt i tråd med våre anslag. Den underliggende inflasjonen er nå 2¾ prosent. Lavere prisstigning ute og lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten fremover. Foreløpige resultater fra årets lønnsoppgjør tyder på at lønnsveksten som ventet vil komme betydelig ned inneværende år. Det er utsikter til at prisveksten vil avta og komme under 2,5 prosent. Det er derfor riktig å sette renten lavt slik at inflasjonen ikke faller for langt under målet.

Både hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet og hensynet til å dempe nedgangen i aktiviteten taler nå for en lav rente. Strategien i Pengepolitisk rapport 1/09 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 – 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges frem 17. juni, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Ny informasjon siden forrige rentemøte gir ikke grunnlag for å avvike fra denne strategien.

Utsiktene for norsk økonomi og risikobildet tilsier at det er riktig å sette ned styringsrenten med 0,50 prosentenheter nå.

Vedtak

Styringsrenten settes ned med 0,50 prosentenheter til 1,50 prosent med virkning fra 7. mai 2009.

Fotnoter

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 5. mai 2009 var 1 XDR = 9,7 NOK