Pengepolitikken er innrettet mot at renten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - skal settes opp mot et mer normalt nivå. I Inflasjonsrapport 3/05 vurderte hovedstyret det slik at renten bør ligge i intervallet 2-3 prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 16. mars, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Analysene i inflasjonsrapporten tilsa en renteøkning i løpet av første kvartal, på rentemøtet i januar eller mars, og videre renteøkning etter dette. Ny informasjon fram til dette rentemøtet trekker i ulike retninger. Fallet i den registrerte ledigheten og økningen i antallet ledige stillinger kan tyde på at arbeidsmarkedet strammes til raskere enn antatt. Lønnsveksten holder seg lav, men ser ut til å stige for enkelte grupper av arbeidstakere. Boligprisene øker og kredittveksten tiltar videre. På den andre siden har stigningen i konsumprisene de siste månedene vært lavere enn ventet. Prisveksten kan variere mye fra måned til måned. Det er usikkerhet knyttet til prisveksten de neste månedene fordi mange virksomheter endrer sine utsalgspriser i begynnelsen av året. Avgiftsøkninger og lavere barnehagepriser øker usikkerheten rundt prisveksten i første kvartal. Den høye veksttakten i økonomien tilsier at den underliggende prisveksten etter hvert vil ta seg opp, men det er usikkert hvor raskt dette vil skje. Risikofaktorene på hver side synes nå noe mer markerte, men det er samlet sett ikke grunnlag for å endre vurderingene av utsiktene.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Anslagene i Inflasjonsrapport 3/05 var basert på at renten gradvis settes opp mot et mer normalt nivå. I rapporten var det utsikter til at inflasjonen målt ved KPI-JAE etter hvert tar seg opp og når målet på 2,5 prosent i 2008. Produksjonen i Fastlands-Norge er nå trolig høyere enn sitt normale nivå. Produksjonsgapet, som er et mål på kapasitetsutnyttingen i økonomien, anslås å øke videre i 2006. En pengepolitikk som gradvis blir mindre ekspansiv, vil etter hvert stabilisere økonomien slik at prisveksten ikke skyter over målet.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på risikoen for at en lang periode med lav rente kan gi sterkt press i økonomien, med risiko for flaskehalser, tiltakende kostnadsvekst og oppbygging av gjeld. Det ble samtidig pekt på at fortsatte handelsvridninger og økt konkurranse i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene kunne gi lavere pris- og lønnsvekst og mindre press i økonomien. Usikkerheten i internasjonal økonomi ble trukket fram, og det ble vist til at andre forløp for veksten ute og oljeprisen vil kunne gi en annen utvikling i norsk økonomi enn anslått.

Arbeidsmarkedet kan være noe strammere enn ventet. Samlet lønnsvekst ser foreløpig ut til å bli om lag som anslått. Det er likevel noen tegn til at lønnsveksten har tatt seg opp for enkelte grupper av arbeidstakere. Aksjekursene har steget i Norge, og kredittveksten har tiltatt videre. Disse forholdene kan isolert sett peke i retning av høy aktivitet i deler av økonomien. Samtidig har både den importerte og den innenlandske prisstigningen vært lavere enn ventet. Dette har enkelte likhetstrekk med alternativet med sterkere handelsvridninger og økt konkurranse. Oljeprisen har svingt siden begynnelsen av november, men er nå noe høyere enn lagt til grunn i inflasjonsrapporten. Det er utsikter til en økning i rentenivået hos flere av våre handelspartnere, og kronekursen er svakere enn antatt.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 14. desember legger hovedstyret vekt på følgende:

• Veksten i USA ser ut til å holde seg oppe. Indikatorer for fjerde kvartal i USA tegner et fortsatt positivt bilde av industrien. Det er tegn til noe svakere konsumutvikling og enkelte tegn til avdemping i boligmarkedet. I euroområdet viser ulike tillitsindikatorer tegn til økende optimisme både blant bedrifter og husholdninger. Samtidig er veksten i privat konsum fortsatt svak. I Japan har industriproduksjonen økt, men det har samtidig vært en oppgang i arbeidsledigheten. Det er en viss bedring i konsumentenes tillit til utviklingen, og detaljomsetningen økte litt i november etter å ha falt de foregående månedene. I Storbritannia er utviklingen i industrien fortsatt svak, mens det er tegn til at veksten i konsumet øker. Aktiviteten i Sverige har tatt seg opp. Det var god vekst i eksporten og i detaljomsetningen i november. Indikatorer for desember viste høy aktivitet i byggebransjen og varehandelen.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene har avtatt i USA, euroområdet, Storbritannia og Japan. Konsumprisveksten er likevel fortsatt høy i USA og litt over målet for pengepolitikken i euroområdet. Prisveksten har tiltatt noe i Sverige, men den er fortsatt lav.
• Siden vårt forrige rentemøte er renten satt opp med 0,25 prosentenhet i Sverige, Canada, Sveits og Hong Kong. Markedsaktørene forventer renteøkninger i løpet av de neste tre månedene i USA, euroområdet, Danmark, Sverige, Canada og Sveits. I Storbritannia og Australia ventes uendret rente det nærmeste året. Langsiktige internasjonale renter har falt.
• Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med 3 prosent siden midten av desember. Aksjekursene ute har variert, men er nå om lag på samme nivå som ved forrige rentemøte.
• Oljeprisen har økt med om lag 4 dollar siden midten av desember og ligger nå rundt 63 dollar per fat. Prisen på olje for levering langt fram i tid har steget noe mer.
• Den importveide kronekursen (I-44) er vel 1 prosent svakere enn ved forrige rentemøte.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 0,9 prosent i desember, ned fra 1,1 prosent i november. Statistisk sentralbyrås indikatorer for prisveksten varierte mellom 0,9 og 1,8 prosent i desember. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene kan tolvmånedersveksten i KPI-JAE anslås til 1,0 prosent i desember. Veksten i den samlede konsumprisindeksen (KPI) var 1,8 prosent. Prisveksten målt ved KPI-JAE er nå 0,4 prosentenheter lavere enn anslaget i forrige inflasjonsrapport.
• Den registrerte arbeidsledigheten falt mer enn ventet i fjerde kvartal. Ledigheten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå er høyere, men har nå begynt å falle. Det er moderat vekst i sysselsettingen. Antallet registrerte ledige stillinger har økt. Etter kraftig fall gjennom 2004 er det tegn til at sykefraværet øker litt igjen.
• Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at årslønnsveksten for varehandelen ble relativt lav i 2005, men noe høyere enn lagt til grunn i inflasjonsrapporten. Fra før er det registrert høy lønnsvekst i finansnæringen og blant sivilingeniører. Samlet sett var lønnsveksten likevel trolig lav i fjor.
• Detaljomsetningen tok seg opp i november, men utviklingen i varekonsumet har vært svakere enn ventet de siste månedene. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon melder om god vekst i handelen på kjøpesentrene i desember.
• Tolvmånedersveksten i husholdningenes kreditt (K2) økte til 13,2 prosent i november. Boligprisveksten har de siste månedene stabilisert seg på et høyt nivå. Igangsettingen av nye boliger har avtatt siden sommeren, men steg noe i november.
• Industriproduksjonen tok seg litt opp igjen i perioden september til november etter noen måneder med fallende tendens. Foretakenes gjeldsvekst økte i oktober. Det har vært tiltakende vekst i igangsettingen av næringsbygg de siste månedene. Nye tall fra Oljedirektoratet indikerer at oljeinvesteringene vil ligge på et høyt nivå også i årene fremover. Importvolumet av tradisjonelle varer fortsatte å øke fra tredje til fjerde kvartal, mens eksportvolumet av tradisjonelle varer var om lag uendret.
• Aktørene i finansmarkedene venter en gradvis økning i Norges Banks styringsrente fremover. Forventet pengemarkedsrente har falt både på kort og lang sikt. Langsiktige renter har falt mest. Nedgangen i rentene forklares av lavere langsiktige renter hos handelspartnerne, forslag til endrede kapitalkrav for norske forsikringsselskaper og uventet lav inflasjon i desember.

 Figurer 25. januar 2006
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 25. januar 2006