Den underliggende prisveksten har vært lavere enn ventet de siste månedene. Likevel er det flere faktorer som taler for at inflasjonen etter hvert vil stige. Kapasitetsutnyttingen er høy, og det er nå lite ledige ressurser i norsk økonomi. Sysselsettingen stiger raskt, og arbeidsledigheten har falt markert. Det er tegn til at lønnsveksten tar seg opp, og det er forventninger om tiltakende prisstigning. Samtidig har kronekursen svekket seg fra sterke verdier.

Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Renten har i flere år ligget vesentlig lavere enn hva vi anser som et nøytralt nivå. Med høy vekst i produksjon og sysselsetting, tiltakende lønnsvekst og en svakere krone har vi god grunn til å tro at konsumprisveksten etter hvert vil ta seg opp. Renten kan gradvis settes opp mot et mer normalt nivå noe raskere enn det vi hittil har sett for oss, men neppe ved hvert rentemøte. Slik vi nå ser det, vil renten dermed fortsatt økes i små og ikke hyppige skritt. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 3/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 3¼ - 4¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 15. mars, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Etter flere år med høy vekst er det nå tegn til en avmatting i USA. Det kan få ringvirkninger i andre land. Det ser likevel ut til at veksten i verdensøkonomien vil holde seg oppe. Kina, India og andre asiatiske økonomier er i ferd med å få større tyngde. I euroområdet, og delvis i Japan, er oppgangen blitt bredere basert, og avhengigheten av amerikansk økonomi er blitt noe mindre

BNP-veksten i Fastlands-Norge vil trolig være høy også neste år. Kapasitetsutnyttingen vil fortsette å øke, og arbeidsmarkedet strammes ytterligere til. Vi venter at høy kapasitetsutnytting, tiltakende lønnsvekst og noe avdempet produktivitetsvekst vil føre til at inflasjonen tiltar, særlig fra andre halvår 2007 og inn i 2008. Sammenliknet med forrige inflasjonsrapport anslår vi nå at økningen i inflasjonen kan komme noe senere. Fortsatt moderat vekst i lønnskostnadene inneværende år, sterk konkurranse i produktmarkedene, høy produktivitetsvekst og en økning i importandelen fra lavprisland vil trolig bidra til at konsumprisveksten vil holde seg lav ut året og inn i neste år.

Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Sterkere handelsvridninger, økt konkurranse, svakere vekst ute eller en sterkere krone kan på den ene siden gi lav prisvekst. Den lave realrenten vi har hatt, eller en ytterligere svekkelse av kronekursen, kan på den andre siden medføre at veksten i produksjon og inflasjon tiltar og blir høyere enn anslått.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 27. september legger Hovedstyret vekt på følgende:

• Veksten i verdensøkonomien er fortsatt høy, men veksten i USA avtar. Nedgangen i energiprisene de siste månedene bidrar til en avdemping i veksten i produsentpriser og konsumpriser. Kjerneinflasjonen i USA tiltok i august og september, men er fortsatt moderat i andre land.
• Styringsrenten er blitt satt opp med 0,25 prosentenheter både i euroområdet og Sverige, til henholdsvis 3,25 og 2,75 prosent. Etter et fall i sommer har det vært en oppgang i langsiktige renter internasjonalt. De kortsiktige rentene har også økt. Markedsaktørene venter en nedgang i den amerikanske styringsrenten i løpet av sommeren 2007. Norske markedsrenter har økt noe mer enn rentene ute.
• Etter et betydelig fall de siste månedene, har råoljeprisen endret seg lite siden forrige rentemøte, til tross for at OPEC-landene har besluttet å redusere sin produksjon. Oljeprisen er nå om lag 56 dollar per fat. Prisene på olje for levering ved utgangen av 2008 har økt noe, til om lag 67 dollar per fat. Samlet sett har også prisene på andre råvarer økt.
• Det har vært en oppgang i aksjemarkedene internasjonalt. På Oslo Børs har hovedindeksen økt med 8 prosent.
• Den importveide kronekursen (I-44) svekket seg i begynnelsen av oktober, men har senere styrket seg igjen. Kronekursen er nå nær nivået ved forrige rentemøte.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene (KPI) økte med 0,7 prosentenheter fra august til september, til 2,6 prosent. Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,5 prosent. Korrigeres det for rentens direkte virkning på husleiene og effekten av lavere maksimalpris i barnehagene var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 0,8 prosent. I samme periode var prisveksten målt ved en vektet median 1,6 prosent, mens den var 1,3 prosent målt ved et trimmet gjennomsnitt.
• Ifølge utenrikshandelsstatistikken for 3. kvartal er det fremdeles sterk vekst i eksportprisene. Prisveksten for importerte innsats- og konsumvarer har tatt seg opp.
• Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsetaten gikk den registrerte ledigheten justert for sesongvariasjon videre ned fra august til september, til 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var den sesongjusterte ledigheten i perioden fra juni til august på 3,4 prosent av arbeidsstyrken, en nedgang på 13 000 personer fra forrige tremånedersperiode. I samme periode økte sysselsettingen sesongjustert med 20 000 personer.
• Veksten i samlet industriproduksjon holder seg oppe. I Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for 3. kvartal rapporterer industrilederne om høy kapasitetsutnytting og forventninger om ytterligere produksjonsvekst i årets siste kvartal. Byggeaktiviteten holder seg oppe. Foretakene i Fastlands-Norge tar opp stadig mer gjeld. Tolvmånedersveksten i deres innenlandske bruttogjeld (K2) har tiltatt, og var 21,7 prosent i september. Foretakenes pengemengde øker fortsatt sterkt.
• Husholdningenes varekonsum steg i august og september. Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk økte tolvmånedersveksten i boligprisene til 17,8 prosent i september. Statistisk sentralbyrås boligprisindeks for 3. kvartal viste en vekst på 14,5 prosent fra samme kvartal i fjor. Høy gjeldsvekst og lavere investeringer i finansielle eiendeler har bidratt til et fall i husholdningenes netto finansinvesteringer over de fire siste kvartalene til og med 2. kvartal 2006. Veksten i husholdningenes gjeldsopptak har vært høy også i 3. kvartal.
• Kommunenes finanser er styrket, hovedsakelig på grunn av sterk vekst i skatteinntektene. I de fire siste kvartalene til og med 2. kvartal 2006 er kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer beregnet til 3 milliarder kroner.
• I Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2007 anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 71 milliarder kroner, en økning på 8,2 milliarder kroner fra 2006. Bruken av petroleumsinntekter anslås til om lag 4,0 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Den underliggende verdiveksten i utgiftene over statsbudsjettet er anslått til 6,4 prosent. Den sterke veksten i norsk økonomi bidrar til økte skatteinntekter og reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd, slik at underskuddet på statsbudsjettet utenom overføringer fra Statens pensjonsfond - Utland reduseres fra 2006 til 2007. Disse automatiske stabilisatorene bidrar også til å dempe konjunkturene.

Figurer 1. november 2006 (769 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 1. november 2006 (119 kB)