Ny informasjon siden Inflasjonsrapport 3/06 ble lagt fram i november peker i retning av at veksten i økonomien kan være noe høyere enn anslått. Stadig flere virksomheter opplever mangel på arbeidskraft. Det kan se ut til at lønnsveksten nå tar seg opp noe raskere enn ventet. Veksten i boligpriser og gjeld holder seg høy. Også den underliggende prisveksten har vært noe høyere enn anslått i inflasjonsrapporten og vurderes å være i et intervall fra knapt 1¼ prosent til opp mot 1¾ prosent. Risikoen for en snarlig markert avdemping i verdensøkonomien vurderes å være noe mindre enn tidligere.
 
Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Selv om renten er økt vesentlig siden sommeren 2005 er den fortsatt lavere enn hva vi anser som et nøytralt nivå. Renten kan gradvis settes opp mot et mer normalt nivå, men neppe ved hvert rentemøte. Renten vil dermed fortsatt økes i små og ikke hyppige skritt.

Den pengepolitiske strategien er at foliorenten bør ligge i intervallet 3¼ - 4¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 15. mars, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Renten ble økt i november og desember. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å holde renten uendret. Ny informasjon taler likevel samlet for at renten økes ved dette møtet.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 3/06 tilsier at renten gradvis kan settes opp mot et mer normalt nivå, men neppe ved hvert rentemøte. Det ble anslått at inflasjonen ville holde seg lav ut 2006 og inn i 2007, men at den særlig fra andre halvår 2007 og inn i 2008 ville tilta som følge av høy kapasitetsutnytting, tiltakende lønnsvekst og noe avdempet produktivitetsvekst.

I rapporten ble det pekt på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret, sterk kronekurs og høy konkurranse innenlands kan bidra til at prisveksten blir lavere enn ventet. Det ble også pekt på at en lang periode med lav realrente kan medføre at veksten i produksjon og sysselsetting tiltar og at pris- og kostnadsveksten blir høyere enn anslått.

De sterke tallene for vekst og sysselsetting kan føre til at pris- og lønnsveksten om noe kan ta seg raskere opp enn ventet. Ny informasjon siden fremleggelsen av inflasjonsrapporten kan tyde på at risikoen for at inflasjonen fremover blir vesentlig lavere enn antatt, er noe redusert.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 13. desember legger Hovedstyret vekt på følgende:

• Utviklingen i verdensøkonomien har vært noe sterkere enn antatt i Inflasjonsrapport 3/06. I USA, Euroområdet, Storbritannia og Sverige har veksten avtatt mindre enn ventet. I mange asiatiske land synes aktiviteten fortsatt å være svært høy. Enkelte indikatorer tyder på svakere vekst i Japan.
• Det har vært en betydelig nedgang i spotprisen på Brent Blend olje, fra 62 dollar til 55 dollar per fat. Prisen på olje for levering ved utgangen av 2008 er på 59 dollar per fat, en nedgang på 9 dollar. Prisene på metallråvarer har også falt.
• Nedgangen i energiprisene i høst førte til avtakende konsumprisvekst i mange land. Kjerneinflasjonen er lav. I Storbritannia har inflasjonen økt noe.
• Det har vært en oppgang i aksjemarkedene internasjonalt. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 9 prosent.
• Både kortsiktige og langsiktige renter har steget hos våre handelspartnere. De forventede rentene i Norge har steget litt mer enn ute, og særlig på om lag ett års sikt. Sentralbankene i Sveits, Sverige, Island og Storbritannia har hevet sine styringsrenter med 0,25 prosentenheter. Fram til høsten 2007 ventes styringsrenter i flere land å øke videre. Amerikanske renter antas å ha nådd toppen, og markedsaktørene venter en rentereduksjon i løpet av 2007.
• Den importveide kursen på norske kroner har svekket seg med nær 3 prosent, og er nå om lag som anslått i inflasjonsrapporten.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene var i desember 2,2 prosent, en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra måneden før. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer var konsumprisveksten (KPI-JAE) 1,0 prosent i desember, og 1,2 prosent dersom man også justerer for den beregnede effekten av lavere maksimalpris i barnehager. Målt på denne måten har prisveksten økt med 0,2 prosentpoeng fra november. Prisoppgangen målt ved et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i konsumprisindeksen var 1,6 prosent i desember. Målt ved den vektede medianen var prisveksten 1,9 prosent.
• Statistisk sentralbyrås (SSB) utenrikshandelsstatistikk for 4. kvartal 2006 viser at importprisene har tatt seg opp, særlig for råvarer, men også for innsats- og konsumvarer. Veksten i eksportprisene, utenom olje og gass, er fortsatt svært høy. Eksportvolumet for tradisjonelle varer økte sesongjustert med 2,7 prosent fra kvartalet før, mens importvolumet økte med 6,1 prosent.
• I industrien er produksjonsveksten sterk, særlig for innsats- og investeringsvarer. Foretakenes gjeldsopptak tiltar, og de bygger raskt opp sine likvide midler.
• Den registrerte arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster var uendret på 2,2 prosent av arbeidsstyrken i desember. Den sesongjusterte arbeidsledigheten slik den blir målt i SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) har gått ytterligere ned. I perioden fra september til november 2006 var 3,1 prosent av arbeidsstyrken ledige. Sysselsettingen har steget markert. Fra juli til oktober økte antall sysselsatte personer med 24 000.
• Veksten i husholdningenes varekonsum var sterk også i november, med en tolvmånedersvekst på 5,8 prosent. I boligmarkedet er aktiviteten fremdeles høy. I perioden fra januar til november 2006 ble det ifølge SSBs byggearealstatistikk igangsatt 2,3 prosent flere boliger enn i samme periode året før. Byggekostnadene for boliger har steget med 5,5 prosent fra desember 2005 til desember 2006. Eiendomsmeglerbransjens statistikk viser at boligprisene i desember 2006 var 18,6 prosent høyere enn i desember 2005. Veksten i husholdningenes gjeldsopptak er fortsatt høy.

Figurer 24. januar 2007 (150kb)