Konsumprisveksten er fortsatt moderat selv om høykonjunkturen i norsk økonomi har vart lenge. Den underliggende prisveksten har vært nokså stabil og ligget mellom 1 og 1½ prosent i lengre tid. Det er likevel flere tegn til at inflasjonen vil ta seg opp. Lønnsveksten tiltar, og det er utsikter til at høykonjunkturen kan vare ved noe lenger enn tidligere antatt. Sysselsettingen stiger om lag som anslått, og arbeidsledigheten er lavere enn ved forrige høykonjunktur. Det er knapphet på arbeidskraft og enkelte viktige innsatsfaktorer i mange næringer. Midlertidig lav vekst i KPI i år avløses av midlertidig høy vekst neste år. Ser vi bort fra energipriser, anslås prisveksten å tilta mer gradvis, men anslagene er usikre.

Forløpet for renten som skisseres i Pengepolitisk rapport 2/07, uttrykker hovedstyrets avveiing mellom hensynet til å bringe inflasjonen opp mot målet og hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. I lys av denne avveiingen vil økningen i renten skje gradvis, slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Når vi har et inflasjonsmål, følger det at vi vil være vare for virkningene på kronekursen av økte renter når prisstigningen er lav.

Renten ble sist økt i mai. Strategien i Pengepolitisk rapport 2/07 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 4½ - 5½ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 31. oktober, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Hovedstyret har kommet til at det er riktig å øke renten med 0,25 prosentenheter til 4,50 prosent ved dette møtet.

Utsiktene fremover og risikofaktorer
Konsumprisveksten målt ved KPI anslås å ta seg markert opp neste år fra et svært lavt nivå i år. Elektrisitetsprisene har avtatt fra høye nivåer i 2006 og bidratt til et markert fall i KPI-veksten. Utsikter til høye strømpriser tidlig neste år bidrar til at veksten i KPI kan komme over 3 prosent i 2008. Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) vil trolig tilta gradvis, og komme opp i rundt 2 prosent i andre halvår neste år.

Kapasitetsutnyttingen er i utgangspunktet så høy at veksten i konsumprisene etter hvert kommer opp mot 2,5 prosent. Økningen i renten vil imidlertid bidra til at kapasitetsutnyttingen etter hvert kan avta, slik at inflasjonen ikke blir for høy.

Den økonomiske veksten holder seg godt oppe internasjonalt. Inflasjonen har tiltatt noe i enkelte land. Renteforventningene ute har steget markert den siste tiden. Den generelle prisstigningen i verdensøkonomien har vært lav, men høye råvarepriser og mindre ledige ressurser gir risiko for tiltakende prisstigning.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Den høye kapasitetsutnyttingen og økt kostnadsvekst kan på den ene siden medføre at inflasjonen tiltar raskere enn ventet. Vedvarende høy produktivitetsvekst, sterkere vridning av import mot lavkostland og en sterkere krone kan på den andre siden gi lavere prisvekst enn ventet.

Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte 30. mai legger hovedstyret vekt på følgende:

• Renteforventningene ute har steget markert den siste tiden. Den økonomiske veksten holder seg godt oppe internasjonalt. Sentralbankene i euroområdet, Danmark, New Zealand, Sverige og Sveits har økt sine styringsrenter. I europeiske land kan oppgangen i styringsrenten komme til å fortsette noe lenger enn tidligere antatt. Det forventes ikke lenger nedgang i styringsrentene i USA. Også de forventede norske rentene har steget.
• Aksjekursene internasjonalt og i Norge er om lag på samme nivå som ved forrige rentemøte. Langsiktige renter har økt betydelig. Oppgangen kan ses i sammenheng med at langsiktige renter en god stund har vært på unormalt lave nivåer.
• Oljeprisen har steget noe. Terminprisen med forfall ved utgangen av 2008 er også noe høyere enn ved forrige rentemøte. 
• Den importveide kursen på norske kroner har styrket seg med om lag 1¼  prosent.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var i mai 0,3 prosent, uendret fra april. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer var konsumprisveksten (KPI-JAE) 1,4 prosent i mai. Tolvmånedersveksten i et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i KPI og målt som vektet median var begge 1,2 prosent i mai.
• I mai var den registrerte ledigheten justert for sesongvariasjon 1,9 prosent av arbeidsstyrken, ned 0,1 prosentenhet fra måneden før. Slik den blir målt i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU), var den sesongjusterte arbeidsledigheten 2,7 prosent av arbeidsstyrken i mars (tremåneders-perioden februar – april). I løpet av den samme perioden var sysselsettingen uendret, men arbeidsstyrken økte med 1000 personer.
• Industriproduksjonsindeksen økte med 6,1 prosent fra april i fjor til april i år.
• Statistisk sentralbyrås telling av planlagte investeringer i industri og kraftnæringen indikerer fortsatt god stigning i investeringene i år. I investeringstellingen for olje- og gassutvinning inkludert rørtransport er anslaget for de samlede investeringene i 2007 oppjustert fra tellingen i1. kvartal. Foretakenes gjeldsopptak fortsetter å vokse markert, og likviditeten i foretakene er betydelig.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk viser at bedriftene forventer god vekst i produksjonen også fremover, men tror veksten vil bli litt lavere enn den har vært til nå. Mange virksomheter rapporterer at knapphet på arbeidskraft og enkelte viktige innsatsfaktorer begrenser veksten i produksjonen. Investeringene vil øke, men i lavere takt enn tidligere. Utsalgsprisene vokser markert på produkter til næringslivet, men veksten er mer moderat for leveranser til konsumentene.
• Husholdningenes varekonsum falt sesongjustert med 1,1 prosent fra mars til april, etter en oppgang på 0,8 prosent måneden før.
• Eiendomsmeglerbransjens statistikk viser at boligprisene i mai var 14,4 prosent høyere enn i mai 2006, ned fra 16,3 prosent i april. Boligprisstatistikken fra OBOS viste en nedgang i tolvmånedersveksten fra april til mai. Gjeldsopptaket i husholdningene er fortsatt høyt.
• Ifølge byggearealstatistikken ble det fra januar til april i år igangsatt 4,3 prosent flere boliger enn i samme periode i fjor. I løpet av årets fire første måneder ble det igangsatt 15,2 prosent flere kvadratmeter næringsbygg enn i samme periode i fjor. 

Figurer og bakgrunnsmateriale