Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 17. desember legger hovedstyret vekt på følgende:

• Det var en kraftig oppbremsing i verdensøkonomien i fjerde kvartal. Den internasjonale handelen falt markert, og det var et bredt og stort fall i industriproduksjonen i både industriland og fremvoksende økonomier.
• IMF har redusert sine anslag for veksten i verdensøkonomien i 2009 og 2010 med henholdsvis 1,7 og 0,8 prosentenheter i forhold til anslag gitt i november. Globalt BNP anslås nå å øke med 0,5 prosent i 2009. I industrilandene ventes et fall på 2 prosent. Vekstanslagene for 2009 fra Consensus Forecasts er nedjustert med ½ - ¾ prosentenheter for de største økonomiene.
• Ekstraordinær likviditetstilførsel og en rekke tiltak rettet mot finansnæringen har bedret forholdene i penge- og kredittmarkedene noe. Flere banker i mange land har rapportert om langt svakere resultater for fjerde kvartal 2008 enn ventet. Dette har bidratt til fornyet bekymring for finanssektoren ute de siste ukene.
• Sentralbankene i euroområdet, Storbritannia og Canada har redusert sine styringsrenter med 0,50 prosentenheter. Også sentralbankene i Japan, New Zealand og Australia har redusert sine styringsrenter.
• I Storbritannia, Danmark og Sverige har myndighetene lansert nye tiltak for banksektoren. Tyske myndigheter har offentliggjort planer om en stimulansepakke. Senatet i USA har frigitt de resterende 350 milliarder dollarene i TARP-fondet (Troubled Assets Relief Program) til støtte for finansmarkedene, og myndighetene har tilført Bank of America kapital og gitt garantier mot mulige tap på deler av bankens eiendeler. Forslag til finanspolitiske tiltak på til sammen 816 milliarder dollar, tilsvarende i underkant av 6 prosent av BNP for 2009, blir nå behandlet i Kongressen. De varslede tiltakene skal fordeles på 2009 og 2010.
• Den norske regjeringen har lagt fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2009 gjennom en tiltakspakke på 20 milliarder kroner. I forslaget anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2009 til 118,8 milliarder kroner, som er 5,2 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Målt i 2009-priser øker det strukturelle budsjettunderskuddet med 2,3 prosentenheter av trend-BNP fra 2008 til 2009. Medregnet automatiske stabilisatorer øker underskuddet med 4,9 prosentenheter fra 2008 til 2009. Veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter, utenom dagpenger, anslås til vel 10 prosent.
• Prisen for å forsikre seg mot mislighold på statsgjeld har økt den siste tiden. Både Hellas, Spania og Portugal har fått nedgradert sin kredittverdighet av ratingselskapet Standard & Poor’s.
• Aksjekursene har falt ute og hjemme. Oslo Børs hovedindeks har falt med om lag 2,0 prosent siden forrige rentemøte.
• De internasjonale pengemarkedsrentene har falt betydelig. Påslagene i pengemarkedsrentene fortsetter å avta.
• I tillegg til ordinære F-lån tilførte Norges Bank ekstra likviditet i forkant av årsskiftet. Det ble også tilbudt dollarlikviditet i auksjoner til banker etablert i Norge.
• I Norge har pengemarkedsrentene falt for alle løpetider, men rentene har variert mye fra dag til dag. De siste fem handelsdagene har tremåneders NIBOR variert mellom 3,33 og 3,77 prosent. Påslagene i pengemarkedsrentene har falt noe for lengre løpetider. De siste fem handelsdagene har påslaget i tremåneders pengemarkedsrente i gjennomsnitt vært 1,28 prosentenheter.
• De norske bankenes vektede utlånsrente på nye boliglån med god sikkerhet har falt med 1,2 prosentenheter til 4,8 prosent.
• I Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2008 rapporterte bankene om fortsatt innstramming i kredittpraksisen overfor foretak og husholdninger. Fremover ventet de om lag uendret kredittpraksis overfor husholdninger, mens de ville stramme ytterligere inn overfor foretakene. Den viktigste årsaken til innstrammingen var de svake makroøkonomiske utsiktene. Samtidig meldte bankene om lavere etterspørsel etter kreditt fra både husholdninger og foretak i tredje og fjerde kvartal i fjor, og de ventet ytterligere nedgang i etterspørselen fra begge grupper i første kvartal i år.
• Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handelsdagene i gjennomsnitt vært 43 dollar per fat, som er uendret fra forrige rentemøte. Gjennomsnittet av terminprisene for levering i 2009 har de siste fem handelsdager vært 50 dollar per fat, som er 3 dollar lavere enn ved forrige rentemøte. 
• Etter et kraftig fall sist høst har The Economists prisindeks for råvarer steget med 12 prosent målt i XDR siden forrige rentemøte. Målt på samme måte har prisene på matvarer økt med 16 prosent. Prisen på industrimetaller har økt litt, mens prisen på aluminium har falt med 4 prosent. Fraktratene for tørrlast har økt med 37 prosent målt i XDR.
• Etter å ha svekket seg betydelig i andre halvdel av fjoråret, har den importveide kronekursen styrket seg med 4,1 prosent siden forrige rentemøte. Markedet for norske kroner har vært tynt, og svingningene i kronekursen har vært unormalt store.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,1 prosent i desember. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 2,8 prosent fra desember 2007 til desember 2008. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var konsumprisveksten 2,6 prosent i desember. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 2,7 prosent i desember, mens en vektet median viste en vekst på 2,9 prosent.
• Den registrerte ledigheten korrigert for sesongmønster var 2,3 prosent av arbeidsstyrken i januar, opp 0,2 prosentenheter fra desember. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 2,9 prosent av arbeidsstyrken i november, opp fra 2,7 prosent måneden før. Sysselsettingen falt med 1 000 personer, mens arbeidsstyrken økte med 4 000 personer i samme periode.
• Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien viste i fjerde kvartal et markert fall i den sammensatte forventningsindikatoren. Indikatoren falt til det laveste nivået siden indeksen ble innført i 1988.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 0,7 prosent lavere i perioden september til november enn i de tre foregående månedene. Produksjonen av innsatsvarer og investeringsvarer avtok, mens produksjonen av energivarer og konsumvarer økte. Industriproduksjonen økte med 0,2 prosent fra november 2007 til november 2008, korrigert for virkedager.
• Norsk PMI (Purchasing Manager Index) falt gjennom 2008, men var uendret fra desember til januar.
• Ifølge utenrikshandelsstatistikken steg importprisene for varer utenom skip og oljeplattformer med 0,4 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor, målt i norske kroner. Importprisene for konsumvarer utenom personbiler økte med 2,9 prosent i samme periode. Eksportprisene for tradisjonelle varer falt med 6,7 prosent.
• Eksportvolumet av tradisjonelle varer falt med 7,2 prosent fra tredje kvartal til fjerde kvartal i fjor, korrigert for sesongmønster. Importvolumet for varer utenom skip og plattformer falt med 10,9 prosent målt på samme måte. Nettoeksporten av tradisjonelle varer gikk ned med 3,3 prosent målt i verdi fra tredje kvartal til fjerde kvartal, korrigert for sesongmønster.
• Den innenlandske bruttogjelden til foretakene utenom finansforetak steg med 14,8 prosent fra desember 2007 til desember 2008, mot 17,4 prosent i november 2008.
• ForbrukerMeteret, som er en månedlig undersøkelse av husholdningenes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, viste i januar en klar oppgang i husholdningenes tiltro til egen økonomi.
• Husholdningenes innenlandske bruttogjeld økte med 7,1 prosent fra desember 2007 til desember 2008, mot 7,3 prosent i november 2008.
• Ifølge finansregnskapet var husholdningenes nettofinansinvesteringer på -57,2 milliarder kroner summert over de siste fire kvartalene fram til tredje kvartal i fjor. Husholdningenes nettofordringer var 146,8 milliarder kroner lavere i tredje kvartal 2008 enn i tredje kvartal 2007.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg med 0,5 prosent fra november til desember, etter å ha vært uendret måneden før. Omsetningsvolumet i detaljhandelen utenom kjøretøyer og bensin steg sesongjustert med 0,1 prosent i desember.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 38,8 prosent færre boliger i november i fjor sammenliknet med november 2007. Målt i bruksareal var nedgangen på 32,2 prosent. For andre bygg enn boliger ble det satt i gang 40,4 prosent færre bygg i november i fjor enn i samme måned året før.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 0,8 prosent fra desember til januar, etter en økning på 0,3 prosent måneden før. Boligprisene var i januar i år 6,9 prosent lavere enn i januar i fjor.

Avveiing

Veksten i verdensøkonomien er ytterligere svekket siden desember. Lavkonjunkturen ute ser ut til å ramme bredt og bli dypere enn tidligere antatt. Den internasjonale handelen faller markert. Fallet i prisene på olje og andre råvarer ser ut til å ha stoppet opp, men veksten i konsumprisene avtar videre. Styringsrentene i mange land er satt ned for å dempe utslagene av finanskrisen på aktiviteten og prisutviklingen. Markedsaktørene venter at styringsrentene skal reduseres ytterligere. Samtidig har myndighetene i mange land rettet tiltak mot finanssektoren, som har bidratt til å bedre forholdene i penge- og kredittmarkedene, og både økt offentlige kjøp av varer og tjenester og redusert skatter og avgifter.

Prisveksten her hjemme har avtatt i tråd med våre anslag fra desember. Den underliggende inflasjonen er 2¾ prosent. Det er utsikter til at prisveksten fortsatt kan avta noe, men holde seg nær 2,5 prosent. Kronen har i det siste styrket seg en del, men svingningene er store fra dag til dag.

Forventninger om lav og stabil inflasjon gjør det nå mulig å bruke pengepolitikken aktivt for å dempe utslagene av den internasjonale lavkonjunkturen på norsk økonomi.  Kredittveksten til bedriftene og husholdningene avtar, men etter svikten i fjerde kvartal er det nå tegn til mer stabile priser i boligmarkedet og bedre kredittflyt til husholdningene. Finansieringen for næringslivet synes fortsatt vanskelig tilgjengelig. Den kraftige konjunkturnedgangen ute vil særlig ramme eksportnæringene, og det vil få ringvirkninger for andre deler av norsk næringsliv. Nedgangen i rentene og de nye finanspolitiske tiltakene vil dempe utslaget på produksjonen og sysselsettingen.

Det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover, og det er vanskelig å anslå sannsynligheter for ulike utfall. Nedgangen i norsk økonomi kan bli dypere og mer langvarig enn vi har lagt til grunn. Da kan inflasjonen bli for lav. Det tilsier i så fall at renten settes ytterligere ned. På den andre siden har vi allerede redusert styringsrenten mye for å dempe usikkerheten og demme opp for et særlig ugunstig utfall i norsk økonomi. Det vil ta noe tid før vi ser virkningene av det nye, og lavere, nivået på renten. Det kan isolert sett tale for å se an utviklingen over noe tid før styringsrenten endres vesentlig.

Analysene vi publiserte 17. desember talte for en vesentlig nedgang i styringsrenten i desember, med mulig ytterligere reduksjoner i renten det neste halve året. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 2 – 3 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 25. mars 2009, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye, store forstyrrelser. Utsiktene for norsk økonomi og risikobildet tilsier at det nå er riktig å sette styringsrenten ned med 0,50 prosentenheter til 2,50 prosent.

Vedtak

Styringsrenten settes ned med 0,50 prosentenheter til 2,50 prosent med virkning fra 5. februar 2009.