Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 28. oktober legger hovedstyret vekt på følgende:

• I tredje kvartal økte aktiviteten i USA, Asia, euroområdet og Sverige, mens den fortsatt falt i Storbritannia. Samtidig er arbeidsledigheten høy, og det er fortsatt mye ledig produksjonskapasitet. OECD anslår et fall i BNP på 3,5 prosent i år og en vekst på 1,9 prosent neste år for sine medlemsland. Det er en oppjustering av vekstanslagene fra juni i år på 0,6 prosentenheter i 2009 og 1,2 prosentenheter i 2010.
• Det er lite eller ingen prisstigning hos våre handelspartnere. I euroområdet og Kina er prisene nå høyere enn for et år siden, mens prisnivået fortsatt faller i Japan. Ulike indikatorer på underliggende inflasjon ligger i mange land fortsatt i intervallet 1¼ - 2 prosent.
• Markedsrentene tyder på at markedsaktørene venter at sentralbankene i USA, euroområdet og Storbritannia holder sine styringsrenter uendret fram til sommeren.
  Forventede styringsrenter på 12 måneders sikt har falt i USA og euroområdet med om lag 25 basispunkter, mens de er uendret i Storbritannia. Australias sentralbank har økt styringsrenten i tre omganger, første gang 6. oktober, med til sammen 0,75 prosentenheter til 3,75 prosent.
• Langsiktige statsrenter har falt i mange land. I Storbritannia, Hellas og Irland har statsrentene økt noe, og prisen for å forsikre seg mot at land som Hellas og Irland misligholder sin statsgjeld har gått opp. 
• I Norge er tremåneders pengemarkedsrenter om lag uendret. Påslaget på tremåneders pengemarkedsrenter har falt med 0,1 prosentenhet og har så langt i fjerde kvartal vært noe lavere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport. Rentedifferansen overfor handelspartnerne er om lag uendret på 1,5 prosentenheter. 
• Ifølge Norsk familieøkonomi har 12 av 20 banker økt rentene på boliglån (1) . Vektet utlånsrente på boliglån har økt med 0,12 prosentenheter. Ifølge Statistisk sentralbyrå var bankenes gjennomsnittlige utlånsrente til husholdninger 0,18 prosentenheter lavere i tredje kvartal i enn i andre kvartal 2009. For bedriftene var gjennomsnittlig utlånsrente 0,26 prosentenheter lavere i tredje kvartal enn i andre kvartal 2009.
• Den importveide kronekursindeksen (I-44) har svekket seg med én prosent. Hittil i fjerde kvartal har kronekursen vært 0,4 prosent sterkere enn anslått i siste pengepolitiske rapport. 
• De ledende aksjeindeksene har steget. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 12 prosent. Uroen i forbindelse med gjeldsproblemene til selskapet Dubai World ga forbigående en nedgang i de internasjonale aksjemarkedene og langsiktige statsrenter. Prisen på forsikringer mot mislighold av gjeld (CDS) økte markert for Dubai og for finansielle selskaper i Europa og USA.
• Spotprisen på Brent Blend olje har falt noe. De siste fem handledagene har spotprisen i gjennomsnitt vært 72 dollar per fat. Terminprisene for levering i 2010 har de siste fem handledagene vært 77 dollar per fat. 
• The Economists prisindeks for råvarer har økt med 6 prosent, målt i XDR (2) . I samme periode har fraktratene for tørrlast økt med 23 prosent.
• Fra november i fjor til november i år steg konsumprisindeksen (KPI) 1,5 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 2,3 prosent. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var stigningen 2,4 prosent. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 2,5 og 2,7 prosent. Den underliggende prisveksten var om lag som anslått i siste pengepolitiske rapport.
• Ifølge Perducos forventningsundersøkelse for fjerde kvartal steg inflasjonsforventningene på ett års sikt noe. På lang sikt har inflasjonsforventningene falt. 
• Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var 2,9 prosent i november, uendret fra oktober, om lag som anslått i siste pengepolitiske rapport. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) falt både sysselsettingen og arbeidsstyrken med 2000 personer fra august til september, etter fall på henholdsvis 13 000 og 12 000 måneden før. Fallet i sysselsettingen fra juli til september var noe større enn ventet i siste pengepolitiske rapport.
• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 0,5 prosent fra andre til tredje kvartal i år, korrigert for sesongmønster. Det var som anslått i siste pengepolitiske rapport. Det var god vekst i privat konsum, tradisjonell eksport og etterspørsel fra offentlig forvaltning, men bruttoinvesteringene i privat sektor falt markert. 
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i november om moderat vekst i produksjonen. De venter om lag samme moderate vekst i produksjonen fremover. Sysselsettingen er stabil og forventes uendret fremover. Driftsmarginene faller noe, men mindre enn i de foregående rundene.
• Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg husholdningenes konsum korrigert for sesongmønster med 1,1 prosent fra andre til tredje kvartal i år. Det var særlig varekonsumet som steg. Indeksen for husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster økte med 2,7 prosent fra september til oktober. Dette er noe høyere enn anslått i siste pengepolitiske rapport. Antall nye førstegangsregistrerte biler til private steg med 45,5 prosent fra november i fjor til november i år. TNS Gallups trendindikator, som måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi, gikk opp fra 11,6 poeng til 16,4 poeng fra tredje til fjerde kvartal.
• Ifølge foreløpige tall fra husholdningenes inntektsregnskap steg husholdningenes sparerate korrigert for sesongmønster og utenom aksjeutbytte fra 5,7 prosent i andre kvartal til 6,5 prosent i tredje kvartal. Spareraten utenom aksjeutbytte har de siste ti årene i gjennomsnitt vært 0,6 prosent.
• Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 5,1 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. Det tilsvarende tallet for september var 5,5 prosent. Gjeldsveksten til ikke-finansielle foretak avtar fortsatt, mens gjeldsveksten til husholdningene tiltok i oktober. Pengemengden (M2) til ikke-finansielle foretak steg med 2,5 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.
• Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,2 prosent i november. Boligprisene har økt med 15,1 prosent siden bunnen i november i fjor. Siden toppen i juni 2007 har boligprisene økt med 3,7 prosent. 
• Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 9,6 prosent færre boliger i oktober i år enn i oktober i fjor. Målt i bruksareal var igangsettingen om lag uendret. Igangsettingen av andre bygg falt med 29,6 prosent. Korrigert for sesongmønster ble det igangsatt bygging av 1622 boliger i oktober, ned fra 1629 i september, men opp fra 1586 i august. Igangsetting av andre bygg har steget tre måneder på rad. Ifølge ordrestatistikken for bygg og anlegg steg verdien av nye ordre korrigert for sesongmønster med 9 prosent fra andre kvartal til tredje kvartal.
• Industriproduksjonen falt korrigert for sesongmønster med 1,5 prosent fra september til oktober, etter å ha økt med 2,1 prosent måneden før. I tredje kvartal var industriproduksjonen korrigert for sesongmønster 1,5 prosent høyere enn i andre kvartal. Den sammensatte konjunkturindikatoren for industrien steg fra -7 til -5 i Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. Bedriftslederne venter at produksjonen og sysselsettingen vil falle i fjerde kvartal, og at ordretilgangen vil flate ut.
• Ifølge ordrestatistikken for industrien steg verdien av nye ordre med 3 prosent fra andre kvartal til tredje kvartal i år. Ordretilgangen fra eksportmarkedet økte, mens ordretilgangen fra hjemmemarkedet falt. Verdien av ordrebeholdningene falt med 7,0 prosent i samme periode. 
• Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning er antatte investeringer i industrien i år 30 prosent lavere enn anslag for 2008 gitt på samme tid i fjor. De antatte industriinvesteringene for 2010 er 22 prosent lavere enn i tilsvarende telling for 2009. For de fleste industrisektorene er investeringsanslagene betydelig lavere enn i den tilsvarende tellingen for i år.
• De antatte investeringene innen petroleumsvirksomheten i 2009 er ifølge investeringstellingen for olje- og gassvirksomheten per fjerde kvartal på 141,2 milliarder kroner. Det gir en verdivekst på 11 prosent sammenliknet med anslaget for 2008 gitt på samme tidspunkt i fjor. Investeringene for 2010 blir anslått til 138,5 milliarder kroner. Det er 5 prosent lavere enn anslagene for 2009 gitt på samme tidspunkt i fjor.

Avveiing

Det er igjen vekst i verdensøkonomien, og aktiviteten øker nå også i USA og i de fleste landene i Europa. Prisen på olje og andre råvarer holder seg oppe, og finansmarkedene fungerer bedre. Selv om veksten har tatt seg opp, er det likevel ikke utsikter til en kraftig oppgang. Det er fortsatt usikkerhet om den økonomiske utviklingen, spesielt i land med høy statsgjeld. Fremover venter vi bare moderat vekst i USA og Europa. I flere land er forventede styringsrenter fortsatt lave, og de har falt noe siden forrige rentemøte.

Pengepolitikken er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal ligge nær 2,5 prosent. Konsumprisveksten har vært som ventet. Den underliggende prisveksten ligger nær 2,5 prosent, men vil trolig falle fram mot sommeren blant annet som følge av styrkingen av kronen tidligere i år. Kronekursen har nå stabilisert seg, om lag som anslått i siste pengepolitiske rapport. Vi venter at lav produktivitet, økte kostnader for næringslivet, vekst i husholdningenes etterspørsel og høyere kapasitetsutnytting vil føre til at konsumprisveksten etter hvert tiltar igjen.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp om lag som anslått. Kapasitetsutnyttingen er lavere enn normalt, men lavkonjunkturen ser ut til å bli nokså mild. Veksten i privat konsum er sterk, og boligprisene øker mye. Eksportveksten tar seg noe raskere opp enn ventet. Arbeidsledigheten holder seg på et forholdsvis lavt nivå.  På den annen side tyder de siste investeringstellingene på at bedrifts- og petroleumsinvesteringene kan bli noe lavere enn anslått. Bedriftene i regionalt nettverk venter moderat vekst i produksjonen fremover.

Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1¼ - 2¼ prosent fram til neste rapport legges fram 24. mars 2010 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Analysene i Pengepolitisk rapport 3/09 tilsier at styringsrenten deretter skal økes gradvis. Høyere kapasitetsutnytting eller en svakere krone kan på den ene siden gi høyere inflasjon enn anslått. På den andre siden kan inflasjonen bli lavere enn ventet hvis kronen holder seg sterk eller produktiviteten tar seg raskt opp. Skulle kronen bli vesentlig sterkere enn anslått, kan oppgangen i renten bli mindre eller komme senere enn vi nå ser for oss.  

Den økonomiske utviklingen har vært om lag som ventet. Hovedstyret vurderte som et alternativ å holde renten uendret, men renten er lav og økningen i styringsrenten i oktober har gitt begrenset utslag i bankenes utlånsrenter. Samtidig har oppgangen hjemme og ute som ventet fått bedre feste, og utsiktene for neste år synes mindre usikre. Etter en samlet vurdering har hovedstyret valgt å øke renten ved dette møtet.

Beslutning

Styringsrenten settes opp med 0,25 prosentenheter til 1,75 prosent med virkning fra 17. desember 2009.

Fotnoter

1) Nye boliglån på 1 million kroner med flytende rente, innenfor 60 % av kjøpesum

2) Spesielle trekkrettigheter IMF. Per 14. desember var 1 XDR = 9,17 NOK