Analysene i den forrige inflasjonsrapporten fra mars tilsa en økning i renten i mai eller juni og videre renteøkning etter dette. Renten ble økt i mai.

Den lave veksten i konsumprisene på norskproduserte varer og tjenester de siste månedene kan være tegn på god produktivitetsvekst i økonomien og økt konkurranse. På den annen side er veksten i norsk økonomi sterk, og anslagene for kapasitetsutnyttingen er oppjustert. Det er utsikter til at inflasjonen vil ta seg opp, men det kan ta tid. I stigende grad vil den økonomiske politikken måtte gjenspeile at den innenlandske økonomien møter kapasitetsskranker.

Avveiingene i Inflasjonsrapport 2/06 taler for at renten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - kan bringes tilbake mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i rapporten er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¾ - 3¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 1. november, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

I første halvår i år er renten økt to ganger med 0,25 prosentenheter. Det er utsikter til at renten vil øke videre om lag i samme takt. Den økonomiske veksten er god også i andre land. Norges Bank har lagt til grunn at pengemarkedsrentene hos våre handelspartnere vil øke gradvis de neste årene.

Lav underliggende prisvekst så langt i år bidrar til at anslaget for inflasjonen målt ved KPI-JAE er justert ned fra forrige inflasjonsrapport. Den sterkere kronekursen demper prisstigningen i år og neste år, men deretter fases denne effekten ut. Høyere kapasitetsutnytting vil likevel medvirke til at prisstigningen etter hvert tar seg opp om lag som tidligere anslått. Det er utsikter til at inflasjonen vil være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt. En gradvis økning av renten vil bidra til å dempe veksten i etterspørselen etter varer og tjenester og i kreditt og boligpriser.

Hovedstyret vil trekke fram følgende usikkerhetsforhold:

• Sterkere vridninger i importmønsteret enn lagt til grunn i våre anslag kan ikke utelukkes. Det kan da ta lenger tid før veksten i prisene på importerte varer tar seg opp. Høy konkurranse og sterk produktivitetsvekst innenlands kan dempe prisveksten på norskproduserte varer og tjenester. Sterk kronekurs kan også bidra til lav prisvekst. Lavere inflasjon vil isolert sett tilsi en rente som ligger under prognosen i inflasjonsrapporten. Risikoen for at den lave inflasjonen skal avløses av et fall i prisnivået - deflasjon - synes likevel mindre fremtredende enn tidligere.
• Realrenten har vært svært lav en periode. Når veksten i produksjon og sysselsetting tiltar, har vi tidligere erfart at lønnsveksten kan stige kraftig. Det kan gi grunnlag for senere svikt i produksjon og sysselsetting. Høy oljepris kan få sterkere effekt på konsumprisene enn vi har sett så langt. Sterkere prisimpulser fra våre handelspartnere kan slå ut i høyere importert prisvekst enn ventet. En utvikling der veksten i økonomien blir sterkere enn antatt, og inflasjonen tiltar hurtigere, vil tale for en raskere renteoppgang.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 31. mai legger hovedstyret vekt på følgende:

• I USA kan den høye økonomiske veksten ha blitt noe dempet de siste månedene. I euroområdet, Storbritannia, Sverige og Japan holder veksten seg godt oppe. I Kina synes den høye veksten å tilta. Fallet i aksjekursene i USA, Europa og i Japan kan tyde på at aktørene i aksjemarkedet er blitt noe mer usikre på utviklingen fremover.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene økte i flere land i mai som følge av høyere priser på energi. Det er tegn til tiltakende vekst også i andre produsentpriser enn energipriser. Kjerneinflasjonen er fortsatt moderat, men er i USA kommet opp i 2,4 prosent.
• Siden forrige rentemøte er styringsrenten satt opp med 0,25 prosentenheter i euroområdet, Danmark, Sverige og Sveits. Renteforventningene på 12 måneders sikt har økt i euroområdet, Storbritannia, USA og Sverige. Det nærmeste året ventes det en oppgang i styringsrenten i USA, Canada, euroområdet, Storbritannia, Sverige, Sveits, Japan og Australia. Langsiktige internasjonale renter har steget.
• Prisen på nordsjøoljen Brent Blend har økt til om lag 72 dollar per fat. Terminprisene indikerer en oljepris som ligger over 70 dollar per fat det neste året. Andre råvarepriser er markert lavere enn i slutten av mai, men er fortsatt høyere enn ved inngangen til året.
• Den importveide kronekursen (I-44) er rundt 1¼ prosent svakere enn ved forrige rentemøte.
• Ulike mål for underliggende inflasjon har ligget i området 1-1½ prosent siden i fjor sommer. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE korrigert for rentens direkte virkning på husleiene og effektene av lavere maksimalpris i barnehager kan anslås til 1,0 prosent i mai. Den samlede konsumprisindeksen steg med 2,3 prosent fra mai i fjor. TNS Gallups forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2006 tyder på at økonomer i finansnæringen og akademia har stabile forventninger til den generelle prisstigningen. Blant arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har forventningene gått noe opp.
• Foreløpige nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at BNP for Fastlands-Norge, justert for normale sesongvariasjoner, steg med 0,6 prosent fra 4. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006. I samme periode økte antall sysselsatte personer med 0,9 prosent, mens antall utførte timeverk steg med 0,6 prosent.
• Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB steg sysselsettingen videre i mars og april. Nedgangen i AKU-ledigheten siden sommeren 2005 fortsatte i april. Den registrerte arbeidsledigheten falt også i juni. Sykefraværet økte videre i første kvartal. De sentrale tilleggene i årets lønnsoppgjør tilsier at årslønnsveksten som ventet blir noe høyere i år enn i fjor.
• SSBs investeringstellinger fra 2. kvartal 2006 tyder på god vekst i investeringene i industri og kraftforsyning i år og neste år. Den sterke veksten i planlagte investeringer i olje- og gassutvinning i 2006 er justert ytterligere noe opp.
• Veksten i samlet bruttogjeld til foretakene i Fastlands-Norge økte videre i mars. Hovedindeksen på Oslo Børs har falt med rundt 13 prosent siden kursutviklingen snudde 11. mai, men er likevel om lag 11 prosent høyere enn ved årsskiftet.
• Husholdningenes sesongjusterte varekonsum økte i mai. Gjeldsveksten til husholdningenes holder seg på et høyt nivå. Boligprisene tok seg markert opp i mai, og tolvmånedersveksten kom opp i 14,5 prosent. Igangsettingen av boliger og andre bygg fortsetter å øke.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk viser fortsatt god vekst i etterspørsel og produksjon i alle næringer. Veksten ventes å holde seg oppe også de neste seks månedene. Andelen bedrifter med kapasitetsproblemer har økt. Virksomhetene tror oppgangen i sysselsettingen vil fortsette, men tilgang på arbeidskraft er i økende grad en begrensende faktor for produksjonen. Mens bedriftene i vårt regionale nettverk tidligere i vår ventet en moderat lønnsvekst, var det flere som nå ventet at lønnsglidningen gjennom året kan gi høyere lønnsvekst enn budsjettert for 2006. Det har vært tiltakende prisvekst på eksportvarer og tjenester rettet mot næringslivet. Innen varehandelen ventes fortsatt moderat prisstigning.
• Forventningene til pengemarkedsrentene i Norge er oppjustert siden fremleggelsen av forrige inflasjonsrapport og siden forrige rentemøte.

 Figurer 29. juni 2006 (798 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 29. juni 2006 (142 kB)