Prisveksten på mange varer og tjenester har tiltatt de siste månedene. Det har lenge vært anslått at den underliggende prisveksten ville ligge mellom 1½ og 2 prosent i andre halvår i år. Ulike mål på underliggende inflasjon har til nå steget om lag som anslått. Det har særlig vært tiltakende prisstigning på norskproduserte varer og tjenester. Veksten i økonomien har vært sterkere enn ventet. Kostnadsveksten stiger, og det er utsikter til at prisveksten tar seg videre opp. Disse forholdene taler for å øke renten.

På den andre siden har det siden begynnelsen av august vært uro i finansmarkedene, og utsiktene for verdensøkonomien er usikre. Kronen er sterk. Når vi har et inflasjonsmål, følger det at vi vil være vare for virkningene på kronekursen av økte renter når prisstigningen er lav. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å holde renten uendret ved dette møtet.

Strategien i Pengepolitisk rapport 2/07 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 4½ - 5½ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 31. oktober, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Økningen skjer gradvis slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Hvis uroen i de internasjonale finansmarkedene varer ved og hvis kronen holder seg sterk, og det får betydelige virkninger på utsiktene for inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen, kan Norges Banks styringsrente bli satt opp mindre enn vi så for oss i juni.

Utsiktene fremover og risikofaktorer
I Pengepolitisk rapport 2/07 ble det anslått at konsumprisveksten målt ved KPI vil ta seg markert opp neste år fra et svært lavt nivå i år. Konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) ble anslått å tilta mer gradvis. Kapasitetsutnyttingen er i utgangspunktet så høy at veksten i konsumprisene anslås etter hvert å komme opp mot 2,5 prosent. Økningen i renten vil imidlertid bidra til at kapasitetsutnyttingen etter hvert kan avta, slik at inflasjonen ikke blir for høy.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. I Pengepolitisk rapport 2/07 ble det pekt på at den høye kapasitetsutnyttingen og økt kostnadsvekst på den ene siden kunne medføre at inflasjonen tiltar raskere enn ventet. Vedvarende høy produktivitetsvekst, sterkere vridning av import mot lavkostland og en sterkere krone kunne på den andre siden gi lavere prisvekst enn ventet.

Kostnadsveksten tiltar nå som følge av høyere lønnsstigning. Trolig avtar også veksten i produktiviteten i næringslivet. Prisveksten på importerte varer, som svinger en del fra måned til måned, har vært noe lavere enn ventet, og kronen er nå sterk.

Veksten i husholdningenes konsum, investeringene, sysselsettingen og tilgangen på arbeidskraft har vært sterkere enn anslått. Samtidig ser vi som ventet tegn til avdempet vekst i boligmarkedet og i deler av bygg- og anleggssektoren. Vårt regionale nettverk bekrefter bildet av fortsatt god vekst i norsk økonomi, men det er tegn til at veksttakten kan bli noe avdempet fremover som følge av mangel på kapasitet.

Uroen i finansmarkedene kan peke i retning av en svakere utvikling både i USA og i Europa. Finanssektoren i flere land er berørt.

Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte 15. august legger hovedstyret vekt på følgende:

• Tap knyttet til mislighold av amerikanske boliglån med lav kredittverdighet har ført til at risikopremiene i kreditt- og obligasjonsmarkedene har steget. Det er frykt for tap i banker og finansieringsselskaper både i USA og i Europa. Bankene er blitt mer tilbakeholdne med å gi lån til hverandre. Ekstraordinære tilførsler av likviditet fra sentralbankene har bidratt til å holde de helt kortsiktige rentene i pengemarkedet på normale nivåer, men bare for løpetider kortere enn en uke. Risikoen i utlån mellom banker vurderes nå som høyere, og pengemarkedsrentene med lengre løpetider har gått opp i USA, euroområdet, Storbritannia og Sverige. Også de norske pengemarkedsrentene med litt lengre løpetider har steget.
• De globale vekstutsiktene er svekket i lys av uroen i finansmarkedene. Det amerikanske arbeidsmarkedet har utviklet seg svakt. Det er utsikter til lavere vekst i USA og i Europa. Utviklingen i de fremvoksende økonomiene er sterk, særlig i Kina.
• Sentralbankene i Sverige og Sveits har økt sine styringsrenter med 0,25 prosentenheter, og den kinesiske sentralbanken har økt styringsrenten med 0,27 prosentenheter. Den amerikanske sentralbanken har redusert styringsrenten med 0,50 prosentenheter. Renteforventningene har avtatt både ute og hjemme.
• Aksjekursene har svingt en del, men er gjennomgående noe høyere enn i midten av august.
• Oljeprisen målt i dollar har steget. Spotprisen på Brent Blend olje er nå om lag 78 dollar per fat. Norsk petroleumsproduksjon falt med om lag 5 prosent i perioden januar til juli i år sammenliknet med samme periode i fjor.
• Den importveide kursen på norske kroner har styrket seg med om lag 2,8 prosent siden forrige rentemøte, og om lag 3,4 prosent siden fremleggelsen av Pengepolitisk rapport 2/07.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var i august 0,4 prosent, det samme som i juni og juli. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer steg konsumprisene (KPI-JAE) 1,8 prosent siste tolv måneder, opp fra 1,4 prosent i juli. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i KPI var 1,5 prosent i august, mens en vektet median viste en vekst på 1,6 prosent.
• Foreløpige tall for kvartalsvis nasjonalregnskap indikerer at BNP for Fastlands-Norge sesongjustert steg med 1,3 prosent fra første til andre kvartal. Holdes kraftforsyning utenfor, var veksten 1,0 prosent. Veksten i første kvartal ble revidert opp med 0,2 prosentenheter til 1,6 prosent og til 1,5 prosent uten kraftforsyning.
• Foreløpige tall for Statistisk sentralbyrås lønnsindeks for andre kvartal i år viste en gjennomsnittlig vekst i månedslønn på 5,8 prosent fra andre kvartal i fjor.
• I august var den registrerte ledigheten justert for sesongvariasjon 1,8 prosent av arbeidsstyrken, 0,1 prosentenhet lavere enn i juli. Slik den blir målt i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU), var den sesongjusterte arbeidsledigheten 2,5 prosent av arbeidsstyrken i juni (tremånedersperioden mai – juli). Sysselsettingen steg med 5 000 personer fra mai til juni, og arbeidsstyrken økte med 4 000 personer i samme periode.
• Industriproduksjonen økte sesongjustert med 0,9 prosent i tidsrommet mai til juli sammenliknet med de tre foregående månedene. I investeringstellingen for tredje kvartal i år ble investeringene i industrien i år anslått til 27,7 mrd kroner målt i løpende priser. Sammenliknet med tilsvarende anslag for 2006 antyder tellingen en vekst på 30 prosent for inneværende år. Verdien av ordretilgangen i industrien var 18 prosent høyere i andre kvartal i år enn på samme tid i fjor. Tilsvarende sammenlikning for ordrereservene gir en økning på 44 prosent.
• I investeringstellingen for olje- og gassutvinning inkludert rørtransport blir de samlede investeringene i 2007 anslått til 117,5 milliarder kroner målt i løpende priser. Det gir en verdivekst på 23 prosent fra 2006. Investeringene for 2008 blir nå anslått til 119,2 milliarder kroner, som er det høyeste anslaget som er gitt siden tellingen startet i 1985.
• Ifølge ordrestatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet økte verdien av nye ordrer med 20 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år. Verdien av den samlede ordrereserven økte med 21,0 prosent i samme periode.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk viser at det fortsatt er god vekst i alle næringer, men veksten synes å være noe lavere enn i vår. Markedsutsiktene for de kommende seks måneder indikerer fortsatt god vekst. I flere næringer rapporteres det om at mangel på ledig kapasitet har begrenset veksten og vil begrense mulighetene for vekst fremover. Anslaget for årslønnsveksten inneværende år er oppjustert for samtlige næringer. Det har vært god vekst i prisene de siste tolv måneder, særlig for bygg og anlegg og tjenesteyting rettet mot næringslivet, og prisveksten er den sterkeste som er registrert i nettverket. Færre virksomheter tror nå at prisveksten vil øke fremover. Lønnsomheten vokser i alle næringer, men det rapporteres om lavere vekst enn tidligere i år.
• Foretakenes innenlandske bruttogjeld var i juli 20,5 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Pengemengden i foretakene steg med 26,1 prosent i samme periode. Leieprisene for Oslos mest attraktive næringslokaler steg med nesten 30 prosent i første halvår. Det ble igangsatt 18,4 prosent flere kvadratmeter næringsbygg i årets syv første måneder enn i samme periode i fjor.
• Tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 12,3 prosent ved utgangen av juli, opp fra 12,0 prosent ved utgangen av juni. TNS Gallups trendindikator, som måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi, falt trendjustert fra andre til tredje kvartal. Det er andre kvartal på rad at indikatoren faller, og nivået er nå om lag på linje med nivået i tredje kvartal i fjor. Husholdningenes varekonsum var 7,8 prosent høyere i juli i år enn i juli i fjor.  
• Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk viser at den sesongjusterte månedsveksten i boligprisene falt for andre måned på rad i august. Tolvmånedersveksten var 9,2 prosent i august, ned fra 11,7 prosent i juli. I årets syv første måneder ble det igangsatt 3,2 prosent flere boliger enn i samme periode i fjor. Målt i bruksareal var oppgangen i den samme perioden på 6,6 prosent.

 Figurer og bakgrunnsmateriale