Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis - i små og ikke hyppige skritt. Renten ble sist økt i november. Analysene i den forrige inflasjonsrapporten tilsa en ny økning på rentemøtet i januar eller mars og en videre renteøkning etter dette.

Konsumprisveksten var uventet lav i desember og januar, men tok seg litt opp igjen i februar. Veksten i produksjonen er sterk, og sysselsettingen stiger nå raskere enn ventet. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til høyere pris- og kostnadsvekst, men det kan ta tid. Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake mot målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk.

Den samlede vurderingen i inflasjonsrapporten som legges fram i dag, viderefører strategien fra forrige rapport. Avveiingene taler for at renten settes videre opp gradvis - i små og ikke hyppige skritt - mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 1/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¼ - 3¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 29. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 1/06 innebærer at renten- i små og ikke hyppige skritt - bringes tilbake mot et mer normalt nivå. Det legges til grunn at pengemarkedsrentene hos våre handelspartnere også øker de neste tre årene. En slik renteutvikling hjemme og ute kan være forenlig med at kronekursen holder seg om lag uendret.

Den høye veksttakten i økonomien tilsier at pris- og kostnadsveksten etter hvert vil ta seg opp. Med en reduksjon i arbeidsledigheten venter vi at lønnsveksten tiltar. Samtidig vil det trolig bli lettere for bedriftene å velte kostnadsøkninger over i prisene i takt med økningen i etterspørselen og kapasitetsutnyttingen. Kjerneinflasjonen anslås å øke fra dagens nivå, rundt 1¼ prosent, opp mot 2 prosent i slutten av 2007. Det er utsikter til at den vil øke videre og være nær målet på 2,5 prosent på tre års sikt.

Kapasitetsutnyttingen i økonomien ventes å øke de neste to årene. Selv om en gradvis oppgang i renten etter hvert vil dempe veksten i etterspørselen, vil pengepolitikken en tid fremover fortsatt være ekspansiv. En videre renteøkning vil etter hvert stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting, og kapasitetsutnyttingen i økonomien kan komme noe ned. Det vil dempe oppgangen i inflasjonen.

Hovedstyret vil trekke fram følgende usikkerhetsforhold:

• Konsumprisveksten har vært uventet lav de siste årene. Fortsatt sterke vridninger i importmønsteret kan føre til at det kan ta lenger tid før veksten i prisene på importerte varer tar seg opp. Også økt konkurranse innenlands med til dels sterk vekst i produktiviteten i næringslivet har dempet konsumprisveksten. Vedvarende lav inflasjon kunne tilsi at renten stiger langsommere enn i prognosen i inflasjonsrapporten.
• Realrentene har vært svært lave en periode. Når arbeidsmarkedet strammes til, har lønnsveksten tidligere raskt steget kraftig. Det er noen tegn til at lønnsveksten har tatt seg opp for enkelte grupper av arbeidstakere. Hvis veksten i økonomien blir sterkere enn antatt, taler det isolert sett for en raskere renteoppgang for å hindre økende ressursknapphet og at prisstigningen etter hvert skyter over målet.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte legger hovedstyret vekt på følgende:

• Oppgangen i verdensøkonomien fortsetter. Det er i første rekke USA, Japan og Kina som bidrar. Oppsvinget synes å bre seg til flere land. I euroområdet er det økende optimisme både blant bedrifter og husholdninger. Aktiviteten i Sverige tar seg opp. Flere land i Asia har også fortsatt sterk vekst.
• De høye prisene på olje og andre råvarer har i mange land bidratt til noe høyere inflasjon, men så langt er kjerneinflasjonen ikke blitt trukket opp vesentlig.
• Den europeiske sentralbanken og sentralbankene i USA, Canada, Sverige og Danmark har økt sine styringsrenter siden slutten av januar. Markedsaktørene ser ut til å vente at rentene vil øke gradvis i tiden fremover både i Sverige og euroområdet. I USA regnes det med at styringsrenten øker ytterligere 0,25-0,50 prosentenheter før rentetoppen er nådd. I Storbritannia ser aktørene for seg om lag uendret rente fremover. De langsiktige rentene internasjonalt har gått litt opp.
• Sentralbanken i Japan har endret sitt operasjonelle mål i pengepolitikken. Målet om å holde særskilt høy likviditet i banksystemet er opphevet. Det nye operasjonelle målet er dag-til-dag renten i pengemarkedet, som fortsatt vil bli holdt på null. Aktører i markedet ser ut til å vente at renten vil bli hevet til 0,5 prosent i løpet av de neste tolv månedene.
• Aksjekursene ute er høyere enn ved forrige rentemøte. I Norge har kursene steget om lag 7 prosent.
• Oljeprisen er som ved forrige rentemøte på om lag 62 dollar per fat. Prisen på olje for levering om 6 - 7 år er også på samme nivå som ved forrige rentemøte. Tall fra kvartalsrapportene til Statoil og Hydro viser at eksportprisen for norsk naturgass økte med 28 prosent fra tredje til fjerde kvartal i 2005.
• Målt ved den importveide kursen (I44) er kronen om lag ¾ prosent sterkere enn ved forrige rentemøte.
• Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, korrigert for rentens direkte virkning på husleiene og effektene av lavere maksimalpris i barnehager, anslås til 1,3 prosent i februar. Den samlede prisveksten (KPI) kom opp i 2,6 prosent delvis som følge av høyere priser på elektrisitet.
• Tall fra både Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå tyder på at arbeidsmarkedet nå strammes raskt til. I februar var det ved arbeidskontorene registrert vel 19 000 færre ledige enn ett år tidligere. Justert for sesongsvingninger utgjorde de ledige 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå (SSB) økte sysselsettingen kraftig rundt årsskiftet. Også AKU-ledigheten har falt markert.
• Det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått årslønnsveksten i 2005 for alle lønnsmottakere sett under ett til vel 3¼ prosent, som er det laveste siden 1995. I næringer med innslag av bonusutbetalinger økte lønnen en god del mer, mens veksten var lav i hotell og restaurantbransjen og i bygg og anlegg.
• Samlet sett tok husholdningenes varekonsum seg noe opp i desember og januar. TNS Gallups trendindikator, som måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi, falt litt fra fjerde kvartal 2005 til første kvartal 2006, men er fortsatt på et høyt nivå. Tolvmånedersveksten i husholdningenes kreditt er fortsatt sterk. Veksten i boligprisene holder seg oppe, og igangsettingen av nye boliger er høy.
• Industriproduksjonen har tatt seg videre opp de siste månedene. SSBs investeringstelling for 2006 tyder på at industrien planlegger om lag samme investeringsnivå som i fjor. Investeringstellingen for olje- og gassvirksomhet peker mot at det høye investeringsnivået i 2005 videreføres i år. Ifølge SSBs konjunkturbarometer for fjerde kvartal 2005 venter en høy andel av industrilederne økt sysselsetting. Ordretilgangen til industrien og til bygge- og anleggssektoren er god. Igangsettingen av næringsbygg er på et høyt nivå. Veksten i samlet bruttogjeld til foretakene i Fastlands-Norge tok seg videre opp i november.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk i januar og februar viser god vekst i etterspørsel og produksjon i alle næringer. Av kontaktene sier om lag halvparten at de vil ha noen eller betydelige problemer med å møte en økning i etterspørselen. Dette er høyere enn tidligere. Både bygge- og anleggsbransjen opererer trolig ved kapasitetsgrensen. Industrien melder også om høy kapasitetsutnytting, særlig blant leverandører til oljeindustrien. Det ventes noe høyere årslønnsvekst i 2006 enn i 2005.
• I finansmarkedene er det fortsatt forventninger om en gradvis økning i foliorenten fremover. Markedsaktørenes forventninger for renten i Norge er litt høyere enn ved forrige rentemøte. De langsiktige norske rentene har i en viss grad fulgt utlandet høyere.

 Figurer 16. mars 2006 (968 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 16. mars 2006 (165 kB)