Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 4. februar legger hovedstyret vekt på følgende:

• Det brede og kraftige fallet i den økonomiske aktiviteten fortsetter. BNP-tall for fjerde kvartal 2008 viser at utviklingen i USA, euroområdet, Japan og Sverige har vært svakere enn ventet.
• Industriproduksjonen i industrilandene, som falt markert gjennom fjerde kvartal, falt også sterkt i januar. Japan, Sverige og Tyskland, som alle har en betydelig eksportindustri, er særlig hardt rammet. I disse landene var industriproduksjonen i januar henholdsvis 31, 22,7 og 20,5 prosent lavere enn på samme tid i fjor.     
• Også fallet i verdenshandelen har fortsatt inn i 2009. I Japan var eksportvolumet i januar mer enn 40 prosent lavere enn i januar i fjor. Fallet i kinesisk eksport tiltok i februar.
• IMF har nedjustert sine anslag for veksten i industrilandene betydelig i forhold til anslag gitt i januar. BNP i industrilandene anslås nå å falle med mellom 3,0 og 3,5 prosent i 2009. I fremvoksende økonomier venter IMF en vekst på mellom 1,5 og 2,5 prosent.
• Sentralbankene i Storbritannia og Canada har satt ned styringsrentene til 0,5 prosent. I euroområdet er styringsrenten satt ned til 1,5 prosent, mens i Sverige er styringsrenten satt ned til 1,0 prosent. I Sveits har sentralbanken redusert styringsrenten med 0,25 prosentenheter, og styrer nå mot en tremåneders LIBOR på 0,25 prosent.
• I flere land der rentenivået er nær null, har sentralbankene vurdert eller allerede tatt i bruk alternative pengepolitiske virkemidler. I forbindelse med sitt forrige rentemøte annonserte sentralbanken i USA at de vil øke kjøpene av langsiktige boliglånspapirer i markedet, samt at de skal kjøpe statsobligasjoner for 300 milliarder USD i løpet av de neste seks månedene. I tillegg har myndighetene i USA annonsert en plan for et samarbeid med private investorer for å kjøpe opp ordinære lån og verdipapiriserte lån med lav kredittverdighet fra bankenes balanse. Myndighetene vil bidra med 75 til 100 milliarder dollar fra sitt eksisterende Troubled Asset Relief Program (TARP).
• Sentralbanken i England har også annonsert at den skal kjøpe verdipapirer tilsvarende 75 milliarder pund over de neste tre månedene. Beløpet vil bli brukt til å finansiere kjøp av både statsobligasjoner og obligasjoner utstedt av private foretak. I Sveits har sentralbanken annonsert at den vil kjøpe obligasjoner utstedt av privat sektor, i tillegg til å intervenere i valutamarkedet ved å selge egen valuta.
• Pengemarkedsrentene har falt videre i Europa. I USA synes bunnen å være nådd, og rentene har endret seg lite. Påslagene i de internasjonale pengemarkedsrentene er om lag uendret.
• De siste fem handledagene har tremåneders NIBOR i gjennomsnitt vært 3,3 prosent. Dette er noe lavere enn ved forrige rentemøte. Påslagene i pengemarkedsrentene har steget noe. De siste fem handledagene har påslaget i tremåneders pengemarkedsrente i gjennomsnitt vært 1,4 prosentenheter.
• Den importveide kronekursen (I-44) har styrket seg med 5,1 prosent.
• Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 4,5 prosent siden forrige rentemøte.
• Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handledagene i gjennomsnitt vært 49 USD per fat. Dette er 6 USD høyere enn ved forrige rentemøte. Gjennomsnittet av spotprisen så langt i år og terminprisene for levering i resten av 2009 har de siste fem handledagene vært 51 USD per fat. Dette er 1 dollar høyere enn ved forrige rentemøte. 
• The Economists prisindeks for råvarer har falt med 2 prosent målt i XDR (1) siden forrige rentemøte. Målt på samme måte har matvareprisene falt med 3 prosent. Eksportprisen på fersk laks har hatt en oppgang på 8,5 prosent siden forrige rentemøte.
  Prisen på industrimetaller har økt med 6 prosent, mens prisen på aluminium har økt med 3 prosent. Fraktratene for tørrlast har økt med 62 prosent målt i XDR, men de ligger fortsatt 83 prosent lavere enn toppnivået i 2008.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,5 prosent i februar. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 3,0 prosent fra februar i fjor til februar i år. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var tolvmånedersveksten også 3,0 prosent i februar. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av tolvmånedersveksten i delindeksene i KPI var 3,0 prosent i februar, mens en vektet median viste vekst på 4,0 prosent.
• Forventningene til prisstigningen på ett og to års sikt avtok fra tredje til fjerde kvartal i fjor i følge Perduco forventningsundersøkelse. Forventningene til prisstigningen om fem år var om lag uendret.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,9 prosent fra januar til februar, etter en økning på 1,5 prosent måneden før. Boligprisene har falt med 4,9 prosent siden februar i fjor, og med 7,8 prosent fra pristoppen i juni 2007.
• Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 1,3 prosent fra desember 2008 til januar 2009, etter en oppgang på 0,4 prosent måneden før. Reduserte kjøp av egne transportmidler og drivstoff trakk varekonsumindeksen ned.
• Bilsalget til private husholdninger har falt betydelig siden høsten 2008 og var 38,7 prosent lavere i februar i år sammenliknet med samme måned i fjor.
• Antall hotellovernattinger falt med 7,4 prosent i januar målt fra samme måned året før. Nedgangen skyldes lavere antall kurs- og konferanseovernattinger og yrkesovernattinger. Både norske og utenlandske overnattinger gikk ned.
• Antall passasjerer på norske flyplasser gikk ned med 10,7 prosent i februar sammenliknet med februar i fjor. Tolvmånedersveksten i antall passasjerer har vært negativ syv måneder på rad. Vi må tilbake til 2002 for å finne en like lav tolvmånedersvekst.
• TNS Gallups trendindikator, som måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi, gikk ned fra -7,9 poeng i fjerde kvartal i fjor til -11,1 poeng i første kvartal i år.
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 9,7 prosent fra januar i fjor til januar i år, ned fra 10,1 prosent i desember 2008. Både bedrifter og husholdninger bidro til nedgangen.
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i den siste intervjurunden at produksjonen fortsatt faller med samme styrke som i forrige periode. Den sterkeste nedgangen er i varehandelen og hjemmemarkedsindustrien. Fremover venter bedriftene om lag samme fall i produksjonen som de siste 3 månedene. Bedriftene rapporterte også at kapasitetsutnyttelsen faller betydelig.
• Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent lavere i perioden november til januar enn i de foregående tre månedene. Produksjonen var i januar 6,6 prosent lavere enn ved toppunktet i april 2008.
• Norsk PMI (Purchasing Manager Index) var korrigert for sesongmønster 36,4 i februar, ned fra 41,4 i januar. Det var særlig forventningene om sysselsettingsutviklingen som trakk indeksen ned. Ordreinngangen holdt seg på et lavt nivå.
• I investeringstellingen for olje- og gassutvinning inkludert rørtransport blir de samlede investeringene i 2009 anslått til 137,4 milliarder kroner målt i løpende priser. Dette gir en verdivekst på 5,6 prosent sammenliknet med anslaget for 2008 gitt på samme tid i fjor. Investeringer i industrien i 2009 anslås til 25,2 milliarder kroner. Dette er 0,4 milliarder kroner høyere enn hva som ble antatt i fjerde kvartal 2008 og 19,8 prosent lavere enn anslag for 2008 på samme tid i fjor.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 14,2 prosent færre boliger i januar i år sammenliknet med januar i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 13,7 prosent. For andre bygg enn boliger ble det satt i gang 19,7 prosent færre bygg i januar enn i samme måned året før.
• Den registrerte ledigheten korrigert for sesongmønster var 2,6 prosent i februar, opp 0,3 prosentenheter fra januar. Det var 63 899 registrerte ledige, mens 12 385 personer var på arbeidsmarkedstiltak. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3,0 prosent av arbeidsstyrken i desember, opp fra 2,9 prosent måneden før. Det var i desember fortsatt vekst i både sysselsettingen og arbeidsstyrken.
• Foreløpige tall for kvartalsvis nasjonalregnskap viser at BNP for Fastlands-Norge falt med 0,2 prosent korrigert for sesongmønster fra tredje kvartal 2008 til fjerde kvartal 2008, målt i markedsverdi.
• I følge ordrestatistikken for industrien falt verdien av nye ordre med 31,0 prosent fra fjerde kvartal 2007 til fjerde kvartal 2008. Verdien av ordrereservene falt med 5,7 prosent i samme periode. Både ordrereserver og ordretilgang falt sammenliknet med foregående kvartal. Ordretilgangen fra eksport- og hjemmemarkedene har falt omtrent like mye det siste året.
• Verdien av vareeksporten utenom olje og gass falt med 19,7 prosent i februar i år sammenliknet med februar i fjor. Verdien av metalleksporten falt med 37 prosent i samme periode. Verdien av vareimporten falt med 16,4 prosent.
• Tiltakspakken Regjeringen la fram i januar i år ble behandlet i Stortinget 13. februar. I forhold til det opprinnelige forslaget fra Regjeringen ble det gjort endringer på skattesiden som reduserer inntektene med 1,5 milliarder kroner. Utgiftene, i hovedsak knyttet til økte rammer for garantier til fiskerinæringen, ble økt med 133 millioner kroner. Samlet sett kan det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i det vedtatte budsjettet anslås til 120,5 milliarder kroner.

Avveiing

Lavkonjunkturen ute ser ut til å bli dypere og mer langvarig enn tidligere antatt. Samlet produksjon har falt markert i mange land. Prisveksten avtar raskt, og forventningene til prisveksten fremover har falt. Styringsrentene er satt ned i mange land for å dempe utslagene av krisen. Offentlige myndigheter verden over setter inn tiltak for å øke etterspørselen etter varer og tjenester, bedre bankenes soliditet og få kredittmarkedene til å fungere. Det vil likevel ta tid før veksten tar seg opp ute.

Også i norsk økonomi ser det nå ut til at aktiviteten vil falle kraftigere enn vi tidligere har anslått. Eksportnæringen rammes hardt av den kraftige lavkonjunkturen ute. Det vil få ringvirkninger for andre deler av norsk næringsliv. Husholdningene har justert ned sine forventninger til utviklingen fremover, men tendensen til stadig mer pessimistisk vurdering har bremset opp. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter ytterligere nedgang i produksjon og sysselsetting det nærmeste halve året. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men øker raskt. Nedgangen i rentene og sterk vekst i statlige utgifter vil dempe utslagene på produksjonen og sysselsettingen i Norge.

Prisveksten har vært høyere enn ventet, særlig for importerte konsumvarer. Trolig har det sterke fallet i verdien av kronen i fjor høst hatt raskere virkning på prisene enn vanlig. Den underliggende inflasjonen er nå rundt 3 prosent. Lavere prisstigning ute og lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten fremover. Det er utsikter til at prisveksten vil avta raskere enn tidligere antatt og en tid ligge under 2,5 prosent. Det er derfor riktig å sette renten lavt slik at inflasjonen ikke faller for langt under målet.

Analysen i Pengepolitisk rapport 1/09 tilsier at styringsrenten settes videre ned. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1– 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 17. juni 2009, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Risikoen for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi taler for at renten settes raskt ned. På den annen side har vi allerede redusert styringsrenten mye, og det vil ta tid før virkningene av rentenedgangen slår fullt gjennom i økonomien. En lav rente kan føre til at konjunkturene i Norge snur raskere enn vi legger til grunn. Disse forholdene taler for å endre renten gradvis eller vente med ytterligere rentereduksjoner.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. På den ene siden kan privat konsum ta seg raskere opp og nedbelåningen i husholdningssektoren bli mindre enn vi nå ser for oss. Et hurtigere konjunkturomslag eller en svakere krone kan gi høyere inflasjon enn anslått. Da kan styringsrenten bli høyere enn vi nå ser for oss. På den annen side kan inflasjonen bli lavere enn vi nå anslår hvis kronen styrker seg markert eller lavkonjunkturen ute blir dypere og mer langvarig. I så fall kan det bli nødvendig å forsterke virkemiddelbruken ytterligere.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at det nå er riktig å sette ned styringsrenten med 0,50 prosentenheter. 

Vedtak

Styringsrenten settes ned med 0,50 prosentenheter til 2,00 prosent med virkning fra 26. mars 2009.

Fotnoter

1) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 24. mars 2009 var 1 XDR = 9,6 NOK