Konsumprisveksten er fortsatt moderat, men det er utsikter til at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp. Renten settes opp for at inflasjonen ikke skal bli for høy. Økningen skjer gradvis slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen.

Den siste tiden har uro i kreditt- og aksjemarkedene skapt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men samlet sett gir ikke ny informasjon siden forrige rentemøte grunnlag for nå å avvike fra strategien som ble lagt fram i juni. Strategien i Pengepolitisk rapport 2/07 er at styringsrenten bør ligge i intervallet 4½ - 5½ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 31. oktober, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Når vi har et inflasjonsmål, følger det at vi vil være vare for virkningene på kronekursen av økte renter når prisstigningen er lav.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

I Pengepolitisk rapport 2/07 ble det anslått at konsumprisveksten målt ved KPI vil ta seg markert opp neste år fra et svært lavt nivå i år. Den underliggende prisveksten ligger mellom 1 og 1½ prosent slik den har gjort i lengre tid. Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) vil trolig tilta gradvis og komme opp i rundt 2 prosent i andre halvår neste år. Kapasitetsutnyttingen er i utgangspunktet så høy at veksten i konsumprisene anslås etter hvert å komme opp mot 2,5 prosent. Økningen i renten vil imidlertid bidra til at kapasitetsutnyttingen etter hvert kan avta, slik at inflasjonen ikke blir for høy.

I rapporten ble det pekt på at ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Den høye kapasitetsutnyttingen og økt kostnadsvekst kan på den ene siden medføre at inflasjonen tiltar raskere enn ventet. Vedvarende høy produktivitetsvekst, sterkere vridning av import mot lavkostland og en sterkere krone kan på den andre siden gi lavere prisvekst enn ventet.

Siden rapporten ble lagt fram har konsumprisveksten vært noe lavere enn anslått. Det skyldes i hovedsak at priser som svinger mye fra måned til måned har vært lavere enn ventet. Veksten i varekonsumet, sysselsettingen og tilgangen på arbeidskraft har vært sterkere enn anslått. Det har vært store svingninger i de finansielle markedene. Svak utvikling i det amerikanske boligmarkedet skaper fortsatt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Samtidig er det sterk vekst i Kina og India og oppgang i Europa, og veksten i resten av verden kan være mindre avhengig av etterspørselen etter varer og tjenester i USA enn tidligere. Det er likevel risiko for at usikkerhet og svingninger i finansmarkedene får ringvirkninger for veksten i verdensøkonomien.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 27. juni legger hovedstyret vekt på følgende:

• Den globale veksten er fortsatt høy. Den økonomiske veksten i Kina og India synes å være sterkere enn ventet. Oppgangen i Europa fortsetter selv om veksten i euroområdet i andre kvartal var noe svakere enn ventet. I USA har bildet vært blandet, og det amerikanske boligmarkedet har utviklet seg svakt. 
• Utviklingen i det amerikanske boligmarkedet har ført til økt usikkerhet i kreditt- og aksjemarkedene. Tap knyttet til mislighold av lån med lav kredittverdighet har ført til at risikopremiene i kreditt- og obligasjonsmarkedene har steget. Aksjekursene har falt. Flere sentralbanker har tilført ekstra likviditet til banksystemet. Norges Bank tilførte likviditet til det norske banksystemet gjennom ordinære markedsoperasjoner 9. august.
• Sentralbankene i Storbritannia, Canada, New Zealand og Australia har økt sine styringsrenter. I finansmarkedene har de kortsiktige renteforventningene falt, særlig i USA. Langsiktige renter har også gått ned. I Norge har renteforventningene falt noe mindre.
• Spotprisen på Brent Blend olje er nå om lag 70 dollar per fat. Terminprisen med forfall ved utgangen av 2009 er om lag 69 dollar per fat. Et veid gjennomsnitt av Statoil og Hydros salgspris for gass falt i andre kvartal. I forhold til fjerde kvartal i fjor har gassprisen gått ned med over 20 prosent målt i norske kroner. Norsk petroleumsproduksjon falt med i overkant av 4 prosent i perioden januar til mai i år sammenlignet med samme periode i fjor i følge Oljedirektoratet. Foreløpige tall for juni viser ytterligere nedgang i oljeproduksjonen, som skyldes planlagt vedlikehold på flere felt. 
• Den importveide kursen på norske kroner har styrket seg med om lag 0,6 prosent.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var i juli 0,4 prosent, uendret fra juni. Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer steg konsumprisene (KPI-JAE) 1,4 prosent siste tolv måneder. Prisveksten målt ved et trimmet gjennomsnitt av veksten i delindeksene i KPI var 1,1 prosent, mens en vektet median viste en vekst på 1,5 prosent.
• Prisene på tradisjonelle eksportvarer steg med 6,0 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år ifølge utenrikshandelsstatistikken. Importprisene for varer utenom energi steg med 9,0 prosent i samme periode.
• I juli var den registrerte ledigheten justert for sesongvariasjon 1,9 prosent av arbeidsstyrken, uendret fra måneden før. Slik den blir målt i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU), var den sesongjusterte arbeidsledigheten 2,5 prosent av arbeidsstyrken i mai (tremåneders-perioden april – juni). Sysselsettingen steg med 19 000 personer fra forrige tremånedersperiode (januar – mars) mens arbeidsstyrken økte med 15 000 personer i samme periode.
• Industriproduksjonen økte sesongjustert med 0,8 prosent fra første til andre kvartal i år. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for andre kvartal 2007 bekrefter fortsatt økning i produksjonsvolum, ordrebeholdning og sysselsetting i industrien.
• Tolvmånedersveksten i ikke-finansielle foretaks innenlandske bruttogjeld var 20,9 prosent ved utgangen av juni, uendret fra mai. Tilsvarende tall for pengemengden var 26,1 prosent i juni, ned fra 29,6 prosent ved utgangen av mai.
• Husholdningenes nettofinansinvesteringer var på -83,6 milliarder kroner summert over de siste fire kvartalene til første kvartal i år. Husholdningenes nettofordringer økte likevel med 8,6 milliarder kroner i den samme perioden som følge av kursgevinster. Tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 12,1 prosent ved utgangen av juni, uendret fra mai. Statistisk sentralbyrås aksjestatistikk viser at husholdningenes aksjeutbytte i 2006 ble betydelig lavere enn foreløpige tall i institusjonelt sektorregnskap viste. Husholdningenes sparerate for 2006 kan etter dette bli registrert som negativ for første gang siden 1988.
• Husholdningenes varekonsum økte sesongjustert med 2,3 prosent i juni, etter en økning på 1,0 prosent måneden før (revidert opp fra 0,4 prosent). Fritidsartikler, blant annet båter, og klær og sko var blant varene som hadde størst økning. Omsetningsvolumet i detaljhandelen utenom kjøretøyer og bensin økte i den samme perioden med 4,7 prosent korrigert for sesongmønster etter en nedgang på 0,4 prosent fra april til mai. 
• Eiendomsmeglerbransjens statistikk viser at boligprisene falt litt fra juni til juli og var 11,3 prosent høyere enn i juli 2006. Ifølge byggearealstatistikken ble det i mai igangsatt 18,5 prosent flere boliger enn i mai i fjor. Målt i bruksareal var det en økning på 17,3 prosent. Tolvmånedersveksten i byggekostnadsindeksen for boliger i alt var 7,8 prosent i juli, ned fra 7,9 prosent i juni.
  

Figurer og bakgrunnsmateriale