Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis - i små og ikke hyppige skritt - mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 1/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¼ - 3¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 29. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Den underliggende konsumprisveksten var om lag som ventet i februar og mars, men tolvmånedersveksten er fortsatt lav. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake mot målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Veksten i produksjonen er sterk, og sysselsettingen stiger raskere enn ventet. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til høyere pris- og kostnadsvekst, men det kan ta tid. Renten vil derfor bli satt slik at pengepolitikken gradvis blir mindre ekspansiv.

Renten ble sist økt i mars. I tråd med prognosen i inflasjonsrapporten fra mars er det utsikter til en ny renteøkning i løpet av andre kvartal - på rentemøtet i mai eller juni - og en videre renteøkning etter dette.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 1/06 var basert på at renten gradvis bringes tilbake mot et mer normalt nivå. Kjerneinflasjonen ble anslått å øke til opp mot 2 prosent i slutten av 2007 og være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ble ventet å øke de neste to årene. En videre renteøkning vil etter hvert stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting, og kapasitetsutnyttingen i økonomien kan komme noe ned. Det vil dempe oppgangen i inflasjonen.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret kan føre til videre prisfall på importerte varer i konsumprisindeksen. Økt konkurranse kan også føre til lav prisvekst. Det ble også pekt på at det er usikkert hvor fort pris- og lønnsveksten tiltar når veksten i produksjon og sysselsetting stiger.

Sysselsettingen stiger nå raskere enn ventet. Bedriftenes inntjening øker, og veksten i bedriftenes etterspørsel etter kreditt har tiltatt. Den sterke oppgangen i husholdningenes gjeld vedvarer. Veksten i boligprisene holder seg høy. Oljeprisen og flere andre råvarepriser har tatt seg ytterligere opp. Samtidig er den underliggende veksten i konsumprisene fortsatt lav. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet synes foreløpig ikke å ha gitt seg utslag i høyere lønnstillegg enn ventet, men det er risiko for at lønnsveksten senere kan tilta mer enn anslått. Kronekursen er sterkere enn antatt. Samlet sett er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre utsiktene for inflasjon og produksjon eller vurderingen av risikofaktorene.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte legger hovedstyret vekt på følgende:

• Den økonomiske veksten i USA tok seg trolig godt opp igjen i første kvartal. I Japan synes veksten å være god. I euroområdet tyder forventningsundersøkelser på optimisme i næringslivet. Det er bred oppgang i svensk økonomi, mens enkelte indikatorer i Storbritannia har utviklet seg svakt. Aksjekursene ute er høyere enn ved forrige rentemøte.
• De høye råvareprisene bidrar til å holde konsumprisveksten oppe i flere land, men den underliggende inflasjonen holder seg fortsatt lav.
• Sentralbankene i USA, Canada og Sveits har økt sine styringsrenter med 0,25 prosentenheter. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene i andre land har gått litt opp. For det neste året tyder prisingen i markedene på at styringsrentene vil bli satt opp i euroområdet, Storbritannia, Sverige, Sveits, USA, Canada, Japan og Australia. Oppgangen i de langsiktige rentene ute har tiltatt.
• Oljeprisen har økt til vel 74 dollar per fat blant annet som følge av den usikre politiske situasjonen i flere produsentland. Terminprisene for Nordsjøolje ligger nå over 72 dollar per fat fram til høsten 2008. Prisen på olje for levering om 6 - 7 år har også økt, til om lag 69 dollar per fat. Metallprisene har gått markert opp. Det siste året har prisene på kobber blitt nær doblet, og aluminiumsprisene har steget med om lag 50 prosent.
• Målt ved den importveide kursen (I44) er kronen om lag 2 prosent sterkere enn ved forrige rentemøte.
• Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, korrigert for rentens direkte virkning på husleiene og effektene av lavere maksimalpris i barnehager, anslås til 1,2 prosent i mars. Den samlede prisveksten (KPI) var 2,4 prosent, dels som følge av høyere priser på elektrisitet og prisoppgang på bensin.
• I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i BNP for Fastlands-Norge 3,7 prosent i 2005. Det var sterk vekst i privat tjenesteyting, bygg- og anlegg og kraftproduksjon. Utførte timeverk gikk opp 0,9 prosent.
• Den raske tilstrammingen av arbeidsmarkedet fortsetter. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå tok veksten i sysselsettingen seg markert opp mot slutten av 2005 og inn i 2006. AKU-ledigheten falt videre i januar, mens antallet arbeidsledige registrert ved Aetat var omtrent uendret i mars (sesongkorrigert). Sykefraværet økte igjen gjennom 2005.
• Lønnsoppgjørene så langt kan tyde på at lønnsveksten som ventet blir noe sterkere i år enn i 2005.
• Oslo Børs har steget 12 prosent siden forrige rentemøte og 27 prosent så langt i år. Kursoppgangen har sammenheng med sterk vekst i både rapportert og forventet inntjening til foretakene. Bedriftenes resultater for 4. kvartal 2005 var bedre enn ventet, og analytikerne har ytterligere oppjustert sine forventninger til resultatene i 2006 og 2007.
• Justert for normal sesongvariasjon falt husholdningenes varekonsum litt fra januar til februar. Igangsettingen av boligbygg har falt litt etter årsskiftet. Veksten i boligprisene tiltok i mars. Tolvmånedersveksten i husholdningenes kreditt er fortsatt sterk. Veksten i samlet bruttogjeld til foretakene i Fastlands-Norge øker markert. Igangsettingen av næringsbygg holder seg godt oppe. Industriproduksjonen øker.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk i mars viser god vekst i etterspørsel og produksjon i alle næringer. Veksten ventes å holde seg oppe neste halvår. Om lag halvparten av kontaktene sier at de vil ha noen eller betydelige problemer med å møte en økning i etterspørselen. Dette er flere enn i høst. Sysselsettingen øker i alle næringer, også i kommune- og sykehussektoren. Knappheten på arbeidskraft har økt det siste halve året og er størst i bygg og anlegg, oljerelatert industri og deler av tjenesteytende sektor. Kontaktene forventer høyere lønnsvekst i år enn i fjor. Det er ventet bare moderat prisstigning i varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene den nærmeste tiden.
• I finansmarkedene er det fortsatt forventninger om en gradvis økning i foliorenten fremover. I tråd med utviklingen i utenlandske markeder har oppgangen i de norske langsiktige rentene tiltatt.

 Figurer 26. april 2006 (912 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 26. april 2006 (172 kB)